2 Framskrivninger av behovet for arbeidskraft

HELSEMOD er en beregningsmodell for arbeidsmarkedet for helse- og velferdspersonell. Modellen er utarbeidet av SSB etter oppdrag fra Helsedirektoratet. HELSEMOD har en tilbudsside og en etterspørselsside med alternative forutsetninger for utviklingen i arbeidsmarkedet fram mot 2030. På tilbudssiden tar modellen utgangspunkt i følgende forutsetninger:

• sysselsetting og yrkesdeltaking etter utdanning innenfor tjenesteområdene

• studiekapasitet, gjennomføringsgrad (2007, justert for økt studiekapasitet for noen grupper i 2009).

• beregnet avgang

Etterspørselssiden bygger på følgende forutsetninger:

• demografisk utvikling

• tjenesteomfang i ulike deler av helsetjenestene i 2007, og brukerfrekvenser som er spesifisert etter alder og kjønn, fra 2007 eller tidligere.

• økonomisk utvikling

Basert på disse forutsetningene har SSB gjort en rekke alternative beregninger for balansen i arbeidsmarkedet for gruppene av helse- og velferdspersonell. Helse- og omsorgsdepartementet fokuserer på noen hovedalternativer for balanse. Disse er:

• demografialternativet, som forutsetter utdanningskapasitet etter utvidelsen fra 2009 og yrkesdeltaking som i 2007 på tilbudssiden og uendret personelldekning i tjenestene (uendrede dekningsgrader og tjenesteomfang) på etterspørselssiden

• referansealternativet, som viser balansen når etterspørselen øker med ca. 0,5 % per år utover demografialternativet

• vekstalternativet, som forutsetter en sterkere vekst i etterspørselen, ca. 1,0 % årlig utover demografialternativet. Dette alternativet betyr en sterkere vekst enn forventet vekst i BNP.

I sin foreløpig siste beregning har SSB sett på balansen mellom tilbud og etterspørsel for i alt 20 grupper av helse- og velferdspersonell.Datagrunnlaget er fra 2007, men beregningen er justert for oppdatering på tilbudssiden med opprettelsen av 880 nye studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett høsten 2009. SSB er i gang med en oppdatering av HELSEMOD. Resultatene fra denne publiseres i 2012.

Framskrivningene i HELSEMOD tar utgangspunkt i dagens helsetjenester og de største personellgruppene. Forutsetningene om kompetansebehov endres i tråd med endringer i helseutfordringene.

Alle utdanningsgrupper

Figur 2.1 viser balansen i arbeidsmarkedet for alle utdanningsgrupper samlet fram mot 2030.

Beregningene i HELSEMOD viser at etterspørselen etter personell øker med mellom 83 000 og 166 000 årsverk i de tre alternativene i perioden 2010-2030. I samme periode vil tilbudet vokse med om lag 86 000 årsverk. Demografialternativet gir et overskudd på 3000 årsverk. Hvis det legges til grunn, vil en heving av standardene i tjenestene betinge at befolkningen har bedre helsetilstand i 2030 enn i dag, eller at ressursene i sektorene utnyttes mer effektivt.1 Referansealternativet og vekstalternativet, med en årlig økning i etterspørselen på henholdsvis 0,5 % og 1 % ut over det som følger av befolkningsutviklingen, vil gi et underskudd målt mot veksten i tilbudet. Underskuddet er på 38 000 årsverk i referansealternativet, og på drøyt det dobbelte når vekstalternativet legges til grunn.

Helsefagarbeidere

Med 69 000 årsverk er helsefagarbeiderne, inkludert hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utdannet etter tidligere modell, den største utdanningsgruppen i helse- og velferdstjenestene. Beregningene i HELSEMOD viser at det kan oppstå mangel på helsefagarbeidere relativt tidlig i beregningsperioden, noe som skyldes stor aldersrelatert avgang. Mangelen vil likevel øke sterkest i perioden etter 2020. I 2030 er underskuddet beregnet til å bli på mellom 28 000 og 52 000 årsverk, avhengig av hvilken bane for etterspørsel som legges til grunn, jf. Figur 2.2.

Sykepleiere

Antallet studieplasser i sykepleierutdanningene ble økt med ca. 360 i forbindelse med RNB 2009. I beregningene er det forutsatt at dette innfases gjennom studieløpet. Med et studieløp på tre år vil det etter innfasingsperioden være nesten 1100 flere sykepleierstudenter under utdanning samtidig.

Beregningene i HELSEMOD viser at det vil være god tilgang på sykepleiere de nærmeste årene.

Leger

I utgangspunktet har Norge den beste legedekningen i Norden, med 369 legeårsverk per 100 000 innbyggere. Med dagens tilgang fra utdanning kan etterspørselen i demografialternativet dekkes med rimelig god margin (+ 2100 årsverk). I tråd med St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen skal det legges til rette for at veksten i legeressursene i hovedsak skal komme i kommunene. Dersom dette innebærer vesentlig økt etterspørsel etter leger samlet sett, og ikke motsvares av en mindre personellvekst på sykehus, vil det kunne bli et underskudd i 2030 ifølge vekst-alternativet.

Helse- og omsorgsdepartementets vurdering er at det ikke vil være behov for spesielle tiltak på nasjonalt nivå de nærmeste årene. Departementet vil imidlertid følge behovsutviklingen nøye.

Vernepleiere

Antall studieplasser i vernepleierutdanningene ble økt med 20 i forbindelse med RNB 2009. Beregningene i HELSEMOD viser et overskudd i årene framover, fra 2300 til 5800 årsverk i 2030 avhengig av framskrivingsalternativ for etterspørsel. Utdanningskapasiteten er høy sett i forhold til antall yrkesaktive, og gjennomsnittsalderen blant de yrkesaktive er forholdsvis lav. På den annen side tar ikke beregningene hensyn til dagens lave kompetansenivå i pleie- og omsorgstjenestene for utviklingshemmede, der tvangsvedtak ofte gjøres av personell uten nødvendig fagkompetanse. De tar heller ikke hensyn til at vernepleierne stadig har fått nye arbeidsområder (demensomsorg, psykisk helsevern, veiledning av andre brukergrupper) i forhold til for noen få år tilbake da de i hovedsak arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Den gode tilgangen kan gi en nødvendig styrket kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten.

Fysioterapeuter

Legges bare vekst i etterspørsel som følge av befolkningsutviklingen til grunn, viser beregningene positiv balanse i hele perioden. Legges noen av hovedstrategiene i Samhandlingsreformen til grunn, med sterkere satsing på forebyggende arbeid, folkehelsearbeid og rehabilitering, vil dagens utdanningskapasitet (inkl. bruk av studieplasser i utlandet) kunne gi en underdekning fram mot 2030. Endringer i bruken av fysioterapeuter i helsetjenesten vil med andre ord kunne påvirke behovet. Norge ligger for øvrig i verdenstoppen når det gjelder andel fysioterapeuter i befolkningen.

Ergoterapeuter

Beregningene i HELSEMOD viser at vi vil ha et overskudd av ergoterapeuter i hele perioden for alle tre alternativene for etterspørsel. Omsorgsplan 2015 og målsettingen om en mer aktiv omsorg og større grad av tverrfaglighet i pleie- og omsorgstjenesten bidrar til etterspørsel etter ergoterapeutkompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at utdanningskapasiteten minst er tilstrekkelig til å dekke eventuell økt etterspørsel fra kommunehelsetjenesten.

Psykologer

Beregningene i HELSEMOD viser et overskudd av psykologer i alle framskrivingsalternativene. Økt opptak i 2009 med 40 nye studieplasser vil styrke tilbudssiden ytterligere fra 2016. Det er derfor mulighet for styrking av psykologtjenesten i kommunene ut fra disse beregningene.

Tannleger og tannpleiere

For tannleger viser beregningene en underbalanse i perioden, ca. 100 årsverk i 2030 etter demografialternativet, stigende til 1450 årsverk etter vekstalternativet. Et forhold som kan påvirke veksten i etterspørsel, er tilgangen på tannpleiere som kan utføre noen av de samme oppgavene som tannlegene utfører i dag (substitusjon). HELSEMOD viser et framtidig lite overskudd for denne gruppen, og her ble utdanningskapasiteten økt med 40 plasser fra høsten 2009.

Tannpleierne er den minste enkeltgruppen som har inngått i denne beregningsrunden av HELSEMOD. En økning i opptaket av tannpleiere på for eksempel 50 i året vil bety relativt mye for markedssituasjonen til en så liten gruppe. I alle etterspørselsalternativene beregnes det å bli et overskudd ved slutten av framskrivingsperioden, fra om lag 800 i demografialternativet til oppunder 200 i alternativet med høy etterspørsel. Imidlertid vil det stadig bli en underdekning om den raske substitusjonen legges til grunn. Det skal altså til en større økning i utdanningskapasiteten for tannpleiere for at den nokså sterke omfordelingen av personellet i tannhelsetjenesten skal kunne realiseres.

Regjeringen er i gang med å følge opp forslag fra St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester. Det tas sikte på et kompetanseløft gjennom å øke antall tannleger med spesialistutdanning og forskerkompetanse. I tillegg ønskes en sterkere oppgaveglidning fra tannlege til tannpleier og sterkere vekt på forebygging i tannhelsetjenesten. Økt opptakskapasitet i tannpleierutdanningen samt å flytte mer av den odontologiske kliniske praksisundervisningen ut i tannhelsetjenesten skal også bidra til kompetanseløftet.

Andre utdanningsgrupper

Bortsett fra det forventede underskuddet på helsefagarbeidere er bildet relativt udramatisk for utdanningsgruppene i videregående opplæring. Det går mot en underdekning av aktivitører, men dette er en liten gruppe. For helse- og tannhelsesekretærene går det mot balanse mellom tilbud og etterspørsel, gitt referansealternativets forutsetninger. I framskrivingene opererer SSB med en siste samlegruppe på vgo-nivå (ambulansesjåfører, apotekteknikere, fotterapeuter og andre). Da tilstrømmingen til disse fagene var relativt høy i 2007, kommer samlegruppen ut med en relativt sterk vekst på tilbudssiden og et samlet overskudd gjennom framskrivingsperioden.

For noen høyskolegrupper viser beregningene i HELSEMOD at vi kan få betydelige overskudd i arbeidsmarkedet med dagens utdanningskapasitet. Det gjelder i første rekke sosionomer og barnevernspedagoger. Forutsetningene som er lagt til grunn for etterspørselen, er imidlertid usikre. Tidligere framskrivninger i HELSEMOD (2002 og 2005) som også indikerte at utdanningskapasitet og -tilbud var høyere enn det markedet kom til å etterspørre, har ikke slått til. Sosionomene har hatt kommunal sosialtjeneste som nå er blitt en del av NAV som sitt arbeidsområde, og yrkesrollen er under endring med betydelig usikkerhet om framtidig etterspørsel. Dette er også en utdanningsgruppe som har betydelig sysselsetting i andre næringer, 28 % arbeider utenfor helse- og velferdstjenestene. Etterspørselen etter barnevernspedagoger er sterkt knyttet til utviklingen i barnevernet, antall saker/barn under omsorg og politisk prioritering av tjenesten.

Utdanning til klinisk ernæringsfysiolog, som er eneste autoriserte helsepersonellgruppe på ernæringsområdet, er så langt ikke inkludert i HELSEMOD. I ulike studier og utredninger om ernæring i helsetjenesten de senere årene blir det pekt på behovet for slik kompetanse, og at kompetansen må sikres gjennom tilstrekkelig antall utdanningsplasser fram mot 2020. Behov for å supplere særlig primærhelsetjenesten med ernæringskompetanse er påpekt i bl.a. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, i Innst. 11 S (2009–2010) og (2010-2011), i Prop. 91 L (2010-2011), Meld. St.16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan og i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer.

Det er i 2011 nærmere 330 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, mens det er omtrent 140 årsverk for denne utdanningsgruppen i norsk helsetjeneste. Rundt 3 % er i kommunehelsetjenesten. Helsedirektoratets beregninger tilsier behov for en framtidig økning på ca. 650 årsverk for kliniske ernæringsfysiologer.