6 Postens planer videre fremover

6.1 Hovedmål

Innenfor rammen av statens mål med eierskapet legger Posten til grunn at selskapets primære oppgave er å oppfylle samfunnsoppdraget i henhold til gjeldende konsesjonskrav. Samtidig innebærer eiers krav til forretningsmessig drift at lønnsomhet og avkastning vil være et godt uttrykk for hvor godt virksomheten drives. Posten vurderer det slik at det ikke er noen motsetning mellom å oppfylle de samfunnspålagte kravene til posttjenester på den ene siden og ekspansjon i konkurranseutsatte markeder i og utenfor Norge på den andre. Ved å utvikle Posten til et lønnsomt og offensivt kommunikasjons- og logistikkselskap i Norden, blir konsernet etter Postens vurdering bedre i stand til både å kunne ivareta de samfunnspålagte tjenestene og samtidig være en pålitelig logistikk- og kommunikasjonspartner for næringslivet. Det ville ikke være en bærekraftig strategi å begrense virksomheten til de tradisjonelle posttjenestene i Norge. Snarere mener Posten at selskapet vil være bedre i stand til å ivareta de samfunnspålagte tjenestene ved samtidig å utvikle lønnsomme og bærekraftige posisjoner også innenfor tjenesteområder som ikke er leveringspliktige. På denne bakgrunn vil selskapet fortsatt utvikle virksomheten med Norden som hjemmemarked, i tråd med utviklingen i markedet og realisere synergier gjennom meraktivitet fra et bredt tjenestetilbud og operativ samordning innen konsernet.

Som en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet legger også Posten selvstendig vekt på sitt samfunnsansvar, gjennom målsettingene om å bidra til miljøeffektiv drift samt utvikle et godt arbeidsmiljø og attraktive arbeidsplasser.

6.2 Strategiske planer

6.2.1 Økt fleksibilitet i ekspedisjonsnettet

Postens ekspedisjonsnett har vært et sentralt tema i de foregående eiermeldingene, jf. St.meld. nr. 11 (2003-2004), St.meld. nr. 12 (2007-2008). Over perioden 2000-2010 har Posten erstattet 696 Postkontor med 889 PiB – en ordning som har blitt godt mottatt av kundene. Både Postkontor og PiB tilbyr i dag alle leveringspliktige tjenester. Ekspedisjonsnettet består ved utgangen av 2011 av rundt 1235 PiB og 179 egendrevne postkontor. I tillegg kommer om lag 1700 landpostruter.

For å være i stand til å møte kundenes endrede preferanser og markeds- og konkurransemessige utfordringer og samtidig levere tjenestene mest mulig kostnadseffektivt, mener Posten det er behov for en ytterligere videreutvikling av ekspedisjonsnettet. Behovet for videre omlegginger skyldes hovedsakelig tre forhold. For det første fortsetter utviklingen med fall i antall kundebesøk og redusert etterspørsel etter mange av de tjenestene som tilbys. For det andre er det økende etterspørsel og konkurranse i markedet for utlevering av pakker og varesendinger til privatkunder og små- og mellomstore bedrifter (SMB), noe som stiller økte krav til attraktive og konkurransedyktige produkter og betjeningsløsninger, samt til en kostnadseffektiv og fleksibel nettstruktur med lett tilgjengelighet for kundene. Den tredje faktoren som påvirker behovet for omlegginger er bortfallet av plikten til å tilby banktjenester på de faste ekspedisjonsstedene, jf. Prop. 100 L (2011-2012), noe som reduserer behovet for egendrevne postkontor. På bakgrunn av dette foreslår Posten å endre ekspedisjonsnettet slik at tjenestetilbudet og betjeningsløsningene i større grad kan tilpasses endringer i kundebehov og konkurransesituasjonen.

Samtidig som konkurranseforholdene har blitt og vil bli langt mer krevende, fremstår erfaringene med tredjepartsdrift som gode og veldokumenterte, både ut fra kundehensyn, hensyn til oppfyllelse av konsesjonskrav og til lokal infrastruktur, Postens økonomi og statlig kjøp. På denne bakgrunn vurderer Posten det slik at en forretningsmessig optimal ekspedisjonsnettstruktur på sikt i all hovedsak baseres på tredjepartsdrift.

På kort sikt og med avvikling av banktjenester i nettet, er det Postens vurdering at antallet egendrevne postkontor bør reduseres til maksimalt 30 (tilsvarer antallet som, eksklusive bank, håndterer større transaksjonsvolumer enn de største PiBene i dag), ut fra en vurdering av lønnsomhet knyttet til reduksjonen i transaksjonsvolumet. Dette kan skje gjennom konvertering til én eller flere PiB for hvert postkontor som avvikles, eventuelt supplert med punkter basert på et enklere konsept for tredjepartsdrift (PiB Enkel) som ikke tilbyr de mest kostnadskrevende leveringspliktige tjenestene. Dimensjoneringen og strukturen i nettet bør etter Postens vurdering for øvrig baseres på følgende hensyn:

• Dekning og antall enheter i nettet vil samlet sett over tid forbli minst på samme nivå som i dag.

• Konsesjonens krav til tilgjengelighet til leveringspliktige tjenester oppfylles gjennom egendrevne postkontor og PiB. Posten vil basere antall og lokalisering av egendrevne postkontor og PiB til sammen på markedsmessig grunnlag, samt på at det som hovedregel skal være minst ett egendrevet postkontor eller en PiB i tettsteder med 1000 innbyggere eller mer. Med tettstedskriteriet alene dekkes ca. 72 prosent av befolkningen. I tillegg vil det for å oppfylle konsesjonskravet, opprettholdes minst en PiB eller ett egendrevet postkontor i kommuner som ikke har tettsteder med flere enn 1000 innbyggere.

• Nytt tredjepartskonsept, PiB Enkel, vil i all hovedsak tilby pakkeutlevering i konsumentmarkedet (B2C) og først og fremst som et supplerende avlastnings-/forsterkningspunkt i ekspedisjonsnettet for å styrke Postens konkurranseposisjon i dette markedet. PiB Enkel vil således primært være aktuelt i byer og bynære strøk der konsesjonens krav likevel oppfylles gjennom tettheten av postkontor/PiB.

• Endelig antall egendrevne postkontor på lengre sikt, vil måtte fastsettes ut fra tilgjengelighet og egnede alternativer.

Etter ytterligere vurderinger av omfang og nærmere kriterier for etablering, vil PiB Enkel-punkter opprettes som et supplerende forsterknings-/avlastningspunkt i Postens nett i tettbygde strøk, slik at:

• Enhetene drives av og integreres fysisk i tredjepartsteder med lange åpningstider, for eksempel butikker, kiosker og bensinstasjoner.

• Alle nye enheter tilordnes et geografisk dedikert henteområde.

• Enhetene tilbyr de mest etterspurte tjenestene, med hovedvekt på utlevering av pakker og større brevsendinger.

• Mer kostnadskrevende tjenester, herunder rekommandert post, verdipost, massepost og utleie av postbokser, tilbys ikke.

Ovennevnte endringer i nettstrukturen innebærer ikke endringer i posttjenestetilbud og kundedekning i egendrevne postkontor og Post i Butikk, men derimot at Posten i tillegg utvikler et konsept mer målrettet mot å styrke Postens posisjon i det voksende netthandelsmarkedet. De tre konseptenes tjeneste- og kundedekning er i hovedtrekk skissert i Tabell 6.1.

Posten har fra juni til oktober 2011 testet ut konseptet PiB Enkel («Posten Pakkeutlevering») i fire dagligvarebutikker, med pakkevolum tilsvarende en mellomstor PiB. Tilbakemeldinger fra kundene var gode og kundene oppfattet PiB Enkel som en forbedring på grunn av bedre åpningstider enn postkontor. Færre privatkunder enn ventet fant det utfordrende med deling av tjenestetilbudet (pakker ett sted, postboks og andre posttjenester et annet sted). Bedriftskundene var imidlertid mindre positive enn privatkundene til et delt tjenestetilbud.

Postens forslag til endringer i ekspedisjonsnettet vurderes i kapittel 6.4.1 med henblikk på flere faktorer, herunder selskapets økonomi, bemanning, tilgjengelighet og servicenivå, samt Postens konsesjon.

6.2.1.1 Økonomiske og bemanningsmessige konsekvenser

Omdanningen av egendrevne postkontorer til PiB vil føre til en dreining i sysselsettingen fra Postens egne postkontor til de deler av servicenæringen som tar på seg å drifte PiBer, først og fremst i dagligvarebransjen. Ved å gå ned til 30 egendrevne postkontorer som Posten anbefaler på kort sikt vil antall årsverk i Posten anslagsvis reduseres med 750. Samtidig vil omdanning fra egendrevne postkontor til PiB og eventuelt supplert med PiB Enkel, styrke Postens samlede konkurranseevne gjennom bedre tilgjengelighet og lavere kostnader til ekspedisjonsnettet. Omdanningen vil dermed også skape bedre grunnlag for trygge arbeidsplasser i produksjon og distribusjon.

Innføringen av PiB Enkel vil ikke ha noen direkte bemanningsmessige konsekvenser for Posten, da PiB Enkel vil være et supplerende avlastnings-/forsterkningspunkt til PiB eller egendrevet postkontor. Opprettelsen av slike ekspedisjonssteder er tenkt å skje på kommersielt grunnlag. Innføringen av PiB Enkel-konseptet vil derfor ikke ha innvirkning på statlig kjøp så lenge det ikke legges begrensninger på Postens forretningsmessig realisering av konseptet i eiermelding eller konsesjon.

Sammenlignet med nåværende ekspedisjonsnettstruktur forventer Posten at å gå ned til 30 egendrevne postkontor gjennom omdanning til PiBer, vil gi en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester over statsbudsjettet når omleggingen er gjennomført og innsparingen kan realiseres fullt ut.

Et høyere antall egendrevne postkontor enn Posten anbefaler vil medføre at Posten i mindre grad får realisert de kunde- og kostnadsmessige fordelene ved tredjepartsdrift. En begrenset bankplikt i landposttjenesten er beregnet å medføre statlig kjøp på i størrelsesorden 35-55 mill. kroner uavhengig av reduksjonen i antall egendrevne postkontor. Tabell 6.2 gir en oversikt over økonomiske effekter sammenliknet med dagens situasjon ved Postens anbefalte omlegging til 30 egendrevne postkontor.

6.2.1.2 Konsekvenser for tilgjengelighet og servicenivå

Når det gjelder servicenivået, viser undersøkelser at PiB har blitt svært godt mottatt av kundene. Spesielt har lange åpningstider og lett atkomst gitt økt tilgjengelighet til Postens produkt- og tjenestetilbud. Samtidig er konseptet vesentlig mindre kostnadskrevende å drifte enn egendrevne postkontor og gir Posten større driftsmessig og kostnadsmessig fleksibilitet. PiB Enkel vil være en enklere variant av PiB innrettet mot å styrke kundeservicen innen de mest etterspurte tjenestene.

Posten mener på denne bakgrunn at både kundehensyn og Postens økonomi og konkurranseposisjon vil være tjent med overgang til maksimalt 30 egendrevne postkontor på kort sikt og på lengre sikt til en nettstruktur i all hovedsak basert på tredjepartsdrift. Konvertering fra egendrift til PiB er videre en forutsetning for å realisere kostnadsgevinstene ved en avvikling av bankplikten.

Videre viser erfaringene at lett tilgjengelighet og lengre åpningstid gjør PiB bedre egnet enn egendrevne postkontor til å møte økende konkurranse og etterspørsel i netthandelsmarkedet, samt at konseptet er en god løsning også for håndtering av store transaksjonsvolumer. Samtidig innebærer PiB-konseptet at Posten har stor strukturell fleksibilitet til å etablere flere PiB’er (eller PiB Enkel). Dette innebærer bedre forutsetninger enn egendrevne postkontor til å tilpasse lokalisering og kapasitet til lokale forhold.

Når det gjelder omfanget av ekspedisjonsnettet, legger Posten til grunn at det totalt skal være minimum samme antall ekspedisjonsenheter som i dag. Dette vil gi en poststedstetthet i Norge på 2,83 enheter per 10 000 innbyggere, noe som er godt over gjennomsnittet for andre nordiske land (1,25 i Danmark og 1,39 i Sverige). Til sammenligning ville en tilpasning av antall ekspedisjonssteder til volumfallet i transaksjoner tilsi i underkant av 1000 ekspedisjonssteder per 2010.

Tilgjengelighet til leveringspliktige tjenester i hele landet i samsvar med konsesjonens krav, vil fortsatt sikres gjennom egendrevne postkontor og PiB, samt gjennom landposttjenestens om lag 1700 ruter. Videre vil det nye konseptet PiB Enkel som supplerende forsterknings-/avlastningspunkt bidra til bedre tilgjengelighet og service for de mest etterspurte tjenestene. PiB Enkel vil hovedsakelig lokaliseres i tettbygde strøk der Posten allerede vil være til stede med ett eller flere egendrevne postkontor og/eller PiB. En videreutvikling av ekspedisjonsnettet til å omfatte PiB Enkel vil således primært berøre byer og bynære områder.

Med dette som utgangspunkt vurderer Posten det slik at en optimal postkontorstruktur på kort sikt vil ha følgende antallsvise fordeling av konsepter: 30 postkontor og inntil 1385 PiB, samt etablering av PiB Enkel på kommersielt grunnlag, slik at totalt antall over tid blir minst på 2011-nivå (om lag 1415 enheter). På lengre sikt bør strukturen ut fra Postens forretningsmessige vurdering i all hovedsak baseres på tredjepartsdrift.

Innenfor de ovennevnte rammene og kriteriene for omfang og struktur, ønsker Posten fleksibilitet til å utvikle nettet ut fra lokale/regionale forhold, markedssituasjon og tilgjengelige alternativer. I denne sammenheng ber Posten om at det vurderes om praksisen med stortingsbehandling av endringer i strukturen før de kan gjennomføres, bør erstattes av en praksis hvor dette behandles politisk av Samferdselsdepartementet.

6.2.1.3 Forholdet til Postens konsesjon

Det nye konseptet PiB Enkel er ikke i tråd med dagens konsesjon, hvor det stilles krav om at alle leveringspliktige tjenester skal tilbys ved alle ekspedisjonssteder og i landpostnettet. Mens Posten fortsatt vil opprettholde minst ett ekspedisjonssted med alle leveringspliktige tjenester i hver kommune og som hovedregel i tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, ønsker selskapet i tillegg, hovedsakelig i tettbygde strøk der Posten likevel vil være til stede med ett eller flere endrevne postkontor eller PiB, å etablere enheter som ikke tilbyr alle leveringspliktige tjenester. For å skape klarere rammer mener Posten det vil være hensiktsmessig med en klargjøring av konsesjonens omtale av kravene til faste ekspedisjonssteder. Mer konkret viser Posten til at det i konsesjonen kan klargjøres at mens alle leveringspliktige tjenester fortsatt skal tilbys ved minst ett ekspedisjonssted i hver kommune, skal det også gis rom for at enkelte leveringspliktige tjenester ikke vil tilbys ved alle ekspedisjonssteder.

6.2.2 Formidling av kulturbilletter gjennom Postens ekspedisjonsnett

I forrige eiermelding om Postens virksomhet ble det forutsatt at det ved konverteringen av 124 Postkontorer til PiB skulle tilbys formidling av kulturbilletter gjennom Postens ekspedisjonsnett. På tilsvarende vis som for brevvolumene har imidlertid Posten også for dette tjenestetilbudet opplevd en betydelig volumnedgang, først og fremst fordi billetter i stadig økende grad distribueres over nett.

Billettsalget gjennom Postens ekspedisjonsnett ligger an til å gå ned med mer enn 35 prosent fra 2010 til 2011. Antall formidlede billetter har på det meste vært oppe i 1,5 millioner billetter per år, men er for 2011 nede i 360 000 billetter. Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget for formidling av kulturbilletter er sterkt svekket, har verken dagens leverandør, Billettservice, eller andre aktører meldt sin interesse for å inngå ny avtale med Posten ved utløpet av avtaleperioden. Posten har forlenget avtalen med eksisterende leverandør på midlertidig basis inntil endelig avklaring foreligger.

6.2.3 Nytt digitalt postsystem

Som en respons på den økende digitaliseringen av samfunnet, med tilhørende endringer i kundenes atferd, lanserte Posten våren 2011 et nytt digitalt postsystem. Det digitale postsystemet er et alternativ til den tradisjonelle, fysiske postkassen, og innebærer at brukerne kan sende og motta digital post ved bruk av gateadresser. Digipost kan således benyttes til å sende digitale meldinger til erstatning for brev, e-post eller meldingsbokser i nettbanker eller liknende. I dag er løsningen særlig tilrettelagt for at større private og offentlige virksomheter kan sende meldinger med en garantert levering til privatpersoner.

Digipost er ikke en leveringspliktig tjeneste, men en kommersiell tjeneste som Posten har utviklet og tilbyr på forretningsmessig grunnlag i konkurranse med andre lignende løsninger i det norske markedet. Posten vurderer det imidlertid slik at Digipost utgjør et viktig bidrag til regjeringens satsing på IKT og strategi for «digitalt førstevalg» Prop. 1 S (2011–2012). I henhold til det digitale førstevalg er det regjeringens ambisjon at innbyggerne vil foretrekke å kommunisere digitalt med forvaltningen, noe som innebærer at forvaltningen vil bli mer tilgjengelig og at flere prosesser vil bli automatisert. Bruk av kommersielle tjenester for digitale meldinger fra det offentlige, er i en rapport fra DiFi vurdert til å være det beste alternativet ut i fra et brukerperspektiv og har størst gevinstpotensial. Alternativet understøtter samtidig at brukerne kan motta all viktig post, både fra private og offentlige virksomheter, i samme digitale postkasse.

For Posten fremstår sikkerhetsaspektet som det bærende elementet i utviklingen av Digipost. For dette formålet benytter Posten anerkjente standarder og sikkerhetsmekanismer gjennom hele løsningen, herunder:

• Sikker autentisering av brukere ved registrering og for alle brev med sensitiv informasjon

• Kryptering av all trafikk

• Alle dokumenter lagres kryptert med unike krypteringsnøkler per bruker

• Mulighet for ende-til-ende meldingskryptering

• Mulighet for signering av meldinger

• Hendelsesregistrering til signerte logger.

Posten prioriterer informasjonssikkerhet i Digipost høyt. Selskapet har hatt nær dialog med Datatilsynet i utviklingen av tjenesten og benytter anerkjente eksterne sikkerhetsselskaper til sikkerhetstesting. Ambisjonen er å kunne støtte digital distribusjon av alle typer meldinger.

6.2.4 Samfunnsansvar

Samfunnsansvar innebærer for Posten at de gjennomfører frivillige tiltak ut over sitt grunnleggende samfunnsoppdrag. Innenfor begrepet hører tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet og som heller ikke følger av lover og regler. Posten har valgt å prioritere to hovedsatsinger, miljø og mangfold/integrering. Bakgrunnen for valget er at på disse to områdene står samfunnet overfor krevende utfordringer og Posten har gode forutsetninger for å kunne gjøre en innsats til fellesskapets beste. Som en del av sitt arbeid med samfunnsansvar har Posten blitt tatt opp i FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling (UN Global Compact). Gjennom tilslutningen til dette FN-initiativet har Posten forpliktet seg til å integrere grunnleggende prinsipper for bærekraftig utvikling i sitt arbeid med samfunnsansvar.

Posten ønsker å bli en miljøleder innen post- og logistikkbransjen, og har lansert en konkret miljøplan som skal redusere Postens CO₂-utslipp med 30 prosent innen utgangen av 2015.

For å oppnå denne miljøforbedringen skal Posten blant annet skifte ut 1355 biler med alternative kjøretøy. I tillegg har Posten lansert en rekke transportøkonomiske tiltak, herunder:

• Flytting av transport fra fly til bakke og fra vei til bane

• Bruk av alternative drivstoff og kjøretøy, bl.a. elbiler, -traller og -sykler

• Beregning av optimale kjøreruter som skal øke fyllingsgrad på bilene og redusere kjørelengden

• Opplæring i økokjøring og engasjement av ansatte gjennom Postens miljøbevis

• Hastighetsbegrensning for Postens røde lastebiler

• Alternativ oppvarming, strømsparing og andre ENØK-tiltak

• Redusert reisevirksomhet

• Posten og Bring vil stille tilsvarende strenge miljøkrav til underleverandører.

I tråd med målsettingen om 30 prosent reduksjon av CO₂-utslippene var det ved utgangen av 2010 oppnådd en reduksjon på 6 prosent. Posten oppnådde da å bli fjerde beste postselskap på miljøsiden i en rangering som den internasjonale postoperatørorganisasjonen (International Post Corporation) gjennomførte for 2010.

Når det gjelder satsingen på mangfold og integrering, så er området valgt ut fra at Posten har ansatte fra mer enn 70 nasjonaliteter og er en virksomhet med stort etnisk mangfold. Posten ser på arbeidssøkende innvandrere som en viktig gruppe å rekruttere fra og er allerede i dag en betydelig aktør hva gjelder sysselsetting av innvandrere. Postens mål for integreringsarbeidet er å speile samfunnet og øke mangfoldsandelen i stab og ledelse.

For å oppnå integreringsmålet har Posten iverksatt en rekke tiltak:

• Konsernet har igangsatt holdningskampanjer for å forankre at i Posten har alle like muligheter, rettigheter og retningslinjer.

• Norsk er valgt som felles arbeidsspråk.

• Det er utgitt en postnorsk ordbok og det gjennomføres norskopplæring med støtte fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX).

• Posten er rasismefri sone og har nulltoleranse for diskriminering.

• Det er opprettet et hospiteringsprogram for ansatte som har ubenyttet kompetanse i sin nåværende jobb.

• Det er opprettet et mentorprogram for arbeidssøkende innvandrerkvinner og praksisplasser for arbeidsledige innvandrerkvinner.

Posten rapporterer om gode erfaringer med de tiltakene som er satt i verk. Blant annet hadde mer enn 50 prosent av medarbeiderne som deltok på kompetansehevende tiltak i 2011, annet morsmål enn norsk. Det har vært stor søkning til hospiteringsprogrammer og praksisplasser.

6.3 Økonomi

6.3.1 Resultat- og balanseutvikling

I årene fremover står Posten overfor følgende økonomiske hovedutfordringer:

• Tilpasning av kostnadene til fallende volumer innenfor postsegmentet

• Styrking av markedsposisjonen og lønnsomheten i logistikksegmentet

• Sikring av lønnsomhet i alle forretningsområder.

Volumutviklingen innenfor postsegmentet viser en fortsatt kraftig nedgang. Nedgangen i brevvolumene er størst for bransjer som bank/finans, tele og forsikring. Samtidig utgjør postreklame (adressert og uadressert reklame) en stadig mer betydelig andel av det totale brevvolumet i Posten. Som en illustrasjon på denne utviklingen utgjorde uadressert postreklame 53 prosent av totalt brevvolum i 2011, mot 52 prosent i 2010.

I tråd med den volumnedgangen innenfor postsegmentet forventes det redusert lønnsomhet for brevvirksomheten i Norge. Videre forventes det at porteføljen med nye kostnadsreduserende tiltak vil være begrenset innenfor postsegmentet. Lønnsomheten i Bring CityMail i Sverige må forbedres gjennom mer effektiv drift og volumoppgang fra økte markedsandeler.

Innenfor logistikksegmentet forventes det vekst og bedret lønnsomhet. Sterk konkurranse og marginpress forutsetter imidlertid ytterligere synergirealisering, kostnadseffektivisering og videre utvikling av det nordiske produkttilbudet.

Posten vil fortsatt prioritere lønnsomhetsforbedring og gjennomføring av effektiviseringsprogrammet Spinnaker. Særlig viktig er gjennomføringen av et eget forbedringsprogram for økt synergiuttak mellom produksjon av pakker og gods som er igangsatt.

I tråd med at Posten vil videreføre sin vekststrategi og styrke markedsposisjonene innenfor post- og logistikkvirksomheten, krever dette at selskapet har beredskap til å kunne foreta investeringer. Selv om attraktive oppkjøpsmuligheter foreligger, vil imidlertid Posten ta hensyn til at konjunkturutviklingen og de økonomiske resultatene legger føringer for investeringsnivået. Samtidig har Posten ved utgangen av 2011 en solid finansiell stilling, med en redusert gjeldsgrad og økt egenkapitalandel sammenlignet med tidligere år.

6.3.2 Krav til avkastning og utbyttepolitikk

I St.meld. nr. 12 (2007-2008) er avkastningskravet til Posten Norge satt til 10 prosent. I verdivurderingen av Posten lagt frem våren 2010, og i oppdateringen høsten 2011, har Handelsbanken Capital Markets beregnet avkastningskrav for egenkapitalen i Posten basert på kapitalverdimodellen. Vurderingen er gjort under forutsetning av at ordningen med statlig kjøp av ulønnsomme, leveringspliktige tjenester opprettholdes. Kalkylen er basert på tre ulike avkastningskrav for segmentene post, logistikk og IT, som deretter er vektet med relativ selskapsverdi. Basert på disse forutsetningene gir dette et egenkapitalavkastningskrav for Posten på 10,2 prosent. Handelsbanken konkluderer ut fra dette at eiers fastsatte avkastningskrav på 10 prosent fortsatt virker rimelig og foreslår ingen endringer i dette.

Utbyttepolitikken for Posten ble sist endret i Prop. 1 S (2009-2010) med virkning fra og med regnskapsåret 2009. Det legges nå til grunn et forventet utbytte på 50 prosent av konsernoverskuddet etter skatt, dersom selskapet har fri egenkapital. Normalt vil utbyttepolitikken ligge fast for en periode på tre til fem år. Departementet vil i gjennomgangen av utbyttepolitikken legge vekt på at denne skal fastsettes på bakgrunn av en avveining av flere kriterier, herunder utbyttets kontroll- og incentivfunksjon, selskapets strategi og investeringsmuligheter, livssyklus, kapitalstruktur, samt markedssituasjonen for øvrig.

6.4 Departementets vurderinger

6.4.1 Videreutvikling av ekspedisjonsnettet

For å møte utfordringene knyttet til endrede kundebehov og en sterkere konkurranse i det norske markedet for utlevering av pakker og varesendinger til privatkunder ønsker Posten en videreutvikling av ekspedisjonsnettet, jf. kapittel 6.2.1. Den foreslåtte videreutviklingen har primært til hensikt å oppnå en mer brukertilpasset og konkurransedyktig nettstruktur. Omleggingen innebærer at Postens nett av faste ekspedisjonssteder i hovedsak vil baseres på tredjepartsdrift i form av PiB-løsninger, samt at det åpnes for etablering av et nytt supplerende tredjepartskonsept med enklere tjenestetilbud (PiB Enkel) som forstreknings- eller avlastningspunkt primært i byer og bynære strøk for å styrke Postens posisjon innen netthandel og pakkedistribusjon fra næringslivet til private.

Departementet tar i sin vurdering utgangspunkt i at det totale antallet ekspedisjonssteder er holdt relativt stabilt siden 2002. I samme periode har Posten hatt en sterk nedgang i antall kundebesøk, med et årlig fall i transaksjonsvolumet på 4-5 prosent og en samlet volumreduksjon på ca. 35 prosent.1 Utviklingen er illustrert i Figur 6.1.

Kilde: Posten Norge AS

Departementet ser at utviklingen med fallende etterspørsel etter tradisjonelle posttjenester legger press på Postens økonomi og vil bidra til at kjøpe av ulønnsomme post- og banktjenester over statsbudsjettet øker over tid dersom ikke andre tiltak iverksettes. En stor del av effektiviseringspotensialet innenfor postsegmentet med gjeldende rammevilkår er allerede realisert og ytterligere rasjonaliseringsgevinster innen dette området må forventes å bli mindre. Med reduksjon i bankplikten og frihet til å konvertere inntil 149 postkontor til PiB, gis Posten nå mulighet til å realisere et betydelig innsparingspotensial og styrke konkurranseevnen innen det voksende netthandelsmarkedet.

Departementet deler Postens vurdering av at selskapets konkurranseevne innenfor pakke-/varesendingsvirksomheten avhenger av tilgjengelighet og pris. I en periode hvor konkurrentene posisjonerer seg i Norge gjennom et økende antall utleveringssteder med et begrenset tjenestetilbud og enkle betjeningsløsninger, vil Posten både ha en kostnadsmessig og fysisk ulempe gjennom kravet om å yte et tilbud av alle leveringspliktige tjenester innenfor et gitt antall hentepunkter og med et urasjonelt stort innslag av egendrevne postkontor. Departementet vil derfor gi Posten full frihet til å etablere det antall steder for utlevering av pakker selskapet finner forretningsmessig lønnsomt uten at det stilles krav om samtidig å tilby leveringspliktige tjenester. Det er en forutsetning at etablering av slike PiB Enkel-steder kommer i tillegg til og ikke til erstatning for eksisterende postkontor og fullverdige PiB. Det samlede antall PiB og postkontor skal videreføres på 2011-nivå og minst utgjøre 1420 enheter til sammen.

Posttjenester er viktige for å opprettholde bosetting og næringsliv i hele landet. Regjeringen vil sikre at servicenivået opprettholdes minst på dagens nivå. Samferdselsdepartementet vil derfor ikke godta en svekkelse av dagens servicenivå gjennom at Posten fritt skal kunne redusere tilbudet i dagens PiBer til bare å omfatte pakkeutlevering. Det er derfor en forutsetning for omstillingen at servicenivået opprettholdes gjennom at antall postkontor og PiB skal være på samme nivå som i 2011.

For å møte de utfordringer Posten står overfor, mener departementet at forslaget om å utvikle et nytt tredelt ekspedisjonskonsept er en nødvendig endring. Posten gis i denne sammenheng frihet til selv, på kommersielt grunnlag, å avgjøre hvor mange PiB Enkel som opprettes og lokaliseringen av disse. Ved flytting av postkontor og PiB, forventer departement at berørte kommuner involveres tidlig i prosessen, gjennom informasjon og mulighet til å gi synspunkter. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at det som tidligere vil videreføres krav om minst ett fast ekspedisjonssted som tilbyr alle leveringspliktige tjenester i hver kommune og at tjenestetilbudet i landpostrutene ikke berøres. Det skal for øvrig foreligge svært tungtveiende grunner om øvrige tettsted med 1000 innbyggere eller mer ikke skal beholde en fullverdig PiB, og en særlig involvering av berørte kommuner forutsettes. Samferdselsdepartementet legger til grunn at ekspedisjonsstedene skal ha en sentral lokalisering, god tilgjengelighet og en universell utforming i samsvar med kravene i tilgjengelighets- og diskrimineringsloven. Det er også et mål at ekspedisjonsstedene skal ha god tilgjengelighet fra eksisterende kollektivtilbud.

Når det gjelder konverteringsomfang, konverteringstempo og virkemidler, produkttilbud, tilgjengelighet og service i ny struktur, legger departementet følgende premisser til grunn:

• Posten gis mulighet til å konvertere inntil 149 Postkontor til PiB slik at antall gjenværende postkontorer blir 30.

• Servicenivået skal opprettholdes gjennom at det samlede tallet på ekspedisjonssteder som tilbyr alle leveringspliktige tjenester videreføres på samme nivå som i 2011 (1420 ekspedisjonssteder).

• Postens samlede tjenestetilbud til næringslivet skal ikke svekkes sammenliknet med dagens nivå.

• I tillegg til ovennevnte omfang av egendrevne postkontor og PiB, vil Posten fritt kunne etablere nye enheter under PiB Enkel-konseptet på kommersielt grunnlag. Posten vil kunne tilby et begrenset tjenestetilbud gjennom PiB Enkel.

• Det skal sikres god tilgjengelighet til alle ekspedisjonssteder gjennom lange åpningstider tilpasset lokale forhold og lett atkomst.

• Posten skal sikre god kvalitet i alle deler av ekspedisjonsnettet gjennom opplæring av ansatte, konkurransedyktige produkter og attraktive betjeningsløsninger.

• Posten skal involvere berørte kommuner ved endring av lokaliseringssted for PiB eller postkontor.

• Ved endret lokalisering av ekspedisjonssteder, skal det tilstrebes en sentral lokalisering, god tilgjengelighet og en universell utforming i samsvar med kravene i tilgjengelighets- og diskrimineringsloven.

Som ved forrige omstillingsprosess forutsetter departementet at endringene i nettstrukturen skjer i samarbeid med og med stor grad av åpenhet og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. I denne sammenheng legger departementet særskilt vekt på at det skal være en trygg og forutsigbar endringsprosess hvor målet er å få de overtallige over i nytt arbeid, enten internt i Posten eller i annen virksomhet. Prosessen skal gjennomføres på en slik måte at risikoen for at de overtallige ender opp arbeidsløse eller på andre trygdeordninger, skal være så liten som mulig. Departementet forutsetter at det i forbindelse med avvikling av postkontorene blir lagt vekt på å finne løsninger for de overtalliges omstillingsbehov. Under disse forutsetningene er det nødvendig å sette av god nok tid til endringen, samtidig som de økonomiske og markedsmessige rammene tilsier at man må komme i gang raskt. Det forutsettes videre at virkemidlene omfatter omskoleringstiltak og aktiv involvering av NAV for å hindre frafall fra arbeidslivet. Det er viktig at Postens personalpolitikk i omleggingsfasen fra postkontor til Post i Butikk inneholder tiltak som minsker risikoen for at at de som mister jobben blir støtt ut av arbeidslivet.

For at Posten kan gjennomføre en videreutvikling av ekspedisjonsnettet i samsvar med ovennevnte omtale og føringer, legger departementet til grunn at Postens konsesjon må endres i sin kravspesifikasjon til faste ekspedisjonssteder, jf. konsesjonens punkt 3.1. I denne sammenheng vises det til konsesjonens punkt 9.2, hvor det åpnes for at konsesjonsvilkårene kan endres innenfor konsesjonsperioden, dersom viktige samfunnshensyn tilsier det. I samsvar med gjeldende praksis for endring av konsesjonsvilkår vil departementet foreta en regulatorisk behandling av dette spørsmålet etter at Stortinget har behandlet eiermeldingen.

Posten har bedt Samferdselsdepartementet vurdere om praksisen med stortingsbehandling av endringer i strukturen, bør erstattes av en praksis hvor dette behandles politisk av departementet. Samferdselsdepartementet ser at det er fordeler knyttet til en slik løsning når Posten står overfor store utfordringer knyttet til fall i brevmengden. Når det gjelder organiseringen av ekspedisjonsnettet, ønsker departementet en ordning der dette i fremtiden vil kunne avgjøres på departementsnivå. Når det gjelder andre viktige sektorpolitiske virkemidler som enerett, enhetsporto, omdeling seks dager i uken og antall fullverdige ekspedisjonssteder, skal dette fortsatt behandles av Stortinget.

6.4.2 Avvikling av tilbudet om formidling av kulturbilletter

Samferdselsdepartementet ser at Posten har forsøkt å mobilisere alternative samarbeidspartnere for formidling av kulturbilletter, blant annet er det foretatt en frivillig offentlig kunngjøring av avtalen. Det er få eller ingen konkurrenter til dagens billettformidler og disse er digitalt basert. Slik det ser ut, mener Samferdselsdepartementet det ikke er potensial for vekst i billettsalget gjennom Postens ekspedisjonsnett.

Postens avtale med Billettservice utløper 1. april 2012, men er midlertidig forlenget til 1. oktober 2013 med anledning for begge parter til å si opp avtalen dersom salget faller under en kritisk masse i tre måneder. Dersom utviklingen fortsetter på samme måte videre fremover, vil dette kunne skje i overgangen 2012/2013.

Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig å videreføre dagens plikt til formidling av billetter ut fra det sterke fallet i etterspørselen og den manglende interessen for å inngå distribusjonsavtale med Posten. Det ble i 2011 formidlet under 400 000 kulturbilletter gjennom Postens ekspedisjonsnett, noe som utgjør bare en fjerdedel av antallet i toppåret 2002. Det konkluderes på denne bakgrunn med at formidlingsplikten for kulturbilletter ikke videreføres.

6.4.3 Digital postkasse

Digipost er en kommersiell tjeneste som Posten har utviklet og tilbyr på forretningsmessig grunnlag. Tjenesten konkurrerer med andre lignende løsninger i det norske markedet og bygger opp under regjeringens politikk for effektivisering og nyskaping ved hjelp av digitale kommunikasjonsløsninger i samfunnet. Bruk av Digipost muliggjør også at offentlige virksomheter nå kan realisere digital distribusjon av meldinger til innbyggerne på en sikker måte. Som eier anser departementet det som viktig at selskapets ledelse og styre har den nødvendige handlefrihet til å utvikle tjenester som bidrar til å sikre lønnsom drift og en god tjenestemessig kvalitet. Det er også styret som har ansvaret for selskapets forretningsmessige disposisjoner.

6.4.4 Miljø/klima og sosiale forhold

Det er departementets vurdering at Posten jobber langsiktig og systematisk med sitt samfunnsansvar generelt og tiltak innenfor områdene miljø og integrering spesielt. Områdene fremstår som særskilt viktige for Posten, i kraft av at selskapet driver en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet. Departementet legger i denne sammenheng vekt på at både selskapets administrative ledelse og styre vurderes å ha den nødvendige kompetanse og interesse for Postens arbeid innenfor disse områdene. I tråd med regjeringens eierskapspolitikk vil departementet fortsette å følge opp Postens arbeid med samfunnsansvar gjennom kvartalsmøtene og et årlig møte mellom departementet og selskapet.

6.4.5 Strategiske utfordringer og økonomisk utvikling

Posten ønsker å videreføre sin nordiske vekststrategi og styrke markedsposisjonene innenfor post- og logistikksegmentene. Departementet forutsetter at Posten som en del av sin hovedstrategi stiller strenge krav til det enkelte selskap i konsernet om oppnåelse av selvstendig lønnsomhet og/eller bidrag til konsernsynergier over tid.

Det er viktig at Posten vurderer hvorvidt ny og eksisterende virksomhet har tilstrekkelig potensial til å skape synergieffekter og bidra til økt aktivitet inn i den norske postvirksomheten.

Som eksempler på mer konkrete vurderinger kan nevnes at Bring Citymail Sverige opplevde noe volumvekst fra 2010 til 2011 som følge av nye kundekontrakter. Selskapet har gjennomført omfattende tiltak for å bedre lønnsomheten, men foreløpig ikke nådd målsatt lønnsomhetsforbedring.

På den annen side har Posten avviklet Bring Citymails brevdistribusjon i Danmark høsten 2009, på grunn av sviktende lønnsomhet og vanskelige konkurranseforhold.

Samlede driftsinntekter fra utenlandske selskaper utgjør en stadig større andel av Postens av konsernets omsetning (i 2011 utgjorde driftsinntekter fra utenlandske selskaper ca. 28 prosent, mot 26,5 prosent året før). For eksempel har Posten i 2011 foretatt nye investeringer i Sverige ved at Bring Frigo overtok Coldspeds fryselagervirksomhet fra 1. april 2011. Oppkjøpet skal styrke Brings posisjon som en komplett logistikkaktør innenfor næringsmiddelindustrien og øke den geografiske tilstedeværelsen. Oppkjøpet vil også gi tilgang til store kunder som Posten ikke tidligere har hatt.