10 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet

10.1 Mål for anleggspolitikken

Fysisk aktivitet og idrettsdeltakelse er et gode. Det er et mål at alle som ønsker det skal gis en mulighet til å oppleve dette godet. Anlegg og tilrettelagte områder er en viktig forutsetning for utøvelse av idrett og fysisk aktivitet.

Tilskudd til investeringer i bygging og rehabilitering av idrettsanlegg vil fortsatt være statens viktigste virkemiddel på idrettsområdet. Gjennom tilskudd til idrettsanlegg vil staten bidra til at flest mulig skal ha anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet.

Anleggsutbygging bør i særlig grad reflektere behovene til de prioriterte målgruppene for den statlige idrettspolitikken; barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.

Det er viktig å holde fast på prinsippet om at lokale prioriteringer skal være styrende for anleggsutbyggingen. Det er lokalt i kommunene og fylkeskommune det er mulig å foreta nødvendige behovsvurderinger.

Innenfor disse rammene er det et mål at staten gjennom innretningen av spillemiddelordningen skal bidra til at anleggsmassen samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet.

Anleggspolitikken skal imøtekomme ulike ønsker og behov. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskeltilbud og for egenorganisert aktivitet.

10.2 Behovet for anlegg

Idrett og de fleste former for fysisk aktivitet er avhengig av anlegg eller tilrettelagte områder der aktiviteten skal foregå. Graden av tilrettelegging varierer imidlertid meget sterkt fra aktivitet til aktivitet.

På samme måte varierer også både investerings- og driftskostnadene betydelig mellom ulike anleggstyper. Noe som igjen påvirker kommunenes eller idrettslagenes mulighet til å bygge og drive anlegg.

Som vist i kapittel 6 er det et gap mellom kommunenes og lokalidrettens vilje og evne til å prioritere idrettsanlegg, og statens mulighet til følge opp gjennom tilskudd fra spillemidlene. Det i seg selv indikerer et behov for ytterligere satsing på anleggsutbygging.

Kulturdepartementet har som målsetting å bidra til et enda bedre og mer variert idretts- og aktivitetstilbud lokalt. Dersom barn og ungdom skal ha et slikt tilbud forutsetter det at de har et tilrettelagt sted å drive aktiviteten sin. Dette gjelder både for aktiviteten i idrettslagene og den egenorganiserte aktiviteten.

En sentral utfordring på idrettsområdet de kommende år vil være å utvikle og styrke ungdomsidretten. Det vil derfor være viktig også å sørge for en anleggsutbygging som på en enda bedre måte enn i dag reflekterer ungdoms ønsker og behov. Ungdom er ingen ensartet gruppe. Samlet vil ungdomsgruppen ha behov både for flere tradisjonelle konkurranseanlegg og for områder som er tilrettelagte for nyere, mer egenorganiserte aktiviteter.

Barn og ungdom er statens prioriterte målgrupper. Både befolkningsøkning, endring i aldersammensetning og økende tilflytting til pressområder vil øke behovet for en mer differensiert anleggsmasse i årene som kommer.

10.3 Idrettsanlegg i kommunene

Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene er bærebjelken i den statlige anleggspolitikken. En endring i tippenøkkelen vil i første rekke være begrunnet med et behov for økt satsing på idrettsanlegg.

Idrettsanlegg bygges og drives lokalt. Det er i alle hverdagsanleggene rundt om i landet at det store aktivitetsmangfoldet foregår. Kulturdepartementet vil derfor prioritere å styrke innsatsen gjennom økt tilskudd til idrettsanlegg i kommunene, dvs. post 1.1 i hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål.

Det vil fortsatt være et statlig mål å bidra til en utjevning av forskjeller i anleggsdekningen i ulike deler av landet. Dette vil skje gjennom bruk av tildelingskriterier, tilskuddssatser og særskilte satsinger.

Det statlige tilskuddet fra spillemidlene er et viktig bidrag til å realisere anlegg. Hovedregelen er at det statlige tilskuddet kan utgjøre inntil 1/3 av godkjent kostnad. Fordi de statlige tilskuddssatsene ikke har fulgt med kostnadsutviklingen, er det statlige tilskuddet fra spillemidlene i mange tilfeller primært en toppfinansiering som kommer i tillegg til anleggseiers grunninvestering. Det er derfor slik at både kommunal økonomi og kommunale prioriteringer har betydning for anleggsutbyggingen lokalt.

Kilde: Foto: Kulturdepartementet/Idrettsavdelingen

10.3.1 Betydningen av en søknadsbasert ordning

Tildeling av spillemidler til idrettsanlegg er en søknadsbasert tilskuddsordning. Kommuner, idrettslag, enkelte andre typer foreninger og selskaper eid av kommuner og/eller idrettslag er søknadsberettiget. Det er viktig å presisere at det ikke dreier seg om et øremerket tilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

Gjennom en søknadsbasert ordning, der det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan, legges det til rette for en anleggsutbygging som er fundert i lokale initiativ som også er underlagt en behovsvurdering i kommunen.

Det er Kulturdepartementets vurdering at selve innretningen av tilskuddsordningen til idrettsanlegg er velfungerende. En viktig grunn til at en statlig tilskuddsordning til lokale anlegg fungerer tilfredsstillende, er at det er delegert myndighet til fylkeskommuner og kommuner.

Fylkeskommunene har fått delegert myndighet til detaljfordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dette gir fylkeskommunene et betydelig handlingsrom til å foreta reelle prioriteringer for anleggsutbyggingen i eget fylke, innenfor rammen av de statlige bestemmelsene for tilskuddsordningen.

Kulturdepartementet mener dagens system på en god måte balanserer behovet for et ensartet regelverk for en statlig tilskuddsordning og muligheten til regionale og lokale prioriteringer.

Det er videre etter departementets vurdering svært viktig å holde fast på at tilskuddene skal være forbeholdt investeringer i idrettsanlegg. Dersom fylkeskommuner eller kommuner ønsker å yte tilskudd til aktivitetsformål eller drift av idrettsanlegg, må dette prioriteres innenfor egne budsjettrammer.

Kilde: Foto: Olav Stubberud/Norges Snowboardforbund

10.3.2 Viktigheten av behovsvurderinger

Det er et mål at tilskudd fra spillemidlene skal bidra til bygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelagte områder, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke et ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle sammenhenger. Det er derfor viktig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Det har vært et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan. Kulturdepartementet mener dette er et viktig bidrag til en anleggsutbygging som er basert på helhetlige behovsvurderinger i kommunen. Det understrekes at det ikke er et statlig krav at alle kommuner skal ha en slik plan, men det er et vilkår for å kunne få tildelt spillemidler.

Kommunene står fritt til å velge en form og organisering av planene som best reflekterer lokale forhold. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter.

Planen må være politisk vedtatt i kommunen. Hensikten er at planen skal være et politisk styringsvirkemiddel og et grunnlag for en behovsstyrt utvikling av idrettsanlegg i kommunen.

I tillegg til å være viktig for å få til en behovsvurdert anleggsutbygging, er kommunale planer et virkemiddel for å få til gode løsninger knyttet til samlokalisering og sambruksløsninger mellom idretten og andre brukergrupper som for eksempel skolen. Anleggsplanen bør også ta opp i seg vurderinger av realismen i anleggsønsker, herunder vurdering av driftsutfordringer.

Kulturdepartementet har god erfaring med vilkåret om kommunale planer for å kunne søke om spillemidler til anlegg. Planene er etter departementets vurdering et velfungerende virkemiddel for å sikre at anleggsutbygging i kommunene er basert på en bredt forankret prosess, og derigjennom er et uttrykk for lokale behov og ønsker. Vilkåret om kommunale planer vil derfor videreføres.

Fylkeskommunene oppfordres til å utarbeide egne planer for idrett og fysisk aktivitet, for å sikre en helhetlig anleggsutbygging på tvers av kommunegrensene. Særlig er det viktig i forhold til store anlegg som kan dekke behovet i flere kommuner. Alle fylkeskommunene har utarbeidet slike planer. Omfang og innretning på planene varierer. Enkelte fylkeskommuner har laget samlede planer for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse.

Vilkåret om at et anlegg som søker om spillemidler skal inngå i en kommunal plan, gjelder også for anlegg fylkeskommunene bygger.

10.4 Kriterier for fordeling av spillemidler

I Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføringen av forvaltningsreformen) ble det i pkt. 2.4. Kultur, varslet at Kulturdepartementet ville ta initiativ til en gjennomgang av kriteriene for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Kriteriene gjelder for fordeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg i kommunene (hovedfordelingens post 1.1).

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra KS, fylkeskommunene, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Fotballforbund og Kulturdepartementet. Denne kriteriegruppen utarbeidet en rapport som 26. januar 2010 ble sendt på høring til alle kommuner, fylkeskommuner og idrettens organisasjoner.

10.4.1 Dagens kriterier

Til grunn for dagens fordeling av spillemidler til fylkeskommunene ligger tre kriterier. Målsettingen med kriteriene og vektingen av disse er å oppnå en fordeling som sikrer at tilskuddsordningen er behovsbasert og har en utjevnende virkning på anleggsfordelingen mellom fylkeskommunene. Dagens kriterier er:

• Godkjent søknadssum (vektes 50 prosent)

• Antall innbyggere (vektes 25 prosent)

• Anleggsfordeling (vektes 25 prosent)

Anleggsfordeling er en sammenstilling og vekting av alle eksisterende idrettsanlegg i en fylkeskommune.

10.4.2 Kriteriegruppens forslag

Kriteriegruppen foreslo å opprettholde de tre overordnede kriteriene for tildeling av spillemidler, og vektingen mellom dem. Gruppens forslag innebærer at godkjent søknadssum fortsatt bør utgjøre 50 prosent av grunnlaget for fordeling av spillemidler til den enkelte fylkeskommune.

Kriteriet om antall innbyggere ble foreslått avgrenset fra å gjelde alle til å gjelde aldersgruppen 6–19 år. Den statlige idrettspolitikken har barn og ungdom (6–19 år) som sine prioriterte målgrupper, og kriteriegruppen mente det derfor ville være mer formålstjenlig dersom innbyggerkriteriet var utformet med utgangspunkt i disse målgruppene.

Kriteriegruppen foreslo en forenkling av kriteriet anleggsfordeling. Kriteriet er nå basert på en opptelling og vekting av alle eksisterende idrettsanlegg i fylket, basert på en liste over 144 ulike anleggstyper. Dette ble foreslått endret til å gjelde et langt mer begrenset antall anleggstyper (16 anleggstyper) med et mer presist vektingssystem fra 1 til 6. Den foreslåtte modellen vil være mer objektiv og enklere å forstå.

Videre foreslo gruppen avvikling av ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, som i tillegg ikke har frie inntekter på mer enn 50 prosent av landsgjennomsnittet.

Det overveiende flertallet av høringsinstansene gav sin tilslutning til at det ikke er påkrevet med større endringer i det eksisterende kriteriegrunnlaget.

10.4.3 Nye kriterier

Kulturdepartementet vurderer det som formålstjenlig å opprettholde de tre kriteriene godkjent søknadssum, antall innbyggere og anleggsfordeling. Dette er i tråd med kriteriegruppens anbefaling. Det store flertallet av høringsinstansene ønsket også å beholde disse kriteriene.

Godkjent søknadssum vil fortsatt utgjøre 50 prosent av fordelingsgrunnlaget til fylkeskommunene. Søknadssum fra kommunene reflekterer på en god måte lokal investeringsvilje, og er også indirekte et uttrykk for behov på anleggsområdet.

Kriteriet om antall innbyggere beholdes uendret. Forslaget om å basere fordelingen av midler på antall barn og ungdom ville hatt liten betydning for fordelingen fordi den prosentvise andelen av barn og ungdom varierer relativt lite mellom fylkene.

Tilskudd til idrettsanlegg er det viktigste statlige bidraget for å tilrettelegge for at voksenbefolkningen kan drive egenorganisert fysisk aktivitet. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å fortsatt synliggjøre dette gjennom kriteriegrunnlaget for fordeling av spillemidler til anleggsformål.

Samtidig understrekes det at barn og ungdom er prioriterte målgrupper, og at dette må gjenspeiles i anleggsutbyggingen. Behovet for særskilte satsinger rettet mot barn og i særlig grad ungdom, vil ivaretas gjennom andre deler av den statlige idrettspolitikken. Erfaringsmessig er også barns og ungdoms behov for idrettsanlegg godt ivaretatt gjennom prioriteringene lokalt.

Departementet mener videre at kriteriet anleggsfordeling bør forenkles i tråd med kriteriegruppens forslag.

10.5 Prioriterte anleggstyper

I forrige stortingsmelding om idrett ble flerbrukshaller, fotballanlegg, turveier/løyper/stier, svømmebasseng, isflater/kunstisflater og sosiale rom framhevet som prioriterte anleggstyper.

Hvilke anlegg som blir bygget er primært et resultat av kommunale og fylkeskommunale prioriteringer. Kulturdepartementets viktigste virkemiddel for å prioritere noen anleggstyper er aktiv bruk av differensierte tilskuddssatser.

Gjennom økte tilskuddssatser og en tydeliggjøring av hvilke mål og hensyn staten legger til grunn for sin anleggspolitikk, kan det legges grunnlag for en anleggsutbygging som samlet bidrar til et godt og variert aktivitetstilbud til befolkningen.

Kulturdepartementet mener det vil være formålstjenlig å legge vekt på følgende kriterier ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper framover:

• Brukspotensial; særlig blant barn og ungdom, men også for egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper.

• Anlegg med lav dekningsgrad; med dette menes anlegg med stort eller middels stort brukspotensial som det finnes relativt få av på landsbasis.

• Flerbruksmuligheter; det vil si anlegg som enten kan benyttes av ulike idretter og aktiviteter og/eller kan benyttes av andre grupper, eksempelvis skolen, på tidspunkt hvor idretten eller andre primære brukergrupper ikke benytter anlegget.

• Mangfold i aktivitetstilbudet; gjennom anleggsutbyggingen skal det stimuleres til et mangfoldig aktivitetstilbud for befolkningen.

Det legges til grunn at den statlige anleggspolitikken både skal ta hensyn til idrettens behov for anlegg som er spesielt tilrettelagt for konkurranseaktivitet, og til behovet for anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet.

10.6 Tilskuddssatser

Hvilke anlegg som er tilskuddsberettiget og tilskuddssatsene framgår av «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet», som fastsettes årlig av Kulturdepartementet. Der ikke annet er bestemt kan det søkes om tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp er 700 000 kroner. Denne satsen er ikke endret siden 2003.

For enkelte kostnadskrevende anleggstyper er det fastsatt høyere maksimale tilskuddsbeløp.

Spillemidlene utgjør en stadig mindre andel av de totale kostnadene ved å bygge et idrettsanlegg. Dermed er det et økende gap mellom kommunenes investeringer og den statlige andelen av totalkostnaden for et idrettsanlegg.

Det er viktig at spillemidlene fortsatt kan være en viktig stimulans for anleggsutbygging i kommunene. Det kan derfor være hensiktsmessig å øke tilskuddssatsene for mange anleggstyper. En økning av satsene har økonomiske konsekvenser, som også kan ha innvirkning på hvor raskt det er mulig å redusere etterslepet for idrettsanlegg i kommunene. Kulturdepartementet mener likevel at økte tilskuddssatser for utvalgte anleggstyper bør prioriteres.

Fastsettelse av tilskuddssatser gjøres av Kulturdepartementet ved den årlige fastsettelsen av bestemmelser om tilskudd. Ved fastsettelse av hvilke anleggstyper som skal få økte tilskuddssatser vil departementet ta utgangspunkt i kriterier ved utvelgelse av prioriterte anleggstyper som er listet i kapittel 10.5. Ved fastsettelse av eksakt tilskuddssats vil utviklingen i overskuddet til Norsk Tipping AS etter endring av tippenøkkelen legges til grunn.

I mange tilfeller kan det være ressurs- og bruksmessig gunstig at flere kommuner går sammen om å bygge idrettsanlegg. I dag kan det søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 prosent av ordinær tilskuddssats til større interkommunale anlegg. Denne ordningen har vært vellykket og har bidratt til en anleggsutvikling som det ville vært vanskeligere å realisere innenfor én kommune.

Kulturdepartementet mener det er viktig med ytterligere insentiver for å stimulere til samarbeid mellom kommuner for å kunne realisere og få til bedre kapasitetsutnyttelse av større anlegg. På den bakgrunn vil departementet øke det ekstra tilskuddet for større interkommunale anlegg til inntil 30 prosent.

Ordningen med særskilte tilskuddssatser for Namdalen og de tre nordligste fylkene, samt for enkelte små kommuner, foreslås videreført.

Det tas sikte på at justerte tilskuddssatser kan innfases samtidig med at endringen av tippenøkkelen gradvis innføres.

10.7 Nærmiljøanlegg

Det ytes i dag tilskudd fra spillemidlene til ordinære nærmiljøanlegg og til mindre nærmiljøanlegg (forenklet ordning).

Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg.

Når det gjelder ordinære nærmiljøanlegg søker fylkeskommunene særskilt om tilskudd til dette. Kulturdepartementet avsetter en totalsum som skal gå til nærmiljøanlegg, og fastsetter rammen til dette formålet for hver fylkeskommune. I 2011 ble det totalt avsatt 52 mill. kroner til ordinære nærmiljøanlegg.

Begrunnelsen for en egen tilskuddsordning knyttet til nærmiljøanlegg har vært at dette er viktig for å bidra til en satsing på mindre anlegg og aktivitetsflater, innrettet mot egenorganisert aktivitet og andre ikke-konkurransebaserte aktivitetsformer. Ordningen skal sikre at anlegg av denne type prioriteres lokalt.

Kilde: Foto: Kulturdepartementet/Idrettsavdelingen

Det er departementets vurdering at det er stor bevissthet i både lag og foreninger, kommuner og fylkeskommuner om betydningen av nærmiljøanlegg. Samtidig kan det oppfattes som unødvendig statlig detaljstyring å fastsette hvor mye hver fylkeskommune skal benytte til denne type anlegg.

Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunn at tilskuddet til ordinære nærmiljøanlegg ses i sammenheng, og slås sammen, med tilskuddet til ordinære idrettsanlegg i kommunene.

Nærmiljøanlegg vil fortsatt være tilskuddsberettiget og prioritert. Dette kommer til uttrykk ved at det kan søkes om tilskudd fra spillemidlene på inntil 50 prosent av godkjent søknadssum.

Endringen vil bestå i at staten ikke lenger fastsetter et spesifikt beløp som skal gå til nærmiljøanlegg. Det vil være opp til fylkeskommunen å avgjøre hvor mye spillemidler av totalsummen til disposisjon for hver fylkeskommune, som skal gå til nærmiljøanlegg.

En sammenslåing vil innebære en forenkling av den statlige tilskuddsordningen, samtidig som det vil gi økt frihet, og ansvar for prioriteringer, til fylkeskommuner og kommuner. Dette vil være i tråd med prinsippet om rammestyring som ligger til grunn for forholdet mellom staten og kommunene. Prinsippet vektlegger at det skal legges til rette for lokalt handlingsrom og mulighet til lokale prioriteringer.

Det eksisterer en egen ordning med tilskudd til mindre nærmiljøanlegg. Dette er til dels svært små anlegg, som er lite kostnadskrevende. Totalkostnaden for denne type anlegg skal ikke overstige 80 000 kroner, mens nedre godkjente kostnadsramme er 20 000. Det kan søkes om tilskudd på inntil 50 prosent av godkjent kostnad, noe som innebærer at det ytes statlige tilskudd på mellom 10 000 og 40 000 kroner til denne typen anlegg.

Det er store forskjeller mellom fylkeskommunene når det gjelder å ta i bruk denne spesielle ordningen. I enkelte fylkeskommuner foreligger det nesten ikke søknader til så små anlegg.

Det er Kulturdepartementets vurdering at det her dreier seg om svært små anlegg og tiltak, med så lave investeringskostnader at det må kunne forventes at anleggene lar seg realisere uten statlige tilskudd. På denne bakgrunn mener Kulturdepartementet at det ikke er behov for å opprettholde den særskilte ordningen med tilskudd til mindre nærmiljøanlegg, og at også midlene til dette formålet inngår i den ordinære rammen til fylkeskommunen. Samtidig vil departementet redusere kravet for minstekostnad for ordinære nærmiljøanlegg til kr 50 000 og vurdere hvilke anleggstyper/elementer det kan søkes om spillemidler til.

10.8 Drift av idrettsanlegg

Spillemidler til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet benyttes til å gi tilskudd til investeringer i form av bygging eller rehabilitering. Staten bygger og eier ikke anlegg, det er det kommuner og ulike idrettsorganisasjoner, lag og foreninger som gjør.

Som tidligere vist er det et betydelig gap mellom tilgjengelige spillemidler til investeringer i idrettsanlegg, og samlet søknadssum fra kommunene. I en slik situasjon vil det ikke være formålstjenlig å åpne for at spillemidler skal kunne brukes til drift av idrettsanlegg.

Drift av anlegg er anleggseiers ansvar. Det er derfor viktig at det ved utbygging av anlegg og søknad om spillemidler er gjort en vurdering av om det er tilstrekkelig sikkerhet for varig drift av anlegget.

Dagens regelverk fastslår at anleggseier som har mottatt spillemidler plikter å holde anlegget åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Kravet gjelder både ved nybygg og rehabilitering.

Kulturdepartementet mener at dette kravet som hovedregel bør reduseres til 30 år. Dette begrunnes med at det bedre vil harmonere med forventet levetid for en bygning før større rehabiliteringsarbeider må forventes iverksatt. En 30-års grense vil også bedre harmonere med størrelsen på det statlige tilskuddet i forhold til totalkostnaden for å bygge et idrettsanlegg.

En grense på 30 år vil fortsatt kunne oppleves som en uforholdsmessig binding for de minste anleggstypene. Departementet vil derfor vurdere om det er behov for unntak fra hovedregelen for særskilte anleggstyper.

10.9 Særskilte satsinger – anleggspolitisk program

Det er et bærende prinsipp at det er lokale prioriteringer som skal ligge til grunn for anleggsutbyggingen. Det er kommunene som har best forutsetninger for å vite hva som trengs av anleggsutvikling lokalt der folk bor og idrettslagene har sin virksomhet.

Begrensingene i dette systemet er i første rekke at det kan bidra til å forsterke forskjeller i anleggsfordelingen, og at det i liten grad er rom for statlige prioriteringer. Siden forrige stortingsmelding har det derfor blitt avsatt midler til særskilte statlige satsinger, gjennom et anleggspolitisk program.

I perioden 2003–2011 er det totalt avsatt 549 mill. kroner til anleggspolitisk program (jf. kapittel 6). Gjennom tilbakemeldinger fra NIF, særforbund, idrettskretser og berørte kommuner kan det fastlås at anleggspolitisk program er svært godt mottatt.

Kulturdepartementet vil derfor prioritere en videreføring av et anleggspolitisk program. Når en endring i tippenøkkelen innfases, vil Kulturdepartementet vurdere å øke den årlige avsetningen til dette formålet.

Departementet mener at det kan være formålstjenlig å strukturere et framtidig anleggspolitisk program om følgende punkter:

Storby- og pressområder

Gjennomgangen i kap. 6 viser at storbyer og pressområder har særskilte utfordringer med betydelig lavere anleggsdekning per innbygger enn landsgjennomsnittet.

Departementet ønsker å trappe opp satsingen på anleggsutbygging i storbyene, befolkningstette områder og pressområder med sterkt økende folketall. Disse områdene har særskilte utfordringer mht. anleggsutbygging og har i gjennomsnitt en lav anleggsdekning.

Dette medfører at det vil settes av økte ressurser til dette satsingsområdet innenfor et anleggspolitisk program.

Kulturdepartementet vil vurdere behovet for justeringer i innretning i eksisterende ordning, og foreta en gjennomgang av hvilke områder som skal inngå i ordningen.

Kostnadskrevende anlegg

Det vil være viktig fortsatt å bidra til utbygging av større, kostnadskrevende anlegg. Det er et klart behov for særskilte tilskudd for å kunne realisere større, viktige anlegg, særlig for mindre idretter. Kulturdepartementet vil vurdere behovet for justeringer i forhold til eksisterende ordning.

Anlegg med stort brukspotensial

Kulturdepartementet mener det vil være formålstjenlig å løfte fram anlegg med stort brukspotensial, særlig anlegg for egenorganisert aktivitet, i programsatsingen. Dette vil være et vesentlig bidrag til å gi alle, uavhengig av medlemskap i idrettslag, en mulighet til å drive trening og fysisk aktivitet. Det vil derfor være et viktig bidrag også til å styrke folkehelsen.

Anlegg for ungdomsaktivitet

Tiltak for å øke idrettsdeltakelse og aktivitet i ungdomsgruppen vil stå sentralt for den statlige idrettspolitikken. Det foreslås derfor at anlegg for ungdomsaktivitet inkluderes i programsatsingen. Formålet med en slik satsing vil være å stimulere kommuner og idretten til å bygge anlegg som er tilpasset ungdoms ønsker og behov. Dette kan være både anlegg for ungdomsidrett og for egenorganisert aktivitet.

Utstyr

Dagens anleggspolitiske program omfatter tilskudd til utstyr. Det er departementets vurdering at dette har vært en vellykket satsing. Det er stor søkning til ordningen og alle særforbund benytter seg av den.

Kulturdepartementet vil derfor at utstyrsordningen tas ut av en tidsbegrenset satsing som et anleggspolitisk program er, og etableres som en permanent tilskuddsordning.

10.10 Nasjonalanlegg

Siden 1997 har det eksistert en ordning med nasjonalanlegg. Status som nasjonalanlegg, som gis av Kulturdepartementet etter innstilling fra NIF, gir rett til å søke om tilskudd på inntil 50 prosent av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller rehabilitering av anleggene. Ordningen med tilskudd til nasjonalanlegg innebærer ikke at staten påtar seg å bygge, eie eller drifte disse anleggene.

Det er per 2012 avtale om nasjonalanlegg for idrettene skøyter, ski nordiske grener, skiskyting, skiflyging, alpint og fotball. Det er ikke foretatt ny vurdering av hvilke idretter som kan tilgodeses med nasjonalanlegg siden 1997.

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett, og være arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene.

Det vurderes som formålstjenlig å opprettholde ordningen med nasjonalanlegg. Anlegg av høy kvalitet er en avgjørende forutsetning for å kunne arrangere internasjonale mesterskap og andre idrettsbegivenheter i Norge. Nasjonalanlegg vurderes også som et viktig bidrag til utvikling av de idrettene som har slike.

Imidlertid kan det være grunn til å foreta en gjennomgang av hvilke idretter som skal gis mulighet til å ha et nasjonalanlegg og betingelsene som inngår i avtalene mellom staten og de aktuelle idrettene/anleggene. Kulturdepartementet vil iverksette et slikt arbeid og i den sammenheng gå i dialog med og innhente synspunkter fra NIF og aktuelle særforbund. Det legges fortsatt til grunn fra statens side at det vil gis tilskudd til nasjonalanlegg for et begrenset antall idretter.

I likhet med de øvrige statlige tilskuddene til anleggsformål, vil tilskudd til nasjonalanlegg være forbeholdt investeringer i form av utbygging, ombygging eller rehabilitering.

10.11 Krav til byggverk; holdbarhet, estetikk og miljø

Det er et vilkår for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg at byggverk og anlegg planlegges og utføres i samsvar med aktuelle og gjeldende lover, forskrifter og standarder.

Departementet ønsker å legge til rette for en utbygging av idrettsanlegg som er kjennetegnet ved god kvalitet både bygningsmessig, estetisk og miljømessig. Anlegg som delfinansieres gjennom tilskuddsordningen av spillemidler til idrettsanlegg skal utføres som permanente anlegg i henhold til gjeldende byggeforskrift. Anleggene skal samtidig være universelt utformede og brukervennlige.

Gjeldende bestemmelser for tilskuddsordningen inneholder krav til estetisk og miljømessig kvalitet. Spillemiddelfinansierte anlegg skal holde en god standard både med hensyn til det rent estetiske og til bestandighet. Disse kravene er begrunnet med behovet for å sikre en kvalitetsmessig god og miljømessig forsvarlig anleggsutbygging.

Med jevne mellomrom mottar Kulturdepartementet anmodninger om å vurdere en oppmyking av bestemmelsene om estetikk og bestandighet. Det argumenteres med at anleggstyper som etter eksisterende regelverk ikke er berettiget tilskudd fra spillemidlene, som for eksempel enkelte typer duk- og boblehaller, kan være mindre kostnadskrevende enn tradisjonelle anlegg og fortsatt ha stort brukspotensiale. Departementet er kjent med at produktene finnes i markedet, men vurderer dagens regelverk til å være godt begrunnet og fungere i tråd med intensjonene.

Det er viktig at spillemiddelfinansierte anlegg har god holdbarhetsmessig, estetisk og miljømessig standard. Ikke minst er det viktig at regelverket bidrar til at det bygges anlegg som har god bestandighet og høyt brukspotensiale over tid, noe som er viktig for brukere av anleggene. Dette er også viktig med hensyn til god driftsøkonomi og for å forebygge tidlig behov for rehabilitering.

10.12 Universell utforming

Idrettsanlegg som mottar spillemidler skal oppfylle kravene til universell utforming, slik disse er utformet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven.

Gjennom universell utforming er målet å bedre tilgjengeligheten og muligheten til samfunnsdeltakelse for alle. Det innebærer at en ved planlegging og utforming av idretts- og nærmiljøanlegg skal ta hensyn til det mangfold av ferdigheter og forutsetninger som er representert i befolkningen.

I St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer legges det vekt på å utvikle et mer tilgjengelig samfunn gjennom sektoransvarsprinsippet og strategien universell utforming.

Kravene til universell utforming av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg er nedfelt i Kulturdepartementets bestemmelser for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg har departementet utarbeidet en egen veileder for universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg til bruk for utbyggere av idrettsanlegg.

Universell utforming har hele befolkningen som målgruppe. Når prinsippene for universell utforming legges til grunn, skal anlegg for idrett og fysisk aktivitet i prinsippet kunne brukes av alle mennesker, uavhengig av funksjonsnivå.

Idrettsanlegg skal være tilgjengelig for flest mulig gjennom hovedløsningen, slik at det ikke er behov for tilpasning, særløsninger eller tilleggsløsninger. For å lykkes med dette arbeidet, må anleggsutbygger legge til grunn medvirkning fra personer med nedsatt funksjonsevne.

Kulturdepartementet vil også i framtiden legge stor vekt på universell utforming av idrettsanlegg.

10.13 Grensedragning mot kommersielt virke

Det har vært et prinsipp at spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Departementet mener dette prinsippet er viktig for å bidra til å bevare og utvikle idrettsfeltet som en arena for frivillig virksomhet.

Et annet viktig hensyn er at spillemiddelfinansierte anlegg ikke skal være forbeholdt de med høy betalingsevne. Anleggene skal kunne brukes av allmennheten eller den frivillige, medlemsbaserte idretten.

Kilde: Foto: Jenny Solum Vikra, Minsk

Det innebærer at det bør opprettholdes som prinsipp at utbyggere av anlegg som skal motta spillemidler skal være kommuner, frivillige organisasjoner eller selskaper eid av disse.

En konsekvens av dette er at det ikke vil være aktuelt å yte tilskudd i form av spillemidler til prosjekter som innebærer at private investorer har mulighet til å ta ut fortjeneste gjennom ulike former for eierskap eller driftsavtaler.

Prinsippet er ikke til hinder for at private, fortjenestebaserte aktører kan bidra til finansieringen av anlegg, dersom dette skjer uten krav om gjenytelser som innebærer at spillemidler kan danne grunnlag for økonomisk fortjeneste for disse aktørene.

Videre innebærer det at anleggene ikke kan leies ut på langtidsbasis til fortjenestebaserte aktører. Dette vil kunne begrense allmennhetens og idrettens tilgang til anleggene på en uheldig måte.

Prinsippet bør imidlertid ikke være til hinder for at anleggseier leier ut anlegget til fortjenestebasert virksomhet på ad hoc basis, eksempelvis messer, konserter og andre enkeltarrangementer. Dagens regelverk åpner for dette gjennom følgende unntak fra hovedbestemmelsen:

• anleggseier kan fritt disponere over de deler av et idrettsanlegg som ikke har mottatt spillemidler

• anlegget kan leies/lånes ut for en kort periode eller for avvikling av enkeltarrangementer av kortere varighet

• anlegget kan leies/lånes ut til private aktører som ikke er fortjenestebaserte

For ikke å komme i konflikt med konkurranseregelverket må det forutsettes at anlegget leies ut til markedspris.

Kulturdepartementet har mottatt henvendelser om å åpne for at anleggseier kan inngå langsiktige eller permanente leieavtaler med fortjenestebaserte aktører.

Den siste tiden har en aktuell problemstilling vært om det er mulig å åpne for leieavtaler med private, fortjenestebaserte barnehager, da primært på tider av døgnet anlegget ikke brukes av andre. Blant annet har NIF ønsket at det åpnes for en slik mulighet.

Hovedregelen om en avgrensing mot fortjenestebaserte eierformer, basert på de sentrale prinsippene som ligger til grunn for den statlige idrettspolitikken og som er redegjort for ovenfor, vil videreføres.

Det er derfor ikke aktuelt med en generell adgang for anleggseier til å inngå langsiktige utleieavtaler med fortjenestebaserte aktører.

Regjeringen mener likevel det kan vurderes å gjøre et spesifikt unntak for private, fortjenestebaserte barnehager. Private barnehager er avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning, og bør ut fra dette sidestilles med offentlige barnehager. Det er ut fra dagens regelverk adgang til å inngå leieavtaler med kommunale barnehager eller private barnhager som ikke drives på fortjenestebasert basis. Fortjenestebaserte barnehager mottar allerede driftstilskudd til sin virksomhet fra det offentlige.

På denne bakgrunn vurderes det som formålstjenlig at det på visse vilkår kan åpnes for langsiktig utleie til private, fortjenestebaserte barnehager. Det understrekes at et slikt unntak fra hovedprinsippet om avgrensing i forhold til private, fortjenestebaserte aktører, kun vil gjelde i forhold til barnehager.

Det vil videre være et ufravikelig krav at barnehagene kun får innpass i idrettsanleggene på tider der det ikke kommer i konflikt med idrettens og den egenorganiserte aktivitetens behov for tilgang til anlegget.

Kulturdepartementet understreker at dette forutsetter at barnehagen har egne lokaler, og at den dermed ikke benytter idrettsanlegget som base for hele sin virksomhet. Det innebærer at barnehager ikke gis anledning til å etablere seg permanent i anlegget, men kun gis tilgang til å benytte aktivitetsområdene.

10.14 Tiltak

• Tilskudd til anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, i kommunene vil være førsteprioritet for den statlige idrettspolitikken de nærmeste årene.

• Kulturdepartementet vil justere tilskuddssatsen for prioriterte anleggstyper. Ved utvelgelse av priorterte anleggstyper vil det legges vekt på brukspotensial, flerbruksmuligheter, dekningsgrad og mangfold.

• Anleggspolitisk program videreføres.

• Satsingen på anleggsutbygging i storbyene, befolkningstette områder og pressområder, trappes opp.

• Tilskudd til utstyr tas ut av den særskilte programsatsingen og gjøres om til en permanent tilskuddsordning.

• De overordnede kriteriene for fordeling av spillemidler beholdes, men kriteriet anleggsfordeling forenkles.

• Det ekstra tilskuddet til større interkommunale anlegg økes til inntil 30 prosent.

• Tilskudd til nærmiljøanlegg ses i sammenheng med tilskudd til ordinære idrettsanlegg. Det vil fortsatt være forhøyede tilskuddssatser til nærmiljøanlegg.

• Tidsperioden et anlegg som har mottatt spillemidler skal være åpent for allmenn idrettslig aktivitet reduseres til 30 år.

• Prinsippet om at alle idrettsanlegg som mottar spillemidler skal være utformet i tråd med universell utforming videreføres.

• Hovedprinsippet om at spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eiere opprettholdes.

• Det åpnes for at det på særskilte vilkår kan foretas langsiktig utleie av aktivitetsarealene i spillemiddelfinansierte idrettsanlegg til private, fortjenestebaserte barnehager.

• Kravene til estetikk og miljøkvalitet for idrettsanlegg opprettholdes.