6 Mer effektiv energibruk – offentlig sektor skal gå foran
Energieffektivisering i offentlig sektor vil kunne redusere energiutgiftene og ha samfunnsøkonomisk merverdi. Det vil også kunne sende et viktig signal overfor virksomheter og allmennheten. Regjeringen vil arbeide for at det offentlige skal gå foran i arbeidet med energieffektivisering.
- God veiledning til de skjerpede klima- og miljøkravene i offentlige anskaffelser skal sikre at energieffektivitet blir et sentralt hensyn.
- Hensynet til energieffektivisering skal vektlegges i større grad i statens innkjøp og drift, blant annet gjennom egne krav til statlige innkjøp av produkter og i bygg- og eiendomsvirksomheten.
- Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med energieffektivisering.
6.1 Nye krav til effektiv energibruk i innkjøp og bygg
Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 mrd. kroner i året, og offentlig sektor utgjør dermed et stort og viktig marked for næringslivet. Regjeringen skjerpet tidligere i år kravene som skal ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Hovedregelen fra 1. januar 2024 er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med konkrete klima- og miljøkrav. Hensynet til energieffektivitet eller krav om for eksempel beste energikarakter vil for mange typer innkjøp være en god måte å oppfylle regelverket på. God veiledning vil være av stor betydning for hvordan endringene implementeres i offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil legge frem veiledning på dette i løpet av høsten 2023. NVE er involvert i arbeidet.
Regjeringen vil stille krav om at innkjøp som gjøres av statlig sektor som hovedregel skal være energieffektive, forutsatt at dette er kostnadseffektivt, økonomisk gjennomførbart, samsvarer med teknisk egnethet, bærekraft, og ikke hindrer tilstrekkelig konkurranse. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023. Det vil legges opp til bruk av etablerte standarder og energimerkeordninger der dette er tilgjengelig. For eksempel vil det for produkter som er omfattet av forskrift om energimerking være aktuelt med et krav om at statlig sektor som hovedregel skal anskaffe produkter i høyeste tilgjengelige energieffektivitetsklasse. Krav om energieffektivitet skal også gjelde for alle statens bygg , herunder – nye byggprosjekter, kjøp av eksisterende bygninger og leie av lokaler.
Staten skal gå foran og velge energieffektive løsninger i egen bygningsmasse. Statlige eiendomsforvaltere skal kartlegge og analysere potensialet for langsiktig energieffektivisering og lokal fornybar energiproduksjon på eiendommene som de forvalter på vegne av staten. Dette arbeidet er i gang. Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard, med mindre særskilte hensyn tilsier noe annet. Regjeringen vil i løpet av 2024 konkretisere krav til energieffektivitet i statlige byggeprosjekter. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme.
Energibruk på eiendommer forvaltet av Statsbygg
Statsbygg har over tid arbeidet for å redusere energibruken på eiendommene. Arbeidet omfatter driftsoptimalisering, investering i energibesparende tiltak og produksjon av lokal fornybar energi. I 2021 implementerte Statsbygg nytt energioppfølgingssystem, som gir bedre datakvalitet og bedre muligheter for å følge opp og redusere energibruken. Graddagskorrigert, stedskorrigert og arealvektet energiforbruk ble redusert fra 198 kWh per kvm i 2021 til 190 kWh per kvm i 2022.
I nye leiekontrakter som ble inngått i 2022 med Statsbygg som rådgiver, ble spesifikk energibruk redusert med 27 prosent sammenliknet med tidligere leiekontrakter. Total energibruk ble redusert med 58 prosent. Reduksjonen er et resultat av energi- og arealeffektivisering. I ti av tolv store nybygg i byggefase i 2022 ble det bygd med en energistandard tilsvarende passivhusstandard eller bedre.
I 2022 etablerte Statsbygg et digitalt mottak for spørsmål fra statlige virksomheter om energieffektivisering.
Bygg i forsvarsektoren
Forsvarsdepartementet eier en stor bygningsmasse på i underkant av 4,1 mill. kvm fordelt på over 12 800 bygg og anlegg over hele landet. Eiendomsforvaltningen i forsvarssektoren skal være energieffektiv. Forsvarsbygg, som forvalter eiendomsmassen, har arbeidet med energieffektivisering i bygg i flere år og vil fortsette med det fremover. Gjennom energiledelse er blant annet driften av bygningsmassen optimalisert, noe som har gitt store besparelser. Sektoren har egne målsetninger om å redusere energiforbruket med minst 10 prosent innen utgangen av 2024, og 15 prosent innen utgangen av 2025 sammenlignet med referanseår 2020.
Forsvarssektoren innførte strakstiltak høsten 2022 for å redusere energiforbruket på kort sikt. Strakstiltakene inkluderte blant annet reduserte innetemperaturer, redusert/avskrudd utebelysning, redusert drift av bygg i ferier og inneklemte dager og presis driftstid på ventilasjon. Det ble samtidig gjennomført en større holdningskampanje om energisparing. Forsvarsbygg har nylig oppgradert tekniske anlegg for bedre styring og drift, noe som vil redusere energiforbruket fremover. Strakstiltakene videreføres, og det planlegges for flere særskilte energitiltak i forsvarssektoren fremover.
6.2 Kommunene har en viktig rolle
Kommunene har en sentral rolle i arbeidet for mer energieffektivitet og mer fleksibel energibruk gjennom rollen som planmyndighet, innkjøper, byggherre, tilrettelegger og koordinator. Valg som gjøres i arealplanlegging, i byggeprosjekter og i innkjøp vil legge grunnlaget for energibruk i lang tid fremover. I rollen som samfunnsutvikler, planmyndighet og tilrettelegger ligger et ansvar og en mulighet til å bidra til energieffektivisering hos andre aktører innenfor kommunens grenser. Regjeringen vil sørge for at det utarbeides et kommunefordelt energiregnskap slik at kommunene har et godt utgangspunkt for dette arbeidet.
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 stilles klare forventninger til at fylkeskommuner og kommuner hensyntar energi og energieffektivitet i planarbeidet. I tillegg har statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR BATP) og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR klima og energi) bestemmelser som er sentrale for kommunenes arbeid med energi. SPR BATP fastsetter at utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. SPR klima og energi har som ett av sine formål å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene, og gir blant annet retningslinjer om kommunens arbeid med energieffektivisering. Begge de statlige planretningslinjene har blitt evaluert, og er nå til revidering.
Mange kommuner har selv en betydelig egen energibruk, og det er et stort potensial for å redusere energiutgiftene i mange kommuner. I de siste årene, med høye strømpriser, har flere kommuner bevist at det er et stort potensial for energisparing og for å gjennomføre langsiktige tiltak som bidrar til å redusere energiutgifter. Regjeringen er opptatt av at kommunene fortsetter å redusere egen energibruk gjennom energisparing og lønnsomme langsiktige effektiviseringstiltak, og lanserte i 2022 en egen støtteordning rettet mot utvalgte kommunale bygg. Ordningen administreres av Husbanken og omfatter tiltak som etterisolering av yttervegg og tak, bergvarmepumpe og utskiftning av vinduer. Regjeringen foreslår at satsingen styrkes i 2024, og at Husbanken tildeles totalt 300 millioner kroner til tilskuddsordningen
Regjeringen vil opprette et eget kompetanseforum for utveksling av erfaring om energieffektivisering, kunnskap og informasjon mellom kommuner. NVE vil få i oppgave å opprette dette forumet.
Bodø kommune – målrettede tiltak for reduksjon i energibruken ga 7,1 mill. kroner i sparte utgifter over fire år
Å ansette en energirådgiver kan være et lønnsomt tiltak viser erfaring fra Bodø kommune. Bodø kommune iverksatte målrettede tiltak for reduksjon i energibruken som ga 7,1 mill. kroner i sparte energiutgifter over fire år.
I tillegg har kommunen politisk vedtatte mål for utslippskutt og energieffektivisering i sin klima- og energiplan (2019–2031). Blant annet vedtok Bodø kommune et mål om å redusere andelen levert energi til kommunens bygningsmasse med 25 prosent innen 2025 fra 2009-nivå. Målet ble nådd allerede i 2020.
Energiplanleggingsverktøy i Oslo kommune
Oslo kommune har tatt initiativ til å etablere et samarbeid med det lokale strømnettselskapet Elvia og fjernvarmeselskapet Hafslund Oslo Celsio (Celsio) for å utvikle et energiplanleggingsverktøy. Verktøyet skal bidra til bedre samordning mellom nettutvikling og kommunale og fylkeskommunale byutviklings- og planprosesser. Utveksling av data og en felles plattform for dialog om det lokale energisystemet står sentralt i samarbeidet. I dag er informasjonen om tilstand og status i energiforsyningen mangelfull, noe som gjør det utfordrende å planlegge for optimale energiløsninger i byutviklingen. Ved å se lokale energirelaterte data som for eksempel strømdata, fjernvarmedata og bolig- og næringsprognose i sammenheng, kan ulike energiløsninger tilpasset de lokale utfordringene i Oslo vurderes på en bedre måte. Arbeidet bygger videre på innovasjonsprosjektet Into-Zero støttet av Norges forskningsråd.
Et energiplanleggingsverktøy som ser byutvikling, klimatiltak, strøm og termisk energi i sammenheng kan bidra til å få bedre forståelse for tiltak i nettet, identifisere muligheter for energieffektivisering og peke på områder der alternativer til strøm vurderes som mer hensiktsmessig til oppvarming og kjøling. Samtidig har kommunen et mål om at bedre samhandling mellom Elvia, Celsio og Oslo kommune vil effektivisere arbeidet med et energisystem tilpasset nullutslippsbyen.
Regjeringen vil
- stille krav om at det som hovedregel skal anskaffes energieffektive produkter, tjenester og bygg i statlig sektor
- følge opp regelverket om vekting og krav knyttet til klima og miljø i offentlige anskaffelser med konkret veiledning til hvordan energieffektivitet kan oppfylle regelverket
- i dialog med kommunene utarbeide kommunefordelt energiregnskap og vurdere behov for statistikk som gjør kommunene bedre i stand til å følge opp energibruksutviklingen innenfor sine ansvarsområder
- etablere et kompetanseforum i regi av NVE for utveksling av erfaring om energieffektivisering mellom kommuner
- sørge for at staten går foran og velger energieffektive løsninger i egen bygningsmasse
- sørge for at nye statlige byggeprosjekter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard, med mindre særskilte hensyn tilsier noe annet