7 Samarbeid for økt bærekraft

Sentrale tiltak

• Medvirkning i utforming av landbrukspolitikken gjennom næringsavtalene.
• Videreutvikling av forskningssystemet på landbruk.
• Oppfølging av samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr.
• Nedsetting av offentlig utvalg om fremtidens matsystem.

Statens to næringsavtaler, jordbruksavtalen og reindriftsavtalen, er med på å sikre medvirkning og muligheter for å utforme rammevilkårene for jordbruket og reindriften i felleskap, og er et viktig bidrag til å nå FNs bærekraftsmål 17 om «samarbeid for å nå målene». Partssamarbeidet mellom staten og jordbruks- og reindriftsnæringene har vist seg som en god modell for også å ta tak i nye utfordringer. På reindriftsområdet har arbeidet med beredskap i reindriften bidratt til at det raskt er mulig å gjennomføre målrettede tiltak i situasjoner med utilgjengelige beiter. På jordbruksområdet har utarbeiding av en egen avtale mellom jordbruket og staten om reduksjon av klimagasser i landbruket komme til som et resultat av eksisterende institusjonalisert samarbeid.

Virkemidlene over næringsavtalene skal også bidra til å ivareta fellesgoder for samfunnet, og er gjennom dette mer enn rene næringsmessige avtaler. Avtaleinstituttet for begge næringsavtalene har hatt bred politisk oppslutning i Stortinget.

Landbrukets forsknings- og innovasjonssystem

Forsknings- og innovasjonssystemet i landbruket består av mange aktører i både offentlig og privat sektor, fra universiteter og forskningsinstitutter til offentlige finansieringskilder, bondeeide samvirkeorganisasjoner, næringsmiddel-, fôr- og landbruksteknisk industri. Samspillet mellom disse aktørene er avgjørende for kunnskapsbasert utvikling og innovasjon i norsk landbruk. Landbrukets rådgivingstjeneste, som er til stede i hele landet, sørger for at forskningsresultater og ny kunnskap kan tas raskt i bruk hos bonden.

Forskning og utvikling innen bærekraftige matsystemer

Forskning er grunnleggende for å bringe fram nødvendig kunnskap om mer bærekraftige matsystemer, eksempelvis lavere klimagassutslipp fra landbruket, en effektiv utnyttelse av ressursene og god dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet finansierer forskning via Norges forskningsråd, over jordbruksavtalen og gjennom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. I tillegg gis det en grunnbevilgning til NIBIO, Ruralis og Veterinærinstituttet over departementets budsjett. Bærekraft ligger til grunn i departementets føringer til Forskningsrådet, og er vektlagt i relevante utlysninger og i Forskningsrådets vurdering av søknader. I regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) 2023–2032 (Meld. St 5 (2022–2023)), har landbruks- og matforskningen fått en tydeligere plass under fire av de seks prioriterte områdene. Her omtales blant annet kunnskapsbehov knyttet til bærekraftig og klimatilpasset landbruk, én-helse og bærekraftige matsystemer. Forskning på bærekraftige matsystemer inkludert den gjensidige påvirkningen i ulike ledd og på tvers av verdikjedene, der én helse–perspektivet skal ivaretas, trekkes frem som et særlig prioritert område i langtidsplanen.

De senere årene har det blitt prioritert betydelige midler til kunnskapsutvikling om bærekraftige matsystemer med flere fellesutlysninger mellom departementene på bærekraftige matsystemer i Forskningsrådet. Flere av disse er store samarbeidsprosjekt med bred deltagelse fra næringsliv, offentlige virksomheter og interesseorganisasjoner.

Et resultat av det tverrdepartementale samarbeidet er utlysninger på området bærekraftig fôr som dekker både blå og grønn sektor. Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr har følgende hovedmål: «Innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge».

Det er ventet at satsingen vil gi viktige bidrag til de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting, økt produksjon av råvarer til kraftfôr i Norge, samt felles europeiske mål om et grønt skifte og bærekraftige matsystemer.

Høyt kompetansenivå i sektoren og gode kunnskapsmiljøer, systematisk innsamling av data på gårdsnivå over mange tiår fra husdyrkontrollen, avlsdata, jordsmonnsdata og kartdata, har vært en viktig forutsetning for utvikling innen digitalisering og teknologi i norsk jordbrukssektor. Norge har sterke forskningsmiljøer innen «agritek», både gjennom NMBU og NIBIO (Senter for presisjonsjordbruk på NIBIO Apelsvoll). Innovasjon Norge har vært en støttespiller for bedriftene og bidratt både med mobiliseringsaktivitet, finansiering og eksportrådgiving.

Som et ledd i OECDs gjennomgang av den norske landbrukspolitikken i 2021, ble det også tatt en særskilt gjennomgang av det norske innovasjonssystemet i landbruket. 27 Vurderingen fra OECD var bl.a. at innovasjonssystemet i det norske landbruket var godt integrert i det generelle innovasjonssystemet, men at sektorprinsippet ikke godt nok ivaretok behovet for å møte tverrsektorielle utfordringer (grønn omstilling, klimautfordringer m.m.). OECD pekte på potensial for eksport av kunnskap og teknologi, som fremstår som et klart fortrinn for Norge fremfor vektlegging av produksjon av varer. Det bør ifølge OECD trekkes sterkere veksel på forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som en anledning til å involvere privat sektor i innovasjonspartnerskap med myndighetene, for å forbedre mulighetene til å svare ut nye utfordringer i verdikjeden for mat, og bedre forene offentlige og private behov.

Mer kunnskap om det norske matsystemet

Det er behov for mer kunnskap om forståelsen av bærekraftige matsystemer under norske forhold. Departementet har med bakgrunn i dette bestilt en analyse fra NIBIO, for å styrke kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av et bærekraftig norsk matsystem som bidrar til matsikkerhet på lang sikt. Rapporten Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon- kunnskapsstatus for videre analyser ble publisert høsten 2023 28 . Selve analyserapporten fra NIBIO Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon- premisser og tiltak for forbedringer ble avlevert i oktober 2024, 29 og vil være et kunnskapsgrunnlag for det videre bærekraftsarbeidet i jordbrukssektoren.

Andre analyser, kunnskapsoppsummeringer og kunnskapsmiljøer bør også vurderes for å belyse flere områder av det landbaserte matsystemet.

7.1 Tverrsektorielt samarbeid

Denne rapporten vektlegger sentrale deler av den landbruksbaserte delen av matsystemet. En helhetlig matsystemtilnærming forutsetter tverrsektorielt samarbeid. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet er nasjonal koordinator for arbeidet med oppfølging av bærekraftige matsystemer, og det rapporteres til FN på den nasjonale innsatsen. Den koordinerende rollen til Landbruks- og matdepartementet på dette området gjør det nødvendig å legge til rette for god dialog på tvers av sektorer og mellom nasjonalt og regionalt nivå. Det tverrdepartementale samarbeidet på området er derfor viktig.

Den nasjonale dialogkonferansen om bærekraftige matsystemer som ble arrangert i 2023, er et godt eksempel på et tiltak for å fremme dialog på tvers av sektorer. Formålet med seminaret var å få diskusjon og innspill til tiltak som kan øke bærekraften i det norske matsystemet frem mot 2030 og øke forståelsen for kompleksiteten i matsystemet og skape bredere forankring for arbeidet.

Rapporten Bærekraft i det norske matsystemet – nasjonal dialog og innspill samler og synliggjør hovedlinjer i regjeringens arbeid på området og innkomne innspill i forbindelse med dialogen. Rapporten og innspillene kan benyttes i pågående meldingsarbeid og annet igangsatt arbeid. En engelsk kortversjon av rapporten, Norway´s Path towards a sustainable Food System , danner grunnlag for innrapportering til FN på status og mål for det norske matsystemet.

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) om strategi for auka sjølvsforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket ble regjeringen gjennom anmodningsvedtak bedt om å starte arbeidet med en offentlig utredning om bærekraftige matsystemer, med sikte på at arbeidet skal legge grunnlaget for en melding til Stortinget om fremtidens matsystemer.

Med bakgrunn i dette vil regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å utrede fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng.

Arbeidet vil ventelig kunne gi mer helhetlig kunnskap om bærekraften i det nasjonale matsystemet og identifisere muligheter, utfordringer og dilemmaer både sett fra et nasjonalt og globalt perspektiv.