4 Bærekraft i øvrige deler av jordbrukets verdikjede

Den jordbruksbaserte verdikjeden for mat er en av Norges få komplette innenlandske verdikjeder. Mange av virksomhetene ligger i distriktene, og har stor verdi for lokal verdiskaping, sysselsetting og bosetting.

4.1 En effektiv verdikjede for mat med virksom konkurranse

Sentrale tiltak:

• Utarbeidelse av melding til Stortinget om industrien og veikart for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
• Oppfølging av regjeringens igangsatte tiltak for å bedre maktbalansen i dagligvaresektoren.

Næringsmiddelindustrien er den største fastlandsindustrien i Norge målt i omsetning og sysselsetting. Totalt sysselsetter den om lag 52 000 mennesker, hvorav 39 000 i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien fordelt på 2800 små og store foretak med en samlet omsetning på rundt 200 mrd. kroner. 14 Gjennom å foredle jordbruksvarer til trygg mat, bidrar industrien til verdiskaping basert på norske ressurser og sysselsetting over hele landet. En konkurransedyktig næringsmiddelindustri er en forutsetning for å oppnå regjeringens mål om en selvforsyning på 50 pst.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige på både pris og kvalitet. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Fremtidig utvikling i industrien avhenger av nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en industrimelding til Stortinget som skal legges frem i 2025. Denne vil omhandle all norsk industri. Med utgangspunkt i dagens utfordringer knyttet til globalisering, klima og natur og konkurransekraft, vil meldingen legge rammer for videre utvikling av industrien, herunder også næringsmiddelindustrien.

I tråd med Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket , skal regjeringen også legge fram et eget veikart for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Dette veikartet skal utarbeides i tett dialog med organisasjoner og bedrifter, og presenteres tidlig i 2025. Veikartet skal bidra til å legge til rette for en robust, innovativ og markedsrettet industri som avtaker av norske råvarer fra jordbruket.

Maktbalansen i verdikjeden for mat

For at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og lavest mulig priser, er det avgjørende med en effektiv verdikjede for mat med virksom konkurranse i alle ledd. I Norge er dagligvaremarkedet preget av få og store dagligvarekjeder med integrerte grossist- og distribusjonsløsninger. Dagligvareaktørene og grossistene har tatt stadig nye eierskap bakover i verdikjeden, såkalt vertikal integrasjon. Samtidig som vertikal integrasjon også kan gi en rekke kostnadsbesparelser i kompliserte verdikjeder, er det ikke opplagt at disse kostnadsbesparelsene kommer kundene til gode hvis det er begrenset konkurranse mellom detaljistene. Av jordbruksproduksjonene er det særlig verdikjeder for bakevarer, grønt og kylling som er preget av dagligvarekjedenes vertikale integrasjon. Virkningene av vertikal integrasjon og dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) på konkurranse, innovasjon og produktmangfold ble sist utredet i 2023 av Samfunnsøkonomisk analyse. 15 I analyser av dagligvaremarkedet er det vanskelig å påvise hvor sterk eller svak konkurransen er.

Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen har en ambisjon om å sikre en bedre maktbalanse i verdikjeden for mat gjennom bedre tilsyn, større åpenhet og mer rettferdig fordeling i hele verdikjeden. Regjeringens 10-punktsplan oppsummerer tiltakene regjeringen har iverksatt for å bedre konkurransesituasjonen. Hovedansvaret for arbeidet ligger i Nærings- og fiskeridepartementet. Som ansvarlig departement for landbruks- og matpolitikken er hensynet til primærprodusentenes interesser, samt forbrukerinteresser, sentralt for Landbruks- og matdepartementets arbeid på området.

4.2 Rekruttering til landbruket, og mat- og måltidsbransjen

Sentrale tiltak:

• Oppfølging av utvalgsarbeid om rekrutteringsutfordringene til mat- og måltidsbransjen.
• Styrking av fylkeskommunenes tilbud om landbruksutdanning gjennom tiltak over jordbruksavtalen.

En bærekraftig landbrukssektor med tilhørende verdikjeder forutsetter rekruttering av tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft fra jord til bord. Det betyr at bondeyrket, jobben som avløser, rådgiver og andre jobber i primærlandbruket må framstå som attraktive. Det samme gjelder yrkene innenfor for eksempel matindustrien, lokalmatproduksjonen, på institusjonskjøkkener, kantiner og restauranter over hele landet. Bransjen har rekrutteringsutfordringer, og det er mangel på matfaglig kompetanse.

Som en del av arbeidet med Matnasjonen Norge har det vært gjort et utvalgsarbeid om rekruttering til mat- og måltidsbransjen. I rapporten Uten fagarbeidere – ingen matnasjon fra 2021 foreslås det en rekke tiltak. Forslagene er i hovedsak rettet mot bransjen selv, og til fylkeskommunale og sentrale myndigheter. Ett av forslagene, om å lage en rekrutteringskampanje, er fulgt opp av departementet med midler i 2021 og 2023.

Rekruttering til naturbruk har økt de siste årene. Over tid har dette likevel ikke ført til flere elever på de rene landbruksfagene. På høgskole og universitet har interessen for landbruksfagene variert, men samlet sett gått ned. Interessen for de matfaglige utdanningene har også gått ned over mange år, men kan se ut til å ha stabilisert seg når vi ser på restaurant- og matfag i videregående skole.

Over jordbruksavtalen er det flere tiltak som skal bidra til å styrke rekruttering og kompetanseheving i primærproduksjonen. Særlig er voksenagronomtilbudet sentralt for de som etablerer seg i næringen, og som ikke har agronomutdanning fra før. I Meld. St. 11 (2023–2024) viser regjeringen til at landbruksutdanningene skal styrkes og videreutvikles. I jordbruksoppgjøret i 2024 ble det avsatt midler til et tre-årig pilotprosjekt på fylkeskommunalt nivå om styrket landbruksutdanning og samarbeid om gode læreløp.

Utfordringene med rekrutteringen til hele verdikjeden for mat må løftes opp og settes i en større kontekst. Rekrutteringsutfordringene er knyttet til status, lønn, karrieremuligheter, fagmiljø, attraktive bosteder m.m. Herunder må sårbarheten knyttet til utenlandsk arbeidskraft ses nærmere på. Rapport fra NIBIO om landbrukets kompetansebehov og utdanninger peker på utfordringer gjennom hele verdikjeden. 16 NIFUs kunnskapsrapport om arbeidslivets kompetansebehov knyttet til miljø- og klimautfordringer 17 ser bl.a. på kompetansebehovet innen grønne næringer, og vil også kunne være nyttig for å forstå kompetansebehovet på landbruksområdet fremover.