Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)

Samlebetegnelse for den statlige Arbeids- og velferdsetaten (en sammenslåing av arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten) og de kommunale tjenestene som utføres ved NAV-kontorer.

Autorisasjon

Bekreftelse på at noen oppfyller de formelle og faglige kravene for godkjenning til å utøve et yrke.

Etterutdanning

Opplæring som ikke er formelt kompetansegivende på grunnskolenivå eller innenfor videregående opplæring, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Begrepet omfatter et vidt spekter av opplæringstiltak som varierer både i lengde, omfang og når det gjelder dokumentasjonstyper.

Fagskoleutdanning

Yrkesrettet utdanning av et halvt til to års varighet som bygger på videregående opplæring og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring.

Folkehelse

Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid

Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Omfatter innsats for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Kommunale helse- og omsorgstjenester

Offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

Kunnskapsbasert praksis

Det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Kvalifikasjonsrammeverk

Systematisk oversikt over kvalifikasjonene som kan oppnås i et utdanningssystem eller innenfor et utdanningsnivå. Beskriver læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået skal ha ved endt utdanning. Læringsutbyttet beskrives i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Pasientforløp

En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode.

Praksisbrev

Forsøksprosjektet med tilrettelagt videregående opplæring med vekt på praktisk opplæring de første årene, med mulighet til å avlegge en praksisbrevprøve etter to års opplæring.

Praksiskandidat

Privatist til fag- eller svenneprøve. Krav om fem års praksis i faget for å melde seg til prøven.

Praksisrettet forskning

Forskning som tar utgangspunkt i praksisutøvelse og erfaringskunnskap og som utføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige prinsipper. Feltet omfatter kunnskapsutvikling med ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, som for eksempel klinisk forskning eller annen empirisk forskning.

Rammeplan

Forskrift som fastsetter nasjonale standarder for innholdet i visse utdanninger med beskrivelse av mål, eventuelle obligatoriske emner, krav til praksis mv.

Spesialisthelsetjenesten

Et spesialisert nivå av helsetjenester, for eksempel sykehus, i motsetning til primærhelsetjenesten som pasientens første kontaktpunkt.

Spesialistutdanning

Kompetanseheving regulert i forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Gjelder leger, tannleger og optikere. De som godkjennes har tittelbeskyttelse i henhold til helsepersonelloven § 74. I tillegg bruker flere yrkesorganisasjoner betegnelsen spesialistutdanning knyttet til bransjebaserte ordninger der personer som har gjennomgått ulike utdanningsløp, får en bransjegodkjenning som spesialist innen et avgrenset fagområde.

TAF

Tekniske fag og allmennfag. Ordning i videregående opplæring som er initiert lokalt, og der skolen og lærebedriften til sammen gir en opplæring hvor eleven får både fag- eller svennebrev og studiekompetanse.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Når studenter fra to eller flere yrkesretninger lærer om, av og sammen med hverandre, dvs. interaktiv læring der en både erfarer tverrprofesjonelt samarbeid og lærer om hverandres kompetanseområder.

Utdanningsprogram (videregående opplæring)

Tidligere kalt studieretning. Det er tre studieforberedende utdanningsprogrammer og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Videreutdanning

En studiepoenggivende utdanning utover grunnutdanningen som gis ved universiteter og høyskoler. Videreutdanningene innebærer oftest en spesialisering i forhold til grunnutdanningen.

Y-vei

Adgang til opptak til tilrettelagte utdanningstilbud ved universitet eller høyskole for søkere med eksamen fra yrkesfaglig studieretning i videregående skole som mangler generell studiekompetanse