3 Rammebetingelser

3.1 Markedsutvikling og konkurransesituasjon

Postens markeder har gjennom flere år vært under kraftig press og utvikling. Enkelte av de forhold som påvirker det markedsmessige grunnlaget for Postens virksomhet ble også beskrevet i forrige eiermelding, herunder om digitalisering og endrede kundebehov, konsolidering av markedene og liberaliseringen av postmarkedet. I tillegg har selskapet i de senere år stått overfor nye utfordringer, slik som skjerpet konkurranse innenfor logistikkvirksomheten, lavkonjunktur og økte krav til miljøvennlige løsninger. I det følgende redegjøres det for hvordan disse forholdene påvirker Postens virksomhet.

3.1.1 Digitalisering og endrede kundebehov

Digitaliseringen av samfunnet har en sterk påvirkning på kommunikasjonsmetoder, handelsformer og arbeidsmønstre. For Postens virksomhet innebærer dette at kundeatferden har gjennomgått en markant endring ved at privatpersoner, bedrifter og det offentlige i stadig større grad tar i bruk elektroniske kommunikasjonsformer som et alternativ til tradisjonell brevpost og manuelle banktjenester. Regjeringen legger opp til en overgang til økt bruk av digital kommunikasjon fra det offentlige til innbyggerne. Dette digitale førstevalget vil forårsake en ytterligere nedgang i de fysiske postvolumene.

For post- og banktjenestene utført gjennom Postens ekspedisjonsnett kommer dette til uttrykk ved at det har vært en samlet reduksjon i brevvolumet på ca. 30 prosent i perioden 2002-2010 og et fall i antall banktransaksjoner på ca. 90 prosent siden 1990. De siste tallene fra Posten viser at brevmengden i perioden 2000 til 2011 sank med 37 prosent. Brevvolumene faller nå imidlertid kraftigere enn det som ble lagt til grunn i § 10-planen, og Posten antar at brevmengden vil falle med om lag 70 prosent fra 2000 til 2020, se Figur 3.1. Fallende volumer innenfor tradisjonell brevpost og banktjenester har ført til at det markedsmessige grunnlaget for de konsesjonspålagte tjenestene og dagens ekspedisjonsnett er svekket. Etter flere år med effektiviseringstiltak innenfor postsegmentet blir det også stadig mer krevende å ta ut ytterligere kostnadsgevinster uten at det pålagte servicenivået blir endret.

Digitaliseringen gir samtidig nye muligheter for Postens virksomhet ved at internetthandelen vokser og grenseoverskridende transaksjoner blir viktigere. Som en konsekvens av at flere aktører satser på netthandel som et supplement til fysiske utsalgssteder øker samtidig etterspørselen etter pålitelige og effektive logistikk- og IT-løsninger som forbedrer samhandlingen med kundene. Spesielt viser Posten til at markedet for små og mellomstore bedrifter (SMB) kan betjenes med mer effektive salgs- og leveransekanaler tilpasset deres behov.

3.1.2 Markedskonsolidering og økt konkurranse

Store kunder etterspør løsninger som dekker hele Norden og ønsker å forholde seg til én eller et fåtall leverandører for et bredt spekter av kommunikasjons- og logistikktjenester. Som en konsekvens skjer det en konsolidering blant leverandørene i den hensikt å samordne løsninger og bygge leveransenettverk på tvers av landegrensene. Spesielt er den nordiske konkurransesituasjonen skjerpet gjennom fusjonen mellom de nasjonale postselskapene i Sverige og Danmark (PostNord). I Norge er konkurransen særskilt sterk innenfor pakkemarkedet hvor Postens posisjon er utfordret gjennom konkurranse fra PostNord som samarbeider med norske dagligvarekjeder om utlevering av pakke-/varesendinger til privatkunder. Konkurransesituasjonen har ført til et betydelig pris- og marginpress i bransjen. For Posten innebærer denne utviklingen samlet sett at internasjonale allianser og en nordisk tilstedeværelse fremstår som stadig viktigere for å få hånd om innvolumer for videre distribusjon i Norge. Regjeringen ser positivt på markedsinnovasjon og konkurranse som bidrar til produktutvikling og bedre utnyttelse av ressursene, men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye. Det er viktig at konkurransen ikke bidrar til sosial dumping eller at arbeidsvilkår for de ansatte i postsektoren svekkes. Det er ikke ønskelig at reduserte kostnader for sluttbruker fremkommer som følge av at arbeidstakere med moderate lønns- og arbeidsvilkår svekker sin posisjon. Departementet legger for øvrig vekt på at Posten setter krav til og legger vekt på etiske standarder, herunder bl.a. arbeidstakerrettigheter, i egne datterselskaper og hos underleverandører.

3.1.3 EUs tredje postdirektiv

Gjennom det tredje postdirektivet (2008/06/EF) har EU vedtatt å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011. Elleve EU-land har fått inntil to års utsettelse av liberaliseringen. Norge har signalisert overfor EU at vi vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og ikke ta dette direktivet inn i EØS-avtalen. Regjeringens holdning i denne saken bygger på en helhetsvurdering: Direktivet innebærer en avvikling av alle særretter og eneretter for postforsendelser og at markedet åpnes for nye aktører. Det vil ventelig bare bli konkurranse i de lønnsomme delene av markedet, det vil si i de største byområdene. Posten vil få et inntektsbortfall og reduserte muligheter for selv å finansiere ulønnsomme posttjenester i distriktene. En gjennomføring av direktivet ville derfor ha medført et press for å redusere tjenestekvaliteten og ytterligere behov for bevilgninger over statsbudsjettet til kjøp av ulønnsomme posttjenester. Priskonkurranse som en følge av direktivet vil også utfordre systemet med enhetsporto gjennom at konkurrenter kan drive fløteskumming i lønnsomme deler av markedet. Det er stor usikkerhet knyttet til om enhetsporto i dagens form ville kunne ha blitt opprettholdt i en slik situasjon.

3.1.4 Lavkonjunktur

I tillegg til at overgangen til elektroniske tjenester har bidratt til redusert etterspørsel innenfor postmarkedet, har finanskrisen forsterket utviklingen med fallende volumer. Lavkonjunkturen har også ført til lavere etterspørsel innenfor vekstområder som logistikk og IT med det resultat at det har oppstått overkapasitet og marginpress. Mens det fra og med andre halvår 2010 har vært en positiv volumutvikling i logistikkmarkedet, har imidlertid den økte konkurransen medført at prispresset opprettholdes.

3.1.5 Miljøkrav

Som en konsekvens av økt oppmerksomhet og bevissthet om miljøvennlige løsninger stiller kunder, leverandører og samarbeidspartnere stadig strengere miljøkrav til hverandre. Uavhengig av dette har Posten selv satt ambisiøse miljømål som kommer til uttrykk ved at en økende andel av kjøretøyparken erstattes med mer miljøvennlige alternativer, som bruk av tog samt biodrevne og elektrisk drevne biler.

Av regjeringens eierskapsmelding, Meld. St. 13 (2010-2011), fremgår det også at statlig eide selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak og utvikling av klimareduserende teknologi innenfor sin bransje. Mer konkret forventes det at selskapene identifiserer og rapporterer på vesentlige målindikatorer knyttet til sin miljø- og klimapåvirkning, og at dette gjøres i dialog med viktige interessenter.

3.2 Konsesjonsforpliktelser

Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget for Postens virksomhet er kraftig svekket, mener Posten at det er grunnlag for å foreta særskilte endringer i konsesjonskravene. Postens forslag til endringer omtales i kapitlene 3.2.1 og 3.2.2 nedenfor.

3.2.1 Omdelingskravet

Med utgangspunkt i stadig fallende brevvolumer vil brevproduktene i årene fremover ha stadig mindre evne til å bære kostnadene ved dagens samfunnspålagte servicenivå. Spesielt viser Posten til at dagens krav om omdeling av all A-post (aviser og brev) på lørdager fremstår som overdimensjonert i forhold til kundenes behov. Mer konkret viser Postens data at lørdagsvolumene er betydelig redusert, hvorav postvolumene lørdag utgjør 24 prosent av totalt gjennomsnittsvolum og 44 prosent av gjennomsnittsvolumet for adressert brevpost (inklusive aviser), når begge gjennomsnittsvolum er beregnet over ukedagene tirsdag-fredag. Videre er de fleste bedriftskunder og offentlige virksomheter stengt på lørdager.

På bakgrunn av dette er det Postens vurdering at kravet om seks dagers omdeling medfører betydelige ekstra kostnader for Posten. Ut fra gjeldende og forventet volumutvikling og det at store avsendere uttrykker lite behov for lørdagsomdeling, anser selskapet lørdagsomdelingen i sin helhet som ulønnsom. Posten mener derfor at en fortsatt opprettholdelse av omdelingsplikten på lørdager bør finansieres gjennom statlig kjøp. Som en ytterligere illustrasjon på utviklingen ble distribusjonen av uadressert reklame på lørdager (ikke leveringspliktig tjeneste) vurdert som ulønnsom av Posten og derfor avviklet i 2009.

For å frigjøre ressurser foreslår Posten å fjerne plikten til lørdagsomdeling. Samtidig har Posten skissert en løsning som kan imøtekomme avisenes behov for lørdagsdistribusjon av aviser. Videre har selskapet pekt på at andre tidskritiske sendinger med behov for utlevering på lørdag som visse biologiske preparater og medisinforsendelser fra apotek til brukere i landdistrikter, kan ivaretas uavhengig av konsesjonskrav til Posten. Dersom det generelle omdelingskravet på lørdag oppheves, slik Posten anbefaler ut fra forretningsmessige vurderinger, og erstattes av en særskilt plikt til på lørdager å omdele aviser og eventuelt tidskritiske sendinger som biologiske preparater og medisiner, forutsetter Posten at selskapet blir kompensert for eventuelle udekkede merkostnader gjennom statlig kjøp.

Når det gjelder avisdistribusjonen, dekker mediebedriftene selv om lag 80 prosent av omdelingen gjennom egne distribusjonsnettverk, mens de resterende 20 prosent omdeles av Posten. Posten legger videre til grunn at ca. 10 prosent av det avisvolumet som i dag distribueres med Posten finner sted i områder der mediebedriftene allerede har egendistribusjon, og vil således kunne omdeles i avisenes egne nettverk.

Blant de avisene som i dag distribueres med Posten blir i overkant av 60 prosent av volumet levert inn lokalt til Postens omdelingsenheter. I tillegg er andelen lokalinnleverte aviser økende. Posten går i sitt forslag til ny løsning for avisdistribusjon på lørdager inn for at all innlevering av aviser skal skje lokalt. For aviser som i dag innleveres sentralt (riksspredning utgjør 9 prosent av volumet) eller regionalt (31 prosent av volumet), innebærer dette at avisene selv må organisere transport frem til omdelingsenhetene. Posten vurderer en slik løsning som tilfredsstillende, fordi det allerede eksisterer parallelle transportruter tilpasset lokalinnlevering av aviser fra Postens terminalområder til omdelingsenhetene. Det er videre mulighet for at de samme ruteflyene som mange aviser i dag benytter for transport mellom landsdeler kan benyttes av de avisene som i dag benytter Postens riksinnlevering.

I tillegg til avisdistribusjon peker Posten på at det kan være et behov for å utdele visse biologiske preparater (blodprøver m.v. fra leger til laboratorier/sykehus) på lørdager, samt at Postens omdelingsnett i dag også benyttes til pakker med medisiner fra apotek til kunder i distriktene. For biologiske preparater mener Posten det er mulig å bruke dagens løsninger for ekspresspakker til laboratorier og sykehus. For tilsending av medisiner fra apotek til pasienter mener Posten at det bør være mulig å finne kostnadseffektive løsninger lokalt i samarbeid mellom kommune, pasient, lege og apotek. Posten åpner for å bidra til en slik løsning der det er behov for dette. I begge tilfeller vil kostnadene per sending bli høyere enn ved dagens løsning, men totalt sett vil kostnadene ved slike løsninger bli lavere enn ved å opprettholde dagens infrastruktur.

Med avvikling av lørdagsomdeling i sin helhet kan Posten redusere kostnadene med rundt 400 mill. kroner per år. Til sammenligning vil en begrenset plikt til lørdagsomdeling av aviser redusere kostnadene med mellom 300 og 350 mill. kroner årlig, avhengig av om plikten dekker hele landet eller bare de deler som ikke er dekket av alternativ lørdagsdistribusjon. Bemanningsmessig vil en redusert plikt til lørdagsomdeling medføre en reduksjon på i underkant av 700 årsverk som i hovedsak vil kunne tas ut gjennom reduksjon i deltidsstillinger og overtidsbruk. Posten viser også til at en avvikling av lørdagsomdelingen vil ha positive miljømessige konsekvenser, ved at Postens CO₂-utslipp vil kunne reduseres med anslagsvis 10 prosent av utslippet fra morselskapets virksomhet.

3.2.2 Ekspedisjonsnettet

For å være i stand til å møte utviklingen med fallende etterspørsel i brevmarkedet og økt konkurranse i markedet for utlevering av pakker og varesendinger, mener Posten det er behov for en videreutvikling av ekspedisjonsnettet. Etter Postens vurdering bør en slik videreutvikling innebære at ekspedisjonsnettet i hovedsak baseres på tredjepartsdrift (PiB-løsninger) og at det åpnes for supplerende ekspedisjonspunkter (PiB Enkel) som ikke omfattes av konsesjonens krav til tjenestetilbud, i hovedsak i byer og bynære strøk.

Konsesjonen er nøytral mht. egendrift eller tredjepartsdrift av ekspedisjonssteder. For å åpne for utvikling av et supplerende konsept utenfor konsesjonens krav til tjenestetilbud, vil det måtte gjøres endringer i Postens konsesjon. En nærmere omtale av Postens forslag til ny nettstruktur gis i kapittel 6.

3.3 Postens bankplikt

Posten er pålagt ved lov å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjonsnett.1 Tilbudet av banktjenester oppfylles gjennom en agentavtale med DnB ASA.

Som beskrevet i kapittel 3.1.1 har det vært et kraftig fall i antall banktransaksjoner i løpet av de siste 20 årene, hvor antall transaksjoner har falt med ca. 90 prosent siden 1990. Ut fra en forretningsmessig vurdering mener Posten at det ikke er grunnlag for å videreføre Postens landsomfattende plikt til å tilby grunnleggende banktjenester. I denne sammenheng viser Posten til at behovet for statlig kjøp av banktjenester/pålagt postkontornett for 2013 er estimert til 244 mill. kroner.

Postens styre har foreslått en full avvikling av bankplikten, samtidig med at ekspedisjonsnettet omlegges til i hovedsak å baseres på tredjepartsdrift. Antall egendrevne postkontor reduseres i forslaget til 30 gjennom konvertering til PiB-løsninger.

3.4 Statlig kjøp

Posten er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Det har tidligere vært lagt til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp. Mens det i perioden 2006-2008 ikke ble foretatt statlig kjøp, la Stortinget ved behandlingen av eiermeldingen i 2008 opp til en gjeninnføring av den tidligere ordningen med statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning ble etablert, jf. St.meld. nr. 12 og Innst.S. nr. 210 (2007–2008).

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester bygger på beregninger fra Posten og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning. Posten får gjennom ordningen med statlig kjøp kompensert eventuelle merkostnader som kravene i konsesjonen medfører sammenliknet med en ren bedriftsøkonomisk lønnsom tilpasning. Et eventuelt enerettsoverskudd skal gå til fradrag i kjøpet. Tabell 3.1 viser hvilke poster som inngår i statlig kjøp.

Beregningen av merkostnadene for omdeling tok tidligere utgangspunkt i at Postens forretningsmessige tilpasning ville være omdeling seks dager i uken til 80 prosent av husstandene, fem dager i uken til 15 prosent av husstandene og to dager i uken til de mest kostnadskrevende av husstandene (fem prosent). På grunnlag av de strategiske valg forankret i Postens § 10-plan, er Postens forretningsmessige tilpasning (basisnivå) nå begrenset til 95 prosent av husstandene fem dager i uken og to dager i uken til de mest kostnadskrevende husstandene (de siste fem prosentene). Dette basisnivået er lagt til grunn for beregningene fra og med statsbudsjettet for 2012.

Av hensyn til Postens totale økonomiske situasjon vurderte regjeringen det som nødvendig å bevilge midler til statlig kjøp fra og med 2009. For budsjettåret 2009 ble det bevilget 518 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67/Innst.S. nr. 355 (2008–2009). Som følge av omfattende effektiviseringstiltak ga imidlertid etterberegningsordningen grunnlag for at Posten i 2011 kunne tilbakebetale 307 mill. kroner, slik at statlig kjøp for 2009 utgjorde 211 mill. kroner. For budsjettårene 2010 og 2011 ble det bevilget henholdsvis 497 og 345 mill. kroner til Posten, jf. Prop. 1 S/Innst. 13 S (2009-2010) og Prop. 1 S/Innst. 13 S (2010-2011). For 2010 viste etterberegningsordningen at behovet for statlig kjøp på grunn av effektivisering kunne reduseres med 381 mill. kroner. Det ble tilbakebetalt 397,6 mill. kroner (inkl. renter), jf. Prop. 32 S/Innst. 87 S (2011-2012).

I Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2012 er det omtalt at departementet tar sikte på å legge frem forslag om endringer i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i postnettet. Det er videre lagt til grunn at dette vil føre til en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av banktjenester for 2012 sammenliknet med tidligere. På denne bakgrunn la departementet i statsbudsjettet for 2012 til grunn en forventning om at merkostnader forbundet med postkontornett/grunnleggende banktjenester ville begrenses til 56 mill. kroner for 2012. Dette beløpet forutsatte imidlertid at Posten allerede i 2012 kunne ta ut omfattende kostnadsbesparelser gjennom konverteringer av egendrevne postkontor til Post i Butikk.

3.5 Departementets vurderinger

Som eier er Samferdselsdepartementet opptatt av å føre en tydelig og forutsigbar eierpolitikk overfor Posten. Dette stiller høye krav til utøvelse av eierrollen i perioder med vesentlige endringer og usikkerhet i selskapets omgivelser. Med utgangspunkt i de styringsvirkemidler som departementet selv har til rådighet, legges det imidlertid vekt på at Posten skal sikres mest mulig klare rammer for sin virksomhet under de til enhver tid rådende markedsbetingelser og regulatoriske forhold innenfor postsektoren.

I departementets vurderinger av Postens rammevilkår, og behovet for tilpasninger til de utviklingstrekk som er beskrevet ovenfor, legger departementet til grunn at eierskapspolitikken må vurderes med utgangspunkt i hvorvidt den samfunnsmessige nytten som er knyttet til fortsatt opprettholdelse av samfunnspålagte krav anses å stå i rimelig forhold til de kostnader som er forbundet med disse kravene. En slik avveining følger direkte av statens mål med eierskapet i Posten og innebærer at selskapets samfunnsoppdrag må vurderes opp mot kravet til forretningsmessig drift og frigjøring av statlige midler til andre viktige samfunnsformål.

3.5.1 Markedsmessige utfordringer

I vurderingen av hvordan de markedsmessige utfordringene har påvirket Postens evne til å realisere statens mål med eierskapet, tar departementet utgangspunkt i at Posten i løpet av de siste årene har utviklet seg til et nordisk post- og logistikkonsern. Selskapet har vært gjennom en sterk vekstfase med betydelige oppkjøp. Mens denne utviklingen har gjort Posten mindre sårbar for endringene i markedet, har lønnsomheten samtidig vært under kraftig press på grunn av etterspørselssvikt, konjunkturomslag og fallende volumer. For å motvirke fallende volumer, har imidlertid Posten lykkes med å ta ut store kostnadsgevinster, uten at dette har påvirket selskapets overholdelse av de samfunnspålagte kravene til ekspedisjonsnettet og de leveringspliktige tjenestene, jf. kapittel 5 for nærmere omtale.

Når det gjelder Postens virksomhet, legger departementet til grunn at både logistikkvirksomheten generelt og pakkevirksomheten spesielt skal ha en positiv lønnsomhetsutvikling. Departementet legger vekt på at konsernet følger opp de svake marginene i 2010 og 2011, og at segmentet gjennom forbedringsprogrammet og de investeringer som er foretatt frem til nå, bedrer lønnsomheten i 2012 og videre fremover. Samtidig mener departementet at skjerpede konkurransevilkår sammen med økt tilgjengelighet og potensialet for synergigevinster gjennom økt pakkevolum i Postens nett, gir grunnlag for at Posten skal kunne gis mulighet til å foreta tilpasninger i strukturen på ekspedisjonsnettet, jf. omtalen av Postens ekspedisjonsnett i kapittel 6.

3.5.2 EUs tredje postdirektiv

EU har i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) vedtatt å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011, med mulighet for inntil to års utsettelse for 11 navngitte land.

Samferdselsdepartementet har utredet konsekvenser av direktivet i fem rapporter:

• Bred utredning av konsekvensene (v/Samfunns- og næringslivsforskning)

• Oppfølgingsrapport vedrørende utredning av konsekvensene (v/Samfunns- og næringslivsforskning)

• Konsekvenser for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester (v/Oslo Economics)

• Konsekvenser av å benytte reservasjonsretten (v/Kluge Advokatfirma)

• Effekter på lønns- og arbeidsvilkår i land som har liberalisert postmarkedet (v/Copenhagen Economics).

Som et utgangspunkt for en vurdering av direktivet har regjeringen lagt til grunn at gode posttjenester er viktige for å opprettholde bosetting og næringsvirksomhet i hele landet. Spesielt har regjeringen lagt vekt på å kunne opprettholde postombæring seks dager i uken og samme porto i hele landet (enhetsporto). I Norge benyttes enerettsoverskuddet til å (del)finansiere de pålagte landsdekkende posttjenestene. Dersom man tar ut tallene for ErgoGroup, kom 15,3 prosent av Postens inntekter fra enerettsområdet i 2009 og 14,7 prosent i 2010. For 2011 er enerettsområdets andel av omsetningen estimert til å ligge på 14,5 prosent. Selv om andelen er lav, er disse inntektene en viktig forutsetning for å kunne opprettholde et høyt servicenivå for posttjenester i hele landet.

Regjeringen har på dette grunnlaget besluttet å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. EFTA-landene og EU ble informert om den norske holdningen til direktivet i mai 2011.

Regjeringen vil holde Stortingets organer løpende informert om utviklingen i saken. Som en følge av regjeringens vedtak, vil Samferdselsdepartementet ikke legge frem forslag til ny postlov før utfallet av reservasjonsprosessen er avklart.

3.5.3 Krav til lørdagsomdeling

Som et innspill til departementets arbeid med ny konsesjon til Posten, ble det på oppdrag fra Post- og teletilsynet gjennomført en uavhengig utredning for å vurdere hvorvidt dagens leveringsplikt for Posten er i tråd med befolkningens og næringslivets behov. ECON Pöyry viste gjennom sin rapport2 til at mer enn 70 prosent av befolkningen er fornøyde med dagens omdeling av post. Ifølge rapporten mener rundt 80 prosent av husholdningene at fremsending over natt er viktig, mens rundt 50 prosent ønsker seks dagers omdeling av post. Blant små og mellomstore virksomheter oppgir 70 prosent at de ikke er opptatt av seks dagers omdeling. Rapporten viste videre til at en avvikling av lørdagsomdelingen primært vil ramme distribusjonen av aviser og dermed være til ulempe for deler av befolkningen. En fersk undersøkelse fra Sentio stadfester at befolkningen fortsatt er delt i synet på lørdagsomdeling, men viser også at lørdagsposten er viktigere for kundene jo eldre de er og jo mer usentralt de bor.

Som beskrevet i kapittel 3.2.1 ovenfor viser Postens eget tallgrunnlag at postmengden utdelt på lørdager er betydelig lavere enn andre dager. Posten ser det derfor som ønskelig å avvikle det generelle kravet om lørdagsdistribusjon av post. Postens konklusjon er at man ved å skreddersy distribusjonen på lørdager til avisomdeling, kan realisere en kostnadsgevinst på mellom 300 og 350 mill. kroner per år, noe som utgjør mellom 75 og 85 prosent av innsparingen ved en full avvikling av lørdagsdistribusjonen. Departementet viser til at dette beløpet tilsvarer om lag det samme som de totale bevilgningene til statlig kjøp for 2011.

Posten legger i sin vurdering til grunn at den markedsmessige utviklingen gjør det stadig mer påkrevet med politiske avklaringer rundt Postens krav til omdeling av lørdagspost.

Av regjeringens vedtak om å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen følger det imidlertid at regjeringen legger betydelig vekt på å kunne opprettholde postombæring seks dager i uken. Reservasjonsvedtaket legger dermed til grunn at konsesjonsvilkåret knyttet til Postens krav til seks dagers omdeling anses å være av spesielt stor samfunnsmessig nytte.

3.5.4 Delvis avvikling av Postens bankplikt

Posten er i dag pålagt å tilby banktjenester i hele ekspedisjonsnettet. Bankplikten krever at grunnleggende banktjenester, herunder innskudd, uttak, innbetalinger, utbetalinger og åpning av bankkonto, tilbys ved alle postkontorer eller PiB og landpostruter. Det har i de siste årene vært et betydelig fall i etterspørselen etter banktjenester over skranke, og det har derfor oppstått et behov for å vurdere om det er behov for å videreføre Postens plikt til å tilby banktjenester i sin nåværende form.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Copenhagen Economics utredet behovet for banktjenester i Postens ekspedisjonsnett. Konklusjonen er at bankplikten helt eller delvis kan avvikles. Analysen av behovet for bankplikten avdekket at omtrent 15 300 husholdninger (eller maksimalt 28 500 personer) har et potensielt behov for en videreføring av bankplikten ut fra at de har lang avstand til nærmeste sted hvor det ytes banktjenester. Mange av disse benytter likevel alternative banktjenester som telefon- eller nettbank.

I Prop. 100 L (2011-2012) legger Samferdselsdepartementet frem utkast til endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett. I lovutkastet blir bankplikten begrenset til kun å gjelde i landpostnettet ut fra at det er disse kundene som får lengst avstand til alternative servicepunkter for banktjenester dersom Postens bankplikt faller bort i sin helhet.

3.5.5 Statlig kjøp

Departementet legger til grunn at ordningen med statlig kjøp er forutsigbar og fullt ut kompenserer Posten for merkostnadene ved å levere ulønnsomme post- og banktjenester. Departementet finner det videre verdt å påpeke at tilbakebetalinger fra Posten i tråd med etterberegningsordningen ikke må vurderes til ulempe for Posten i form av at selskapet «straffes» ved bortfall av hele eller deler av ordningen med statlig kjøp, med mindre det skjer en tilsvarende endring i Postens myndighetsbestemte rammevilkår. I denne sammenhengen viser departementet særskilt til at Postens tilbakebetaling knyttet til bevilget beløp for 2009 var et resultat av at selskapet har evnet å møte utfordringene knyttet til fallende volumer gjennom omfattende kostnadsreduserende tiltak innenfor postsegmentet.

Videre legger departementet til grunn at en avklaring rundt Postens bankplikt og den politisk bestemte strukturen på ekspedisjonsnettet, som beskrevet i henholdsvis kapitlene 3.3/3.5.4. og 6.2.1/6.4.1, både vil bidra til økt forutsigbarhet i beregningsgrunnlaget for statlig kjøp og til kostnadsbesparelser for staten over statsbudsjettet.