4 Energibruken i bygg skal ned

Potensialet for å redusere energibruken i bygg er stort. Det eksisterer en rekke virkemidler i dag som regjeringen vil bygge videre på.

• Tilskuddsordningen gjennom Husbanken til energitiltak i kommunalt eide bygg foreslås økt til 300 mill. kroner i 2024.
• Enovas satsing på mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem foreslås styrket med 180 mill. kroner i 2024.
• DiBK skal utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.
• Informasjonsvirkemidler skal videreutvikles.
• Energimerkeordningen for bygg skal forbedres.

4.1 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg

Regjeringen vil at det offentlige skal gå foran i arbeidet med energieffektivisering, blant annet gjennom tiltak for mer effektiv og fleksibel energibruk i offentlige bygg. Kommunene er store byggeiere. Tiltak som gjennomføres av kommuner og som treffer den kommunale bygningsmassen vil ha stor effekt. Tilskuddet til energioppgradering av kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem som ble etablert i Husbanken i 2023, er sentralt i regjeringens støtte til arbeidet med energieffektivisering i kommunene.

Tiltak som ble støttet i 2023 inkluderer blant annet etterisolering av yttervegger, utskiftning av vinduer og investeringer i bergvarmepumper. Det har vært stor etterspørsel etter tilskudd under ordningen og potensialet i ordningen vurderes fremdeles å være stort. I Husbankens årsrapport for 2022 fremgår det for eksempel at kun fem prosent av kommunene oppgir at de kommunale utleieboligene har en tilfredsstillende energistandard. Energistandarden vurderes som dårligst av distriktskommunene.

Regjeringen foreslår å videreføre den eksisterende ordningen og at tilskuddsrammen økes til 300 mill. kroner i 2024, sammenlignet med 263 mill. kroner i 2023. Ordningen bidrar til å forbedre tilstanden til den kommunale boligmassen og til at husholdninger med lavere inntekter også kan få mer energieffektive boliger. Det er kommunene som mottar tilskuddet, og som skal stå for gjennomføringen av tiltakene. Husbanken vil samarbeide med Enova og NVE for å oppdatere listen over tiltak som kommunene kan søke om tilskudd til. Regjeringen foreslår at søknader om tilskudd til kommunalt eide utleieboliger skal prioriteres.

4.2 Enovas arbeid med energieffektivitet styrkes

Enova bidrar gjennom flere støtteordninger til mer effektiv og fleksibel energibruk i bygg. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å styrke denne innsatsen ytterligere ved å øke bevilgningen til Enova med 180 mill. kroner. Regjeringen presiserte i februar 2023 Enovas mandat knyttet til energi gjennom en tilleggsavtale. Det innebærer blant annet at Enova i større grad skal bidra til mer effektiv bruk av energi, mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett og utvikling av nye energiteknologier i alle sektorer. Mandatet omfatter energieffektivisering i alle sektorer og åpner for støtte til moden og velkjent teknologi, i umodne markeder. På byggområdet er særlig mangel på informasjon og kompetanse identifisert som barrierer mot at lønnsomme tiltak for en mer effektiv og fleksibel energibruk realiseres.

Enebolig og småhus

Enova har styrket satsingen på effektiv og fleksibel energibruk i eneboliger og småhus gjennom Enovatilskuddet. Støtten bidrar til å introdusere nye løsninger i markedet slik at alle får flere og bedre løsninger å velge mellom. Enova støtter blant annet flere tiltak knyttet til vannbåren varme og helhetlig oppgradering av bygningskroppen. Enova støtter også bruk av energirådgiver med sikte på å bidra til å utvikle markedet for profesjonelle energitjenester. Målet er at boligeiere i større grad benytter seg av slike tjenester når de vurderer å energioppgradere sine boliger for å sikre at mest mulig av det lønnsomme potensialet hentes ut. Enova videreutvikler også sine informasjonsvirkemidler, med blant annet kursing av energirådgivere.

Flerbolighus og næringsbygg

Enova har forsterket innsatsen mot flerbolighus og næringsbygg. Satsingen inkluderer støtte til energikartlegging og investeringsstøtte rettet mot yrkesbygg, borettslag og sameier. Støtten er rettet mot forbedring i samlet energiytelse fremfor enkeltteknologier slik at det i større grad legges til rette for at kompetente fagpersoner kan anbefale løsninger tilpasset den aktuelle bygningen.

De aktuelle energitiltakene vil i stor grad bestå av moden og velkjent teknologi. I samspill med utvikling i andre rammebetingelser, som for eksempel energimerkeordningen, bidrar støtten til å utvikle markedet for energitjenester. På sikt vil støtten bidra til at markedet selv i større grad sørger for at effektive energitiltak velges.

Fleksibelt energisystem

Ulike typer fleksibilitet er avgjørende for at energisystemet skal kunne håndtere omstillingen til lavutslippssamfunnet. Fleksibilitet kan i mange tilfeller være en mer lønnsom og effektiv måte å håndtere det høye forbruket på de kaldeste dagene, enn å bygge nytt strømnett. Det er mulig å øke denne fleksibiliteten, enten i form av samspill mellom energibærere, eller gjennom utvikling av nye løsninger for å utnytte forbrukerfleksibilitet i energisystemet.

Enova støtter derfor:

• Fleksibelt energisystem: Dette kan omfatte prosjekter som konverterer bruk av strøm ved bruk av innovative termiske (varme/kjøle) løsninger, digitale løsninger, teknologi og systemer som styrer bruk for å ta ned effekttopper, autonome transportløsninger, lagringsløsninger og etablering av markedsplasser for salg av fleksibilitet.
• Varmesentraler: Enovas mål med ordningen er å bidra til å avlaste elektrisk infrastruktur gjennom å støtte varmesentraler for bygningsoppvarming og industri basert på bioenergi, væske/vann-varmepumper og solfangere.
• Fjernvarme: Enova støtter nyetablering av produksjons- og distribusjonsanlegg, overføringsledninger fra etablerte fjernvarmenett til nye områder og kapasitetsøkning av eksisterende varmesentraler ved tilknytning av nye områder til eksisterende infrastruktur. Fjernvarme har stor betydning for å styrke forsyningssikkerheten gjennom avlastning av elektrisk effekt i høylastperioder.

4.3 Gjennomgang av byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften

Byggteknisk forskrift angir det minimum av byggkvalitet et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig. Energikravene i forskriften setter rammer for det totale energibehovet til nybygg og minstekrav til energieffektivitet for ulike deler av bygningskroppen (vegger, tak, vinduer mm.). Energikravene omfatter også krav til løsninger for energiforsyning, blant annet til energifleksible varmesystemer (for eksempel vannbåren varme) for bygg over 1000 m2.

Byggteknisk forskrift er i hovedsak rettet inn mot nybygg, men gjelder også for en rekke arbeid i eksisterende bygg. Hvis bygget i det vesentlige blir fornyet, gjelder de samme kravene som for nybygg for hele bygget. Ellers gjelder relevante krav, inkludert relevante energikrav, for byggearbeid som er definert som et tiltak etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Reglene utløser ikke energitiltak i seg selv, men setter rammer for de tiltakene som bolig-/byggeier selv velger å gjennomføre.

Energikravene i byggteknisk forskrift er allerede strenge, og gir energieffektive bygg med svært lave klimagassutslipp fra oppvarming og annen energibruk. Regjeringen har også fjernet barrierer i plan- og bygningsloven slik at det er enklere å endre bygg. Nye regler som trådte i kraft 1. januar 2023 innebærer at kommunene kan gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav slik at disse kan tilpasses til det som er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle, så lenge det blir tatt hensyn til sikkerhet, helse og miljø.

Regjeringen setter nå i gang arbeidet med å gå gjennom energikravene i byggteknisk forskrift og relevante krav i byggesaksforskriften. Regjeringen legger opp til en bred utredning av mulige endringer som kan bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Arbeidet vil omfatte både mulige endringer i kravene for nye bygg og endringer som kan legge til rette for at flere energitiltak blir gjennomført i eksisterende bygg. Regjeringen vil se ulike tiltak i sammenheng, slik at de virker best mulig og balanserer hensyn til energiutfordringer, miljø og klima og kostnader.

DiBK vil få i oppgave å utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon.

Forstørr bilde

Foto: Glava

4.4 Energimerkeordningen for bygg skal oppdateres

Energimerkeordningen for bygninger bidrar med informasjon om boliger og bygningers energitilstand uten at byggeier selv må kunne noe om detaljene. Energimerket inngår som en del av bygningens energiattest. Energiattesten inneholder også en tiltaksliste med mulige energitiltak for å bedre byggets energitilstand.

Dagens energimerke består av en bokstavkarakter (A til G), som sier noe om byggets behov for levert energi, og en oppvarmingskarakter med en femdelt fargerangering fra rødt til grønt. Grønt er beste karakter og gis der boligen eller bygningen har systemer hvor en kan bruke en høy andel av andre energivarer enn elektrisitet og fossile brensler. Oppvarmingsløsning basert på fossilt brensel eller direkte bruk av elektrisitet gir rød karakter.

Energimerkeordningen bidrar til å senke informasjonsbarrieren for byggeiere og kan være et viktig virkemiddel for å utløse mer av det lønnsomme energieffektiviseringspotensialet i bygg. I tillegg til å være relevant for byggeier, er energimerket viktig for finansinstitusjoner som benytter denne informasjonen i forbindelse med klassifisering av grønne lån. Energimerkeordningen forvaltes av Enova.

Flere aktører har pekt på at dagens ordning ikke fungerer etter hensikten og i hovedsak er relevant for nye bygg. Potensialet for energieffektivisering er størst i eldre bygninger. Disse byggene utgjør også den største delen av bygningsmassen. Olje- og energidepartementet jobber med forskriftsendringer for å gjøre energimerkeordningen mer relevant for eksisterende bygg. Departementet vil også foreslå forskriftsendringer med ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet. Videre tas det sikte på å fjerne oppvarmingskarakteren som et grep for å gjøre energimerket enklere å forstå. Energimerkeordningen for bygninger har et potensial for å samspille og støtte opp under andre virkemidler, for eksempel Enovas støtteordninger og taksonomiregelverket. Det er behov for å se på hvilke justeringer som kan gjennomføres for at ordningen på en god måte kan virke sammen med eksisterende virkemidler.

NVEs tilsyn med energimerkeordningen er viktig for å sikre at regelverket overholdes og fører til at ordningen virker godt i markedet.

4.5 Krav til måling og fakturering av varme

En viktig forutsetning for arbeidet med energieffektivisering er at sluttbrukerne ser en sammenheng mellom energiforbruk og -kostnad. Sluttbrukerne vil da kunne vurdere og realisere lønnsomme effektiviseringstiltak. I motsetning til strømmarkedet finnes det ikke et regelverk for hvordan varme og kjøling skal måles og faktureres.

Fjernvarme og sentralvarme måles og faktureres i dag på ulike måter. Det vanligste er at varme og kjøling måles sentralt i bygget. Fakturering av sluttbrukerne i de enkelte bruksenhetene gjøres gjerne etter en fordelingsnøkkel, som oftest basert på enhetens andel av totalt oppvarmet areal. Regjeringen fremmet våren 2023 Prop. 100 L – Endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering). Forslagene ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovendringene innebærer blant annet hjemmel til å fastsette forskrift om måling og fakturering av fjernvarme og fjernkjøling (energiloven § 5-8). Olje- og energidepartementet vil sende forslag til slike krav på høring.

Det finnes måleutstyr for individuell måling av varme og kjøling og dette er blitt stadig vanligere. Endringene i energiloven gir også hjemmel til å stille krav i forskrift om måling og fakturering av energibruk i den enkelte bruksenhet i bygninger som har felles anlegg for romoppvarming eller tappevann. Regjeringen vil utrede slike krav. Fordelen med individuell måling er at den enkelte sluttbruker får bedre oversikt over eget forbruk og insentiver til å gjøre energieffektiviserende og energisparende tiltak. Individuell måling vil i tillegg føre til mer rettferdig kostnadsfordeling, ettersom forbrukerne da betaler for sitt faktiske forbruk. Samtidig er det forbundet kostnader med innkjøp, installasjon og drift av slikt måleutstyr, som også må vurderes i forbindelse med utredningen.

4.6 Bedre informasjon = bedre beslutninger

Byggeiere har ofte begrenset informasjon og kompetanse om hvilke energitiltak det kan lønne seg å gjennomføre og hvilke energisparetiltak som faktisk monner. Målrettet informasjon og økt kompetanse er derfor viktig for å få ned energibruken i bygg. Regjeringen ga i 2022 NVE i oppgave å utvikle og igangsette et informasjonsopplegg om energisparing og effektivisering rettet mot husholdninger, kommuner og næringsbygg. Som resultat av dette ble blant annet sparenergi.no opprettet av NVE og Enova, i samarbeid med Statsbygg, DiBK og Miljødirektoratet. Nettsiden tilbyr tips og informasjon om kortsiktig energisparing og langsiktig energieffektivisering. Som del av informasjonsarbeidet har NVE også arrangert webinarer om energi i norske kommuner, i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening og KS. Regjeringens styrking av NVE legger til rette for å videreføre og videreutvikle informasjonsarbeidet rettet mot energieffektivisering.

Det finnes også en rekke andre informasjonskilder om energieffektivisering i bygg som for eksempel energimerkeordningen, energismart.no og flere kommunale veiledningsordninger. Riksantikvaren har egne tilpassede råd rettet mot gamle hus og verneverdige bygninger. I tillegg vil man finne informasjon om gode energieffektiviseringstiltak på DiBKs og Enovas hjemmesider.

Enova spiller også en viktig rolle i å bidra til å øke kompetanse og kunnskap i markedet slik at flere lønnsomme tiltak gjennomføres. Enova tilbyr blant annet støtte til energirådgivning for husholdninger og energikartlegging for flerbolighus og yrkesbygg med mål om å bygge opp under et marked for profesjonelle energitjenester. Gjennom rådgivningstjenesten «Enova Svarer» tilbyr Enova gode energiråd og informasjon om Enovas tilbud. Enova jobber dessuten med å videreutvikle sine informasjonsvirkemidler gjennom blant annet kursing av energirådgivere.

Energikartlegging og energiledelse kan være en god måte å få informasjon om lønnsomme tiltak og oppnå store besparelser. På Enovas nettsider finnes god informasjon og veiledning for bedrifter som ønsker å komme i gang med energiledelse. Enova har også et støtteprogram for energikartlegging og investeringsstøtte rettet mot yrkesbygg. For de som bruker mest energi vil det stilles krav om obligatorisk energikartlegging som skal omfatte bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter.

Sparenergi.no – enkle grep som monner

NVE lanserte i 2022 nettsiden sparenergi.no for å gi enkle råd og kunnskap om energisparing. Nettsiden finnes på flere språk og inneholder også råd om langsiktige energieffektiviseringstiltak man bør vurdere når man skal pusse opp eller gjøre andre endringer på boligen sin.

Eksempler på hva det er mulig å få til med enkle grep:

• Én grad lavere innetemperatur kan bety 5 % lavere energibruk til oppvarming.
• Sparedusj reduserer vannforbruket fra 15 til 8 liter i minuttet. Dette sparer både energi og vann.
• En god luft til luft-varmepumpe kan halvere strømkostnadene sammenlignet med panelovner.
• Med 2-lagsvinduer fra 80-tallet, vil en utskifting til lavenergivinduer resultere i at varmetapet halveres.

Forstørr bilde

Foto: Getty Images/BanksPhotos

4.7 Økodesign og energimerking gir redusert energibruk

Økodesignkrav og energimerking av produkter bidrar til å holde energibruken i norske bygg vesentlig lavere enn hva den hadde vært uten. Økodesignregelverket stiller krav om energieffektiv og miljøvennlig utforming av en lang rekke produkter som skal omsettes i EUs indre marked. Regelverket er utformet for å fjerne de minst energieffektive produktene fra markedet og for å redusere miljøbelastning i alle produktets livsfaser. Mange av produktene som regelverket omfatter påvirker energibruken i bygg, for eksempel vaskemaskiner og varmepumper. Regelverket omfatter også flere produkter innen anleggssektoren og industrisektoren, og bidrar dermed også til redusert energibruk i disse sektorene. Flere av produktene som er omfattet av økodesignregelverk er også omfattet av krav om energimerke. Formålet med energimerking er å gjøre det lettere for forbrukerne å velge de mest energieffektive produktene. Produktene får karakter etter hvor energieffektive de er, der A er den beste og G er den dårligste karakteren.

NVEs tilsyn med både økodesign- og energimerkeregelverket er viktig for å sikre at regelverket overholdes og dermed fører til mest mulig redusert energibruk.

Regjeringen vil

• øke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 mill. kroner i 2024
• styrke Enovas satsing på mer effektiv energibruk og et mer fleksibelt energisystem med 180 mill. kroner i 2024
• utrede mulige endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon
• foreslå forskriftsendringer som gjør energimerkeordningen mer relevant for eksisterende bygg
• foreslå forskriftsendringer med ny beregningsmetode for fastsettelse av energikarakter som ivaretar hensynet til effektiv bruk av energi og premierer oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet
• legge til rette for at energimerkeordningen kan samspille bedre med øvrige virkemidler
• innføre krav om måling og fakturering av fjernvarme og fjernkjøling
• utrede krav om individuell måling og fakturering av varme og kjøling i bygninger som har felles anlegg for romoppvarming eller tappevann
• videreutvikle informasjonsarbeidet om energieffektivisering i bygg
• følge opp regelverk om økodesign- og energimerking av produkter