1 Innledning
2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene er FNs medlemsland sin felles handlingsplan for å ta tak i vår tids største utfordringer. Bærekraftsmål 2 om å utrydde sult og feilernæring står sentralt på denne agendaen, med delmål knyttet til både sult, ernæring, produksjon, inntekt og genetisk mangfold.
Samtidig med global vekst i matproduksjonen har også sult og feilernæring økt globalt, og kostnader knyttet til miljøødeleggelser og ressursbruk er blitt mer tydelig. Mål for matproduksjon kan derfor ikke ses isolert, men henger sammen med mål for verdiskaping og sosial likhet, helse, miljø og bekjempelse av klimaendringer. Begrepet «bærekraftige matsystem» er ment å fange opp disse sammenhengene.
De fire hovedmålene i landbrukspolitikken er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Disse målene er gjensidig avhengige av hverandre, og målbildet utgjør samlet sett målsetningene for bærekraft i det norske landbaserte matsystemet. Målene for landbruks- og matpolitikken er i likhet med bærekraftsagendaen tuftet på en gjensidig avhengighet mellom miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
Bærekraften i det landbaserte matsystemet må forstås i en nasjonal kontekst. Geografi, topografi og klima påvirker mulighetene for landbruksdrift. Som ett av få land i verden er målbildet for landbruks- og matpolitikken tett koblet til distriktspolitiske mål, særskilt gjennom delmålet om landbruk i hele landet. Bosetting, sysselsetting, bruk av jord og beiteressurser og ivaretagelse av kulturlandskap er en sentral del av norsk landbrukspolitikk. I tillegg til matsikkerhet og beredskap bidrar landbruket slik sett med en rekke fellesgoder tilbake til samfunnet. Videre kommer ringvirkninger av landbruksproduksjonen i form av verdiskaping og arbeidsplasser i næringsmiddel- og leverandørindustrien i hele landet. Landbruket kan også være en positiv kraft i utvikling av mer bærekraftige byer og tettsteder i form av initiativ som urbant landbruk. Reindriften bidrar med produksjon av kjøtt og biprodukter basert på marginale ressurser, og er også en viktig del av det norske matsystemet. Reindriften er avgjørende for samisk kultur, og i noen områder er reindriften sentral for sysselsetting og verdiskaping. Begrepet «det multifunksjonelle landbruket» synliggjør landbrukets mangfoldige betydning for samfunnet.
Figur 1.1 Landbrukets bidrag til bærekraft i samfunnet
Rapporten gir en oversikt over sentrale områder Landbruks- og matdepartementet arbeider med, som en del av regjeringens arbeid med en helhetlig tilnærming til bærekraftige matsystem. Rapporten omfatter kun den landbaserte delen av matsystemet og dermed ikke øvrige deler av matsystemet som f.eks. fiskeri- og havbrukssektoren.
Kapittel 2 presenterer sentrale internasjonale prosesser som har relevans for nasjonal politikkutvikling på landbruks- og matområdet. I kapittel 3-6 beskrives prioritert arbeid med økt bærekraft innen primærproduksjonen, øvrig verdikjede for mat, forbruk, kosthold og matkultur, samt sirkulær økonomi og matsvinn. Kapittel 7 omhandler ulike former for samarbeid i og i tilknytning til Landbruks- og matdepartementets arbeid med bærekraft, både på tvers av verdikjeden, på tvers av sektorer og gjennom offentlig og privat samarbeid.
1.1 Definisjoner og operasjonalisering av bærekraftige matsystem
Matsikkerhet ble definert av FNs mat-toppmøte i 1996 som at «alle mennesker til enhver tid har fysisk, økonomisk og sosial tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat.» Denne definisjonen har siden dannet grunnlaget for medlemslandene i FN sitt arbeid med matsikkerhet, med vekt på å sikre nok og trygg mat til en voksende befolkning. Det globale matsystemet har også i stor grad evnet å øke produksjonen i takt med en voksende befolkning.
FN definerer et bærekraftig matsystem som et matsystem som leverer matsikkerhet og ernæring til alle på en slik måte at det miljømessige, økonomiske og sosiale grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner ikke svekkes. En positiv eller nøytral innvirkning på naturressursene ivaretar miljømessig bærekraft, lønnsomhet sikrer økonomisk bærekraft, og goder bredt fordelt i samfunnet sikrer sosial bærekraft. 1
Matsystemer knytter faktorer som klima, miljø, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat. Det omfatter matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum, i tillegg til den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsene. 2
Figur 1.2 Matsystemsirkelen
En annen måte å beskrive en matsystemtilnærming på er «fra jord til bord og tilbake til jord.» Dette fanger opp at det ikke kun er verdikjeden for mat frem til forbruker, men også forbrukers rolle og effekten av forbruk og avfallshåndtering som omfattes.