6 Sirkulærøkonomi og matsvinn

Sentrale tiltak:

• Arbeid for å fremme en sirkulær økonomi for bionæringene.
• Etablering av Bionova med tilhørende virkemidler innen bioøkonomi.
• Fremme forslag til ny matsvinnlovgivning til Stortinget våren 2025.
• Revisjon av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.
• Oppfølging/vurdering av de øvrige anbefalingene fra Matsvinnutvalget.

Den sirkulære bioøkonomien er sentral i det grønne skiftet og for å nå klimamålene. Det arbeides på flere områder for å legge til rette for en effektiv og sirkulær ressursutnytting og verdiskaping. Regjeringens bioøkonomistrategi Kjente ressurser – uante muligheter ble lansert i 2016. Et overgripende mål for sirkulær økonomi er at det skal bidra til å nå vedtatte klima- og miljømål og FNs bærekraftsmål, og samtidig bidra til verdiskaping, langsiktig konkurranseevne og sosial rettferdighet i omstillingen. Nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi ble lagt fram i 2021. I strategien understrekes det at bioøkonomien spiller en sentral rolle i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, og at ressurser basert på fotosyntese og naturlige kretsløp utgjør den biologiske materialsyklusen i en sirkulær økonomi. Bioøkonomien omtales som en av fire sentrale sektorer med stort potensial for utvikling av sirkularitet i Norge. I landbruket er det et potensiale for økt og mer sirkulær utnyttelse av restråstoffer og sidestrømmer til verdifulle produkter som mat, medisin, fôr og gjødsel. En handlingsplan for oppfølging av strategien ble lagt fram i mars 2024. Initiativ som kan knyttes til dette arbeidet er prosjektet BioDigSirk, og samfunnsoppdraget for utvikling av mer bærekraftig fôr. I mars 2024 satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skal gjennomføre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Ekspertgruppen skal rapportere til fire departement, inkludert Landbruks- og matdepartementet. En samlet rapport skal leveres innen april 2025. Landbruks- og matdepartementet bidrar i sekretariatet og referansegruppen.

Med etableringen av Bionova har Landbruks- og matdepartementet fått ansvaret for tiltak som skal bidra til klimagassreduksjon på gårdsnivå, men også tiltak som skal bidra til innovasjon og verdiskaping innen bioøkonomien. Videre har bevilgningene til bioøkonomiprogrammet i Bionovas portefølje også økt med etableringen.

Matsvinn

Matsvinn er anerkjent nasjonalt og globalt som et stort klima- og miljøproblem. Å forebygge og redusere matsvinn er sentralt for en bærekraftig utvikling. Matsvinn er sløsing med ressurser, som både har miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvenser. På verdensbasis blir omtrent en tredel av maten som produseres ødelagt eller kastet.

Både Norge, EU og FN har tallfestet målet om 50 pst. reduksjon i matsvinn innen 2030. Nasjonalt er det allerede tatt initiativ til en rekke prosesser, og det er stor grad av samstemthet, både når det gjelder mål og de fleste tiltak. Regjeringen og matbransjen inngikk i 2017 en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn, med et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

I 2021 ble de første resultatene av arbeidet under bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn lagt frem. Matsvinnet er kuttet med 9,5 pst. siden 2015. Delmålet om 15 pst. reduksjon av matsvinn per innbygger fra 2015 til 2020 ble likevel ikke nådd.

Skal vi kutte tilstrekkelig, må arbeidet med å redusere matsvinn intensiveres i alle ledd i matverdikjeden fra primærnæring til forbruker. De som produserer, behandler, selger og serverer maten i privat og offentlig sektor må ta ytterligere grep, i tillegg til at den enkelte forbruker må bli flinkere til å redusere matsvinnet sitt. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er det sterkeste virkemiddelet for å få til dette, samtidig som flere aktører etterlyser en sterkere virkemiddelbruk og ønsker en matkastelov.

Stortinget har bedt Regjeringen om å utrede en matkastelov. I februar 2023 nedsatte Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet et utvalg som skulle vurdere tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet med 50 pst. innen 2030, inkludert vurdere hvordan en matkastelov skal inngå i en, samlet virkemiddelbruk. Rapporten fra matsvinnutvalget Anbefalinger til helhetlige tiltak og virkemidler ble lagt frem i januar 2024. 23 Koordineringsansvaret for oppfølging av utvalgets anbefalinger, oppdatering av bransjeavtalen og ny matsvinnlovgivning er lagt til Landbruks- og matdepartementet. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny matkastelovgivning for Stortinget våren 2025, og at tilhørende forskrifter trer i kraft i løpet av 2026. I tillegg vil regjeringen igangsette en revisjon av bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn med utgangspunkt i forslag fra Matsvinnutvalget.

Avtalepartene i bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn, har forpliktet seg til å rapportere matsvinn hvert år innen sitt område. Det utarbeides derfor en rekke sektorrapporter i verdikjeden. Den tredje årlige statusrapporten fra Landbruksdirektoratet, Matsvinn i jordbrukssektoren- kartlegging for 2022 ble publisert i desember 2023. 24 I rapporten kartlegges matsvinn i jordbrukets primærledd. Det vil si ledd og prosesser fra høsting og slakting, avgrenset opp mot industri eller videresalg. Her blir matsvinnet kvantifisert og årsakene til matsvinn i primærleddet blir forklart så langt det er mulig, basert på tilgjengelig informasjon. Formålet med rapportene som utarbeides med utgangspunkt i bransjeavtalen, er å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom å forebygge og redusere matsvinn i hele matkjeden. Ved å forbedre statistikkgrunnlaget, og få mer informasjon om omfang og årsaker, vil man få et bedre grunnlag til å vurdere og iverksette målrettede tiltak for å redusere matsvinnet.

Landbruksdirektoratet har utarbeidet et mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og forslag til tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd. Rapporten fra Landbruksdirektoratet ble publisert i desember 2023. 25 Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har deltatt i en arbeidsgruppe som i 2023 la fram en rapport om definisjonen av matsvinn og metodene for innsamling av matsvinndata. 26 Berørte departementer vurderer nå videre oppfølging.