1 Innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn for meldingen

Samferdselsdepartementet legger med dette frem en stortingsmelding om virksomheten til Posten Norge AS. Posten Norge AS ble etablert i 2002 ved at særlovsselskapet Posten Norge BA (tidligere forvaltningsbedriften Postverket) ble omdannet til et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. Forvaltningen av eierskapet til selskapet ble lagt til Samferdselsdepartementet, og samferdselsministeren er generalforsamling for selskapet.

I samsvar med det styringsopplegget som ble etablert da Posten ble omdannet til et statsaksjeselskap, skal Samferdselsdepartementet legge frem en stortingsmelding om selskapets virksomhet (eiermelding) annethvert år, jf. St.prp. nr. 62 (2001-2002) Om omdanning av NSB BA og Posten Norge BA til aksjeselskaper. Formålet med eiermeldingene er å gi Stortinget en orientering om selskapets hovedvirksomhet, strategier og økonomiske utvikling for de kommende årene samt en orientering om utviklingen i forrige planperiode. I eiermeldingen gis det også en vurdering av sentrale rammevilkår for selskapets virksomhet samt forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse. Eiermeldingen, og Stortingets behandling av denne, legges til grunn for Samferdselsdepartementets eierstyring av Posten innenfor gjeldende planperiode.

Forrige eiermelding om Postens virksomhet ble lagt frem for Stortinget våren 2008, jf. St.meld. nr. 12/Innst.S. nr. 210 (2007-2008). Før dette ble Stortinget forelagt en eiermelding om Postens virksomhet høsten 2003, jf. St. meld. nr. 11/Innst. S. nr. 124 (2003-2004). I praksis innebærer dette at eiermeldingene om Postens virksomhet har blitt lagt frem én gang per stortingsperiode. En slik fremleggingsfrekvens er imidlertid i tråd med nåværende styringsopplegg for de øvrige av departementets selskaper med foreleggelsesplikt for Stortinget (Avinor AS og NSB AS), hvor det legges til grunn at eiermeldingene normalt skal legges frem én gang i stortingsperioden, jf. St. meld. nr. 48 (2008-2009)/Innst. 95 S (2009-2010) og St. meld. nr. 21/Innst.S. nr. 255 (2008-2009).

Det politiske målet i postsektoren er å sikre et best mulig tilbud til folk og næringsliv på en effektiv måte. Postmarkedet er i stadig endring. Posten må være raske til å omstille seg når det er nødvendig slik at man best mulig kan møte det behov folk og næringsliv har for gode tjenester. Markedsmessige forhold kan gjøre det nødvendig å fremme meldinger for Stortinget om Postens virksomhet oftere enn hva som har vært vanlig de siste årene. Utover dette mener departementet at de årlige statsbudsjettene også kan være egnet til å gi Stortinget den nødvendige informasjon om selskapets virksomhet.

Postens § 10-plan utgjør grunnlaget for eiermeldingen. I henhold til § 10 i Postens vedtekter skal styret annethvert år legge frem for samferdselsministeren en plan for selskapets hovedvirksomhet, strategier og økonomiske utvikling i planperioden samt en orientering om utviklingen i forrige planperiode. Postens vedtekter og § 10-planen for Postens virksomhet i perioden 2010-2012 følger som vedlegg til denne eiermeldingen. Vedlagt følger også styrets tilleggsnotat av 25. oktober 2011, med en oppdatert vurdering av § 10-planen. Som et grunnlag for en vurdering av selskapets økonomiske utvikling og planer, bygger eiermeldingen også på en ekstern verdivurdering av Posten. Verdivurderingen ble utført av Handelsbanken Capital Markets (Handelsbanken) på vegne av Samferdselsdepartementet og lagt frem i mai 2010. Som følge av fusjonen mellom Ergo Group AS og EDB Business Partner ASA samt endringer i Postens rammevilkår har Handelsbanken i tillegg utført en oppdatert verdivurdering, som ble lagt fram for departementet 7. november 2011.

Samferdselsdepartementet forvalter statens eierskap i Posten. Samtidig innehar departementet rollene som regulatorisk myndighet innenfor postsektoren og kjøper av leveringspliktige post- og banktjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Eiermeldingen omhandler departementets rolle som forvalter av eierskapet. Reguleringsregimet og ordningen med statlig kjøp av tjenester vil på sin side bli omtalt som sentrale rammevilkår for Postens virksomhet. Ut fra hensynet til å utøve en helhetlig sektorpolitikk, vil departementet i eiermeldingen likevel vurdere behovet for enkelte endringer i myndighetsbestemte rammevilkår. Departementet påpeker imidlertid at de foreslåtte endringene må behandles på selvstendig grunnlag. I denne sammenheng vises det til Prop. 100 L (2011-2012) om Postens bankplikt og eiermeldingens omtale av en planlagt endring i Postens konsesjonsvilkår i kapittel 6.4.1.

1.2 Regjeringens politikk for postsektoren

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bosetning og næringsutvikling over hele landet. Som beskrevet i regjeringserklæringen, Soria Moria II 2009-13, er utvikling av gode og likeverdige posttjenester til lik pris over hele landet en viktig brikke i dette. Rask og pålitelig fremføring av post til lik pris over hele landet reduserer geografiske avstandsulemper. Regjeringen mener en solidarisk geografisk prisutjevning gjennom enhetsportoen og offentlig kjøp er viktige virkemidler for å sikre et likeverdig tilbud.

Regjeringen er opptatt av å utnytte ulike virkemidler for å få en god styring og effektiv utvikling av sektoren såsom reguleringer, postloven, Postens konsesjon, eierskapet til Posten, statlig kjøp og aktivt arbeid mot EU-systemet for å bevare handlingsrom til å sikre en hensiktsmessig organisering av sektoren.

Gjennom 100 prosent statlig eierskap sikres muligheten til å bruke Posten som et redskap til å nå viktige samfunnsmessige mål ut over de mulighetene som finnes gjennom øvrige virkemidler. Regjeringen er opptatt av at Posten skal være i kontinuerlig omstilling for å utvikle sitt tjenestetilbud i tråd med det som folk og næringsliv etterspør. Tilpasning av tjenestetilbudet og kontinuerlig effektivisering er viktig for å bevare innovasjonskraft og evnen til å levere politisk prioriterte tjenester av høy kvalitet.

Gjennom Postens konsesjon fastsettes de samfunnspålagte oppgavene Posten har. Regjeringen vil videreføre ordningen med statlig kjøp av leveringspliktige, bedriftsøkonomisk ulønnsomme, post- og banktjenester, men med en redusert plikt for Posten til å tilby banktjenester. Regjeringen er opptatt av å kunne opprettholde Postens enerett til formidling av lukket adressert brevpost under 50 gram innenfor en definert prisgrense. På denne måten sikres en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og muligheten for å benytte overskuddet fra enerettsområdet til høy kvalitet i de ikke-lønnsomme delene av posttilbudet. Regjeringen har derfor meddelt EU at vi ikke vil ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen.

Gjennom eneretten og statlig kjøp vil regjeringen sikre et godt landsdekkende tjenestetilbud samtidig som Posten kan konkurrere på like vilkår som andre aktører i konkurranseutsatte markeder.

Regjeringen vil opprettholde enhetsportoen og seks dagers omdeling av post i hele postnettet. Regjeringen vil ikke åpne for en omlegging som medfører lengre fremføringstid for normal A- og B- post mellom ulike deler av landet.

Kundeundersøkelser viser stor tilfredshet med konseptet Post i Butikk (PiB), noe som særlig skyldes god tilgjengelighet og lengre åpningstider enn ved postkontorene. Antall transaksjoner ved postkontorene er fallende. Høyere kostnader ved mange egendrevne kontor og god kundetilfredshet med PiB gjør at Samferdselsdepartementet støtter Postens ønsker om videreutvikling av Postens ekspedisjonsnett.

Den foreslåtte videreutviklingen har primært til hensikt å sørge for en mer brukertilpasset og konkurransedyktig nettstruktur. Omleggingen innebærer at Postens nett av faste ekspedisjonssteder i hovedsak vil baseres på tredjepartsdrift i form av Post i Butikk, såkalte PiB-løsninger. Videre åpnes det for etablering av et nytt supplerende tredjepartskonsept med enklere tjenestetilbud (PiB Enkel) som forsterknings-/avlastningspunkt primært i byer og bynære strøk, for å styrke Postens posisjon innen netthandel/pakkedistribusjon fra bedrift til private. Samferdselsdepartementet stiller krav om at Posten skal opprettholde 30 egendrevne postkontorer og at det samlede antall postkontor og PiB over tid skal holde seg minst på samme nivå som i 2011. Departementet velger ut i fra dette å sette et minsteantall fullskala ekspedisjonssteder (postkontor og Post i Butikk) på 1420. Etablering av PiB Enkel vil måtte komme i tillegg.

Ved omlegging fra postkontor til PiB er det en klar forventing at det samlede servicetilbudet videreføres eller forbedres gjennom en videreføring av tilbudet av posttjenester og, der dette er mulig, en utvidet tilgjengelighet. Samtidig legger departementet til grunn at tilgjengeligheten til leveringspliktige tjenester skal sikres gjennom et fortsatt konsesjonskrav om at alle slike tjenester skal tilbys ved minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune. Departementet forventer videre at Posten involverer berørte kommuner ved endring av lokaliseringssted for PiB eller postkontor. Posten skal også bestrebe seg på at ekspedisjonsstedene har en sentral lokalisering, god tilgjengelighet fra eksisterende kollektivtilbud og en universell utforming i samsvar med kravene i tilgjengelighets- og diskrimineringsloven.

PiB Enkel representerer et nytt og mer begrenset tilbud og skal være et supplement til dagens fullverdige poststeder. Departementet vil legge opp til at konsesjonsvilkårene endres i tråd med de foreslåtte kravene til ekspedisjonsnettet for å legge til rette for PiB Enkel som et supplerende tilbud utenfor konsesjonens krav, samtidig som tilgjengeligheten til leveringspliktige tjenester fortsatt sikres gjennom egendrevne postkontor, landposttjenesten og PiB.

Med disse grepene ønsker regjeringen å sikre et fullverdig posttilbud med minst samme tilgjengelighet som i dag, samtidig som tilgjengeligheten til pakketjenester vil bli enda bedre enn i dag ved at PiB Enkel etableres.

Av Prop. 100 L (2011-2012) fremgår det at Postens lovmessige plikt til å tilby banktjenester i hele ekspedisjonsnettet erstattes med en plikt som bare omfatter landpostnettet. Endringen skyldes et kraftig fall i antall banktransaksjoner utført gjennom Postens ekspedisjonsnett. De faste kostnadene ved å opprettholde tilbudet er betydelige og enhetskostnadene er høye. Samferdselsdepartementet legger imidlertid vekt på å sikre et fortsatt tilbud av manuelle banktjenester i landpostrutene og vil derfor opprettholde bankplikten i landpostnettet.

Endringene og omstillingene i Posten vil kunne medføre at mange hundre ansatte berøres. Posten har en lang tradisjon for å foreta omstillinger i nært samarbeid med de ansatte. Det er en forutsetning at denne praksisen blir videreført og at Posten gjør en god jobb for å få dem som er berørt over i nytt arbeid.

Posten-konsernet har gjennom de siste årene oppnådd gode økonomiske resultater og god leveringskvalitet, til tross for større nedgang i det tradisjonelle postmarkedet enn forventet og betydelige markedsmessige utfordringer også på andre områder.

Samferdselsdepartementet mener det er god balanse mellom omstillingstakt, statlig kjøp og de samfunnspålagte krav som stilles til Posten. Posten er et økonomisk robust konsern med god styring, dyktige medarbeidere og godt omdømme. Posten har styringsfart til å møte videre utfordringer og rygg til å bære de høye forventningene eier og samfunn har til konsernet.

Kravet til avkastning på selskapets egenkapital settes til 9 prosent. Dette er innenfor rekkevidden for konsernet om det driver effektivt og gjennomfører de nødvendige tiltak og omstillinger. Samferdselsdepartementet anser dette avkastningskravet å være realistisk ut fra virksomhetens karakter og markedsforholdene.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at Posten utvikler nye tjenester som møter de behov som folk og næringsliv har. Utviklingen av en digital postkasse, DigiPost, er en tjeneste som er et sikkert og brukervennlig verktøy for håndtering av digital post. Regjeringen vurderer hvordan bruken av digitale postkasser kan kobles til statens generelle digitaliseringsstrategi.

Samferdselsdepartementet legger vekt på at all ny og eksisterende virksomhet utenfor den tradisjonelle postvirksomheten over tid skal bidra positivt til selskapets økonomi. Samferdselsdepartementet er ikke tilfreds med utviklingen i lønnsomhet i alle deler av Postens engasjementer utenfor den tradisjonelle postvirksomheten og har merket seg at Postens styre legger vekt på å følge opp dette.

Samferdselsdepartementet legger opp til at fremtidige endringer i organiseringen av Postens ekspedisjonsnett bare trenger behandles av departementet. Når det gjelder andre viktige sektorpolitiske virkemidler som enerett, enhetsporto og omdeling seks dager i uken, skal eventuelle svekkelser i tilgjengelighet eller kvalitet på Postens tjenester fortsatt forelegges Stortinget for avgjørelse. Tilsvarende kan det ikke gjøres endringer i minste samlet antall fullverdige ekspedisjonssteder eller områdedekning uten at dette forelegges Stortinget.