15 Store internasjonale idrettsbegivenheter

Det gjennomføres en rekke internasjonale mesterskap og andre idrettsarrangementer i Norge i løpet av et år. Internasjonale mesterskap og konkurranser er en naturlig del av idrettens utstrakte samarbeid over landegrensene, og er begivenheter som markerer det ypperste av idrettsprestasjoner innenfor en eller flere idrettsgrener.

For regjeringen er det viktig å fastsette noen prinsipper for når, og på hvilken måte staten skal bidra til gjennomføring av denne type arrangementer.

15.1 Hvorfor arrangere internasjonale mesterskap?

Det finnes mange ulike begrunnelser for å arrangere store internasjonale idrettsbegivenheter i Norge.

For det første er store mesterskap og stevner en viktig del av internasjonal toppidrett. Konkurransen er en essensiell del av, og et kjennetegn ved idrett, og spesielt toppidretten.

Minst like stor vekt kan legges på at denne type mesterskap er en forutsetning for idrettens internasjonale utbredelse, som igjen er viktig for idrettens rolle som kulturformidler og identitetsskaper på tvers av landegrensene.

Store mesterskap kan være viktig for utviklingen av, oppmerksomheten rundt og rekrutteringen til idretten. Dette vil ofte være primærbegrunnelsene for at enkeltidretter og særforbund ønsker internasjonale mesterskap innenfor sin idrett.

Kilde: Stian Broch Photography

Internasjonale idrettsbegivenheter på hjemmebane kan være en viktig motivator og inspirasjonskilde både for toppidrettsutøverne selv og for befolkningen som helhet, kanskje i særlig grad for barn og ungdom. Slike begivenheter har derfor også et potensial til å øke interessen rundt, og deltakelsen i idrett og fysisk aktivitet.

Store mesterskap er dessuten en kilde til store idretts-, kultur- og fellesskapsopplevelser både for utøver og publikum.

Norge er en ledende vinteridrettsnasjon. Dette kommer til uttrykk både gjennom at en rekke vinteridretter har stor oppslutning i befolkningen og gjennom gode internasjonale resultater i en rekke vinderidretter. Koblet med våre klimatiske og naturmessige forhold, gjør dette at Norge har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter.

Det kan også hevdes at vår posisjon som vinteridrettsnasjon, gjør at det forventes at Norge påtar seg slike arrangementer.

Store internasjonale mesterskap og arrangementer har også interesse ut over deres rent idrettslige betydning. Det er en nær kobling til mesterskapenes betydning for rekruttering til, og utvikling av en frivillighetskultur som norsk idrett er helt avhengig av.

Gjennom et frivillig støtteapparat som slike mesterskap er avhengig av, bygges det kompetanse som både framtidige arrangører og hele frivillighets-Norge vil kunne trekke veksler på. I tillegg vil den enkelte frivillige høste verdifulle erfaringer og styrke sin personlige kompetanse.

I et videre perspektiv vil internasjonale idrettsarrangementer kunne ha stor betydning for næringsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt avhengig av størrelsen på begivenheten.

Med erfaringer fra VM på ski i nordiske grener i Holmenkollen vinteren 2011 i friskt minne, er det naturlig å trekke fram idrettsarrangementers bidrag til Norgesprofilering, og som grunnlag for utvikling av turistnæringen.

I oppfølgingen av regjeringens reiselivsstrategi (2007) har Innovasjon Norge ledet en arbeidsgruppe som har sett nærmere på muligheten for å utvikle særlig storbyene som arenaer for store internasjonale idrettsarrangementer og kulturbegivenheter.

Som et resultat av denne satsingen har Innovasjon Norge utarbeidet Hvitebok for arrangementsturisme (2011), som kan fungere som inspirasjonskilde og idébank for arbeidet med å tiltrekke seg, og arrangere store idretts- og kulturbegivenheter.

15.2 Ansvarsdeling mellom stat og idrett

Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen av arrangementene. Det er etablert praksis at det ikke ytes tilskudd til arrangøren av mesterskap i enkeltidretter.

Kulturdepartementet legger til grunn at dette skal være det grunnleggende prinsippet også i framtiden. Det å arrangere konkurranser og mesterskap er en del av idrettsorganisasjonenes kjernevirksomhet. Grunntilskuddet fra spillemidlene til NIF og særforbund er ment å gå til organisasjonenes ordinære virksomhet, herunder gjennomføringen av arrangementer.

Departementet mener det derfor vil være lite hensiktsmessig å benytte spillemidler som tilskudd til enkeltarrangementer og mesterskap. Det bør være opp til den enkelte idrettsorganisasjon å prioritere dette formålet opp mot andre, og søke å finne finansiering fra andre kilder enn spillemidlene.

Det må derfor kunne foreventes at gjennomføring av idrettsarrangementer som hovedregel lar seg gjennomføre uten statlig tilskudd fra spillemidlene.

15.3 Behovet for anlegg for å gjennomføre internasjonale mesterskap

Det er åpenbart et behov for idrettsanlegg for å gjennomføre internasjonale mesterskap. Det stilles ofte spesifikke og strenge krav til anlegg som skal benyttes til slike anledninger. Det kan dreie seg om krav av idrettsspesifikk art, men også krav til for eksempel tilskuerkapasitet, sikkerhet, tilgjengelighet og andre tilhørende fasiliteter.

Denne type anlegg vil som oftest innebære en form for offentlig finansiering og delvis også eierskap. Det vil si at kommuner, men også staten gjennom tilskudd til anlegg indirekte bidrar økonomisk til at internasjonale idrettsarrangementer kan avvikles i Norge.

Som redegjort for i kapittel 10 ønsker Kulturdepartementet å videreføre og utvikle ordningen med nasjonalanlegg. Hensikten med ordningen er å bidra til å etablere anlegg som kan brukes til internasjonal eliteidrett og være arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge.

Status som nasjonalanlegg gis av Kulturdepartementet etter innstilling fra NIF. Dette gir rett til tilskudd på inntil 50 prosent av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller rehabilitering av anleggene.

Det er begrenset hvor mange nasjonalanlegg som kan etableres. Som redegjort for tidligere, finner departementet det formålstjenlig å foreta en gjennomgang av hvilke idretter som skal gis mulighet til å ha et nasjonalanlegg, og betingelsene som skal inngå i avtalene mellom staten og de aktuelle idrettene/anleggene. Et slikt arbeid vil foregå etter samråd med NIF og aktuelle særforbund.

Videre vil det forekomme indirekte statlig støtte via spillemidlene til en rekke arrangementer som enten krever bygging av nye anlegg eller ombygging/rehabilitering av eksisterende. Slike anleggsutbygginger vil normalt motta tilskudd fra spillemiddelordningen til ordinære anlegg i kommunene, eller gjennom anleggspolitisk program.

15.4 Idrettsbegivenheter som betinger statlig medvirkning

Det finnes imidlertid enkelte idrettsbegivenheter som er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning. I tillegg finnes det eksempler der de internasjonale organisasjonene som er rettighetshaverne til arrangementer, krever garantier for gjennomføringen av mesterskap som det i Norge i praksis bare er staten som kan gi.

Dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg denne type arrangementer kreves det derfor et utstrakt samarbeid mellom idretten, staten og både regionale og kommunale myndigheter.

Regjeringen mener det er viktig at Norge skal kunne ha muligheten til å arrangere idrettsbegivenheter som i praksis betinger statlig støtte. Det finnes arrangementer som det både ut fra idrettslige og andre hensyn vil være av interesse å legge til Norge.

Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter skal være aktuelt, er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse ønsker arrangementet. Spørsmål om bevilgninger og vedtak om tilskudd og garantier vil framlegges for Stortinget dersom dette skulle bli aktuelt.

15.5 Prioriterte arrangementer

Det finnes internasjonale idrettbegivenheter som har en størrelse og kostnadsramme som gjør det lite aktuelt for regjeringen å arbeide for å få disse lagt til Norge.

Dette gjelder for eksempel de store sommerarrangementene som et sommer-OL og verdensmesterskap i fotball for menn. Disse arrangementene er i tillegg til å være meget kostnadskrevende, så store at det er spørsmål om de kan la seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte i Norge.

I tillegg vil så store arrangementer innebære en utbygging av idrettsanlegg og annen infrastruktur, som det vil være svært vanskelig å finne formålstjenlige løsninger for etterbruken av.

Regjeringen finner det formålstjenlig å ta utgangspunkt i at Norge har særlige naturlige forutsetninger for å arrangere vinteridrett. Det vil i praksis si at det store internasjonale idrettsarrangementet det kan være aktuelt fra statens side å bidra til å legge til Norge vil være De olympiske og paralympiske vinterleker.

Regjeringen understreker at den ikke har tatt stilling til om, og eventuelt når, det kan være aktuelt med statlig støtte til å arrangere olympiske og paralympiske vinterleker (OL/PL) i Norge. Å arrangere et vinter-OL/PL vil representere et meget stort løft for det norske samfunnet og vil kreve betydelige investeringer. En eventuell framtidig søknad om statlig tilskudd og garantier vil underlegges både omfattende statlig utredningsarbeid og en ekstern kvalitetssikring (KS1).

Dersom et slikt arrangement skulle bli aktuelt i framtiden, er det viktig at det tas utgangspunkt i hvor forutsetningene for å gjennomføre et OL/PL er best ut fra eksisterende og allerede planlagt infrastruktur.

Det må også legges til grunn at de nyinvesteringer som eventuelt må gjøres, så langt det er mulig kan utnyttes effektivt også etter at lekene er avsluttet. I den forbindelse er både geografisk plassering og befolkningsgrunnlag viktige elementer som må tas med i vurderingen.

Det er grunn til å understreke at det er idretten selv som vil måtte avgjøre om det skal søkes om å få arrangere eventuelle olympiske leker, og det er en forutsetning for statlig medvirkning at det er en samlet norsk idrett som står bak et ønske om et vinter-OL/PL i Norge.

Det kan i visse enkelttilfeller være aktuelt for staten å bidra til gjennomføringen av andre arrangementer der statlig medvirkning kreves, eller der det av politiske grunner vurderes som særlig interessant å få lagt arrangementet til Norge.

Et eksempel på et slikt arrangement er Youth Olympic Games (YOG) som arrangeres på Lillehammer i 2016. Der gav Stortinget gjennom behandlingen av Prop. 153 S (2010–2011) Statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd for å arrangere olympiske vinterleker for ungdom i 2016, sin tilslutning til at det ble stilt til rådighet nødvendige statlige garantier for å kunne søke om arrangementet, og at det ytes tilskudd som sikrer gjennomføringen av et eventuelt arrangement i 2016.

Støtte til slike arrangementer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det understrekes at statlig tilskudd kun vil være aktuelt i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke rokker ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte økonomisk tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangementer i Norge.