5 Tilskudd og økonomiske overføringer til idrettsformål

Når det gjelder tilskudd og økonomiske overføringer til idrettsmål, har det vært en betydelig utvikling siden forrige idrettsmelding. Tippenøkkelen er endret to ganger i denne perioden, og spillemidlene til idrettsformål har nær doblet seg fra 2000 til 2011.

Samtidig medførte forbudet mot gevinstautomater i 2007 bortfall av automatinntekter for mange idrettslag og særforbund. Innføringen av grasrotandelen i 2009 har gitt spillerne hos Norsk Tipping AS muligheten til å gi en direkte støtte til lag og foreninger som de har et nært forhold til.

Etableringen av to nye merverdiavgiftskompensasjonsordninger i 2010 har en meget positiv innvirkning på rammebetingelsene for lokal idrettsaktivitet (jf. kapittel 5.4).

5.1 Kommunale tilskudd til idrettsformål

Statlige tilskudd til idrettsformål utgjør et viktig bidrag til utviklingen av idrett og fysisk aktivitet i Norge. Det er likevel slik at det er kommunene som er den viktigste offentlige bidragsyteren når det gjelder å skape gode rammebetingelser for lokal idrettsaktivitet. Dette gjelder både i forhold til bygging og drift av idrettsanlegg og i forhold til drifts- og aktivitetstilskudd til lokale idrettslag.

Tilrettelegging for idrett er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Tilskudd til idrettsformål vil derfor i stor grad være påvirket av kommuneøkonomien.

Tall fra SSB viser likevel en klar økning i kommunenes utgifter til idrett de siste årene. Når det gjelder kommunenes netto driftsutgifter til idrett (inkluderer ikke anleggsinvesteringer), viser tallene følgende utvikling:

5.2 Spillemidler til idrettsformål

Spillemidlene til idrettsformål har gjennom flere tiår hatt en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Fordelingen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS er regulert i Lov om pengespill mv. av 28. august 1992 nr 103. I lovens § 10 framgår det at 45,5 prosent av overskuddet skal tilfalle idrettsformål.

Det har i perioden 2000–2012 vært en betydelig vekst i spillemidlene til idrettsformål. Mens det i 2000 ble tildelt 812 mill. kroner i spillemidler til idrettsformål, er dette beløpet økt til 1 564,1 mill. kroner i 2012. Dersom man tar hensyn til prisstigningen i perioden, utgjør økningen ca 54 prosent. Idrettsformål har i perioden 2000–2012 mottatt ca 16 milliarder kroner i spillemidler.

Kilde: De årlige hovedfordelingene av spillemidler til idrettsformål

Tippenøkkelen er endret to ganger siden forrige idrettsmelding. Fram til 2003 utgjorde andelen til idrettsformål en tredjedel av spilleoverskuddet. I 2002 vedtok Stortinget at overskuddet til Norsk Tipping AS skulle fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Endringen ble innført gradvis fra og med fordelingen i 2003, og den nye tippenøkkelen trådte i kraft ved fordelingen i 2005.

Dagens tippenøkkel ble innført fra og med fordelingen i 2009. Bakgrunnen for endringen var at gevinstautomatene ble forbudt fra 1. juli 2007, og at automatene ble erstattet med spillterminaler i regi av Norsk Tipping AS. I henhold til Stortingets lovvedtak fra 2003 ble det iverksatt en ny fordelingsregel etter § 10 i pengespilloven.

Den nye tippenøkkelen innebar at samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner kom inn som et tredje overskuddsformål for å kompensere noe av bortfallet av automatinntekter for disse organisasjonene.

I pengespilloven § 10 framgår det nå at spilloverskuddet skal fordeles med 45,5 prosent til idrettsformål, 36,5 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet NIF.

5.2.1 Bortfallet av automatinntekter

For å sikre inntektsgrunnlaget for idrettsformål og for samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner etter bortfallet av automatinntekter, har regjeringen i en overgangsperiode fra 2008 disponert midler fra investeringsfondet til Norsk Tipping AS. Kompensasjonen for bortfallet av automatinntekter tok utgangspunkt i inntektene i 2001, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 44 (2002–2003).

Spillemidlene til idrettsformål beløp seg i 2012 til 1 564,1 mill. kroner, drøyt 300 mill. kroner høyere enn i 2007. Denne differansen tilsvarer idrettens automatinntekter i 2001. Forutsetningene i Ot.prp. nr. 44 (2002–2003) er dermed ivaretatt gjennom de siste årenes fordeling av spillemidler til idrettsformål.

5.3 Grasrotandelen

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle framhevet regjeringen behovet for å styrke Norsk Tippings funksjon som redskap for å kanalisere spillelyst inn mot ufarlige spill. Grasrotandelen ble i denne sammenhengen introdusert som et viktig virkemiddel. Ved å gi spillerne mulighet til å spille direkte til inntekt for et bestemt lokallag eller forening, synliggjøres sammenhengen mellom det forsvarlige spilltilbudet i regi av Norsk Tipping AS og den lokale frivilligheten. Det skapes også et positivt engasjement omkring frivillige organisasjoner i lokalsamfunnene.

Med hjemmel i lov om pengespill ble det 27. februar 2009 fastsatt forskrift om grasrotandel. Innføring av grasrotandelen innebærer at en spiller hos Norsk Tipping AS kan bestemme at 5 prosent av spillinnsatsen skal gå til et lag eller forening registrert i Frivillighetsregisteret.

Erfaringene med grasrotandelen er meget gode. Siden innføringen av ordningen i 2009 er det t.o.m. 2011 spilt inn 771 mill. kroner til lokale grasrotformål.

Selv om andelen har minket litt siden 2009, er fremdeles idrett den dominerende mottaker av midler. Den høye andelen synliggjør at idrett er den største frivillige bevegelsen i Norge, og at idrettslag har en sterk forankring i lokalmiljøet.

Erfaringene med grasrotandelen viser også betydningen av aktiv verving av spillere i lokalsamfunnet. Ved utgangen av 2010 var det eksempelvis 338 spillere som hadde valgt Lørenskog Idrettsforening som grasrotmottaker. Foreningen mottok 221 343 kroner i grasrotmidler i 2010. Ved utgangen av 2011 hadde Lørenskog IF rekruttert 1 017 spillere, og disse spilte inn hele 1 330 256 kroner. Klubben var i 2011 den nest største grasrotmottakeren i Norge.

5.4 Merverdiavgiftskompensasjon

Det finnes to ordninger for merverdiavgiftskompensasjon som har stor viktighet på idrettsområdet.

5.4.1 Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Regjeringen innførte i 2010 en ny rammestyrt ordning med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet den tidligere ordningen for kompensasjon av merverdiavgift på enkelte tjenester.

Den tidligere ordningen hadde i 2009 en størrelse på 196 mill. kroner. Gjennom den nye ordningen ble det i 2010 tildelt 392 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Av dette beløpet mottok idretten gjennom NIF 154 mill. kroner i kompensasjon, mot 28 mill. kroner gjennom den tidligere ordningen i 2009.

I statsbudsjettet 2011 ble det bevilget 608 mill. kroner til ordningen. Idretten mottok gjennom NIF ca 237 mill. kroner. Over 3 400 idrettslag mottok til sammen 165 mill. kroner i kompensasjon. Særforbundene med sine særidrettskretser og regioner mottok ca 50 mill. kroner. NIF sentralt mottok drøyt 10 mill. kroner, mens idrettskretsene mottok 4,6 mill. kroner.

I statsbudsjettet 2012 er det bevilget 627,5 mill. kroner til ordningen. Regjeringen har en målsetting om at ordningen skal økes til om lag 1,2 mrd. kroner innen 2014 (jf. Prop. 1 S 2011–2012). Ordningen er et viktig bidrag for å styrke rammevilkårene for frivillig sektor. Som den største frivillige bevegelsen vil idretten motta betydelige beløp gjennom ordningen.

5.4.2 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

Regjeringen innførte i 2010 en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. I første søknadsrunde i 2010 ble det til sammen tildelt 14,3 mill. kroner fordelt på 53 anlegg. I andre søknadsrunde i 2011 ble det tildelt 26,7 mill. kroner fordelt på 76 anlegg.

Bygging av idrettsanlegg representerer et stort økonomisk løft for mange lag og foreninger. Formålet med den nye ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer og stimulere til en fortsatt bred utbygging av idrettsanlegg.

Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak, kan søke. Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt etter 1. januar 2010. Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknad, anlegget må være ferdigstilt, og regnskapsskjema og revisorrapport skal vedlegges søknad om kompensasjon.

Kulturdepartementet har fastsatt bestemmelser for tildeling av kompensasjon. Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen og behandler søknader på grunnlag av bestemmelsene. Det gis kompensasjon innenfor rammen Stortinget bevilger hvert år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søknader.

Stortinget har i statsbudsjettet 2012 bevilget 61,85 mill. kroner til ordningen.

5.5 Samlet utvikling i tilskudd og økonomiske overføringer til idrett

Det har i tiårsperioden fra 2001 til 2011 vært en økning i statlige tilskudd og økonomiske overføringer til idrettsformål. I tillegg til økningen i spillemidler til idrettsformål, har innføringen av grasrotandelen, merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg bidratt med betydelige midler til idretten.

Kilde: Kulturdepartementet/NIF/Norsk Tipping AS

Summen av spillemidler, grasrotandelen og merverdiavgiftskompensasjon til idrett beløp seg i 2011 til over 2 milliarder kroner. Til sammenligning var summen av spillemidler og automatinntekter på drøyt 1,1 milliarder kroner i 2001.

Idretten hadde meget høye automatinntekter de siste årene før forbudet trådte i kraft i 2007. Inntektene de siste årene kom imidlertid etter at Stortinget i 2003 sluttet seg til regjeringens forslag til regulering av automatmarkedet.

Det er grunn til å påpeke at de aller fleste idrettslagene i Norge aldri har hatt automatinntekter.

Grasrotandelen og de to nye merverdiavgiftskompensasjonsordningene har i særlig grad medført økte ressurser til lokalleddet i norsk idrett. Midlene fra grasrotandelen går utelukkende til lokale foreninger. Om lag 70 prosent av midlene som i 2011 ble fordelt gjennom NIF i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, tilfalt idrettslagene.

I 2011 var det om lag 140 idrettslag som mottok over 500 000 kroner samlet fra disse tre ordningene. Det er aktiviteten i de lokale idrettslagene som primært begrunner statlig støtte til idrettsformål, og en styrking av rammebetingelsene for lagene inngår som et viktig element i utviklingen av den statlige idrettspolitikken.