8 Barnehagens innhold

Innledning

Samtidig med den historiske utbygging av barnehageplasser har regjeringen satset på kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Barnehagens formåls- og innholdsbestemmelser ble grundig vurdert og endret i 2010, og vi har i dag et samlende formål for hele utdanningsløpet. For å sikre at formålet gjenspeiles i barnehagens innhold og at rammeplanen er i samsvar med behovene i sektoren, er det nå nødvendig å revidere forskriften om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Regjeringen vil nedsette en rammeplangruppe som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Gruppens mandat vil utarbeides i samsvar med drøftinger og vurderinger i denne meldingen.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 41 (2008-2009) har regjeringen oppnevnt flere offentlige utvalg. Resultatene foreligger i NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2012: 1 Til barnets beste og i rapporten fra Ekspertutvalget som skulle vurdere verktøy som brukes til å kartlegge barns språk.1 Utredninger fra utvalgene, sammen med flere stortingsmeldinger som også omhandler barnehagespørsmål, gir et nytt og bedre kunnskapsgrunnlag om barnehagens arbeid med innhold og råd om videreutvikling.

Regjeringens tiltak for barnehagens innhold må ses i sammenheng med kompetansetiltakene regjeringen fremmer, jf. kapittel 7.

8.1 Nasjonale bestemmelser om barnehagens innhold

8.1.1 Barnehagelovens bestemmelser

Barnehagelovens tre første bestemmelser §§ 1. Formål, 1 a. Særlig formål og 2. Barnehagens innhold gir føringer for hva en barnehage skal være for barnet, familien og samfunnet.

På bakgrunn av Bostad-utvalgets innstilling NOU 2007: 6 Formål for framtida, Ot.prp. nr. 47 (2007-2008) Om formålet med barnehager og Innst. O. nr. 18 (2008-2009) vedtok Stortinget i 2008 nye formålsbestemmelser for barnehagen og opplæringen. Formålet er retningsgivende for øvrige lovparagrafer og styringsdokumenter og fungerer som mandat for alle som har et ansvar for virksomheten i barnehage, skole og lærebedrift. Formålet ivaretar helhet og sammenheng i utdanningsløpet ved at det er tuftet på felles verdier og har en sterk forankring i barnekonvensjonen og menneskerettighetene. Samtidig kan verdiene uttrykkes og begrunnes forskjellig i ulike religioner og livssyn. Formålsbestemmelsen er på et overordnet nivå og omfatter helheten i virksomheten. Den uttrykker tre perspektiver: Samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet.

Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage er en forutsetning for barnehagens brede samfunnsmandat. Samarbeidet skal foregå med gjensidig respekt og anerkjennelse og til barnets beste. Formålet hviler på det helhetlige synet på omsorg, lek og læring som preger den nordiske barnehagetradisjonen. Dette er utvidet ved at danningsbegrepet også er tatt inn. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til andre, forutsetninger for barnets danning.

For å støtte barns allsidige utvikling skal barnehagen ha rom for barns ulike perspektiver. Barn skal få utforske omgivelsene, søke opplevelser og gjøre erfaringer. Skaperglede, undring og utforskertrang er viktige elementer i barns lek og læring. Barnehagen må legge til rette for egeninitierte og organiserte aktiviteter som gir gode opplevelser og erfaringer i samspill med andre barn. Individperspektivet kommer til uttrykk ved at barnet ses som et aktivt deltakende individ i fellesskapet. Videre omtaler formålsbestemmelsen barnehagens institusjonelle ansvar. En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for barnas allsidige utvikling. Leken skal ha en sentral plass i barnets liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek, samvær og organiserte aktiviteter.

Barnehagelovens innholdsbestemmelse ble endret i juni 2010 for å harmonere med den nye formålsbestemmelsen.2 Dette var i hovedsak en teknisk endring fordi det var overlappinger mellom den nye formålsbestemmelsen og den tidligere innholdsbestemmelsen. Bestemmelsen beskriver hva barnehagen som pedagogisk virksomhet skal være. Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon er tatt inn i bestemmelsen.

8.1.2 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er forskrift til loven og skal utdype denne. Dagens rammeplan ble fastsatt i 2005. Etter innføring av ny formålsbestemmelse gjorde departementet følgeendringer i rammeplanen. Disse trådte i kraft i 2011. Departementet varslet samtidig en mer omfattende revidering.

Rammeplanens del 1 utdyper barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver. Krav til barnehagenes innhold utdypes i kapittel 2 Omsorg lek og læring og kapittel 3 Fagområdene. Kapittel 2 vektlegger at barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. I tillegg er barnehagen som kulturarena vektlagt. Kapittel 3 angir mål for arbeidet med de syv fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst; Kropp, bevegelse og helse; Kunst, kultur og kreativitet; Natur, miljø og teknikk; Etikk, religion og filosofi; Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form. Innholdet i rammeplanens kapittel 1 og 2 skal ligge til grunn for målene som er beskrevet i kapittel 3. Rammeplanens del 3 Planlegging og samarbeid omhandler barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering og samarbeid med andre instanser.

Rammeplanens innhold skal tilpasses det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Barnehagen står fritt til å velge innhold og arbeidsmåter innenfor disse rammene. Barnehagelovens og rammeplanens helhetlige barne-, barndoms- og læringssyn kommer til uttrykk ved at de sammen legger grunnlaget for arbeidet med alle barnehagebarn i alderen null til seks år. Denne nordiske modellen skiller seg fra mange andre lands modeller der tilbudet er delt i barneomsorg (Child care 0-3 år) og førskole (Pre-school 3-6 år).3 Den norske barnehagen er forpliktet til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Progresjonen i det pedagogiske arbeidet skal defineres og konkretiseres i barnehagens årsplan.

8.2 Barnehagens arbeid med å omsette nye formåls- og innholdsbestemmelser til praksis

8.2.1 Status og utfordringer

Arbeid med barns medvirkning har vært et prioritert område i mange barnehager. Andelen barn som deltar i planleggingsarbeid, har økt gjennom hele det siste tiåret. I 2012 svarer 85 prosent av styrerne at barna har deltatt mye eller noe i planlegging av barnehagens innhold og aktiviteter. Andelen barnehager der barn som deltar mye eller noe i barnehagens vurderingsarbeid har også økt, fra 34 prosent i 2002 til 52 prosent i 2012, med en topp i 2008 der 59 prosent av styrerne svarer at barna deltar mye eller noe i barnehagens vurderingsarbeid.4 En mindre undersøkelse om barns trivsel og medvirkning i barnehagen viser at mange av barna opplever at de selv bestemmer aktiviteter, og at de voksne ser og anerkjenner dem og er oppmerksomme på deres meninger. Barn som opplever medvirkning, trives også bedre i barnehagen. Foreldrene er stort sett fornøyde med barnets muligheter til medvirkning.5

Forsknings- og utviklingsprosjektet Barns rett til medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen6 undersøker og drøfter hva medvirkning kan innebære i praksis i barnehagen. Forskerne stiller spørsmål ved om barns rett til medvirkning har blitt redusert til å gjelde individuelle valg og selvbestemmelse på bekostning av et helhetlig og relasjonelt perspektiv. Det framheves at barn fra tidlig i livet kommuniserer valg og intensjoner gjennom ulike uttrykksmåter, blant annet i leken. En potensiell arena for små barns medvirkning og ytringsfrihet er i lekende samspill. Barnehagelovutvalget drøftet retten til medvirkning og vurderer at problemet ikke er knyttet til selve bestemmelsen. Utvalget foreslår i stedet en forsterket innsats for å oppfylle intensjonene lovverket.

Innføringen av den nye formålsbestemmelsen og innholdsbestemmelsen i barnehageloven er støttet på ulike måter. En rekke nasjonale sentre bistår utdanningsmyndighetene i gjennomføringen av den nasjonale utdanningspolitikken og er en ressurs i arbeidet med nasjonale satsinger. I 2010 fikk alle sentrene barnehager som målgruppe for sitt arbeid. I følge sentrenes oppdragsbrev for 2012-2013 er et av de prioriterte tiltakene å styrke barnehagepersonalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i barnehageloven i praktisk arbeid i barnehagen.

Høsten 2011 igangsatte departementet pilotprosjektet Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena i seks fylker. Fylkesmennene koordinerte prosjektet. Barnehager, i samarbeid med universiteter og høyskoler, utforsket hvordan barnehagen i tråd med barnehagens samfunnsmandat kunne legge til rette for barns læring og danning i praksis. Prosjektet skulle resultere i teoribaserte og praksisbaserte fagartikler. Erfaringer viser at danningsbegrepet utfordrer synet på læring og medvirkning og krever et personale som aktivt forholder seg til verdiene i formålet. Fagartiklene fra prosjektet viser hvordan barns medvirkning og initiativ fører til utprøving av nye arbeidsmåter og måter å organisere barnehagedagen på. Sluttrapporten fra Hedmark konkluderer blant annet med at barnehager som gode dannings- og læringsarenaer, må ha ansatte med kompetanse i å arbeide systematisk og reflektert overfor det enkelte barn.7

Også departementets kompetansesatsing Vennskap og deltakelse – en styrking av arbeidet med implementering av nytt formål i barnehagen er et viktig tiltak for å støtte opp om implementering av nytt formål, jf. kapittel 7.

8.2.2 Vurderinger

Implementering av de nye formåls- og innholdsbestemmelsene skjer i den enkelte barnehage. Arbeidet er langsiktig og må skje i samarbeid med alle partene i sektoren. Lærerutdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle i implementeringsarbeidet. Den nye barnehagelærerutdanningen er forankret i barnehagens samfunnsmandat. Danningsbegrepet står sterkt i alle kunnskapsområdene i utdanningen.

Flere av kompetansetiltakene som er satt i gang de siste årene, bidrar til å styrke implementeringen av formålsbestemmelsen og rammeplanen i barnehagene, jf. kapittel 7.

Samtidig kan de nye formåls- og innholdsbestemmelsene i enda større grad integreres gjennomgående og helhetlig i rammeplanen for å gi barnehagen nødvendig støtte og veiledning i det pedagogiske arbeidet. En helhetlig gjennomgang av rammeplanen ble utsatt i påvente av Brenna-utvalgets, Barnehagelovutvalgets og Ekspertutvalgets utredninger. Med dette som grunnlag igangsettes arbeidet med å revidere rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

8.3 Barnehagens arbeid med omsorg, lek og læring

8.3.1 Status og utfordringer

NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst inneholder en rekke forslag til endringer i rammeplanen og er et viktig grunnlag når regjeringen skal vurdere videre retning for barnehagens innhold. Brenna-utvalget vurderte hvordan et systematisk pedagogisk tilbud kan gjøres tilgjengelig for alle barn uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. I den forbindelse vurderte Brenna-utvalget dagens organiserte tilbud for tre – til femåringer. Utvalget mener det er viktig å bevare det helhetlige læringssynet som dagens barnehage bygger på. Føringene i rammeplanen bør imidlertid bli tydeligere og mer presise om hva et godt pedagogisk tilbud skal være. Spesielt bør rammeplanen gi gode føringer for barnehagens oppfølging av barn med behov for særlig hjelp og støtte.

Brenna-utvalget mener at klare målsettinger er sentralt for at barnehagen skal gi et systematisk pedagogisk tilbud til alle barn. Samtidig er utvalget opptatt av at rammeplanen skal gi et godt grunnlag for at det enkelte barn får den nødvendige støtte i sin allsidige utvikling. Dagens målformuleringer i rammeplanen vurderes som gode, men ikke tilstrekkelige. Utvalget peker på at den reviderte rammeplanen fra 2006 førte til større oppmerksomhet om fagområdene, samtidig som føringene for barnehagens arbeid med sosial kompetanse ble mindre spesifikke. Når også omtalen av hvordan rammeplanen kan omsettes til praksis fikk mindre plass, uttrykker utvalget bekymring for at det helhetlige læringssynet ikke kommer tydelig nok fram. Utvalget viser til at mange ansatte i barnehagen opplever at det er vanskelig å omsette rammeplanen til praksisog foreslår at målformuleringer styrkes i rammeplanen, særlig i kapittel 2 Omsorg, lek og læring.8 Videre foreslår utvalget tydeligere krav om progresjon i barns læring og utvikling. Utvalget er også opptatt av at barns utbytte i barnehagen tydeliggjøres, og foreslår at mål for basiskompetanse gjeninnføres, jf. rammeplanen fra 1996. Basiskompetanse ble i rammeplanen av 1996 definert som utvikling av sosial handlingsdyktighet og utvikling av språk- og kommunikasjonsevne i vid forstand.

I høringen til NOU 2010: 8 reagerte mange høringsinstanser på begrepet basiskompetanse og uttrykte bekymring for at dette, sammen med tydeligere krav til progresjon, ville innebære økt læringspress og innføring av resultatmål for det enkelte barn. Flere støttet imidlertid en tydeliggjøring av elementene som ligger i begrepet basiskompetanse, og var positive til at kapittel 2 i rammeplanen utdypes og presiseres.

Utdanningsforbundet uttalte i forbindelse med høringen:

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å sette mål for barnehagenes arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse, for ytterligere å tydeliggjøre viktigheten av disse områdene i rammeplanen. Men det er viktig å understreke at disse må utformes som prosessmål over samme lest som målene innenfor fagområdene. Det er føringer for barnehagens arbeid og ikke forhåndsdefinerte resultatmål for enkeltbarn som må presiseres.

Brenna-utvalget drøfter forholdet mellom formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen og mener rammeplanen må stille krav om at barnehagene har lik oppmerksomhet på begge områder. Med formelle læringssituasjoner mener utvalget aktiviteter som er planlagt og ledet av pedagoger eller andre, hvor barnet er aktivt deltakende og hvor barnets initiativ skal ivaretas. Utvalget mener at frilek, hverdagsaktiviteter og andre spontane aktiviteter fortsatt skal ha stor plass i barnehagen. Utvalget mener videre at barn som er mindre aktive, i større grad må hjelpes til å oppsøke situasjoner som åpner for erfaringer og opplevelser og som fremmer utvikling og læring. Både Brenna-utvalget og Østberg-utvalget peker på at innholdet i barnehagen kan forsterke forskjeller. De viser til forskning som finner at barn med minoritetsspråklig bakgrunn kan oppleve hindre for aktiv deltakelse og medvirkning når de ikke deler de sosiale koder som gjelder i barnehagens læringsmiljø.9 Brenna-utvalget mener disse barna i større grad kan sikres medvirkning og deltakelse i formelle læringssituasjoner.

En ny undersøkelse om femåringers barnehagehverdag viser stor variasjon i barnehagenes arbeidsmåter. Nesten 70 prosent av barnehagene svarer at arbeidsmåtene både er læringsfokusert, støtter barnas initiativ og ivaretar barns selvstendige valg og aktiviteter, jf. kapittel 3.10

I studier fra 2008 og 2012 er det sett nærmere på barnehagers arbeid med rammeplanen.11 Tabell 8.1 viser svarfordelingen på spørsmål om barnehagen har arbeidet systematisk med ett eller flere av temaområdene i kapitlet om Omsorg, lek og læring. Det er en økning fra 2008 til 2012 i barnehagenes arbeid med temaområdene. Sosial kompetanse er det området barnehagene arbeider mest med. Få barnehagestyrere svarer at de arbeider lite med et område, unntatt temaområdet Barnehagen som kulturarena.

Selv om arbeid med lek, omsorg, oppdragelse, språk og sosial kompetanse står sentralt i barnehagen, peker flere studier på at ikke alle barn opplever vennskap i barnehagen. En undersøkelse viser at rundt 74 prosent av femåringene har minst en venn de leker med daglig i barnehagen. Om lag 20 prosent av barna i utvalget har ikke minst én venn.12 En annen mindre undersøkelse om barns trivsel og medvirkning viser at 17 prosent av barna kun har noen få venner i barnehagen, og at 0,6 prosent ikke har noen gode venner i barnehagen i det hele tatt.13 I følge Folkehelseinstituttet betyr ikke disse undersøkelsene nødvendigvis at barna ikke leker med andre, eller at de holdes utenfor barnegruppen. Men det er viktig å vite hvem disse barna er og å følge med på deres trivsel i barnehagen, jf. kapittel 10.

I en nylig utgitt rapport fra OECD der rammeplanene for New Zealand, Sverige og Norge studeres, pekes det på at alle de tre rammeplanene har en helhetlig tilnærming til barns læring og gir barns lek og utforsking en sentral plass. Alle rammeplanene legger til grunn at pedagogikken skal være tilpasset det enkelte barns alder, forutsetninger og utvikling, og at barns erfaringer og interesser og deres motivasjon for å lære er et viktig utgangspunkt for praksis. Norge roses blant annet for hvordan barns medvirkning er omtalt. Alle de tre landene har utarbeidet støttemateriale til implementering av rammeplanen lokalt. OECD peker på at New Zealand gjennom sitt nettbaserte veiledningsmateriale støtter implementeringen i praksis både når det gjelder barn med særlige behov og tilrettelegging for små og store barn. OECD anbefaler Norge å ta i bruk flere virkemidler for å implementere rammeplanen i praksis.14 Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å følge med på og støtte sektorens arbeid med oppfølging av rammeplanen, jf. kapittel 5. Direktoratets nettsider vil være en viktig informasjonskilde for barnehagefeltet.

8.3.2 Vurderinger

En nasjonal rammeplan er et sentralt virkemiddel for å sikre et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn. Dagens rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er godt mottatt i sektoren. Nye undersøkelser viser at rammeplanen følges opp i barnehagene. Departementet mener det er positivt at stadig flere barnehager arbeider noe eller ganske mye med omsorg, lek og læring og med barns sosiale og språklige kompetanse. Barnehagen som kulturarena er imidlertid et område det arbeides lite med. Departementet mener dette er et viktig område i et flerkulturelt samfunn. Temaområdet Danning og kulturelt mangfold i den nye kompetansestrategien vil kunne bidra til økt oppmerksomhet om barnehager som kulturarena, jf. kapittel 7.

Departementet støtter Brenna-utvalgets forslag om å omarbeide kapittel 2 i rammeplanen, slik at planen angir prosessmål for barnas opplevelser, erfaringer og helhetlige utvikling. Rammeplangruppen vil derfor få i oppdrag å fremme forslag om hvordan innholdet i kapittel 2 i dagens rammeplan kan utformes på samme måte som kapittel 3, det vil si med prosessmål og krav til barnehagens arbeid. Dette kan bidra til at barns utbytte av barnehage beskrives bedre, uten at det settes resultatmål for det enkelte barn. Rammeplangruppen vil også få i oppdrag å vurdere hvordan krav til progresjon i tilbudene bør uttrykkes.

En god kombinasjon av vokseninitierte og barneinitierte aktiviteter gir de beste forutsetninger for læring og sosial utvikling.15 Det går ikke et klart skille mellom disse aktivitetene i barnehagen. Rammeplanen gir ikke detaljerte føringer for de ansattes arbeidsmåter. Barnehagens arbeidsform skal preges av en helhetstenkning, der barns erfaringer i lek, hverdagsaktiviteter, spontane og planlagte situasjoner er utgangspunkt for barnas videre læring og utvikling. Departementet ønsker ikke å gi føringer for hvordan barnehagen skal vekte arbeidsmåter, men er opptatt av å sikre at alle barn blir sett og fulgt opp og at innholdet i barnehagen støtter hvert enkelt barns utvikling. Departementet vil derfor gi rammeplangruppen i oppdrag å vurdere om det er behov for en nærmere omtale av arbeidsmåter og tilrettelegging av det pedagogiske arbeidet. Disse vurderingene vil bli lagt til grunn når rammeplanens del 3 om planlegging og samarbeid skal revideres.

8.4 Et rikt og variert innhold

8.4.1 Status og utfordringer

Barnehagen skal gi alle barn rike felles opplevelser og kunnskaper på mange områder. Fagområdene skal være en integrert del av barnehagens hverdag, både i voksen- og barneinitierte aktiviteter. Et godt oppvekst- og læringsmiljø gir barn muligheter til allsidighet og variasjon i aktiviteter.16 Også barnehagens fysiske miljø kan brukes bevisst i arbeidet med å oppfylle rammeplanens intensjoner.17

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) ble det varslet at departementet ville følge med på hvordan de ulike fagområdene ble vektlagt i barnehagene. Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viste at fagområdene ble vektlagt ulikt.18

Tabell 8.2 viser at det har vært en positiv utvikling fra 2008 til 2012 når det gjelder allsidig bruk av rammeplanen. Barnehagene arbeider med alle fagområdene i rammeplanen, men det er variasjon i hvor mye de arbeider med dem. 92 prosent av styrerne som ble spurt i undersøkelsen svarer at de har arbeidet noe eller mye med minst seks av de sju fagområdene i 2012.19

I hele tiårsperioden har barnehagene arbeidet mest med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst, men de har også arbeidet mye med Kropp, bevegelse og helse. Det var en markant nedgang i andelen barnehager som arbeidet systematisk med fagområdene Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn og Kunst, kultur og kreativitet fra 2004 til 2008, men i 2012 er andelen økt. Gjennomgående har barnehagene arbeidet minst med fagområdet Etikk, religion og filosofi.

De nasjonale sentrene bidrar til implementering og bruk av rammeplanen gjennom støtte, veiledning og kompetanseheving. Sentrene har nettsider med gode eksempler og ressurser rettet mot barnehager. De har i fellesskap utgitt brosjyren Kompetanse, undring og kreativitet – Å arbeide med ulike fagområder i barnehagen. Flere sentre arrangerer barnehagekonferanser for å bidra til kompetanseheving og å synliggjøre barnehagenes arbeid.

Også senter for internasjonalisering i utdanningen (SIU) retter seg mot barnehagesektoren og gir støtte til deltakelse i utviklings- og kompetansetiltak under nordiske og europeiske programmer. Deres nettsider gir informasjon om muligheter for internasjonal utveksling og presenterer erfaringer fra samarbeid på tvers av grenser. Gjennom deltakelse i internasjonale prosjekter har barnehager fått inspirasjon til videreutvikling av pedagogisk praksis for eksempel innen språk, filosofi. kunst og kultur.

Et godt læringsmiljø for jenter og gutter

Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at likestilling har lav prioritet i barnehagene. Forskerne mener det er på tide å rette arbeidet med likestilling i barnehagen inn mot å gi både gutter og jenter muligheter til å delta i ulike læringssituasjoner i barnehagen, slik rammeplanen gir føringer om.20 I en undersøkelse fra 2012 om barns opplevelser og erfaringer i barnehagen finner forskerne signifikante forskjeller mellom jenter og gutters svar. Jenter trives jevnt over bedre i barnehagen enn gutter. Jenter er mindre utsatt for erting, og de har et bedre forhold til voksne. Når pedagogene i undersøkelsen vurderer barnas sosiale kompetanse, adferd og språklige ferdigheter, kommer også jentene best ut. I en vurdering av de pedagogiske aktivitetene i barnehagen svarer barna at de oftest tegner eller maler. Sett i sammenheng med funnene om at gutter trives dårligere enn jenter, mener forskerne at læringsmiljøet kan bli for ensidig og lite engasjerende for mange barn dersom stillesittende bordaktiviteter får dominere. De anbefaler at gutters opplevelser av hvordan de har det i barnehagen, i større grad bør prege diskusjonene om innhold og aktiviteter.21

Likestilling 2014 – regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønn ble lansert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011. Regjeringen vil øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning. Likestillingssenteret utarbeidet i 2010 en statusrapport om likestilling i barnehagene.22 Rapporten viser at barnehageansatte mangler kompetanse i praktisk likestillingsarbeid. Et av tiltakene i handlingsplanen er å heve kompetansen i barnehagene på dette området. Det er utviklet en veileder for likestilt pedagogisk praksis som skal bidra til motivasjon, kunnskap, lyst og engasjement til å arbeide bevisst og aktivt med likestillings- og likeverdsarbeid i barnehagen.23

Andre faglige temaer i barnehagen

I Strategi for utdanning for en bærekraftig utvikling 2012 - 2015 vektlegges det at barn skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling, og at de skal få oppleve glede ved å ferdes i naturen. Barna må få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Gjennom strategien Realfag for framtida 2010-2014 har departementet en ambisjon om å øke interessen for realfag og teknologi på alle nivåer i utdanningsløpet, også i barnehagen.

Betydningen av digital kompetanse har økt de siste årene.24 Det er et stort behov for kompetanse i IKT-arbeid i barnehagen.25 I 2010 ble det etablert et nasjonalt senter for IKT i utdanningen, jf. boks 8.2. Senteret skal blant annet bidra til at barnehagene kan bruke digitale verktøy på en kreativ og sikker måte i arbeidet med omsorg og lek, læring og danning. Ved å gi barn varierte erfaringer med bruk av digitale verktøy, kan barnehagene være med på å motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning. I den nye barnehagelærerutdanningen er det satt krav til kunnskap om barnehagebarns digitale ferdigheter.

Det er også større oppmerksomhet om barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon. I stortingsmeldingen om folkehelse, som skal legges fram av Helse- og omsorgsdepartementet våren 2013, vil barnehagens betydning for folkehelsen omtales. En undersøkelse fra Helsedirektoratet om måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen viser at barnehager som har forankret arbeidet med helse og ernæring i årsplanen, har et sunnere kosthold. Undersøkelsen viser også en positiv sammenheng mellom andelen faglærte pedagoger og hvor mye tid barnehagene bruker på organisert lek og fysisk aktivitet.26 I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. varsler regjeringen at det tas sikte på å opprette et nytt nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler. Etableringen av et slikt senter vil kunne bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle som forebyggende og helsefremmende arenaer gjennom å arbeide målrettet for kunnskap om betydningen av de ernæringsmessige, fysiske og helserelaterte faktorene for trivsel, læring og sosial utjevning.

8.4.2 Vurderinger

Barnehagens innhold skal være variert og bidra til et rikt læringsmiljø for alle barn. Lek og læring i barnehagen skal være lystbetonte aktiviteter som stimulerer barns nysgjerrighet, motivasjon og forskertrang og utvikler barns kreativitet.

Departementet er tilfreds med utviklingen i barnehagenes arbeid med fagområdene og spesielt med at fagområdet Kunst, kultur og kreativitet har økt. Fagområdet er viktig for at barn skal kunne møte et rikt og stimulerende læringsmiljø. Departementet er også tilfreds med at fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst fortsatt har stor oppmerksomhet i barnehagen, jf. kapittel 8.7. Barnehagene arbeider relativt mye med fagområdene Antall, rom og form, Natur, miljø og teknikk og Kropp, bevegelse og helse.

Etikk, religion og filosofi er det fagområdet som færrest barnehager arbeider mye med. Departementet antar at barnehagens arbeid med å implementere det nye formålet i praksis, kan få betydning for barnehagenes arbeid med dette fagområdet.

Rammeplangruppen vil få i oppdrag å foreslå om og eventuelt hvordan det bør gjøres endringer i antallet fagområder eller beskrivelsen av disse i lys av relevante samfunnsendringer. Barnehagens helsefremmende og forebyggende funksjon og IKT er tema som vil bli vurdert.

Departementets kompetansestrategi skal bidra til å støtte et rikt og variert innhold i barnehagen, jf. kapittel 7. Videre fortsetter departementet det langsiktige arbeidet med å videreutvikle et læringsmiljø i barnehagene som skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. Det er viktig at barnehageeier følger opp intensjonen som ligger i formål og rammeplan på dette området. Likestillingsarbeid er et langsiktig holdningsarbeid som departementet vil fortsette. Det handler om å endre tradisjoner og holdninger knyttet til kjønn. Barns rett til et godt barnehagemiljø er omtalt i kapittel 10.

Utdanningsdirektoratet skal følge med på hvordan barnehagenes arbeid med fagområdene utvikler seg og vurdere behov for flere tiltak på områder det arbeides lite med.

8.5 Barnehagens arbeid med barn i ulike aldersgrupper

8.5.1 Status og utfordringer

Aldersspennet for barn i barnehagen strekker seg fra ettåringen til førskolebarnet på seks år. Barnehagebarn er i stor utvikling på alle områder. De seneste årene er barnehagedeltakelsen for ettåringer tredoblet, jf. kapittel 3. I ulike evalueringer, undersøkelser og offentlige utredninger er det stilt spørsmål om rammeplanen og barnehagens innhold er godt nok tilrettelagt for de yngste barna. Det er også pekt på de yngste barnas behov for en trygg tilknytning og pedagogiske miljøer som sikrer et lavt stressnivå.2728

Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at det er faglige og organisatoriske utfordringer i arbeidet med de yngste barna.29 Barnehageansatte rapporterer om behov for mer kompetanse om barn under tre år.30 Riksrevisjonens undersøkelseviste at 15 prosent av de pedagogiske lederne som arbeidet med barn under tre år, opplevde at rammeplanen i liten grad var tilpasset denne aldersgruppen. 66 prosent opplevde at rammeplanen i noen grad var tilpasset små barn. Bare 16 prosent opplevde at den i stor grad var tilpasset små barn.31

Brenna-utvalget drøftet tilbudet til de eldste barna i barnehagen. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart. Utvalget anbefaler at rammeplanen gjøres tydeligere på hva innholdet i de skoleforberedende aktivitetene skal være. Utvalget mener det er viktig at barnehagen tilbyr de eldste barna mangfoldige og varierte aktiviteter for å gjøre overgangen til skolen så god som mulig. Utvalget foreslår at det legges hovedvekt på utvikling av barnas sosiale kompetanse, språk og andre former for kommunikasjon. Det blir også understreket at de skoleforberedende aktivitetene må være preget av barns egen aktive deltakelse og medvirkning.

En ny undersøkelse viser variasjon i hvordan barnehagene arbeider med skoleforberedende aktiviteter.32 Nesten halvparten av barnehagene arbeider systematisk med aktiviteter som skriving, rabling og tallforståelse og med vokseninitierte leker som rollespill, tegning, maling og friluftsaktiviteter med vekt på kunnskap. Kun 5 prosent svarer at de ofte har tilrettelagte aktiviteter med tall og bokstaver, men sjelden med lek for læring. Videre rapporterer noe i underkant av 20 prosent at de sjelden tilrettelegger for planlagte vokseninitierte aktiviteter med skoleforberedende innhold.

8.5.2 Vurderinger

Regjeringen vil arbeide for at alle barn skal møte et rikt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Regjeringen foreslår blant annet å innføre krav til grunnbemanning, jf. kapittel 6. Det kan også være behov for at rammeplanen er tydeligere på hvordan personalet kan tilrettelegge for de yngste barna, og for en styrking av innholdet i de skoleforberedende aktivitetene ved at sosial kompetanse og kommunikasjon, barns aktive deltakelse og medvirkning i større grad vektlegges.

Rammeplanen skal fortsatt omfatte ulike aldersgrupper og barn med ulike forutsetninger og behov. Departementet mener imidlertid det kan være behov for å tydeliggjøre rammeplanen når det gjelder tilbudet til ulike aldersgrupper. Å innføre aldersspesifikke mål i rammeplanen vil bryte med barnehagelovens syn på læring og utvikling. Behovet for en tydeliggjøring kan ivaretas på andre måter. Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere om og eventuelt hvordan rammeplanen kan legge føringer for det pedagogiske tilbudet til de yngste og eldste barnehagebarna, herunder skoleforberedende aktiviteter på barnehagens premisser.

8.6 Planlegging, vurdering og dokumentasjon

8.6.1 Status og utfordringer

St.meld. nr. 41 (2008–2009) pekte på dokumentasjon og vurdering som områder der det er behov for metodeutvikling og klargjøring av regelverket. I meldingen ble det varslet at departementet ville utarbeide nye bestemmelser.

Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Å dokumentere er å synliggjøre barnehagens innhold og arbeidsmåter, voksenrollen og barnas trivsel, læringsprosesser og utvikling. Dette gir grunnlag for refleksjon over og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Videre gir det grunnlag for å følge med på barnas trivsel i hverdagen og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte. Systematisk læringsarbeid, kartlegging, dokumentasjon og vurdering av barns utvikling og ferdigheter skal gjøres med utgangspunkt i barnehagens mandat slik det kommer til uttrykk i formålsbestemmelsen. For å skape en god vurderingskultur er tilstrekkelig pedagogisk kompetanse og høy faglig kvalitet nødvendig.

Dokumentasjon er det området i barnehagen styrerne finner mest krevende, særlig oppgis det å være tidkrevende.33 Både styrere og andre ansatte rapporterer om behov for mer kompetanse om dokumentasjon.34 Barnehager bruker en rekke ulike metoder for å dokumentere barnehagens arbeid. Barnehagens metodebruk har vært relativt stabil i perioden 2002 – 2012. Observasjon og pedagogisk dokumentasjon er de mest brukte metodene når barnehagen skal dokumentere barnas utvikling og trivsel. Nesten alle styrere oppgir at barnehagen bruker disse metodene. Barneintervju, praksisfortellinger og systematiske samtaler benyttes også ofte.35

I Folkehelseinstituttets barnehageundersøkelse om femåringer er det sett nærmere på om barnehager kartlegger eller observerer barns lek og språklige, motoriske og sosiale utvikling rutinemessig eller ved behov. Undersøkelsen viser at om lag 40 prosent av barnehagene i utvalget kartlegger eller observerer barna ut i fra behov, mens om lag 55 prosent kartlegger eller observerer rutinemessig.36 Undersøkelsen om implementering av rammeplanen viste at 17 prosent av foreldrene opplevde at dokumentasjon av enkeltbarns utvikling ikke – eller bare delvis – ble gjennomført i forståelse med dem.37 Det har imidlertid vært en økning i andelen barnehager som svarer at de har rutiner for å informere foreldre ved kartlegging av barns språk. 87 prosent av barnehagene svarer at de har slike rutiner.38

Et systematisk dokumentasjons- og vurderingsarbeid

Brenna-utvalget mener det er behov for mer systematikk i barnehagens arbeid med avdekke barns behov for tidlig hjelp og foreslår derfor en tretrinnsmodell for å finne frem til og følge opp barn med særlige behov. Første trinn består i vurderinger av barns helhetlige utvikling foretatt av kompetent personale gjennom observasjon av barna og dokumentasjon. Barn som skiller seg fra sine jevnalderende på viktige områder, eller som av andre årsaker utløser bekymring, bør observeres mer inngående. Trinn to innebærer derfor kartlegging og vurdering ved bruk av standardiserte kartleggingsverktøy eller observasjonsrutiner. Dersom kartleggingen avdekker behov for det, vil et tredje trinn bestå av tester, individuell observasjon og mer inngående analyser som foretas av kompetente fagpersoner utenfor barnehagen.

Forslaget fikk støtte fra 47 av 56 høringsinstanser som uttalte seg om dette, men flere uttrykte bekymring for at kartleggingen skulle ta for mye tid og gå på bekostning av arbeid med barna. Mange forutsatte også at personalet måtte få opplæring og økt kompetanse i kartlegging.

Barnehagens årsplan

Rammeplanen foreskriver at alle barnehager skal utarbeide en årsplan og stiller flere krav til årsplanens innhold. Årsplanen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen skal bidra til åpenhet og sikre at barnehagenes innhold blir gjenstand for drøfting og vurdering. Barn, foreldre og eiere skal sikres medvirkning i årsplanarbeidet. Barnehagens samarbeidsutvalg skal fastsette planen. Tilsynsmyndigheten får innsyn i virksomheten gjennom årsplanen. Årsplanen fungerer også som informasjon til andre samarbeidsinstanser.

Nesten ni av ti barnehager sendte inn årsplanen til kommunen i 2012. Av disse fikk omtrent halvparten tilbakemelding fra kommunen. Dette er en økning fra 2008 da om lag hver tredje barnehage fikk tilbakemelding.39

Brenna-utvalget foreslo at rammeplanen må stille tydeligere krav til årsplanarbeidet i barnehagen. Forslaget fikk støtte i høringsrunden.

8.6.2 Vurderinger og tiltak

Departementet mener at dokumentasjon og vurdering er viktige og nødvendige verktøy i barnehagens arbeid med å oppfylle sitt pedagogiske mandat, i arbeidet for tidlig innsats og for å kunne gi like muligheter til alle barn. Dokumentasjon av den pedagogiske virksomheten gir grunnlag for informasjon, refleksjon, vurdering og utvikling. Dokumentasjon av enkeltbarns trivsel og utvikling gir grunnlag for individuell tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet.

Ekspertutvalgets, Brenna-utvalgets og Barnehagelovutvalgets utredninger har gitt departementet et bedre kunnskapsgrunnlag for vurdering av eventuelt nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering.

Departementet har samtidig vurdert om dagens barnehagelov gir et tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for dokumentasjons- og vurderingsarbeid i framtidens barnehage og kommet til at det er ønskelig med en spesifikk hjemmel i barnehageloven for barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering. Dette både av hensyn til at en så viktig del av barnehagens arbeid bør framgå av barnehageloven, og at hensynet til barns personvern er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det skal ikke være tvil om hvilke rammer regelverket setter på området. Departementet legger til grunn at en tydeliggjøring av regelverket for dokumentasjon og vurdering i utgangspunktet ikke skal føre til økt arbeidsbyrde for den enkelte barnehage. En ny lovhjemmel vil klargjøre gjeldende rett og ligge innenfor det barnehagene i dag praktiserer i sitt dokumentasjons- og vurderingsarbeid.

Departementet vil vente med å revidere rammeplanens del tre Planlegging og samarbeid inntil endringene i barnehageloven er gjort gjeldende. Utdanningsdirektoratets kommende veileder om arbeid med barns språk i barnehagen vil gi nyttig veiledning om juridiske og etiske hensyn som må tas i barnehagens dokumentasjons- og vurderingsarbeid. Barnehagene må sikre at slikt arbeid ivaretar barns personvern, og at det skjer i forståelse med barnets hjem. Inntil rammeplanens del tre er revidert, vil Utdanningsdirektoratet få i oppdrag å følge med på sektorens behov for støtte gjennom andre virkemidler.

Departementet vil at framtidens barnehager skal arbeide systematisk med oppfølging av barna, og at barn som har behov for særlig støtte oppdages og får god og tidlig hjelp. Regjeringen foreslår derfor å innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats, jf. kapittel 8.8. Når del 3 av rammeplanen revideres, vil rammeplangruppen få i oppdrag å vurdere hvordan denne plikten kan synliggjøres som del av en systematisk dokumentasjons- og vurderingspraksis.

Departementet ønsker ikke en dokumentasjons- og vurderingspraksis som snevert kategoriserer det enkelte barns utvikling. Variasjoner i barns utviklingsløp er normalt. Alle barn skal ses med sine ressurser og få støtte tilpasset sine behov. Dokumentasjon og vurdering er ikke et mål i seg selv, men skal gi personalet grunnlag for arbeidet med barn og barnegruppen. Dette krever pedagogisk kompetanse til å se barnet helhetlig og til å benytte ulike observasjons- og dokumentasjonsmetoder på måter som bidrar til å oppfylle barnehagens oppgaver, jf. kapittel 8.7.

Departementet vil sikre at rammeplanen gir gode og oppdaterte føringer for barnehagenes arbeid med årsplanen. Departementet er også enig med Brenna-utvalget i at en tydeliggjøring av krav til årsplanen kan bidra til å gjøre veien kortere mellom rammeplan og praksis. Rammeplangruppen vil få i oppdrag å vurdere hvordan dette kan gjøres.

8.7 Tiltak som gjelder rammeplanen

Regjeringen vil

• nedsette en rammeplangruppe som får i oppdrag å komme med forslag til revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

• foreslå en hjemmel i barnehageloven for å tydeliggjøre innhold og rammer for barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering.

8.8 Styrke barnehagens arbeid med barns språk

8.8.1 Status og utfordringer

Å støtte barns utvikling av språk er en av barnehagenes kjerneoppgaver. Regjeringen har derfor vært opptatt av at alle barn i barnehagen skal oppleve et rikt språkmiljø som gir god støtte til utviklingen av språk og kommunikasjonsevne i vid forstand. Regjeringen har satt i verk tiltak for å styrke kvaliteten på barnehagenes arbeid med kartlegging av barns språk. Dette omfatter tiltak som gjennomgang og vurdering av verktøy som brukes til kartlegging av barns språk, utarbeiding av veiledere for barnehagenes språkarbeid og kompetansetiltak for personalet i barnehagene.

En rekke stortingsmeldinger har drøftet spørsmål om språk, blant annet St.meld. nr. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen og St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer. St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen beskrev barnehagen som språkarena, betydningen av et rikt språkmiljø og ulike tiltak for å bidra til at barnehagen skal kunne oppfylle formålet og intensjonene i rammeplanen. Meldingen varslet blant annet en gjennomgang og vurdering av verktøy for språkkartlegging.

Barnets språklige og kommunikative kompetanse er viktig, både for barnets liv her og nå, for å kunne delta aktivt i et fellesskap og for barnets muligheter i framtiden. Språklige og kommunikative ferdigheter har også betydning i barn etablering av vennskap.40 Forskning har påvist en nær sammenheng mellom kognitiv, sosial og språklig utvikling og pekt på betydningen av tidlig innsats når barn har språklige forsinkelser eller språkvansker.41 Det er også påvist en sammenheng mellom barns tidlige språklige og kommunikative ferdigheter og utvikling av blant annet leseferdigheter.42 At barnehagen arbeider systematisk med språk, er et virkningsfullt tiltak for sosial utjevning.43

Det språklige mangfoldet omfatter også den norske språksituasjonen med ulike dialekter og to norske skriftspråk, bokmål og nynorsk. Ulike samiske språk er aktivt i bruk i mange barnehager og er helt sentralt for å videreutvikle det samiske samfunn, jf. kapittel 8.10.

Mange barnehagebarn vokser opp med andre språk i hjemmet enn norsk. Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, har økt betydelig siden 2005, jf. kapittel 3.

Deltakelse i barnehagetilbud av god kvalitet er viktig for at minoritetsspråklige barn skal ha de samme forutsetningene for læring som øvrige elever når de begynner på skolen. Erfaringer fra Oslo kan tyde på at en høy andel minoritetsspråklige barn, til tross for barnehagedeltakelse, ikke behersker norsk godt nok og trenger særskilt norskopplæring i skolen.44 I områder med gratis korttidsopphold i barnehage (gratis kjernetid) melder skoler om at barn som begynner i første klasse behersker norsk bedre enn tidligere.45

Norske undersøkelser bekrefter internasjonale funn som viser svært stor variasjon i barnehagebarns språklige ferdigheter.46 En undersøkelse fra Universitetet i Oslo av om lag 220 fireåringer som går i barnehage med norsk som morsmål, viser blant annet at de barna som hadde best ordforråd, hadde opptil tre ganger større vokabular enn de som skåret lavest.47 Barnehager som gir god anledning til språklig samhandling og erfaringer, fremmer barns begrepsutvikling.48 En nyere norsk undersøkelse viser at bakgrunnsvariabler som kjønn og sosial bakgrunn, ser ut til å ha betydning for barns språklige og sosiale ferdigheter.49

Folkehelseinstituttet (MoBa) viser i sin rapport at språkkompetansen hos to tredeler av femåringene som går i barnehage, er kartlagt. Konklusjonen fra kartleggingen er at 8,8 prosent av barna trenger noe ekstra stimulering, mens 1,9 prosent trenger ekstra ressurser og tilrettelegging av tiltak.50 I Danmarks mest benyttede språkvurderingsmateriale legges det til grunn at 15 prosent av barna vil ha behov for særskilt støtte, hvorav 5 prosent vil ha behov for ekstra ressurser i form av spesialpedagogisk hjelp eller tilsvarende.51 Til sammenlikning svarer pedagogiske ledere at blant femåringer med vansker, så har 4,3 prosent språkforsinkelser.52

Barnehagen som språkarena

Et rikt og variert språkmiljø stimulerer kommunikasjon og bruk av språk. Felles opplevelser, utforsking og samtaler bidrar til utvikling av ordforråd og språkforståelse. Leken og rolleleken representerer en viktig arena for språkutvikling.53 Barnehagen er et miljø der også skriftspråket i bred forstand inngår. Tidlige erfaringer med skrift og et godt muntlig språkmiljø har betydning for begynnende lesing og skriving.54

Språk har vært et sentralt tema i forskningsprogrammet PraksisFoU 2006-2010.55

Forskere har framhevet at samtaler i barnehagene er en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse og læring.56 De peker på at barns språk utvikles best der barn får være aktive og blir involvert, og der de møter voksne og andre barn som gir svar som åpner og utvider forståelsen av det temaet det snakkes om. Dette er også understreket i internasjonale studier.57

NOVAs undersøkelse fra 2012 viser at 95 prosent av barnehagene arbeider noe eller ganske mye med språklig og sosial kompetanse. 80 prosent av barnehagene legger til rette for særskilte språkstimuleringstilbud. Det er særlig barn som personalet vurderer til å ha ekstra behov, som deltar i disse. En økende andel av barnehagene oppgir at minoritetsspråklige barn deltar i slike tilbud. Undersøkelsen viser også at barnehagene benytter seg av et bredt spekter av metoder i arbeidet med språkstimulering. 84 prosent av styrerne svarer at de bruker særskilte metoder eller læremidler for å stimulere barns språk. Andelen som benytter ferdiglaget materiell (for eksempel Snakkepakke og Språkpose) har økt siden 2008, men det har også andelen barnehager som benytter bøker eller lydbøker og egenprodusert materiale.58

Østberg-utvalget påpekte i NOU 2010: 7 behovet for pedagogisk materiale som er tilpasset det språklige og kulturelle mangfoldet i barnehagene.

Kunnskapsdepartementet utga i 2009 et temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen til støtte for barnehagenes arbeid med språk.59 De nasjonale sentrene bidrar også med pedagogisk materiell til støtte for barnehagenes språkarbeid. På lese-, skrive- og nynorsksentrenes nettsider gis det råd om tidlig språkstimulering og en rekke ressurser og anbefalinger for aktiviteter som kan berike barnehagens språkmiljø.

Minoritetsspråklige barn i barnehagen

Minoritetsspråklige barn har, som alle barn, behov for støtte til utvikling av sitt språk gjennom et godt språkmiljø. Stor oppmerksomhet har vært rettet mot bedre inkludering og sosial utjevning gjennom å støtte barnas språkutvikling i majoritetsspråket.60 For å kunne lære andrespråket bør barn få rikelig anledning til å delta i aktiviteter der språket må brukes aktivt. En norsk studie viser at barnehager som gir barna anledning til å delta i samtaler som inneholder mange ord og utvidede forklaringer, har særlig effekt på tospråklige barns utvikling av ordforråd og dermed også for deres senere leseforståelse.61 Et barn som får mulighet til å videreutvikle førstespråket samtidig som det lærer et nytt språk, vil få støtte til en god utvikling av andrespråket.62 Dette er viktig for identitetsutviklingen og har stor betydning for barnets læring.63

Østberg-utvalget foreslo flere tiltak for å styrke språkutviklingen, herunder morsmålet til flerspråklige barn i barnehagen. Utvalget løftet fram tilgjengelighet og rekruttering til barnehage, styrking av personalets kompetanse og utvikling av egnede kartleggingsverktøy for barns språklige utvikling og språkmiljø. I tillegg pekte utvalget på betydningen av tilgjengelig pedagogisk materiell og foreldreveiledning.64

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har hatt ansvar for en rekke tiltak for å styrke kompetansen i flerkulturell oppvekst og flerspråklig utvikling, blant annet KOMPASS – kompetanseheving for tospråklige assistenter, videreutdanning i flerspråklig utvikling for pedagogiske ledere og kompetansetiltak for lokal barnehagemyndighet. I perioden 2011 - 2012 har NAFO gjennomført et pilotprosjekt om tospråklig assistanse i barnehagen. Prosjektet viser blant annet at støtte til barns morsmål fører til økt språklig aktivitet og samhandling mellom barn i barnegruppen.65 Aktiv bruk av språk er en forutsetning for god språkutvikling. NAFO har gjennom nettressursen Tema morsmål og egne nettsider bidratt med tilgjengelig materiell tilpasset barnehagene. Fra 2007 til 2011 ledet NAFO Språkløftet der ett av hovedmålene var å utvikle god overgang fra barnehage til skole. Ni kommuner deltok. Mange utviklet gode modeller for samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre.

Ressursheftet Flerspråklig arbeid i barnehagen ble utarbeidet på bakgrunn av et kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte 2005 – 2010. Heftet synliggjør blant annet hvordan barnehagene kan bruke tospråklig assistanse for å styrke barns språklige utvikling og hvordan foreldre aktivt kan involveres. NOVAs undersøkelse viser at en økende andel barnehager involverer foreldrene til minoritetsspråklige barn i språkstimulering. Det har også vært en økning i andelen barnehager som har informasjonsmateriell på foreldrenes morsmål.66 Mange foreldre med innvandrerbakgrunn anerkjenner betydningen av at barna går i barnehage fordi det gir mulighet for å utvikle gode norskkunnskaper før skolestart.67

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la høsten 2012 fram Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Der vises det til at barnehagen skal gjenspeile et samfunn preget av mangfold, støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Meldingen understreker betydningen av systematisk arbeid med barnas språkutvikling og språklæring.

Språkkartlegging

Barnehagen er i en unik posisjon til å oppdage og gi støtte til barn som har særskilte behov. Rammeplanen slår fast at barn som har sen språkutvikling eller andre språkproblemer, skal få tidlig og god hjelp. Språkkartlegging har derfor vært tema i en rekke utvalg og meldinger de siste årene, blant annet i St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen, Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap og i NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. I St.meld. nr. 41 (2008-2009) ble det foreslått å innføre en plikt for alle barnehager om å gi tilbud om språkkartlegging ved treårsalder.

Språkkartlegging er en av flere metoder som benyttes for å følge med på språkutviklingen hos det enkelte barn. 94 prosent av barnehagene gjennomfører språkvurdering enten rutinemessig eller ved behov.68 Det har vært en utvikling fra rutinemessig til behovsrelatert vurdering fra 2008 til 2012. Folkehelseinstituttets undersøkelse av observasjon og kartlegging av femårige barns utvikling viser samme bilde, jf. kapittel 8.6.

Helsestasjonen gjør en vurdering av barns språk i forbindelse med toårs- og fireårskontrollene basert på nasjonale faglige retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk. 95 prosent av fireåringene deltar i helseundersøkelsen.69

Som oppfølging av St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer og St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen oppnevnte Kunnskapsdepartementet et ekspertutvalg som skulle gi en forskningsbasert vurdering av ulike språkkartleggingsverktøy som er i bruk i barnehagene i Norge. Ekspertutvalget leverte sin rapport i desember 2011. Utvalget analyserte, drøftet og vurderte åtte ulike kartleggingsverktøy som er i bruk i barnehagene. Hvert av verktøyene har ulike formål, målgrupper, teoretiske utgangspunkt og dermed også ulike styrker og svakheter. Ingen av verktøyene ble vurdert til ene og alene å kunne møte alle målgrupper og behov. Kompetent bruk av kartleggingsverktøy er en forutsetning for at resultatet skal være til hjelp for barnet. Utvalget understreket derfor at personalet i barnehager, barnehageeier og kommuner må ha kompetanse i å vurdere hvilke verktøy som er relevante å bruke i ulike sammenhenger, og til å gjennomføre kartleggingen på en etisk forsvarlig måte. Utvalget påpekte at kartleggingsverktøy brukt på en lite innsiktsfull måte ikke bare vil være uheldig, men at det i verste fall kan være til skade.

Utvalget peker samtidig på erfaringer som viser at kompetanse kan utvikles gjennom bruk av et godt kartleggingsverktøy. Fortolkning av resultater må gjøres på bakgrunn av et godt faglig skjønn, teoretisk kunnskap, metodisk kunnskap og relasjonskompetanse. Kartlegging og pedagogisk praksis er to sider av en prosess som har som formål å sikre gode utviklingsbetingelser for barnets språktilegnelse.70

Det har vært en nedgang i antallet barnehager som rapporterer at assistenter utfører kartlegging av språk. Pedagogiske ledere og andre med spesialkompetanse står i hovedsak for kartleggingen.71

Ekspertutvalget var bekymret for mangelen på pedagogisk personale. Utvalget pekte på at der den formelle kompetansen mangler, må ansvarlige instanser sikre kvalifisert kartlegging, tiltaksutvikling og gjennomføring. Dersom personalet har manglende kunnskap om flerspråklig utvikling, kan det føre til at minoritetsspråklige barn enten blir overrepresentert eller underrepresentert i henvisninger til hjelpeinstanser. Utvalget understreket viktigheten av verktøy som er egnet for formålet, og at barnehagelærere har kompetanse i hvordan de kan anvende kartleggingsverktøy.

Utvalget viste til at det lokalt er utviklet flere interessante språkkartleggingsverktøy som har fokus på språkmiljø og pedagogisk praksis så vel som på enkeltbarn. Utvalget har ikke vurdert disse verktøyene, men pekte på muligheten for å utvikle nye språkkartleggingsverktøy med utgangspunkt i nåværende pedagogiske, samfunnsmessige og etiske problemstillinger.

8.8.2 Vurderinger og tiltak

Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen. Barnehagenes arbeid med språk er høyt prioritert fra regjeringens side. Språkarbeidet i barnehagen skal ivareta både majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne.

Departementet er svært tilfreds med at barnehagene arbeider aktivt med språk og barns språktilegnelse. To tredeler av barnehagene har gjennomført kompetansetiltak knyttet til språk og språkmiljø. Dette har i stor grad ført til endringer i barnehagenes arbeid med språkstimulering. Barnehagene ser ut til å gjøre bruk av et større tilfang av metoder og læremidler. Utdanningsdirektoratet gir våren 2013 ut en veileder om arbeid med språk i barnehagen.

Det har vært en økning i andelen barnehager som legger til rette for særskilte språkstimuleringstiltak. Til forskjell fra 2008 er det denne gang de store private barnehagene som i størst grad legger til rette for slike tiltak. Men det er fortsatt kommunale barnehager som i større grad enn private barnehager tilrettelegger for kompetansetiltak, utvikling av praksis og stimuleringstiltak.

Over halvparten av barnehagene med minoritetsspråklige barn har lagt til rette for ekstra språkstimuleringstilbud for denne gruppen. De private barnehagene gir i 2012 språkstimuleringstilbud til minoritetsspråklige barn i samme grad som de kommunale barnehagene. Dette var ikke tilfelle i 2008.72 Et godt språkmiljø blir et av satsingsområdene i kompetansestrategien, jf. kapittel 7.

Det kan ta fra fem til syv år å lære seg et andrespråk godt nok til å kunne ha utbytte av undervisning på samme nivå som majoritetsspråklige elever.73 Fortsatt innsats for å fremme minoritetsspråklige barns norskspråklige kompetanse er derfor viktig. Samtidig skal barns bruk av morsmål og anerkjennelse av flerkulturell kompetanse understøttes i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Utdanningsdirektoratet og NAFO vil fortsatt ha en viktig rolle for utvikling av kompetanse og tilgjengelige flerspråklige og pedagogiske ressurser i barnehagen. Regjeringen vil i 2013 styrke kompetanseutviklingen på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren gjennom barnehage- og skolebasert etterutdanning.74

Plikt til å tilby språkkartlegging

St.meld. nr. 41(2008-2009) foreslo å innføre en plikt til å tilby språkkartlegging for alle barn ved treårs alder. Forutsetningen for å innføre en slik plikt var imidlertid tilgjengelige og kvalitetssikrete verktøy og tilstrekkelig kompetanse i personalet til å kunne gjennomføre kartleggingen på en god måte, inkludert en kvalifisert tolkning av resultater, legge til rette for gode tiltak og formidle kartleggingens resultater på en hensiktsmessig måte og i tråd med regelverket.

Ekspertutvalget har i sin utredning reist faglige spørsmål om hvor egnet de tilgjengelige verktøyene er. Særlig er det pekt på mangler ved verktøyene når det gjelder å kartlegge språk hos minoritetsspråklige førskolebarn. Utvalget påpekte behov for metodeutvikling.

Departementet mener at kartlegging ikke er et mål i seg selv, men skal gi et grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnegruppen og støtte til det enkelte barn. Slik støtte skal gis i samarbeid med foreldrene. For at kartlegging og oppfølging skal kunne ivareta det enkelte barn på en god måte, må personalet ha kompetanse om barns språklige utvikling og om ulike metoder for å vurdere og å kartlegge barns språk.

En systematisk dokumentasjons- og vurderingspraksis i barnehagen vil kunne bidra til at flere barn oppdages og får hjelp og støtte tidlig. Dette er i samsvar med regjeringens politikk om at alle barn gjennom tidlig innsats skal få de samme mulighetene.

Departementet foreslår at det skal innføres plikt til å tilby språkkartlegging til de barna som vurderes å kunne ha behov for særskilt språkinnsats. Mange barnehager driver i dag et aktivt og systematisk arbeid for å avdekke språklige utfordringer hos det enkelte barn. Et stort flertall bruker kartleggingsverktøy. En tilnærming der kartlegging tas i bruk når det er behov for det, med ulike verktøy som er relevante for formålet, synes å være i vekst. Det ligger dermed godt til rette for å innføre en plikt til å tilby kartlegging ved behov. Samtidig viser Ekspertutvalgets vurderinger at det foreløpig ikke i samme grad ligger til rette for at det skal kreves at alle barn tilbys språkkartlegging ved gitte alderstrinn.

En lovbestemmelse vil presisere barnehagens plikt til å følge med på den språklige utviklingen hos alle barn og å gjennomføre kartlegging og systematisk observasjon for barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats. Dette vil stille krav til pedagogenes profesjonsutøvelse. Regjeringen vil rette ressursene inn mot å styrke kvaliteten på arbeidet med språkkartlegging. Forslaget innebærer at språkkartleggingen utføres når barnehagen eller foreldrene mener det er grunn til å vurdere barnas språkutvikling nærmere.

Med noen særlige forbehold ble seks av åtte kartleggingsverktøy som inngikk i Ekspertutvalgets rapport, vurdert til å kunne egne seg til bruk i barnehage. Utvalget delte seg i vurderingen av forbehold og av hvilke verktøy som ikke ville egne seg. Det var imidlertid enighet om behovet for videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye verktøy.

Departementet forslår at det settes i gang et arbeid for å utvikle bedre verktøy og å heve personalets kompetanse. Det vil videre være behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om observasjon og kartlegging av barns språk i barnehagen og om oppfølging av enkeltbarn.

Regjeringen vil

• innføre en plikt for barnehagene om å tilby språkkartlegging til barn som vurderes å ha særskilt behov for språkinnsats.

• initiere pedagogisk utviklingsarbeid og forskning om vurdering av språk og språkmiljø og om rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst.

8.9 Det samiske barnehagetilbudet

8.9.1 Status og utfordringer

Barnehagen er helt sentral for å styrke og videreutvikle samisk språk, kultur, levemåter og verdier og har blitt en viktig del av det samiske samfunnet. En trygg forankring i eget språk og kultur gir samiske barn gode forutsetninger for å kunne utvikle sin identitet – samtidig som de skal være en del av majoritetssamfunnet. Det vises også til kapittel 3 og 5 om omtale av det samiske barnehagetilbudet.

Et samisk barnehagetilbud må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen skal være en integrert del av det samiske samfunn. Samenes etniske identitet knyttet til sosial og kulturell egenart danner viktige verdier. Det blir viktig å videreutvikle den samiske kulturarven ved å formidle og synliggjøre samisk kultur, levemåte og verdier. Barnehagene må jobbe ut fra den virkelighet som samene lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene.

Kilde: Sametingets barnehagemelding

Det er kommunens ansvar å bidra til at samiske barn får et barnehagetilbud som er tilpasset deres språk- og kulturbakgrunn. Dette ansvaret er presisert i barnehageloven § 8 tredje ledd: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.» Med samiske distrikt menes i denne sammenheng de kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk, jf. sameloven 1987 § 3-1.

Fylkesmannen har plikt til å veilede kommuner og barnehageeiere og skal føre tilsyn med at kommunen utfører oppgaver den er pålagt etter barnehageloven. Det innebærer blant annet aktivt å gi veiledning på de områder barnehageloven dekker, både overfor kommunen som barnehagemyndighet og overfor kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere. Sametinget har et særlig rådgivende ansvar overfor kommuner og barnehager når det gjelder utforming og innhold i samiske barnehager og barnehager med samiske barn. Det er også viktig at alle landets barnehager har kunnskap om egen urbefolkning. I rammeplanen heter det at barnehagen skal bidra til at barna «blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samiske fortellinger, sang og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.»

Det er store variasjoner i hvordan kommunene tilrettelegger for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og kultur. Det varierer fra tilbud til samiske barn i barnehager med hovedvekt på samisk språk og til norskspråklige samiske barn som får tilbud i norske barnehager. Tilbudene organiseres på ulike måter, blant annet som reindriftsbarnehage, kulturbarnehage og naturbarnehage. Sametinget tildeler tilskudd til barnehager med nord-, lule- og sørsamiske barn. Flest barn med nordsamisk bakgrunn får et samisk barnehagetilbud. Per våren 2013 finnes det en sørsamisk barnehage og en lulesamisk barnehage. I tillegg er det to andre barnehager som gir språkopplæring på lulesamisk. 75 I noen kommuner samarbeider samiske barnehager med barnehager i Finland og Sverige.

Sametinget forvalter tilskudd til samiske barnehager, barnehager med tilbud om samisk språkopplæring, utvikling av pedagogisk materiell og prosjekt- og utviklingsarbeid i barnehager. Formålet med tilskuddene er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk språk og kultur i barnehagen.76

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste årlige samarbeidsmøter. Sametinget samarbeider også med fylkesmennene om barnehagekonferanser, nettverkssamlinger, kompetansetiltak, rekrutteringstiltak og utviklingsarbeid.

8.9.1.1 Styrking av samisk språk

Det er regjeringens mål at bruken av samisk språk styrkes og blir en ressurs for nye samiske generasjoner. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene. For samiske barn er tidlig og god språkstimulering avgjørende for å videreutvikle og bevare samisk språk. Det er særlig viktig å rette fokus mot lule- og sørsamiske områder hvor samiske språk står svakt. Barnehageloven § 2 understreker eksplisitt at barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk.

Et samisk barnehagetilbud er avgjørende for at de samiske språkene skal leve videre som talespråk og skriftspråk. Regjeringen understreker i Handlingsplan for samiske språk at framtiden for de samiske språkene er avhengig av at samiske barn og unge kan tilegne seg språket i barnehage og skole. Målet for handlingsplanen er blant annet å legge til rette for at flere barn får et samisk barnehagetilbud og for tidlig språkstimulering i barnehagen.

I rapporten Samisk språkundersøkelse 2012 peker forskerne på at satsing på flere samiskspråklige barnehagetilbud vil bidra til at flere barn blir samiskspråklige. I kommuner utenfor samisk forvaltningsområde viser det seg at det er gjennom barnehagene at elever rekrutteres til opplæring både i og på samisk.77

Etablering av samisk barnehagetilbud i lule- og sørsamiske områder har særlig stor betydning for revitalisering av språk og kultur. Fylkesmannen i Nordland har siden 2009 hatt en knutepunktfunksjon for lule- og sørsamisk språkutvikling. Fylkesmannen startet høsten 2009, i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag, en kursrekke for ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske barn, med hovedfokus på sørsamisk. Det er også arrangert større konferanser. Fra kursrekke to ble også Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samarbeidspart. Siden 2009 er det gjennomført fire kursrekker og elleve samlinger. Fylkesmannen i Nordland får også for 2013 tildelt midler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til kurstilbudet.

Fylkesmennene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har som særlig oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å følge opp tiltak i Handlingsplan for samiske språk.

Sametinget påpeker i sin barnehagemelding at lokal tilpasning av språktilbud er viktig. Det er store variasjoner i samiske barns språkkompetanse, og det er utfordrende å tilrettelegge for god språkstimulering. Sametinget viser til kommuner og barnehager som har en aktiv språkpolitikk. Det er viktig for kontinuiteten i barns språkutvikling. Et av de viktigste målene i Sametingets barnehagemelding er å styrke samiske barns språkstimulering på nord-, lule- og sørsamisk. Strategiene for å få dette til er å legge til rette for tidlig språkstimulering i barnehagen og å bidra til formell kompetanse i samisk språk hos de ansatte.

Erfaring fra Norge og andre land, særlig New Zealand og Wales, viser at såkalte språkbadmodeller kan være gode verktøy i språkinnlæringen. Språkbad er en metodikk som legger til grunn at barn tilegner seg språk samtidig som de tar del i daglige aktiviteter. Lavangen kommune arbeider med språkbad i barnehagen og har gode erfaringer med blant annet å trekke inn den eldre generasjon i formidling av språk og kultur. Sametinget arrangerer nettverksmøter for ansatte i barnehager. Målet er kompetanseheving og erfaringsutveksling. Flere kommuner har også ansatt egne språkmedarbeidere som veileder barnehager i utviklingen av et samisk innhold i barnehagetilbudet.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppgave å få oversatt de seneste endringene av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til nordsamisk. Videre har Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget fått oversatt temaheftet om språkmiljø og språkstimulering og veilederen om overgang barnehage – skole til nord- og sørsamisk. Det er også et mål å få oversatt heftene til lulesamisk.

Kompetanse og rekruttering

Et godt og tilpasset barnehagetilbud til samiske barn er avhengig av et kompetent personale som kan snakke samisk språk og som kjenner den samiske kulturen.

Det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse. Når det gjelder pedagogisk personale, står den samiske barnehagesektor overfor en dobbel utfordring. Det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere generelt og barnehagelærere med samiskspråklig kompetanse spesielt. Samtidig er det viktig å beholde det personalet som allerede arbeider i barnehagen. Det er særlig behov for å utdanne barnehagelærere med samiskspråklig kompetanse i sør- og lulesamisk.

Sametinget understreker i sin barnehagemelding at studenter som tar samisk barnehagelærerutdanning, vil være bærebjelken for å opprettholde ønsket utvikling av det samiske samfunn. Sametinget har siden 2002 hatt en egen ordning med stipend til førskolelærere og allmennlærere, blant annet innenfor læremiddelpedagogikk og språk. Det er blant annet gitt stipend til førskolelærere med fordypning i lulesamisk språk. Utfordringen er imidlertid at det er få søkere, og at et fåtall av disse oppfyller kriteriene som er satt for tildeling av stipend. Rekruttering av samiskspråklig ansatte til barnehagene er et av Sametingets viktigste innsatsområder framover. Sametinget deltar i det regionale rekrutteringsarbeidet knyttet til kampanjen Verdens fineste stilling ledig.

Samisk høgskole i Kautokeino utdanner barnehagelærere med samiskspråklig kompetanse. Høgskolen har enkelte år ikke hatt stort nok søkergrunnlag til å igangsette barnehagelærerstudiet. En av årsakene er mangel på studiekompetanse hos søkerne. Samisk høgskole arbeider med ulike strategier for å møte behovet om generell studiekompetanse, og i tillegg vurderer de ulike modeller for desentraliserte opplegg for barnehagelærerutdanning og ulike etterutdanningstilbud, herunder muligheten for arbeidsplassbasert utdanning (ABLU).

En egen rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning er under utarbeiding på bakgrunn av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen.

Det er utarbeidet en nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning (2011-2014). I strategien er det forslag om å kvalifisere ikke-samisktalende studenter til høyere utdanning. Dette vil på sikt kunne bidra til å øke rekruttering til samisk høyere utdanning.78

I arbeidet med å utvikle samiske barnehager er det viktig å ha fokus på samisk tradisjonell kunnskap. Sametinget peker i den forbindelse på utfordringen med at en nå står overfor et generasjonsskifte. Ikke alle nyutdannede barnehagelærere og unge assistenter har den kulturelle kompetansen som eldre samer besitter. Dette gjelder blant annet innenfor samiske primærnæringer, duodji (samisk husflid), mattradisjoner og fortellertradisjoner.

Pedagogisk materiell

Det er stor mangel på pedagogisk materiell tilpasset samiske barn og samiske barnehager. Sametinget styrkes med midler fra Kunnskapsdepartementet til utarbeiding av pedagogisk materiell. De siste årene er det utgitt læremidler på alle de tre samiske språk.

Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen er oversatt til nord- og sørsamisk. Sametinget har utarbeidet en veileder til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Sametinget forvalter en egen læremiddelsentral, og alle samiske læremidler og annet pedagogisk materiell er samlet på nettsiden www.ovttas.no. På nettstedet finnes informasjon om pedagogisk materiell til bruk i barnehager.

Departementet vil, gjennom Utdanningsdirektoratet, bidra til at aktuelt materiale til bruk i barnehagen blir oversatt til de tre samiske språk.

8.9.2 Vurderinger og tiltak

I dag har barnehagen en større plass i samiske familiers og barns liv enn tidligere. Barnehagen er med på å fremme og utvikle samisk språk, identitet og kultur. Men som minoritet er samene avhengig av at språket og kulturen støttes og utvikles. Norge har gjennom ILO-konvensjonen anerkjent samene som urbefolkning. Norge har derfor en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Å legge til rette for samiske barnehagetilbud der samisk språk og kultur står svakt er særlig nødvendig. I merknadene til barnehageloven heter det at i kommuner som er i en fase med revitalisering, bør det kunne forventes at kommunen tar særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur.

Også rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver understreker betydningen av å tilrettelegge barnehagetilbud for samiske barn: Samiske barn trenger støtte til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Videre heter det at i barnehager som har samiske barn utenfor samiske distrikt, har foreldre og barn rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og vektlegger at også den samiske kulturen skal være en del av innholdet.79

I Sametingets barnehagemelding heter det at

Samisk kultur skal gjennomsyre et samisk barnehagetilbud som en naturlig del av hverdagen. Innholdet skal være allsidig og variert, og med utgangspunkt i enkeltbarnet. Det samiske barnehagetilbudets innhold skal tilpasses alle barn uavhengig av hvor i landet man bor.

Kilde: Sametinget 2012

Til tross for stor økning i barnehageplasser de senere årene, har ikke antallet samiske barnehager/barnehager med samiske avdelinger økt tilsvarende. Det er grunn til å tro at mange kommuner mangler kompetanse og kunnskap om samiske barns rettigheter. I tillegg er det en utfordring å etablere tilbud for samiske barn utenfor samiske kjerneområder. Dagens lovgivning gir samiske barn i samiske distrikt rett til barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Barnehageeiere og barnehagemyndighet har et klart ansvar for å oppfylle lov og rammeplan slik at samiske barn får det barnehagetilbudet de har krav på. I sin barnehagemelding peker Sametinget på at det hersker noe usikkerhet om hvilke rettigheter som gjelder utenfor samiske distrikt.80 Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter. I denne gjennomgangen vil det samiske perspektivet tas med.

Sametinget legger følgende definisjon til grunn for hva en samiske barnehage/avdeling er:

Med samisk barnehage menes en barnehage som har vedtektsfestet at barnehagedriften bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samiskspråklig pedagogisk personale. Ansatte i barnehagen er samisktalende og driftsspråket er samisk.

Kilde: Sametinget 2012

Dette fordrer at barnehagepersonalet i samiske barnehagetilbud har samisk språk- og kulturkompetanse og at eier legger til rette for kompetansehevende tiltak.

Det er kommunen som barnehageeier og barnehagemyndighet og ikke-kommunale barnehageeiere som har ansvar for å stimulere til kompetanse- og utviklingsarbeid. Interkommunalt samarbeid har vist seg å være nyttig for å utveksle erfaringer, motivere og inspirere.

Regjeringen vil

• samarbeide med Sametinget om kompetanse- og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren.

• bidra til samisk språkutvikling i barnehagen og utvikling av pedagogisk materiell, herunder oversettelser til de samiske språkene.

• sammen med Sametinget bidra til at kommuner og barnehageeiere har god kunnskap om barnehagetilbud for samiske barn.