5 Virksomheten i Posten 2006–2011

5.1 Gjennomføring av strategiske planer

5.1.1 Omlegging fra postkontor til PiB

Etter at Posten for 10 år siden startet omleggingen fra postkontor til PiB, har kundene fått anledning til å utføre alle grunnleggende post- og banktjenester på tredjepartsteder som dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. I behandlingen av forrige eiermelding ga Stortinget sin tilslutning til at Posten kunne legge om ytterligere 124 postkontor til PiB innen utgangen av 2010, jf. St.meld. nr. 12/Innst.S. nr. 210 (2007–2008). Dette arbeidet er nå sluttført og innebærer at Postens ekspedisjonsnett ved utgangen av 2011 består av 179 postkontor, rundt 1235 PiB og 1700 landpostruter.

I 2009 startet Posten dessuten et treårig program for å effektivisere driften av postkontornettet, dvs. de gjenværende 179 egendrevne postkontorene samt 24 bedriftssentre. Årsaken til omleggingen er at postkontornettet over flere år har hatt stor nedgang både i kundebesøk og etterspurt volum. Dette har gitt en betydelig overkapasitet når det gjelder arealbruk, noe som har gjort det nødvendig å komprimere leiearealet eller ta i bruk nye og mindre postkontorlokaler. Ved å legge til rette for mer rasjonell drift vil Posten samlet sett kunne redusere leid areal med 35 000 kvm. Posten opplyser at ved utgangen av 2011 var 121 postkontor modernisert med nytt interiør i eksisterende lokaler eller nye lokaler og 29 postkontor modernisert med forenklet konsept, dvs. med delvis nytt interiør. De resterende 29 postkontorene vil bli tilpasset nytt konsept i første (23) og annet (6) halvår 2012.

Kundenes tilfredshet med PiB har vært stigende siden konseptet ble etablert for ti år siden, se Tabell 5.1, som viser resultater av kundetilfredshetsmålinger i perioden 2003-2009. Målemetoden ble endret i 2010 og resultatene er ikke direkte sammenliknbare med tidligere målinger, men viser fortsatt høy tilfredshet med både PiB og egendrevne postkontor. Målingene i 2011 viser samme kundetilfredshet for PiB og egendrevne postkontor; 70 på en skala fra 0-100, noe som anses å være et godt nivå. En annen undersøkelse viser at kunder tilknyttet PiB har et bedre inntrykk av Posten enn kunder tilknyttet egendrevne postkontor.

Etter konkurranseutsetting tildelte Posten høsten 2010 nye avtaler om PiB til rundt 1200 butikker. Som et resultat av anbudskonkurransen ble i underkant av 10 prosent av PiB (120 enheter) flyttet til nye butikker i løpet av første halvår 2011. Avtalene gjelder i tre år med virkning fra 1. juli 2011, og med ytterligere opsjon på inntil to år. Som tidligere blir posttilbudet å finne i alle de store dagligvarekjedene, samt hos noen frittstående butikker. NorgesGruppen og Coop har flest PiB.

5.1.2 Ny terminalstruktur

I 2010 overtok Østlandsterminalen på Robsrud i Lørenskog brevproduksjonen fra Brevsenteret i Oslo, og i 2011 ble brevproduksjonen i Drammen og Hamar overført til Østlandsterminalen. Med disse overflyttingene ble terminalomleggingen som ble påbegynt i 2004 fullført, og antall brevterminaler i Norge redusert fra 32 til ni terminaler. Den nye terminalstrukturen representerer et viktig effektiviseringstiltak, med en beregnet årlig kostnadseffekt på nærmere en halv milliard kroner.

Isolert sett for flyttingen fra Brevsenteret i Oslo sentrum til ny Østlandsterminal er det effektivisert 147 årsverk knyttet til produksjonen (brevsortering m.v.). Den nye Østlandsterminalen inngår i en større omlegging av postproduksjonen gjennom endret transport- og terminalstruktur, bedre tilrettelegging av sendingene m.v. som totalt har gitt en reduksjon på nærmere 600 årsverk.

5.1.3 Effektivisering og realisering av synergier

For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitetsnivå, iverksatte Posten i 2008 et konsernomfattende lønnsomhetsforbedringsprogram under navnet Spinnaker. Programmet omfatter en rekke tiltak innenfor samtlige virksomhetsområder, herunder ny Østlandsterminal og andre endringer i terminalstrukturen, konsept- og strukturendringer i postkontornettet, stabs- og støtterasjonalisering, bedre innkjøpsprosesser og sammenslåing av divisjoner.

Som et utgangspunkt for de tiltakene som er gjennomført for å styrke samordningen mellom datterselskapene innen konsernet har Posten ønsket å realisere operative synergier og tilby kundene bedre løsninger i forhold til deres samlede post- og logistikkbehov. Posten peker på at oppkjøpte virksomheter har bidratt til å styrke brev- og pakkevirksomheten i morselskapet gjennom realisering av ulike typer av synergieffekter:

• Synergier innen pakkeproduksjonen: Posten kjøpte Nor-Cargo AS i 2004 og pakkevirksomheten ble gradvis overført til morselskapets nett. Nor-Cargo er nå en del av Bring Logistics. Kapasitetsutnyttelsen i distribusjonsnettet ble på denne måten styrket og driftskostnadene i morselskapets produksjon og distribusjonsnett økte derfor kun marginalt. Overføringen var svært lønnsom for konsernet samlet sett, og bidro til en forbedring i driftsresultatet på 38 mill. kroner.

• Synergier på transportsiden: Samhandlingstiltak innen logistikkdivisjonen har gitt en effekt på om lag 60 mill. kroner ved utgangen av 2011, hvorav mesteparten er realisert i morselskapet. Grunnen til dette er at morselskapet får utnyttet sin transportkapasitet bedre samtidig som kundene/datterselskapene betaler markedsverdi.

• Operative synergier og styrket kundetilbud innen grenseoverskridende post: Til tross for et negativt resultat i Bring Parcels AB isolert, bidrar det grenseoverskridende pakkevolumet som denne virksomheten genererer, til et betydelig positivt resultatbidrag i Norge. Ut fra forventet vekst i grenseoverskridende volumer vil bidraget øke og således bidra betydelig til dekning av faste strukturkostnader i Norge. Posten vurderer det slik at om ikke selskapet var etablert med Bring Parcels AB i Sverige ville hovedparten av volumene vært distribuert av Postens konkurrenter i Norge. Som et resultat ville Posten hatt høyere enhetskostnader og lavere marginer. Pakkevolumene distribueres gjennom postkontor-/PiB-nettet og bidrar dermed til det økonomiske grunnlaget for Postens ekspedisjonsnett.

Posten vurderer det slik at nye, oppkjøpte virksomheter har bidratt til konsernets lønnsomhet og verdiøkning samt styrket markedsposisjonen og evnen til å betjene stadig mer krevende kunder. For mange store kunder er det å kunne tilby et bredt spekter av logistikktjenester (og være totalleverandør) en forutsetning for leverandørvalg. Uten tilstrekkelig bredde og geografisk dekning i tjenestetilbudet vil Posten stille svakt i konkurransen om store kunder og dermed stå i fare for å gå glipp av betydelige volumer for distribusjon i Norge. Samtidig som det er synergier på kundesiden (meraktivitet) ved å være totalleverandør, er det også betydelige, direkte og indirekte operative og kostnadsrelaterte synergier mellom Postens logistikktjenester (bedriftspakker B2B/B2C, ekspress, gods, termo, lagertjenester) og postvirksomheten (brev og privatpakker (C2C)). Postens satsning på et bredere tjenestetilbud bidrar således til å bære strukturkostnader for de leveringspliktige tjenestene gjennom økt volum i det norske distribusjonsnettet og dermed til lavere enhetskostnader og rimeligere priser for disse tjenestene. Anslag fra Posten viser at dersom konsernets virksomhet hadde vært begrenset til leveringspliktige tjenester, ville konsernet således ha gått med et betydelig og voksende underskudd. Til sammenlikning viste konsernet et positivt driftsresultat på i størrelsesorden 1 mrd. kroner i 2011.

Selv om flere av dagens posisjoner er sårbare, mener Posten likevel at konsernet er mindre sårbart i dag enn for få år siden. Med dette som utgangspunkt legger Posten til grunn at selskapet fortsatt vil gjennomføre endringsprosesser i tråd med utviklingen i markedet og realisere synergier innen konsernets virksomhet både på operativt plan og i tilbudet til kundene.

5.1.4 Endringer i virksomhetsporteføljen

I forrige eiermelding gir både Posten og departementet uttrykk for at datterselskapet ErgoGroup AS må bidra til å sikre en konkurransedyktig verdiutvikling av konsernets øvrige virksomhet. I § 10-planen for 2010-2012 understreket Posten også at ErgoGroup som en stor IT-bedrift, må utvikles på IT-markedets premisser. I tråd med disse målene ble det i 2010 gjennomført en fusjon mellom ErgoGroup AS og EDB Business Partner ASA. En fusjon med en industriell aktør ble vurdert å gi det beste grunnlaget for langsiktig verdiskaping i Postens eierskap i ErgoGroup. Gjennom fusjonsavtalen ble Posten største aksjonær i selskapet, og har nå 40 prosent av aksjene i selskapet som nå heter EVRY ASA. Som følge av fusjonen inngår ikke lenger IT-området som et eget segment i konsernet, jf. omtale i kapittel 4.1.

Det har vært utfordringer knyttet til Postens virksomhet innenfor industriell post i Sverige og Danmark. På grunn av sviktende lønnsomhet og konkurransehindre besluttet derfor Posten å avvikle Bring Citymails brevdistribusjon i Danmark høsten 2009. Som følge av utviklingen i Citymail-selskapene, er det igangsatt omfattende effektiviseringstiltak for å bidra til en akseptabel utvikling. Posten stiller i denne sammenheng krav til fremtidig lønnsomhet og legger til grunn at satsingen i Norden støtter opp under selskapets samfunnspålagte oppgaver.

Posten har ikke foretatt nye oppkjøp innenfor segmentene Post og Logistikk i 2009 og 2010. Som et resultat av organisk vekst etablerte imidlertid Posten og Bring datterselskapet Bring Linehaul høsten 2009, som innebar opprettelse av en egen togrute mellom Oslo og Rotterdam for miljøvennlig frakt av ferske matvarer til og fra kontinentet. Denne ruten er fra desember 2011 avløst av en satsning på å øke servicen på tog til Ruhr-området i Tyskland, jf. omtalen i kapittel 5.6.2. I 2011 har Posten foretatt enkelte mindre oppkjøp i Sverige og Norge for å styrke posisjonen innen logistikksegmentet.

5.2 Etterlevelse av konsesjonskrav

Posten skal ivareta visse samfunnsoppgaver, slik disse er nedfelt i konsesjonen til selskapet. Den konsesjonsregulerte delen av Postens virksomhet er å levere posttjenester til rimelig pris og med høy kvalitet i hele landet – seks dager i uken for A-postsendinger. Posten er i samsvar med konsesjonen pliktig til årlig å utarbeide en rapport om selskapets etterlevelse av kravene til servicenivå og hvert kvartal rapportere til Post- og teletilsynet om resultatene fra de kvartalsvise målingene av fremsendingskvalitet, jf. punkt 3.8.4 og 7.2 i konsesjonen. Samferdselsdepartementet mottar kopi av disse rapportene.

I kvartalsmøtene med departementet rapporterer Posten jevnlig om fremsendingskvaliteten. Kravet i konsesjonen er at minst 85 prosent av prioritert brevpost (A-post) innenlands skal være fremme dagen etter innlevering, mens 97 prosent skal være fremme etter tre dager. Posten rapporterer jevnlig om fremsendingskvaliteten i kvartalsmøtene med departementet. Kravet i konsesjonen er at minst 85 prosent av prioritert brevpost (A-post) innenlands skal være fremme dagen etter innlevering, mens 97 prosent skal være fremme etter tre dager. Tabell 5.2 gir en oversikt over leveringskvaliteten på A-post over natt i perioden 2006-2011.

Fremsendingstiden har variert i løpet av perioden og dette skyldes i stor grad dårlig vær og manglende regularitet i flytrafikken. I 2010 lå leveringskvaliteten samlet sett på 83,5 prosent, det vil si under konsesjonskravet på 85 prosent. Dette skyldes blant annet problemer med stans i flytrafikken på grunn av askeskyen, en værhard vinter, nattestengte flyplasser og flytting av Postens brevsenter til ny Østlandsterminal. Øvrige fremsendingskrav ble oppfylt med god margin for 2010. Posten har til tross for utfordringer knyttet til regulariteten i flytrafikken i 2011, klart å oppfylle kravet til fremsendingstider for året sett under ett.

Siden tredje kvartal 2007 har det også blitt offentliggjort regionale tall for fremsendingskvalitet. I perioden viser de regionsvise tallene at fremsendingstiden for levering av A-post varierer noe mellom regionene, der region Nord kommer svakest ut. Posten bruker ordinære rutefly til regional fremsending i stort omfang i Nord-Norge. Samferdselsdepartementet ser at ved kjøp av flyruter i kortbanenettet vil det ofte være motstridende interesser mellom rutetider som best ivaretar Postens behov for flyfrakt og behovet for et godt passasjertilbud. For eksempel vil fylkene ofte ønske morgenfly fra distriktene og inn til de store byene, mens Posten har behov for å få postsendinger fra sine sentrale terminaler og ut i distriktene på morgenen. En reduksjon av forskjellene i fremsendingstid mellom Nord-Norge og landet for øvrig, forutsetter at det offentlige rutetilbudet i landsdelen i større grad blir tilpasset Postens transportbehov.

5.3 Økonomisk utvikling

5.3.1 Verdivurderinger

Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten blir det jevnlig gjennomført verdivurderinger av selskapet. Handelsbanken Capital Markets gjennomførte i mai 2010 en vurdering av Posten. Denne vurderingen ble oppdatert høsten 2011, slik at det nå foreligger tall per 31. oktober 2011 til bruk i denne meldingen. Det ble også gjennomført verdivurderinger av Posten i 2000, 2002, 2003 og 2006. Posten har på sin side også fått foretatt tilsvarende verdivurderinger i 2004, 2005 og 2007. Vurderingene er utført av ulike selskaper og metoder og resultatene er derfor ikke direkte sammenliknbare, men gir en pekepinn om verdiutviklingen over tid. Verdiutviklingen for Posten er vist i Figur 5.1 nedenfor.

Verdivurderingen for 2011 baserer seg på metodikk som inkluderer kontantstrømsanalyse av Postens to segmenter, Post og Logistikk, og børskurs pr. 31. oktober 2011 for Postens eierandel i EDB ErgoGroup ASA (nå EVRY ASA). En viktig forutsetning for analysen er at ordningen med statlig kjøp videreføres. Verdivurderingen gir en egenkapitalverdi for Postenkonsernet på 10,1 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011.

Postens egenkapitalverdi ble i henhold til ovennevnte vurdering redusert med 11 prosent siden mai 2010. Mye av dette skyldes at børsverdien av aksjene i EDB ErgoGroup i oktober 2011 er verdsatt lavere enn verdien av ErgoGroup i mai 2010. Verdien av segmentene Post og Logistikk hadde en svak økning i perioden. Verdien av Postens engasjement i EVRY ASA avhenger av den videre markedsutvikling og om selskapet klarer å realisere synergieffektene av fusjonen. Selskapet har realisert synergigevinster i henhold til plan i 2011. I perioden fra tidspunktet for verdivurderingen til 13. mars 2012 har børskursen steget med 24 prosent, som tilsvarer en verdiøkning på Postens eierandel på 0,3 mrd. kroner. Det er relativt liten omsetning av aksjen i EVRY ASA og børskursen tar heller ikke hensyn til den strategiske merverdien for Posten relatert til en eierandel på 40 prosent. Postens vurdering er derfor at børskursen ikke reflekterer den reelle verdien av eierandelen i EVRY ASA.

5.3.2 Resultat- og balanseutvikling

Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 118 mill. kroner sammenliknet med -28 mill. kroner i 2008. Inntektsutviklingen i 2009 var påvirket av volumfall som følge av elektronisk substitusjon og konjunkturnedgang, slik at driftsinntektene falt fra 23,9 mrd. kroner i 2008 til 22,6 mrd. kroner i 2009. Samtidig ble driftskostnadene redusert fra 24,0 mrd. kroner i 2008 til 22,4 mrd. kroner i 2009. Segment IT er her trukket ut fra tallene, etter fusjonen mellom ErgoGroup AS og EDB Business partner ASA, for å være sammenliknbare med tallene for 2010.

For 2010 ble konsernets resultat etter skatt på 276 mill. kroner. Driftsinntektene var på 22,5 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på 20,8 mrd. kroner. I 2011 ble konsernets resultat etter skatt 373 mill. kroner. Driftsinntektene var på 23,0 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på 22,0 mrd. kroner.

5.3.3 Avkastning og utbytte

Ved behandling av St.meld. nr. 11/Innst.S. nr. 124 (2003-2004), ble det fastsatt et avkastningskrav for Posten på 10,8 prosent av selskapets egenkapital. Avkastningskravet er fastsatt med utgangspunkt i de samme prinsipper som blir benyttet av private investorer.

Ved Stortingets behandling av forrige eiermelding ble det lagt til grunn at avkastningskravet må vurderes opp mot Postens samfunnsoppdrag som formidler av landsdekkende posttjenester, og ikke skal prioriteres til ulempe for kvaliteten på de samfunnspålagte tjenestene. Departementets vurdering ble sett i sammenheng med at det i perioden 2006-2008 ikke ble foretatt statlig kjøp av leveringspliktige, ulønnsomme post- og banktjenester. I tråd med denne vurderingen ble det fastsatt et avkastningskrav til konsernet på 10 prosent for perioden. Samferdselsdepartementet mener det er grunnlag for å endre kravet i den kommende perioden. Kravet til avkastning på selskapets egenkapital settes til 9 prosent. Dette er innenfor rekkevidden for konsernet om de driver effektivt og gjennomfører de nødvendige tiltak og omstillinger som markedssituasjonen krever. Samferdselsdepartementet anser det nye avkastningskravet å være mer i tråd med de krav som settes til andre statlig eide selskaper i regulerte sektorer, samtidig som det er realistisk ut fra virksomhetens karakter og de utfordringer man ser knyttet til markedsutviklingen.

Postens resultat for 2010 ga en avkastning på egenkapitalen på 18 prosent for konsernet, mot -0,3 prosent i 2009 og -3,8 prosent i 2008. Denne avkastningen er basert på videreført virksomhet. Avkastningen på egenkapitalen inkludert ikke videreført virksomhet var 5,2 prosent i 2010, mot 2,3 prosent i 2009 og – 3,8 prosent i 2008. For 2011 var avkastningen på egenkapitalen på 6,8 prosent, noe som ligger under avkastningskravet. Egenkapitalavkastningen de siste årene må imidlertid sees i sammenheng med betydelige avsetninger og andre engangskostnader som har belastet årsresultatene. Rentabiliteten på investert kapital før engangseffekter viser en positiv utvikling fra 4,8 prosent i 2008 til 18,3 prosent i 2011, jf. tabell 5.3 foran, som normalt vil være tilstrekkelig til å oppfylle eiers langsiktige avkastningskrav. Egenkapitalavkastningen det enkelte år vil imidlertid være påvirket av engangseffekter og skattekostnad. Egenkapitalavkastningen i 2011 er særlig påvirket av en høyere skattekostnad enn normalt (53 prosent av resultat før skatt).

I St.meld. nr. 11 (2003-2004) ble det fastsatt at utbyttet fra og med regnskapsåret 2006 skulle regnes som statens innlånsrente multiplisert med Postens egenkapital (vurdert til markedsverdi), avgrenset oppover til 75 prosent av overskuddet etter skatt. Denne utbyttemodellen ble videre omtalt og lagt til grunn i forrige stortingsmelding om Postens virksomhet. I Prop. 1 S (2009-2010) ble det vedtatt at utbyttepolitikken for Posten skulle endres fra og med regnskapsåret 2009. Regjeringen legger nå til grunn et forventet utbytte på 50 prosent av konsernoverskuddet etter skatt dersom selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. Før det årlige utbyttet fastsettes, skal det gjøres en selvstendig vurdering av den økonomiske situasjonen i konsernet og fremtidsutsiktene.

5.4 Samfunnsansvar

Postens arbeid med samfunnsansvar handler om å ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. I denne sammenheng vises det til at Postens samfunnsansvar skiller seg fra selskapets samfunnsoppdrag, hvorav samfunnsoppdraget til Posten innebærer at selskapet arbeider for å innfri de kravene til formidling av posttjenester som stilles gjennom postlov og konsesjonsvilkår. Til forskjell innebærer det å utvise samfunnsansvar at selskapet gjennomfører frivillige tiltak utover det grunnleggende samfunnsoppdraget – tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet eller er lov-/konsesjonspålagt.

Postens innsats på samfunnsansvarsområdet har i perioden 2006-2010 vært særlig rettet mot følgende aktiviteter:

• Miljø: Posten har gjennomført tiltak som har bidratt til reduksjon i CO₂- og NOx-utslippene fra selskapets virksomhet. En del av planen er å erstatte dieselbiler med alternative fremkomstmidler på mer enn 1300 ruter innen 2015. Dette arbeidet hadde god progresjon i 2011, med innføring av 130 nye el-mopeder, 30 el-jeeper og 20 el-biler. Totalt har konsernet nå 372 el-kjøretøy (sum av el-traller, biler, mopeder og jeeper). Etter åpningen av den nye Østlandsterminalen i 2010 bidrar avansert varmepumpeteknologi til å redusere energiforbruket fra andre kilder med 60 prosent og CO₂-utslippene med 97 prosent sammenlignet med tradisjonell oppvarming.

• Helse, miljø og sikkerhet (HMS): Et forsterket fokus på systematisk HMS-arbeid har bidratt til at sykefraværet i Posten har gått ned de siste årene. Andelen nye uføre i Posten har også sunket. Gjennom jobbsikkerhetskampanjer har antall ulykker med personskader hatt en positiv utvikling.

• Mangfold og integrering: Posten er IA-bedrift og Rasismefri sone. Tydelige retningslinjer sikrer rekruttering uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning eller religiøs, etnisk og kulturell bakgrunn. Arbeidsstokken omfatter rundt 70 nasjonaliteter. En betydelig andel av medarbeiderne har minoritetsbakgrunn.

Konsernet har på HMS-området alltid rapportert i samsvar med myndighetskrav. Etter en gradvis utvikling med stadig sterkere fokus på kvalitet i intern statistikk, måling og oppfølging, ble det fra 2006 lagt opp til en praksis med å sette HMS øverst på agendaen i alle møter og i all virksomhet i konsernet. Rapporteringsomfanget har økt suksessivt og konsernet rapporterer og følger nå opp bredt innenfor en rekke strategiske indikatorer som sykefravær, uføre og medarbeidertilfredshet. Systemene og rutinene for rapportering er godt etablert i organisasjonen og gjenspeiler at et godt arbeidsmiljø er og alltid har vært høyt prioritert i konsernet.

I forbindelse med utviklingen av Postens miljøstrategi ble det i 2008 lagt opp til en omfattende oppgradering av rapporteringsomfang, datakvalitet og systematikk. Hele konsernet er nå inkludert i rapporteringen (også innleid transport) og konsernet rapporterer bærekraft i samsvar med retningslinjer fastlagt av Global Compact (FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling) og klimaregnskap oppbygd på GHG (Greenhouse Gas) protokollen.

I tråd med regjeringens eierskapspolitikk som beskrevet i St.meld. nr. 13 (2006-2007), har Posten også arbeidet aktivt med samfunnsansvar innenfor følgende områder:

• Omstillinger: Omstillinger har vært gjennomført i aktivt samspill med arbeidstakernes organisasjoner. Evalueringer og måleparametre viser at omstillingstiltakene i det vesentlige har vært konfliktfrie og at det er funnet akseptable løsninger for medarbeiderne.

• Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging: Postens ledere er ansvarlige for å oppfordre til og tilrettelegge for at medarbeiderne gis mulighet for faglig og personlig utvikling i tråd med konsernets forretningsmessige behov. Medarbeideres utvikling skal tilpasses den enkeltes kompetanse, evner, mulighet, jobbsituasjon og ønsker.

• Etikk: Posten praktiserer et verdibasert lederskap. Etiske retningslinjer og et varslingsinstitutt ble etablert i 2008. Posten har som ambisjon å balansere hensynet til økonomisk effektivitet og et etisk, verdibasert og involverende lederskap som sørger for langsiktige arbeidsplasser og en attraktiv arbeidsplass.

• Arbeid mot korrupsjon: Posten startet i 2010 et systematisk arbeid med å etablere et antikorrupsjonsprogram for konsernet. Antikorrupsjon er nå en del av Integritetsprogrammet som ble lansert og implementert i hele konsernet i 2011.

• Likestilling: Det skal være likestilling mellom kvinner og menn med hensyn til å få utfordrende oppgaver, karrieremuligheter og betingelser.

• Samfunnssikkerhet: Posten har gode sikkerhetssystemer og -rutiner og ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk moderne sikkerhetsutstyr. Sikkerhetssystemene vedlikeholdes og styrkes jevnlig i takt med utviklingstrender og trusselbilde.

5.5 Andre forhold

Når det gjelder andre forhold knyttet til departementets eiermessige oppfølging av Posten, har departementet her valgt å legge vekt på oppfølgingen knyttet til retningslinjene for lederlønn (jf. «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn» av 2006) og vedtektenes bestemmelse om målbruk (§ 11).

I henhold til statens retningslinjer for lederlønn var det for evalueringsperioden 2006-2010 forventet at samlet kompensasjon til daglig leder skulle være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Videre ble det stilt krav til rammer for bruk av incentivordninger samt pensjonsvilkår og sluttvederlag. I Figur 5.2 er lederlønnsutviklingen i Posten Norge AS vist. Kostnadene omfatter fast avlønning, bonus og eventuell resultatavhengig lønn, kostnader til pensjonsordning og eventuelle naturalytelser. Samferdselsdepartementet anser lederavlønningen i Posten Norge for å være innenfor de rammer som er lagt i statens retningslinjer.

* Avlønningen for 2006 inkluderer også bonus til tidligere konsernsjef.

Tall for 2011 er et anslag der pensjonskostnadene er basert på tall fra 2010.

Kilde: Posten Norge AS

Når det gjelder målbruk legger vedtektenes § 11 opp til at Posten skal følge prinsippene i målbrukslova ved kunderettet informasjon om de leveringspliktige tjenestene. For øvrig skal prinsippene i målbrukslova følges så langt råd er, men likevel slik at det ikke utgjør noen ulempe av betydning i forhold til konkurrenter. Posten har i denne sammenheng redegjort overfor departementet for hvordan selskapet håndterer denne bestemmelsen. Posten har lagt til grunn at en oppfølging av dette kravet er relevant for følgende tjenester/forhold:

• Skriftlig informasjonsmateriell

  Generelle informasjonsbrosjyrer om Postens leveringspliktige tilbud finnes på begge målformene, og er tilgjengelig i flertallsmålformen for kommunen. Det samme gjelder lokal kommunikasjon til kunder der Posten står som avsender.

• Nettbasert informasjon

  Informasjon ment for konsumentmarkedet skal ha en rimelig kvantitativ fordeling mellom målformene. Posten jobber med å øke nynorskandelen. Departementet vil følge utviklingen.

• Frimerker

  Frimerker trykkes med en god kvantitativ fordeling mellom målformene. I 2011 utga Posten 29 nye frimerker, 23 med målformen Norge og 6 med målformen Noreg.

• Frankeringsklisjeer

  Klisjeer for frankpåtrykk og svarsendinger er tilgjengelig i den målformen kunden ønsker. Når det gjelder frankeringsmaskiner har Posten i 2011 tilrettelagt for en ordning som gir brukerne valgmuligheter mht å angi landsnavnet i frankeringsavtrykket; kun Norge, kun Noreg, eller både Norge og Noreg.

• Svar på brev til kunder

  Svar gis i den målformen kunden har brukt.

5.6 Departementets vurderinger

5.6.1 Samfunnsoppdraget

I de årlige rapportene fra Post- og teletilsynet om utviklingen i de samfunnspålagte tjenestene blir det stort sett konkludert med at utviklingen i servicenivået i perioden 2006-2010 er positiv, og at Posten generelt tilbyr de leveringspliktige tjenestene som virksomheten skal i henhold til konsesjonen. De viktigste kommentarene fra Post- og teletilsynets rapporter i perioden 2006-2010 er følgende:

• Konsesjonens krav om fremsendingstider over natt for prioritert brevpost ble ikke overholdt i 2006. Delvis skyldtes dette problemer med avvikling av flytrafikken, men også andre ulike årsaker. Tilsynet hadde en tett oppfølging av Posten og de kvalitetsforbedrende tiltak som konsernet satte i verk i 2006 og 2007.

• I 2007-2009 overholdt Posten kravet om fremsendingstid. I 2010 derimot var det i deler av året ikke oppfylt, i det vesentlige på grunn av forhold Posten ikke selv rår over. Dette gjaldt særlig nattestengte flyplasser på grunn av vedlikeholdsarbeider, og askeskyen som følge av vulkanutbrudd på Island.

• Tidvis har det vært en viss økning i antall klager og reklamasjoner fra kundene, mens det i andre perioder har blitt færre slike klager.

• Antallet husstander som ikke har postomdeling seks dager i uken ble redusert med 131 husstander fra 2007 til 2008. Dette skyldes endringer i bosettingsmønster og bedrede kommunikasjonsmuligheter. De siste årene har antallet gått ytterligere ned, jf. Tabell 5.6 nedenfor.

• Enkelte ganger i perioden har det vært litt svikt i informasjon om endring i leveringsvilkår. Tilsynet har fulgt opp disse tilfellene, og bedt Posten om å sikre tilstrekkelig informasjon.

• I 2010 har tilsynet påpekt forhold knyttet til Postens ønsker om at postmottakere skal registrere seg i Postens postmottakerregister. Det er ikke hjemmel i regelverket for at Posten kan kreve registrering av adresse. Tilsynet har hatt en dialog med Posten for å avklare hvilke kriterier som kan legges til grunn for sikker levering til riktig adresse.

Posten har en dispensasjon fra konsesjonens bestemmelser om utlevering av post seks dager i uken knyttet til forhold som gjør det umulig eller urimelig kostnadskrevende med postomdeling alle hverdager. Tabell 5.6 viser utviklingen i antall husstander og foretak som har hatt slik redusert omdeling i perioden 2006-2011. Det var likevel slik at hele 99,98 prosent av norske husstander som fikk levert post seks dager i uken i 2011.

Departementet er stort sett fornøyd med Postens oppfylling av kravene i konsesjonen. Likevel har Posten hatt visse utfordringer i enkelte år. Blant annet var 2010 et krevende år for Posten når det gjelder postfremføringen. Dette skyldes dels forhold som Posten ikke har hatt mulighet til å kunne påvirke, slik som askekrisen og en værhard vinter. Dessuten ble den nye Østlandsterminalen, som håndterer nærmere 70 prosent av all post som sendes i Norge, satt i drift dette året. For året 2011 viser resultatene at Posten med knapp margin overholder konsesjonskravene for året som helhet, men har hatt utfordringer med blant annet værforhold og nattestengte flyplasser på grunn av vedlikehold. Til tross for resultatene i 2006 og 2010, er departementet godt fornøyd med leveringskvaliteten de siste årene. Departementet legger til grunn at Posten fortsetter med å finne gode og robuste løsninger som bidrar til å sikre en stabil og høy fremsendingskvalitet, minst på nivå med minimumskravene i konsesjonen.

5.6.2 Forretningsmessig drift

Etter departementets vurdering har Posten gjennomført flere tiltak som er i tråd med de eierpolitiske rammene for selskapets virksomhet. De viktigste blant disse tiltakene omhandler Postens satsning på lønnsomhetsforbedrende aktiviteter, en avvikling av ikke lønnsom virksomhet og ny eierstruktur for datterselskapet ErgoGroup AS:

• For å møte markedsmessige utfordringer og fallende volumer har Posten iverksatt omfattende kostnadsreduserende tiltak for å bedre lønnsomheten innenfor de ulike segmentene. Innenfor rammen av selskapets Spinnakerprogram har Posten ved utgangen av 2011 realisert en akkumulert positiv lønnsomhetseffekt på om lag 2,4 mrd. kroner siden oppstarten i 2008. Som en følge av Spinnaker, viste behovet for statlig kjøp for 2009 og 2010 seg å bli mindre enn opprinnelig beregnet, ved at Posten klarte å redusere sine kostnader mer enn forutsatt i forhåndsberegningene.

• Som et ledd i Postens tilpasning til et lavere aktivitetsnivå og strukturelle endringer avviklet Posten i januar 2010 Bring Citymails brevvirksomhet i Danmark. Virksomheten ble avviklet som følge av høye etableringsbarrierer og -kostnader, hvorav finanskrisen og Postens momsulempe på 25 prosent i forhold til Post Danmarks momsfritak ble ansett som vesentlige negative faktorer.

I juni 2010 ble det inngått avtale om å fusjonere Postens heleide datterselskap ErgoGroup AS med EDB Business Partner ASA for å danne et ledende nordisk IT-selskap. Fusjonen ble gjennomført i oktober 2010, med regnskapsmessig virkning fra 30. september 2010. Samferdselsdepartementet behandlet rammene for fusjonsforhandlingene og aksjonæravtalen på ekstraordinære generalforsamlinger 4. juni og 29. oktober 2010. I tråd med aksjonæravtalen eier Posten i dag 40 prosent av det nye selskapet, EVRY ASA. Postens eierskap i ErgoGroup AS og deleierskap i EVRY ASA er i tråd med Samferdselsdepartementets vurderinger i forrige eiermelding, hvor det ble forutsatt at Posten gjør de nødvendige tiltak for å sikre en god verdiutvikling i datterselskapet.

I november 2011 besluttet Bring sammen med togleverandøren TX å legge ned direktetoget mellom Oslo og Rotterdam. Bring satser samtidig på å øke servicen på tog til Tyskland gjennom større kapasitet volumer på eksisterende togkapasitet mellom Oslo og Herne, som ligger i det industritette Ruhr-området. Beslutningen ble tatt ut fra markeds- og konkurransemessige vurderinger. Forbindelsen til Tyskland vil ikke baseres på egne tog, men på kjøp av togkapasitet i markedet.

Når det gjelder omleggingen fra postkontorer til PiB og moderniseringen av postkontornettet, har Posten foretatt tilpasninger for å bidra til lønnsom drift i en periode hvor både kundebesøk og etterspurt volum er sterkt fallende. Departementet legger også til grunn at Posten har forsøkt å imøtekomme befolkningens og næringslivets behov ved å finne fleksible løsninger på steder hvor dette er mulig.

Posten har ikke klart å oppnå avkastningskravene de siste årene. Årsakene er knyttet til svak konjunkturutvikling i Norden etter finanskrisen i 2008, marginpress i logistikkmarkedet og fallende brevvolumer, samt at betydelige avsetninger og andre engangskostnader har belastet resultatene. Posten har likevel gjennom sitt Spinnakerprosjekt gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner som sammen med igangsatte og nye tiltak for synergirealisering, kostnadsrasjonalisering og tjenesteutvikling, vil være viktige for framtidig lønnsomhet. Departementet forutsetter dessuten at Postens satsning på virksomhet utenfor landets grenser over tid skal være lønnsom, og bidra til at selskapet kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

5.6.3 Postens samfunnsansvar

Med utgangspunkt i de tiltak som Posten har gjennomført i perioden 2006-2010 er det departementets vurdering at selskapet har utført et omfattende og grundig arbeid på samfunnsansvarsområdet. Spesielt legger departementet vekt på at selskapet har lagt ned betydelige ressurser i å utvikle tiltak som er av særskilt relevans for Postens virksomhet som en av landets mest betydelige transportaktører og arbeidsgivere. Departementet mener det videre er en viktig forutsetning for Postens arbeid med samfunnsansvar at selskapet har en klar oppfatning av hvordan samfunnsansvaret omfatter forhold som går utover det samfunnsoppdraget Posten er pålagt å utføre.

5.6.4 Øvrige eierforhold

Når det gjelder selskapets oppfølging av statens retningslinjer for lederlønn, er det departementets vurdering at konsernsjefens kompensasjonsbetingelser i perioden 2006-2010 har vært i samsvar med de statlige forventningene på området.

I tilknytning til vedtektenes målbruksbestemmelse legger departementet til grunn at Posten følger prinsippene i målbrukslova, og er i denne sammenheng i regelmessig dialog med selskapet om oppfølging av vedtektenes § 11, som lyder:

«Prinsippene i lov om målbruk i offentleg teneste (målbrukslova) skal følges ved kunderettet informasjon om de leveringspliktige tjenestene. For øvrig skal prinsippene i målbrukslova følges så langt råd er, men likevel slik at det ikke utgjør noen ulempe av betydning i forhold til konkurrenter.»

Departementet fastholder at Posten skal følge mållova i kunderettet informasjon om leveringspliktige tjenester, og at det skal utgjøre en konkurransemessig ulempe for Posten dersom prinsippene i målbrukslova skal fravikes i andre sammenhenger. Det er viktig at selskapet legger til rette for en fleksibel språkpraksis som gjør at kundene i ulike deler av landet blir tatt hensyn til når det gjelder språkbruk i informasjon og korrespondanse.