5 Forbruk, kosthold og matkultur

Sunn og trygg mat er grunnlaget for en frisk befolkning, som igjen er en forutsetning for den sosiale bærekraften og en bærekraftig utvikling. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden.

Helseforvaltningen har gjennomført en analyse som viser en samfunnsøkonomisk gevinst på 154 mrd. kroner årlig dersom kostholdsrådene følges, herunder medregnet to ekstra leveår for en gjennomsnittsnordmann. 18

Landbruks- og matpolitikken har ikke egne mål for hva innbyggerne skal spise. Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre befolkningen nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og gjennom dette bidra til sysselsetting i hele landet, god ernæring og helse. Selvforsyningsgraden blir påvirket av hva forbrukerne velger å spise og av hva jordbruket klarer å produsere av dette.

Matglede og matkultur henger nøye sammen med kosthold, helse og produksjon av mat. Arbeidet med å løfte norsk matkultur og mattradisjon er tverrsektorielt, og inkluderer næringer. Landbruks- og matdepartementet finansierer flere tiltak som skal bidra til å fremme norsk matkultur.

5.1 Bærekraftig kosthold og bærekraftsmerking

Sentrale tiltak:

• Tverrdepartementalt samarbeid om matpolitikk.

Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk. 19

Arbeidet med å fremme et bærekraftig kosthold nasjonalt er tidligere forankret i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023), Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 , og i Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 . De nordiske landene har samarbeidet om kunnskapsoppsummeringer med ernæringsanbefalinger siden 1980-tallet (NNR). Den sjette revisjonen (NNR2023) ble ferdigstilt i juni 2023. Helsedirektoratet lanserte de reviderte norske helsebaserte kostrådene i august 2024. Nye kostråd følger i stor grad opp tidligere anbefalinger med mer inntak av frukt, grønt, fisk og grove kornprodukter og redusert inntak av rødt kjøtt.

Sammenhengen mellom kostrådene og potensiale for klimagassreduksjon ved å følge kostrådene har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Direktoratsrapporten Klimakur, der også Landbruksdirektoratet var med, fant at omlegging av kostholdet i tråd med de nasjonale kostholdsrådene som var gjeldende fram til august 2024, og reduksjon av matsvinn, var tiltakene med størst klimaeffekt i jordbruket. 20 Dersom kostholdsrådene ble fulgt, ville dette gitt et kutt på 2,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter som en årsak av endret etterspørsel og produksjon. Gjennomføring av målet om halvering av matsvinn gir et potensielt kutt på 1,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i jordbrukssektoren i perioden 2021–2030, på grunn av redusert produksjon som følge av det reduserte matsvinnet. Det vises til omtale av regjeringens arbeid med å redusere matsvinn, herunder arbeid med å fremme forslag til ny matsvinnlovgivning våren 2025, i kapittel 6.

Bærekraftsmerking og offentlige anskaffelser

Det er etablert et omfattende EØS-harmonisert regelverk for merking av mat i matinformasjonsforskriften. Regelverket gir flere obligatoriske merkekrav og skal sikre forbrukeren nødvendig informasjon om næringsmidler, beskytte forbrukeren mot villedende markedsføring og hjelpe dem med å foreta informerte valg. Det er også flere offentlige merkeordninger som er frivillig å bruke, bla. for økologiske produkter, beskyttede betegnelser og nøkkelhullsmerket, i tillegg til mange private ordninger.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 mrd. kroner årlig. I august 2023 ble forskrift om offentlige anskaffelser endret slik at hovedregelen nå er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 pst., med mindre klimaavtrykk og miljøbelastningen er uvesentlig og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Det er også ned satt et NOU-utvalg, Anskaffelsesutvalget, som skal gå gjennom anskaffelsesregelverket. Utvalget har lagt frem den første av to delutredninger, NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser , som har vært på høring. Direktoratet for forvaltning og økonomostyring (DFØ) har utarbeidet nasjonale veiledere for bærekraftige offentlige anskaffelser, herunder for mat og måltidstjenester, reduksjon av matsvinn, og hvordan legge til rette for lokalprodusert mat.

EU har hatt flere prosesser som forplikter Norge, både på bærekraftige offentlige anskaffelser, horisontale regler om miljømerking og bærekraftsmerking i matkjeden. Det er foreløpig uklart hvordan den nye Europakommisjonen, som tiltrer ved årsskiftet, vil følge opp dette området videre.

Landbruks- og matdepartementet samarbeider tett med Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. når det gjelder prosesser i EU knyttet til trygg matproduksjon/mattrygghet og opprinnelsesmerking av mat.

Temaet bærekraftig kosthold samt bærekraftsmerking har åpenbart et forbrukeraspekt. Ettersom temaet også er knyttet til produksjon av mat og hele verdikjeden for mat, er dette et tema som kan legge premisser for norsk landbrukspolitikk fremover i tid.

5.2 Økt omsetning og forbruk av norsk frukt og grønt

Sentrale tiltak:

• Forsterket satsing på grøntsektoren i de senere års jordbruksoppgjør for å bidra til økt omsetning og forbruk av norsk fukt og grønt.

Arbeid for å øke omsetningen og forbruket av norsk frukt og grønt kan bidra til å både styrke grøntsektoren som næring og til å fremme et sunnere kosthold i befolkningen. Andelen av befolkningen som spiser de anbefalte «5 om dagen» har gått betraktelig ned, og er nå på 18,6 pst. mot nærmere 25 pst. i 2017. 21 Økt inntak av frukt og grønt er et mål som bl.a. følges gjennom intensjonsavtalen mellom helsemyndighetene og matbransjen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, bl.a. gjennom økt inntak av frukt, bær og grønnsaker.

Grøntsektoren er i vekst, og har et stort potensial for innovasjon og økt markedsandel. Sektoren har imidlertid betydelig konkurranse fra import og norskandelen er i dag under 40 pst. Sektoren har satt seg ambisiøse vekstmål mot 2035. Et eget «grøntutvalg» avleverte i 2020 rapporten Grøntsektoren mot 2035, der det ble fremmet et mål om å øke totalforbruket av frukt, bær, grønnsaker og poteter med 75 pst. og øke norskandelen med 50 pst. fram til 2035. 22

I de senere års jordbruksoppgjør har det vært en særskilt satsing på sektoren. I jordbruksoppgjøret 2023 ble satsingen videreført. Støtten til Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ble også økt med bakgrunn i OFGs rolle i arbeidet med å fremme forbruk av norsk grønt, sunt og bærekraftig kosthold til barn og unge.

5.3 Matkultur og matglede

Sentrale tiltak:

• Matnasjonen Norge som felles ramme for å fremme næringsutvikling, verdiskaping, matkultur og matglede.
• Nasjonale og regionale virkemidler for å fremme matkultur og matglede.
• Utarbeiding av oppskrift for mer lokalmat.

I et bærekraftig matsystem må kompetanse om kosthold, råvarer, praktisk matlaging, og matkultur ivaretas i befolkningen. Det er stor variasjon i befolkningen når det gjelder kunnskap om råvarer og praktisk matlaging. Gode matopplevelser bidrar videre til å skape trivsel, samt lokal identitet, stolthet og verdiskaping. I de nye kostrådene er mat- og måltidsglede tatt inn i omtalen av kostrådene, med vektlegging av at mat og måltider er identitet, kultur, tradisjon og hygge, og at gode måltidsfellesskap er viktig for mange, spesielt barn og unge.

Regjeringen arbeider med å samle og synliggjøre ulike tiltak knyttet til å fremme matkultur og matglede, blant annet gjennom arbeidet med Matnasjonen Norge . Matnasjonen Norge er en felles ramme for arbeid med næringsutvikling og verdiskaping innen verdikjeden for mat, basert på ressurser fra hav og land, der også folkehelse og matkultur har inngått i arbeidet. Fra Landbruks- og matdepartementets side har innsatsen særlig vært knyttet til økt verdiskaping i jordbruket gjennom mangfoldige og tilgjengelige norske produkt og matspesialiteter. Gjennom Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping og gjennom nasjonale og regionale samarbeidsarenaer og virkemidler arbeides det med å bygge helhetlige mat- og reiselivsregioner. Det vises til omtale i kapittel 3.1.3 av regjeringens arbeid med Oppskrift for lokalmat og drikke som skal peke ut retningen for videre utvikling i lokalmat- og drikkenæringen.

Flere frivillige organisasjoner og institusjoner er bidragsytere på dette området. I 2018 ble Norges Bygdekvinnelag akkreditert av UNESCO som rådgivende organisasjon på kunnskapsfeltet mattradisjon i Norge. Dette er en anerkjennelse av den kunnskapen som Bygdekvinnelaget besitter og at mattradisjon er en del av immateriell kulturarv. Norge har ratifisert UNESCOs konvensjon om kulturarv - både konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv ( Verdensarvkonvensjonen ) og Konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Vern og ivaretagelse av kulturarven vil i mange tilfeller være avhengig av praktisk kunnskap og ferdigheter.

Landbruks- og matdepartementet bidrar med støtte både til flere prosjekter og til frivillige organisasjoner som arbeider med å ivareta praktisk kunnskap om matkultur og matglede, herunder Norges Bygdekvinnelag og Stiftelsen Geitmyra Matkultursenter. De senere år har prosjektet Gyldne Måltidsøyeblikk blitt prioritert for å bidra til matglede for eldre.