4 Folkehelse

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Det er fortsatt et stort potensial i å fremme helse og forebygge sykdom og for tidlig død. Det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i hele befolkningen. Hvordan vi utvikler samfunnet har stor betydning for helsen til hver og en av oss, og ikke minst for hvordan helsen er fordelt i befolkningen. God helse hos den enkelte øker mulighetene for livsutfoldelse. Rettferdig fordeling av velferdsgoder, er grunnleggende for god helse i befolkningen.

Regjeringen vil forsterke innsatsen for folkhelsen. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid handler om å skape og fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og forhindre skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeidet skal bidra til å fremme fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.

Godt folkehelsearbeid krever systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, gjennom strukturelle og befolkningsrettede tiltak. Helse skapes der folk lever sine liv. Det betyr at vi må inkludere bomiljø, nærmiljø og lokalsamfunn når vi skal arbeide for god folkehelse. Helsesektoren har et særskilt ansvar for å fremskaffe kunnskap om befolkningens helsetilstand, og synliggjøre hvilke konsekvenser politikk og tiltak i ulike sektorer har på levekår og helse.

Befolkningens helse er bedre enn noen gang. De siste 20 årene har alle grupper her i landet – uavhengig av utdanningslengde og inntekt – fått bedre helse, og levealderen har økt. Men bedringene har ikke gått like raskt i alle grupper. Det er store sosiale helseforskjeller i Norge. Det er mange årsaker til dette; fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø – til påvirkningsfaktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester.

Innsats for å redusere sosiale forskjeller i helse skal være grunnleggende for alle tiltak i folkehelsearbeidet. Det er nødvendig med strategier som retter seg mot hele befolkningen, og som kombinerer universelle og målrettede tiltak. Universelle tiltak som alle nyter godt av, vil ha større aksept i befolkningen og bedre mulighet til å bli permanente. Tiltakene må suppleres med målrettede tiltak for personer eller grupper med særskilte behov. Universelle tiltak når frem til flere, og kan i mange tilfeller treffe de mest utsatte gruppene bedre enn mer målrettede tiltak kan.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører i folkehelsearbeidet, blant annet ved å tilby meningsfylt aktivitet, sosiale fellesskap og tilhørighet. Deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsliv, kan virke helsefremmende i seg selv.

Mål for perioden

Regjeringens overordnete mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Regjeringen vil gjennom folkehelseloven utvikle folkehelsearbeidet på kommunalt, regionalt og statlig nivå, blant annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid.

Statlige myndigheter skal vurdere helsemessige konsekvenser. Det skal tas hensyn til sosiale helseforskjeller i planer, politikk og lovutvikling, der det er relevant.

I løpet av 2012 skal regjeringen legge frem en nasjonal tverrsektoriell folkehelsestrategi. Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer, og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng.

Regjeringen vil tilrettelegge for at det skal være lettere å leve sunt og bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helseatferd.

Det skal utarbeides måltall for helseatferd og risikofaktorer som henger sammen med de nasjonale helseutfordringene.

Regjeringen vil at barnehager og skoler skal inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet.

Regjeringen vil øke andelen elever som gjennomfører videregående opplæring.

Regjeringen vil bidra til et inkluderende arbeidsliv som skal få flere mennesker i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Regjeringen har som målsetting å forbedre vannkvaliteten i tråd med nye nasjonale mål.

Forekomsten av smittsomme sykdommer skal ikke øke.

Helseberedskapen skal bidra til å forebygge ulike typer kriser og sikre at befolkningen kan tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester ved kriser, katastrofer og krig.

4.1 Nasjonale folkehelsetiltak og virkemidler

Folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i at samfunnet har ansvar for befolkningens helse ved å legge grunnlaget for gode levekår og levevaner. Nasjonale tiltak er i hovedsak befolkningsrettet og utøves gjennom å påvirke faktorer som har positive eller negative effekter på helsen.

Risikofaktorer som tobakksbruk, skadelig alkoholbruk, usunt kosthold og fysisk inaktivitet, medvirker til en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes type 2. Forekomsten av disse sykdommene kan reduseres ved forebyggende tiltak. Regjeringen er opptatt av at samfunnet skal legge til rette for sunne valg. Det skal skje ved å gjøre helsefremmende valg enklere, og ved å gjøre usunne valg mindre attraktive. Vi må i større grad ta i bruk strukturelle virkemidler som prisvirkemidler, lovregulering og infrastruktur, i det nasjonale folkehelsearbeidet. Det krever tiltak også utenfor helsesektoren. Eksempler kan være gang- og sykkelveier, natur- og friluftsområder og bo- og nærmiljøer som gir mulighet til lek og aktiviteter. Slike tiltak kan også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. I denne sammenheng er det viktig å være oppmerksom på eventuelle helseforskjeller som skyldes ulik kultur og språkbakgrunn.

Flere tiltak som virker sammen, er nødvendig for å få god effekt. Informasjonskampanjer virker best i kombinasjon med strukturelle tiltak, og nasjonale kampanjer kan kombineres med lokal oppfølging. Et eksempel er nasjonale røykesluttkampanjer som følges opp med lokale tilbud om røykesluttkurs. Nasjonale trafikksikkerhetskampanjer sammen med sikring av skolevei eller lokale «gå til skolen»-aksjoner, er et annet eksempel.

Tiltak

En helhetlig folkehelsestrategi

Folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven vil legge føringer for folkehelsearbeidet på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Folkehelse skal løftes frem som tema på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Regjeringen vil ha et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av sektorer, og vil foreslå bedre forankring av folkehelsearbeidet også på statlig nivå. Dagens strategier og handlingsplaner og de som blir utarbeidet i perioden, skal knyttes sammen i en tverrdepartemental folkehelsestrategi. Denne strategien legges frem i løpet av 2012.

Regjeringen vil lovfeste en prinsippbestemmelsom om at statlige myndigheter skal vurdere hva slags konsekvenser ulike forslag til tiltak vil ha for befolkningens helse, der det er relevant. Et viktig verktøy for sektorene vil kunne være å utvikle en veileder til utredningsinstruksen (statens instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget). Veilederen skal sikre at statlige etater kan utrede helsemessige konsekvenser av sine forslag på en god måte.

Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Planen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet, utvikling av kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer og standarder for godt folkehelsearbeid og helseøkonomi.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller og vil ta initiativ til å gjennomgå faktorer som påvirker sosiale forskjeller i helse, på tvers av sektorer. Dette er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Helsesektoren skal ha kunnskap om og oversikt over sykdomsbildet i befolkningen, risiko og påvirkningsfaktorer. Sektoren skal bidra til å koordinere forebyggende innsats, utvikle kunnskapsbaserte folkehelsetiltak og ivareta folkehelse i planprosesser mv.

Det skal arbeides med å fastsette indikatorer og måltall for helseatferd og påvirkningsfaktorer på helse på flere områder. Dette må også inkludere sosiale forskjeller i helse. Eksempelvis skal det utvikles en indikator for nattestøy og søvnforstyrrelser, for å oppnå et mer målrettet arbeid for å redusere støy. Det anslås at støy bidrar til søvnforstyrrelser hos fem prosent av befolkningen over 15 år. Grunnlaget for å fastsette måltall, er data over helsetilstanden i befolkningen, påvirkningsfaktorer og helseatferd. Statlige helsemyndigheter vil sikre at nøkkeldata blir tilgjengelig for relevante aktører.

Temabaserte planer og strategier

Det arbeides med en ny strategi for tobakksforebygging som skal ferdigstilles i løpet av 2011. I regjeringens nasjonale tobakksstrategi har det vært et mål å halvere andelen unge som røyker daglig, fra 24 prosent i 2005 frem til 2010, og at andelen dagligrøykere i befolkningen reduseres til under 20 prosent innen utgangen av 2010. Andelen ungdomsrøykere er nå på 12 prosent, og andelen dagligrøykere i befolkningen (16-74 år) er på 19 prosent. Dette viser at den langvarige satsingen på gode tiltak, har effekt.

Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader (2009–2014) skal gjennomføres.

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) skal gjennomføres og evalueres, og videre arbeid vurderes. Vurdering av nye tiltak må skje i tråd med dagens kunnskap om effektive virkemidler i kostholdsarbeidet.

Den tverrdepartementale Handlingsplan for økt fysisk aktivitet (2005–2009) er gjennomført og evaluert. Evalueringen anbefaler at arbeidet videreføres med bruk av sterkere virkemidler. Aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser negativ utvikling. Det gjør det nødvendig med en ny og bredere nasjonal satsing på fysisk aktivitet – ut over helsesektorens innsats.

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007–2010) er forlenget ut 2012. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken i 2011.

Et ledd i Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (2007–2016), er å innføre indikatorer for barn og unges helse. Rapporten Barn og unges miljø og helse (SSB-rapport 3/2011) foreslår 35 indikatorer for fem målområder. Disse tas med i oppfølging av strategien. Rapporten er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,er det satt resultatmål for lokal luftkvalitet. Meldingen skal følges opp med en handlingsplan for lokal luftkvalitet. Et tiltak vil være å vurdere endringer i forurensningsforskriften.

Strategi for å redusere radoneksponeringen i samfunnet skal gjennomføres i perioden 2009–2014.

Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer 2008–2012 vil bli fulgt opp. Det er viktig å sikre tidlig diagnostisering, behandling, oppfølging, opplæring og rehabilitering.

Å forebygge og styrke befolkningens psykiske helse krever innsats på tvers av sektorer og profesjoner, slik at man kan yte god hjelp og støtte til folk i hverdagen. Regjeringens målsetting er fortsatt å styrke innsatsen for psykisk helse.

Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap – trygghet – utjevning (2009) beskriver viktigheten av å legge større vekt på forebyggende virksomhet, ved aktivt å avverge, tilrettelegge og bistå før problemer oppstår.

Kulturdepartementet arbeider med en stortingsmelding om kultur og inkludering. Meldingen vil blant annet belyse betydningen som kultur og kulturdeltakelse har for inkludering, livskvalitet, helse og trivsel.

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om idrett i 2011.

Tilrettelegging og tilgjengelighet

Samfunnet har ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår og tilrettelegge for at det skal være enkelt å vedlikeholde og styrke helsen fysisk og psykisk, og å oppleve mestring. Det skal oppmuntres til å skape gode og lett tilgjengelige møteplasser hvor barn, unge og eldre kan etablere sosiale nettverk og bruke egne ressurser til et aktivt liv. Tilbud om hjelp til å endre levevaner, og tilbud for å mestre psykiske vansker, bør være lett tilgjengelig. Kommunale frisklivssentraler er et slikt tilbud. Frivillige organisasjoner og private aktører er viktige samarbeidsparter for å få til slike arenaer (se kapittel 7).

Det skal være enkelt å velge sunt i hverdagen, det vil si i barnehage og skole, i fritiden, på arbeidsplassen og i nærmiljøet, enten det er snakk om kosthold eller muligheter for fysisk aktivitet. Regjeringen er opptatt av å tilrettelegge mulighetene for å ta helsemessig gunstige valg. Økt fysisk aktivitet i hverdagen forutsetter gang- og sykkelveier, trygge og gode utemiljøer og lett tilgang til natur-, leke- og rekreasjonsområder.

Regjeringen prioriterer bygging av gang- og sykkelanlegg høyt (St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal Transportplan 2010–2019). Det er et mål at byer og tettsteder etablerer et sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk. Det er lagt til grunn at det skal bygges om lag 500 km nye gang- og sykkelanlegg, hvorav vel halvparten i byer og tettsteder. Byggingen av gang- og sykkelveier må prioriteres langs trafikkfarlige veier som også brukes som skoleveier. Det er et mål at 80 prosent av barn i alderen 6 – 15 år skal gå eller sykle til og fra skolen. I dag er andelen 60 prosent.

Planlegging av gang- og sykkelveinett og infrastruktur for kollektivtrafikken, må ses i sammenheng. Statens vegvesen skal utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående. Hensikten er å gjøre det mer attraktivt å gå. Mer gåing bidrar positivt til den enkeltes helse og livskvalitet, til mer aktivitet i lokalmiljøet og til å gjøre byer og tettsteder mer attraktive.

Det meste av tilretteleggingen for fysisk aktivitet må foregå lokalt i kommunene og fylkeskommunene. Blant annet må områder og anlegg for fysisk aktivitet (idrett, friluftsliv) tas inn i kommunene og fylkeskommunens planlegging. Grunneiere, skog- og landbruksorganisasjoner, samt natur- og friluftsorganisasjoner er viktige aktører i slike prosesser.

Tilbud innen idrett og friluftsliv som inkluderer flere barn og unge, er viktig for å øke aktiviteten og for å motvirke sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse. Organiserte tilbud som appellerer til og er tilrettelagt for minoritetsgrupper, bidrar til inkludering. Også kultur og deltakelse i kulturaktivitet kan spille en viktig rolle for inkludering og for å skape gode oppvekstkår for barn og unge.

Regjeringen vil videreføre dialogen med matvarebransjen og matprodusentene for å stimulere til produktutvikling og tilgang til sunne matvarer og måltider. Det kan være på arbeidsplassene, på fritidsarenaer og der det selges hurtigmat. Regjeringen vil oppfordre til at sunne matvarer blir synligere og lett tilgjengelig i dagligvarebutikkene. I kantiner og kiosker ved sykehus og andre offentlige instanser, bør det være tilgang på sunne alternativer. Det skal inviteres til et samarbeid med aktuelle aktører for å identifisere hva som kan bidra til sunnere mattilbud til pasienter, pårørende og ansatte.

Ordningen med nøkkelhullmerking av matvarer er felles for de nordiske landene. Ordningen omfatter bare ferdigpakkede varer. Unntaket er frukt og grønt og fersk fisk. Med bakgrunn i erfaringer fra Sverige og Danmark, skal det vurderes om merkeordningen kan utvides til serveringsmarkedet, også hurtigmatmarkedet.

Vannkvalitet og mattrygghet

I Norge har de fleste tilgang på vann av god kvalitet. Samtidig er det stort behov for å rehabilitere og skifte ut gamle ledningsnett for drikkevann og avløp. Bedre ledningsnett fører til færre lekkasjer og muligheter for innsug av forurenset grøftevann. Dermed blir det færre sykdomsutbrudd som skyldes forurenset drikkevann.

Departementet vil legge særlig vekt på tilsynet med drikkevannsanlegg, og på at Mattilsynet tar i bruk de virkemidlene de har til rådighet. Det er behov for å koordinere innsatsen på vann- og avløpsområdet og få god oversikt over sykdomsutbrudd. Vannverkene må ha god kompetanse. Det skal utarbeides nasjonale mål for arbeidet i tråd med UNECE (United Nations Economic Commission for Europe) og Verdens helseorganisasjons protokoll for vann og helse. Norge leder dette arbeidet fra 2011 til 2013.

Maten skal være trygg. Forbrukerne skal sikres informasjon som gir grunnlag for bevisste valg og som ivaretar forbrukerhensyn i matmarkedet. Gjennom EØS-avtalen har Norge et omfattende harmonisert regelverk på matområdet. Regjeringen vil i 2011 legge frem en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.

Lover og regelverk

Lovregulering av tilgjengelighet og bruk av tobakk og alkohol har hatt god effekt. Lovregulering skal vurderes også for andre levevaneområder.

I Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) omtales behovet for å redusere markedsføring av usunne matvarer, som er rettet mot barn og unge. Siden 2007 har matvarebransjen hatt frivillige retningslinjer for slik markedsføring. Verdens helseorganisasjon anbefaler at myndighetene tar en aktiv rolle, noe som også bør følges opp i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil utrede behovet for å innføre lov- og forskriftsresulering av markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn og unge.

Bevillingsordning, monopol, åpningstidsbestemmelser, aldersgrenser og reklameforbud er effektive virkemidler for å begrense alkoholkonsumet og dermed alkoholskader. Alkoholloven gir kommunene svært gode kontroll- og reaksjonsmuligheter, og det er viktig at kommunene tar disse i bruk. Det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommunenes kompetanse. Det skal lages en veileder for kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

Det skal vurderes om advarselmerking på alkoholholdige drikkevarer kan være et aktuelt virkemiddel (Opptrappingsplanen for rusfeltet).

Økt innsats for å forebygge ulykker med personskader forutsetter at vi har oversikt over skadebildet totalt og over den enkelte ulykkestype. Alle sykehus og utvalgte legevakter er pålagt å registrere skader i Norsk pasientregister. Dataene fra registeret skal kvalitetssikres og gjøres tilgjengelig på regionalt og lokalt nivå, og for ulike sektorer. Regjeringen vil sikre at dette følges opp. På grunnlag av dataene skal det utarbeides en rapport om skadebildet i Norge.

Økonomiske virkemidler

Pris og tilgjengelighet er effektive virkemidler for å fremme folkehelsen og redusere sosiale forskjeller i helseatferd. Ungdom er særlig sensitive for pris som virkemiddel. Prisvirkemidler brukes for å begrense bruk av tobakk og alkohol. Det er i dag særavgifter på sukker, sjokolade- og sukkervarer, og det er vedtatt en særavgift på søte drikkevarer for å begrense det store forbruket, særlig hos barn og unge.

Regjeringen vil arbeide videre med økonomiske virkemidler som kan fremme sunne valg og begrense usunne levevaner. Det er aktuelt å vurdere hvordan sunne matvarer kan gjøres billigere sammenliknet med andre varer. Blant annet skal det ses på hvordan man kan utforme en mer treffsikker avgift på sukkerholdige varer. Det vil bli vurdert om gjeldende avgifter kan erstattes av en ny avgift.

I det videre arbeidet for økt fysisk aktivitet kan det vurderes mulige økonomiske insentiver som kan stimulere folk til å være mer fysisk aktive i hverdagen.

Informasjon og kommunikasjon

Regjeringen vil gjennomføre informasjonstiltak og kampanjer basert på dokumentert kunnskap. Befolkningsrettede kampanjer kan ha effekt i en sammensatt folkehelsestrategi, dels for å underbygge andre tiltak og dels for å sikre at befolkningen får tilgang til relevant informasjon. Massemediekampanjer på levevaneområdene vil ha best effekt sammen med lovreguleringer, prisvirkemidler og tiltak som fremmer eller begrenser tilgjengelighet.

Regjeringen vil tilstrebe at offentlig informasjon i større grad tilpasses forskjellige målgrupper og tilrettelegges med tanke på kjønn, alder, innvandrergrupper, og grupper med risikoatferd som ikke aktivt søker informasjon.

Nye kostråd ble lansert av Helsedirektoratet i januar 2011. En ekspertgruppe har over flere år samlet kunnskap om hvordan maten kan påvirke utvikling av livsstilssykdommer. Kostrådene inkluderer også anbefalinger om fysisk aktivitet.

Også når det gjelder røykeslutt og alkoholvaner, er det behov for jevnlige informasjonstiltak. Programmet Ansvarlig vertskap skal rette oppmerksomhet mot skjenking og skjenkesteder i kommunene. Formålet er å forebygge og få bukt med overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. Tiltakene gjennomføres i samarbeid med kommunene, serveringssteder, bransjen og politiet.

Som oppfølging av Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader (2009–2014), skal det utarbeides veiledningsmateriell om skade- og ulykkesforebygging i kommunene. Flere sektorer skal delta i dette arbeidet.

Regjeringen vil vurdere å opprette flere rådgivningstelefoner og øke bruk av internett og sosiale medier for å formidle helsebudskap. Eksempler på tjenester er Klara Klok, Rustelefonen, Dopingtelefonen, Røyketelefonen, Slutta, Phis, Ungsinn og Matportalen. Det er også et stort potensial for å bruke nye medier til å informere befolkningen og skape debatt. Personvern skal ivaretas.

Kunnskap og kompetanse

Regjeringen vil at utdanningene for helse- og sosialpersonell skal bruke forskningsbasert kunnskap om helseeffekter av levevaner og påvirkningsfaktorer for helse, og hvordan disse kan endres.

Regjeringen vil bedre kompetansen i folkehelsearbeid og i plan- og prosessarbeid, for å sikre at folkehelse blir en integrert del av det ordinære plan- og styringssystemet. I dette arbeidet skal det blant annet bygges videre på erfaringer fra Helse i plan-prosjektet (boks 4.2).

Regjeringen vil at helsepersonell skal ha kompetanse om helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til rus og psykisk helse. På den måten kan de lettere avdekke og sikre at flere får tidlig hjelp. Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, ble etablert i 2007. Utdanningen tilbys ved 14 høyskoler og universiteter. Det gis et særskilt lønnstilskudd til kommuner for at ansatte kan gjennomføre utdanningen.

Forskning på sosiale forskjeller i helse vil bli prioritert i neste periode i folkehelseprogrammet i Norges forskningsråd. Regjeringen vil styrke kunnskapen om sosiale forskjeller i helsetjenestebruk. Et utredningsarbeid skal foreslå indikatorer til å undersøke sosiale forskjeller i helsetjenestebruk og tilgang til tjenester. Det skal vurderes om det skal brukes data fra personidentifiserbare registre.

4.2 Lokalt folkehelsearbeid

Lokalt folkehelsearbeid omhandler det arbeidset som skjer på regionalt og lokalt nivå. Kommunen er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Kommunesektoren har mange virkemidler som er avgjørende for å oppnå god og rettferdig fordeling av helse, livsbetingelser og levekår i befolkningen.

Det lokale folkehelsearbeidet er i for liten grad en del av plan- og styringssystemene i kommunen. Det er nødvendig med god oversikt over helseutfordringer og påvirkningsfaktorer for å løfte folkehelse inn i plan- og beslutningsprosessene. Gode data er viktig for å drive systematisk og treffsikkert planarbeid, som grunnlag for å sette i gang folkehelsetiltak. Mange kommuner har fortsatt for liten kapasitet og kompetanse på området.

Tiltak

Statlig støtte til å sette i verk folkehelseloven

Forslaget til folkehelselov legger opp til bedre politisk forankring av kommunens folkehelseansvar ved at ansvaret legges til kommunen som sådan. Loven setter krav til at kommunene skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og iverksette nødvendige tiltak.

Tiltak kan for eksempel knyttes til oppvekst- og levkårsforhold som bolig utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fyskisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk, og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Regjeringen vil følge opp loven med en egen plan for gjennomføring. Planen vil omfatte utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet og kompetanseoppbygging på alle nivåer og i flere sektorer. Planen skal også inneholde standarder og metoder til hjelp i arbeidet. Det skal lages veiledere for hvordan kommunen kan ivareta folkehelse i plan- og beslutningsprosesser. Staten vil ta initiativ til samarbeid med kommunesektoren og KS for å videreutvikle kompetansehevende tiltak for politikere og forvaltning i fylkeskommuner og i kommuner.

Helsedirektoratet skal lage en veileder i helseøkonomi for kommunene. Den skal brukes til å vise sammenhengen mellom kostnader og gevinster ved å satse på helsefremmende og forebyggende innsats.

Kommuner og fylkeskommuner skal få tilgang til data fra sentrale registre, som grunnlag for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det kan gjelde dødelighet, sykdommer som kan forebygges, forekomst av ulykker, utvikling i biologiske risikofaktorer, livsstilsfaktorer, psykisk helse og bakenforliggende faktorer for helse, som utdanning, arbeid og inntekt.

Nasjonalt folkehelseinstitutt vil ha en sentral rolle i å gjøre data tilgjengelig og bistå fylkeskommuner i tolkningen. Fylkeskommunene vil ha en tilsvarende rolle overfor kommunene, og vil være bindeledd mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og kommunene når det gjelder systemer for helseoversikter.

Folkehelse skal løftes frem som et lokal- og regionalpolitisk tema. Det krever god oversikt over utfordringsbildet. Drøfting av folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for lokale og regionale planstrategier i kommuner og fylker. Som oppfølging av St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken, forventes det at kommunene og fylkeskommunene tar tak i utfordringer på ulike samfunnsområder. Det skal legges til rette for å styrke kommunene og fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere gjennom økonomiske ressurser, veiledning, metoder og verktøy.

Fylkeskommunen har viktige oppgaver i folkehelsearbeidet, blant annet å stimulere til samhandling mellom regionale statsetater, utdannings- og forskningsmiljøer, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det skal bygges videre på erfaringer fra partnerskap for folkehelse og tverrsektorielle tilnærminger, både i planarbeid og i gjennomføring av handlingsprogram og tiltak.

Regjeringen viser i Soria Moria II-erklæringen til den betydning som frivillig sektor har for folkehelsen. Regjeringen vil gjøre det enklere for offentlig og frivillig sektor å samhandle og vil dreie støtten over fra prosjektmidler til frie midler. Regjeringen vil utvide ordningen med frivillighetssentraler og sikre gode støtteordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Kompetanse- og kapasitetsbygging

Regjeringen vil bidra til å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet i kommunene slik at de blir bedre i stand til å møte folkehelseutfordringene. I statsbudsjettet for 2011 er midler til kommunenes planleggingskompetanse styrket. Helsedirektoratet skal være pådriver i å tilby kommunene og fylkeskommunene kompetansehevende tiltak. Direktoratet skal også vurdere behovet for kompetanse i folkehelsearbeid og utvikle kurs og utdanningstilbud sammen med universiteter og høyskoler. Tiltakene vil dels være på nasjonalt nivå og dels på regionalt nivå i et samarbeid mellom fylkesmennene og fylkeskommunene. Tiltak på regionalt nivå er særlig viktig for kompetansebygging tilpasset lokale behov og regionale muligheter. Fylkesmannen vil også bistå med helsefaglige råd og veiledning.

Det må utvikles gode kompetansemiljøer på regionalt nivå som kan formidle ny kunnskap, gjennomføre kurs, og bidra til erfaringsutveksling, råd og veiledning overfor kommunene. Forskningsbaserte evalueringer er viktig for å sikre erfaringsoverføring mellom kommunene.

Kommunene kan be de regionale kompetansesentrene på rusfeltet om å bistå i det lokale rusforebyggende arbeidet. Kommunene bør også samarbeide med utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionen. Spesialisthelsetjenesten skal bidra med faglig veiledning om forebyggende og helsefremmende arbeid, for eksempel er det behov for bedre kompetanse i ernæring i kommunene.

Regjeringen vil bidra til å utvikle kompetanse innen miljørettet helsevern og samfunnsmedisin i kommunene. Det er viktig med god kunnskap om helsekonsekvensutredninger, planprosesser og forvaltning for å løse oppgaver knyttet til miljørettet helsevern og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal få tydeligere ansvar for å bidra til mer effektivt kommunalt tilsyn med miljørettet helsevern, blant annet kompetanse i tilsynsmetodikk.

4.3 Barnehager og skoler

Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet, legges i barne- og ungdomsårne. Det er i barnas og samfunnets interesse å arbeide for at skoler og barnehager bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Samtidig bidrar motiverte elever til et godt læringsmiljø.

Folkehelseinstituttet fremhever ti kunnskapsbaserte tiltak i rapporten Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger 2011. Helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager er blant disse.

Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege helsen resten av livet. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Tiltak for å sikre full barnehagedekning og redusere sosiale forskjeller i bruk av barnehage, er viktig for å utjevne helseforskjeller. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig.

Samfunnet har ansvar for å legge til rette for helsefremmende atferd i barnehager og skoler. Barnehagen skal, ifølge barnehageloven, ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rammeplanen legger føringer for barnehagens virksomhet på helseområdet. Det er viktig å sikre barna trygge og gode rammer som grunnlag for god helse og livskvalitet.

Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade.

Tiltak

Barnehager

Som oppfølging av St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen vil regjeringen tydeliggjøre kvalitetskrav til barnehagen. Et godt barnehagetilbud tar hensyn til det enkelte barns bakgrunn og forutsetninger, og er nødvendig for å utjevne sosiale forskjeller. Å legge til rette for et godt og inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, innebærer å styrke barn og unges sosiale kompetanse og fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Kvalitetskrav til barnehagene må ses i sammenheng med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er behov for en ny veileder til denne forskriften.

I 2011 kartlegger Helsedirektoratet mat og måltidstilbud i barnehagen, fysisk aktivitet, og oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere kompetansebehov og andre mulige tiltak som vil bidra til et helsefremmende miljø i barnehagen.

Det er viktig at helsestasjoner og barnehager samarbeider om forebygging, omsorgs- og læringsmiljø og oppfølging av enkeltbarn som trenger hjelp og støtte. Samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører er viktig for å sikre gode oppvekst- og læringsmiljø.

Skoler

Soria Moria II-erklæringen slår fast at regjeringen vil arbeide for at alle skal oppleve læring, mestring og utfordringer i skolen, og at elevenes sosiale og kulturelle kompetanse skal styrkes. Det fastslås videre at elevene trenger tid til å arbeide med fagene, til å bevege seg og ha sunne måltider.

Det internasjonale prosjektet Helsefremmende skoler ble avsluttet i 2002. Prosjektet bidro til grunnlaget for kapittel 9a i opplæringsloven og satsingen på et bedre læringsmiljø. Noen skoler og skoleeiere har en egen satsing på helsefremmende skoler (boks 4.4).

Helsefremmende tiltak i skolen kan ses på som en konkretisering av kapittel 9a i opplæringsloven, og støtter opp om tiltak i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet skal sørge for oppfølging av innsatsen og at helsefremmende tiltak i skolen er samordnet.

Satsingen Bedre læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet, omfatter blant annet veiledning i regelverket, rådgivningstjenesten for skoleanlegg og midler til lokale utviklingsprosjekter. Det er utviklet materiell som skolene kan bruke i systematisk arbeid med læringsmiljøet. Alle skoleledere skal sørge for at deres skole arbeider systematisk og kunnskapsbasert for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Satsingen inkluderer forebygging av mobbing.

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet er i gang med en veileder om rusforebygging og helsefremmende arbeid i skolen. Det anbefales at alle skoler har en plan over det helsefremmende og rusforebyggende arbeidet. Helsedirektoratet vil utarbeide en gjennomføringsplan for veilederen.

En kartlegging i 2009 viste at bare 68 prosent av skolene var godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Den enkelte kommune skal sørge for at forskriften følges. Det bør utarbeides en ny veileder til forskriften.

Barn og unge spiser om lag halvparten av anbefalt mengde frukt og grønt. Gratis frukt- og grønt til elever ved ungdomsskoler og skoler med 1.-10. trinn, er forankret i opplæringsloven. Elever som ikke omfattes av gratisordningen, kan delta i en subsidiert ordning for frukt og grønt. Det er vist at abonnementsordningen kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller i kostvaner. Tiltak som kan bidra til økt inntak av frukt og grønt i skolehverdagen for alle, vil bli vurdert.

En OECD-rapport fra 2009 plasserer Norge blant den tredelen av landene som har lavest fysisk aktivitetsnivå blant 11 – 15 åringene. Fra skoleåret 2009–2010 ble det innført to uketimer fysisk aktivitet på 5.-7. trinn, i tillegg til kroppsøving. Timetalløkningen til fysisk aktivitet er forankret i opplæringsloven, og innebærer lovfestet rett til fysisk aktivitet for elevene. Ulike tiltak for å legge til rette for økt daglig fysisk aktivitet i skolen, vil bli vurdert. Det er utviklet en idé- og ressursbank om fysisk aktivitet, og det legges til rette for kompetanseheving blant lærere.

Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade ble lansert av regjeringen i 2009. Tall fra NAV samme år viser at det ble registret nesten 35 000 skader på elever. Det foreligger imidlertid ingen samlet oversikt over ulykker i skoler og barnehager, og bedre statistikk er et mål. Et tverrsektorielt arbeid er i gang med å utarbeide en rapport om skadebildet i Norge. Rapporten vil danne grunnlag for å fastsette mål for reduksjon av skader og ulykker i skoler og barnehager. Det skal utvikles en lokal veileder for skadeforebygging.

Øke gjennomføring i videregående opplæring

Om lag hver fjerde elev som begynner i videregående opplæring, gjennomfører ikke i løpet av fem år. Gjennomføringsgraden er dårligst i yrkesfag og det er geografiske variasjoner. For å få flere til å fullføre videregående opplæring, skal det legges vekt på tidlig innsats overfor elevene, bedre kvalitet i opplæringen, videreutdanning av lærere, strategi for flere læreplasser i staten, og tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling. Satsingen Ny GIV for å få flere til å fullføre, pågår frem til 2013. Kunnskapsdepartementet arbeider med en stortingsmelding som kommer i 2011, om hvordan opplæringen på ungdomstrinnet kan styrkes for å ruste flere til å gjennomføre videregående opplæring.

Skolehelsetjenesten kan identifisere og følge opp barn og unge som står i fare for å falle ut av skolen. Det kan være hensiktsmessig at skole og skolehelsetjenesten utvikler rutiner for oppfølging av barn og unge som har høyt fravær. Erfaringer fra prosjektet helsefremmende skoler, viste at elevene var mer motivert enn elever i skoler der trivselsarbeid ikke var systematisert.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, skal ha rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester (forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid). Skolehelsetjenesten skal også bistå skolen i undervisning i grupper og på foreldremøter. Den enkelte skole bestemmer selv hvordan de vil bruke skolehelsetjenesten i det forebyggende arbeidet. Det skal arbeides for at samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten blir sterkere forankret, slik det fremkommer i St.meld. nr.16 (2006–2007)...og ingen sto igjen, og i St.meld. nr. 20 (2006 – 2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Kompetanse

Det vil være viktig å sikre kompetanse i barnehagene om påvirkningsfaktorer for helse, helsefremmende arbeid og metoder og tiltak for å motivere barna til sunne levevaner.

Det er etablert regionale tverrfaglige opplæringsteam i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Teamene er et ledd i satsingen på barn av foreldre med psykiske vansker og foreldre som misbruker rusmidler. Sentralt er et opplæringsprogram med verktøy for tidlig intervensjon, laget for dem som arbeider med gravide og småbarnsforeldre. Det er først og fremst leger, helsesøstre og jordmødre som får opplæring i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk. Ledere og ansatte i barnehage og skole bør få tilbud om kompetanseheving, så de blir bedre til å oppdage og handle når de er bekymret for et barn eller en ungdom.

Veilederen Fra bekymring til handling handler om tidlig intervensjon på rusområdet. Den gir anbefalinger om hvordan ansatte i barnehager og skoler kan gå frem når de mener det er grunn til bekymring. Helsedirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet har samarbeidet om veilederen.

Mat- og helsefaget i grunnskolen skal bidra til økt praktisk og teoretisk kunnskap om mat og helse. Dette er viktig i arbeidet for bedre kostvaner og bedre helse.

Regjeringen vil at lærere som underviser i mat og helse og kroppsøving skal ha god kompetanse. Faget er prioritert i strategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere (2008–2012). Skoleeiere kan søke fylkesmannen om midler til videreutdanning av lærere.

Seks av ti lærere som underviser i kroppsøving i grunnskolen, har fordypning i faget. Minst fordypning har de som underviser på småskoletrinnet. Det lovpålagte tilbudet om fysisk aktivitet på 5.-7. trinn, utenom undervisningen i kroppsøving, gir elevene rett til fysisk aktivitet. Det er ikke kompetansekrav til de som skal lede disse aktivitetene.

Utdanningsmyndighetene har sendt lovforslag om nye kompetansekrav for lærere på høring. Kompetansekravene ble varslet i St.meld. nr.11 (2008–2009) Læreren: Rollen og utdanningen.

4.4 Arbeid og helse

Arbeid for alle er et hovedmål for regjeringen. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for helsen. Det bidrar til mestring og sosialt fellesskap, sikrer inntekt og reduserer fattigdom. Fullført videregående opplæring har betydning for senere deltakelse i arbeidslivet. Det er sammenheng mellom arbeidsdeltakelse, helsetilstand og velferdsutviklingen i samfunnet. De som er i arbeid, har gjennomgående bedre helse enn de som ikke er i arbeid. Sosiale faktorer og miljøfaktorer ved den enkelte arbeidsplass, kan påvirke helsen.

Mange står utenfor arbeidslivet. Høsten 2010 var om lag 685 000 personer i yrkesaktiv alder, midlertidig eller varig utenfor arbeidslivet og mottok helserelaterte ytelser eller dagpenger. Dette er rundt en femdel av befolkningen i arbeidsdyktig alder. Personer med lav sosioøkonomisk status, går ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer i større grad enn personer med høyere sosioøkonomisk status. Forskjeller i avgang fra arbeidslivet kan i noen grad henge sammen med sosiale forskjeller i arbeidsbelastning. Muskel- og skjelettlidelser, sykdom i luftveiene og psykiske lidelser er de viktigste diagnosegruppene. Det kan være vanskelig å stille diagnose når personen har et sammensatt symptombilde. Langtidssykmeldte, personer på arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, har ofte et sammensatt sykdomsbilde. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer knyttet til rusmiddelbruk, står for flest tapte arbeidsår. Rusmiddelproblemer er trolig en betydelig underrapportert årsak til sykefravær og tidlig pensjonering. Hver tredje person som får uførepensjon, har en psykiatrisk diagnose. Antall mottakere av uførepensjon som har lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen 20 – 39 år.

Tiltak

Regjeringen vil våren 2011 legge frem en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Meldingen vil presentere tilstanden i norsk arbeidsliv, og peke på utviklingstrekk og tiltak og virkemidler fremover.

Samarbeid for et inkluderende arbeidsliv

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er videreutviklet og videreføres ut 2013. Den skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det legges vekt på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen og sikre rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper.

Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om en rekke tiltak som skal bidra til å redusere sykefraværet. Dette omfatter blant annet tiltak for bedre tilrettelegging fra arbeidsgiveres side og medvirkning fra arbeidstakere, tiltak for faglig støtte, veiledning og opplæring for sykmelder og tidligere innsats for sykmeldte. Noen sykmeldte kan ikke arbeide under sykdom. For andre kan deltakelse i arbeidslivet være helsefremmende. Passivitet kan forlenge sykdom. Partene er enige om at flere skal få gradert sykmelding. Sykefraværet skal reduseres gjennom bedre forebygging, tilrettelegging, aktivitet og oppfølging, ikke ved å tvinge syke til å arbeide. Målet med tiltakene er å øke bruk av gradert sykmelding fremfor full sykmelding.

Forslag til endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, skal legges frem for Stortinget våren 2011, med sikte på ikrafttreden 1. juli 2011. Endringene skal sikre en bedre og mer effektiv sykefraværsoppfølging, tettere oppfølging av den sykmeldte og sanksjoner overfor alle aktører som ikke følger opp.

Arbeidsmiljøloven § 3 – 4 pålegger arbeidsgiver å vurdere fysisk aktivitet for ansatte i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Ved mange arbeidsplasser oppfordres de ansatte om å sykle eller gå til jobben, blant annet ved å tilrettelegge for sykkelparkering, garderobe og dusj, treningsmuligheter og konkurranser. Mange arbeidsplasser har sunne mattilbud i kantinen – mange med subsidierte tilbud. Helsedirektoratet har utarbeidet materiell, veiledning og e-læringskurs for å stimulere til sunne kantiner, i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Arbeidstakere i transportnæringen, bygg- og anleggsbransjen og andre mobile arbeidsplasser kjøper ofte mat på veikroer, kiosker og bensinstasjoner. Det skal arbeides for sunnere mat og drikketilbud på slike steder.

Myndighetene og berørte fagmiljøer samarbeider om veiledere for sykmeldere. Veilederne skal sikre enhetlig praksis, faglig støtte og veiledning i sykmeldingsarbeidet. Det skal innføres et system for regelmessig tilbakemelding der sykmelder får data om sin sykmeldingspraksis sammenliknet med andres. Det skal stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.

Det er viktig at den sykmeldte får helsemessig avklaring så tidlig som mulig, slik at det kan settes inn tiltak. Slike tiltak kan være å komme i gang med rehabilitering med arbeid som mål, tiltak i regi av NAV eller i samarbeid med helsetjenesten (Raskere tilbake), og dialog med arbeidsgiver om oppfølging. Det er viktig at helsepersonell deltar i dialogmøter med arbeidstaker og arbeidsgiver (se kapittel 5).

Sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør en betydelig arbeidskraftressurs. Det skal utarbeides en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsdepartementet leder arbeidet. Skal Norge bevare sin konkurransekraft i årene som kommer, må vi ta i bruk uutnyttet arbeidskraft.

Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012)

Strategiplanen viderefører og styrker den arbeidsrettede innsatsen i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Målet er å hindre utstøting fra arbeidslivet og lette inkludering i arbeidslivet for personer med psykiske lidelser. Helse- og omsorgssektoren forutsettes i samarbeid med NAV, å drive systematisk utviklingsarbeid og utprøving av metoder for å få flere med psykiske lidelser i arbeid og aktivitet. Det gjelder også personer som har rusmiddelproblemer eller andre utfordringer i tillegg.

Å forebygge og styrke befolkningens psykiske helse krever innsats på tvers av sektorer og profesjoner, slik at man kan yte hjelp og støtte der folk er; hjemme, i skolen, på arbeidsplassen og i fritiden.

Forebygging av rusmiddelbruk i arbeidslivet

Rusmiddelmisbruk har først og fremst store konsekvenser for den enkelte, men medfører også økonomiske kostnader for arbeidsgiverne. Vi har begrenset kunnskap om hvor mye rusmiddelbruken koster arbeidslivet totalt. Anslagene vi kjenner til gjelder kostnader som følge av alkoholbruk. Det er anslått at de samlede kostnadene for arbeidslivet som følge av alkoholbruk, er mellom 11,5 og 12,5 mrd. kroner årlig.

Rusproblemer hos arbeidstakere får ofte utvikle seg over flere år, uten at noen griper inn (Arbeidsforskningsinstituttet). Det finnes eksempler på at kolleger og ledere dekker over og kamuflerer ansattes drikkemønstre.

Det er ønskelig at de som driver rusforebygging i arbeidslivet, i større grad bruker metoder som avdekker problemer på et tidlig tidspunkt. Såkalte mini-intervensjoner er en metode hvor helsepersonell tar opp problematisk alkoholbruk og følger opp med samtaler. Eventuelt lages det et videre program i samarbeid med pasienten eller den ansatte. Metoden er anbefalt av Verdens helseorganisasjon og resultatene er gode. Helsedirektoratet vil i 2011 legge vekt på tidlig intervensjon blant voksne i arbeidslivet, blant annet ved å spre kompetanse om slike metoder.

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) har som mål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i arbeidslivet. Senteret gir råd, veiledning og opplæring i hvordan virksomheter kan arbeide med rusmiddelbruk.

Rusforebygging i arbeidslivet og økt kunnskap om rusrelaterte problemer vil være tema i stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde forslag til forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell på høring i 2010. Hensikten er å bidra til at helsepersonell ikke ruser seg verken i arbeidstiden eller før de skal på arbeid. Det er foreslått forbud mot å innta rusmidler åtte timer før tjenestetiden begynner.

4.5 Beredskap og smittevern

Å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, er sentrale mål for helseberedskapen. Alvorlige hendelser nasjonalt og internasjonalt de siste årene, som tsunamien i 2004 og pandemisk influensa i 2009 – 2010, har understreket behovet for internasjonalt samarbeid, og stilt nye krav til samfunnssikkerhet og beredskap også i Norge.

Helsetjenesten er sentral i de fleste beredskapssituasjoner. Lov om helsemessig og sosial beredskap pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner. Tilsvarende gjelder vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier. Om lag 70 prosent av vannverkene har rapportert at de har beredskapsplaner, men kvaliteten på planene varierer. Alle helseforetak og de fleste kommuner har bekreftet at de har planer etter helseberedskapsloven og smittevernloven. Det pågår hele tiden arbeid med å utvikle god kvalitet på beredskapsplanene, basert på analyser, øvelser og hendelser.

Norge har lav forekomst av smittsomme sykdommer. Vi har god oversikt og kontroll over aktuelle infeksjonssykdommer. Globalt er flere alvorlig smittsomme sykdommer under kontroll. Andre har økt i omfang, og tidligere ukjente sykdommer har spredt seg.

Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden, og er en betydelig utfordring for norsk helsetjeneste. Høyere gjennomsnittsalder og økt antall pasienter med nedsatt immunforsvar, gir økt risiko for infeksjoner under opphold i helseinstitusjoner. Antibiotikaresistens og infeksjoner fører til økt sykelighet og dødelighet og høye kostnader.

Mange smittsomme sykdommer kan overføres gjennom mat og drikkevann. Det gjelder også sykdommer som smitter mellom mennesker og dyr. Nasjonale utbrudd på grunn av E.coli, er aktuelle eksempler.

Norge deltar i globalt samarbeid i regi av Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om overvåking, analyse, varsling og reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålingsrelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU på helse- og mattrygghetsområdet, blant annet i EUs Health Security Committee og EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) og EFSA (European Food Safety Authority). Nordisk helseberedskapsavtale omfatter informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer.

Tiltak

Helsemyndighetene vil legge til rette for at beredskapsplanene i helse- og omsorgssektoren har god kvalitet, og legge til rette for og delta i øvelser nasjonalt og internasjonalt. I forslag til folkehelselov foreslås nye bestemmelser om eksponering av helseskadelige miljøfaktorer.

Departementet vil revidere og sette i verk ny Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan. Behovet for en egen plan mot særlig smittsomme alvorlige sykdommer, vil også bli vurdert. Smittevernplaner, pandemiplaner og andre relevante planer, må vedlikeholdes og videreutvikles. Videre vil legemiddelberedskapen bli gjennomgått.

Regjeringen oppgraderer atomberedskapen i lys av nye trusselvurderinger. Sivilmilitært samarbeid på beredskapsområdet og norsk deltakelse i internasjonale fora, skal videreutvikles, blant annet ved å innføre retningslinjer for nordisk helsesamarbeid ved krisesituasjoner i utlandet.

Tiltakene i Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) og i Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012) skal følges opp, og videre arbeid vurderes.

Overvåking av smittsomme sykdommer og epidemietterretning skal videreutvikles i tråd med strategien Gode helseregistre – bedre helse. Det vil bli utredet et system for å høste anonyme data fra landets fastleger slik at utbrudd kan oppdages tidligere. Folkehelselaboratorienes plass i overvåkingen formaliseres slik at det blir bedre, felles utnytting av overvåkingsdata med Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) skal utvides til også å dekke sykehjemmene.

Små kommuner kan ha nytte av interkommunalt smittevernsamarbeid for å sikre godt smittevern og døgnkontinuerlig vaktberedskap. Det er viktig at samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og Mattilsynet styrkes for å sikre effektiv håndtering ved utbrudd av sykdommer som kan overføres gjennom mat og drikkevann. Det bør inngås lokale avtaler om dette. Dette gjelder særlig flere mindre kommuner.

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet krever kontinuerlig oppdatering. Det er viktig å forbedre kommunikasjonen med småbarnsforeldre og overvåking av bivirkninger, og sikre en god prosess for å vurdere eventuelle nye vaksiner i programmet. Regjeringen ønsker å videreføre programmet Global helse- og vaksinasjonsforskning som kan bidra til å bedre helsetilstanden og levevilkårene i lav- og mellominntektsland.

Det internasjonale smittevernarbeidet styrkes. Norge skal være bidragsyter i EU- og EØS- samarbeidet som er ledet av det europeiske smittevernsenteret. Norge skal delta i EUs Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance. Norge skal følge opp Det internasjonale helsereglementet (IHR). Norge har en helsesamarbeidsavtale med Russland og har en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nærområdene. Situasjonen med hiv/aids og tuberkulose er bekymringsfull i deler av regionen, og får stor oppmerksomhet.