1 Innledning

Sist gang det ble gjort en strategisk gjennomgang av norsk rompolitikk var i forbindelse med Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Da denne ble lagt frem våren 2013, var det 26 år siden Stortinget sist var bedt om å ta stilling til hovedføringene i norsk rompolitikk. At regjeringen velger å gjøre en ny strategisk gjennomgang nå, skyldes dagens rivende utvikling i romsektoren, den strategiske betydningen rom og satellittbaserte tjenester har for det norske samfunnet, og rommets strategiske betydning militært, sivilt og for fremtidig verdiskaping.

1.1 Sentrale utviklingstrekk som gir nye rammer for rompolitikken

Det er særlig fire utviklingstrekk som nå gjør det ønskelig med en ny strategisk gjennomgang av norsk politikk for romvirksomhet.

Det første gjelder teknologiske nyvinninger som småsatellitter og rimeligere oppskytingsløsninger som gir kostnadsbesparelser og økt fleksibilitet i en sektor som har vært preget av lange utviklingsløp og høyt kostnadsnivå. Dette berører den såkalte oppstrøms romsektoren, dvs. bygging, oppskyting og drift av satellitter, samt bygging og bruk av bakkestasjoner, bæreraketter og andre romfarkoster. Utviklingen har banet vei for nye aktører og innovative løsninger. Dette åpner opp for store muligheter for brukere av romteknologi både i offentlig og privat sektor.

Denne utviklingen er ikke minst interessant for Norge, som tidligere har hatt begrenset mulighet til å anskaffe og skyte opp egne satellitter. Televerket/Telenor var tidlig ute med å sikre nasjonalt satellittsamband til Svalbard og Nordsjøen, etter hvert også med egne satellitter. Tilgang til satellittjenester har ut over dette tradisjonelt vært begrenset til hva vi har kunnet skaffe gjennom internasjonalt statlig samarbeid, eller innkjøp av tjenester i det internasjonale kommersielle markedet. Det har tatt lang tid å få på plass nye tjenester, kostnadene har vært høye og tjenestene gjerne preget av å være kompromisser mellom ulike aktører. Norske utviklere og produsenter av romteknologi har først og fremst hatt mulighet til å hevde seg som underleverandører av komponenter til et mindre antall store, internasjonale produsenter av satellitter og bæreraketter. De senere års fremvekst av småsatellitteknologi har endret dette bildet. Den første norske småsatellitten som ble skutt opp i statlig regi, var skipsovervåkingssatellitten AISSat-1 i 2010. Denne satellitten har siden fått følge av ytterligere tre lignende satellitter, og flere andre er under planlegging i samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kystverket, Norsk Romsenter og Statsat AS. De norske småsatellittene er spesialtilpasset norske brukerbehov og prisen er en brøkdel av hva det tradisjonelt har kostet å få på plass satellittbaserte tjenester.

Det andre utviklingstrekket er den kraftige veksten i nedstrøms romsektor, dvs. produksjon av varer og tjenester som er basert på utnyttelse av satellittbilder og sensordata, satellittkommunikasjon og -navigasjonstjenester. Utviklingen i denne delen av romsektoren er i de senere år blitt kraftig stimulert av store investeringer i oppstrøms rominfrastruktur, gjennom byggingen av nasjonale småsatellitter, Norges medlemskap i ESA (European Space Agency) og i den senere tid gjennom deltakelse i EUs storsatsing på satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) og miljøovervåkningsprogrammet Copernicus. Tilgang på åpne og frie satellittdata har virket som en pådriver for innovasjon i nedstrøms romsektor. Videre er det de siste årene kommet et betydelig antall småsatellittselskaper, som tilbyr data på rent kommersielle betingelser.

Parallelt med at tilgangen til satellittdata og satellitt-tjenester har økt, er evnen til å utnytte slike på en fornuftig måte blitt styrket, mye som en følge av den teknologiske utviklingen innenfor IKT og relaterte teknologiområder. Det er et potensial for nye arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter direkte knyttet til nedstrøms romvirksomhet. Like interessant er det at nedstrøms romsektor, som er bindeleddet mellom satellittene og brukerne, gjør det mulig for samfunnet å dra nytte av de store investeringene som gjøres i oppstrøms satellittinfrastruktur. Den blir en muliggjørende teknologi som legger til rette for verdiskaping, effektivitet, bærekraft og sikkerhet i store deler av samfunnet ved hjelp av nye tjenester og produkter.

Det tredje utviklingstrekket er den økende betydningen romvirksomhet har fått for samfunnets sikkerhet. Både i sivil og militær sektor fører satellitteknologi med seg nye muligheter for bedre ivaretakelse av sikkerhetskritiske oppgaver, som søk- og redningsoperasjoner, rasovervåking og annen overvåking. Samtidig fører avhengighet av rominfrastruktur med seg nye sårbarheter. Satellitteknologi brukes i dag for å utføre et stort og variert utvalg av sentrale samfunnsoppgaver, fra betalingsoverføring og styring av kraftforsyningen til navigasjon og skipskommunikasjon. Bortfall av satellittjenester kan ha store konsekvenser for liv og helse og medføre store økonomiske tap.

Et fjerde utviklingstrekk er at sikkerhet og forsvar blir en stadig viktigere drivkraft i utviklingen av rommet. Den strategiske betydningen av det ytre rom for stater øker, og med dette øker også betydningen av det ytre rom som en arena for utøvelse av sikkerhetspolitikk, stormaktsrivalisering og potensiell konflikt.

Dette henger sammen med den sikkerhetspolitiske utviklingen og endringer i den globale verdensorden. Helt siden slutten av 1950-tallet har romvirksomhet hatt sikkerhets- og utenrikspolitiske dimensjoner, men dette forsterkes nå av at maktbalansen mellom stater er i endring og gjeldende verdensorden er under press. Samtidig preges «den nye romalderen» av flere statlige og private aktører og høy aktivitet drevet frem av økt innovasjonstakt, teknologiutvikling, lavere kostnader og global digitalisering.

1.2 Om meldingen

1.2.1 Oppbygging av meldingen

Kapittel 1 Innledning gjennomgår sentrale utviklingstrekk med nye rammer for rompolitikken fremover og redegjør for arbeidet med meldingen.

Kapittel 2 Regjeringens strategi for romvirksomhet gir et sammendrag av regjeringens strategi for videre utvikling av norsk romvirksomhet.

Kapittel 3 Hva er romvirksomhet? er en gjennomgang av romvirksomhet, kategorisert etter oppstrøms, nedstrøms og romrelatert virksomhet.

Kapittel 4 Organisering av statens engasjement gir en gjennomgang av norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, arbeidet i statsforvaltningen og aktiviteten i de statseide romselskapene.

Kapittel 5 Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting viser hvordan romvirksomhet bidrar til verdiskaping i norsk økonomi, både som en næring i seg selv og som en støttefunksjon for andre næringer. Kapittelet viser også hvordan statlig engasjement og offentlige investeringer bidrar til å fremme verdiskaping i næringslivet.

Kapittel 6 Dekke viktige samfunns- og brukerbehov viser hvordan satellitter i dag er nødvendig infrastruktur for en lang rekke grunnleggende samfunnsoppgaver som blant annet samfunnssikkerhet, klima og miljø og maritim kommunikasjon. Dette gjør seg særlig gjeldende i nordområdene.

Kapittel 7 Sørge for god sikring av romrelatert infrastruktur viser hvordan satellittjenester brukes som et virkemiddel til å styrke stats- og samfunnssikkerheten, i form av bidrag til hav- og isovervåking, skredovervåking, sjøredning og militær etterretning. Det gjennomgår også hvordan samfunnets økende avhengighet av satellittjenester fører til nye sårbarheter, og det gis vurderinger knyttet til håndteringen av uønskede hendelser og sikkerhetstruende virksomhet mot satellitter, bakkeinfrastruktur, brukerutstyr og radiosignaler og tilhørende infrastruktur.

Kapittel 8 Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser viser nødvendigheten av å ivareta nevnte interesser i en tid hvor den strategiske betydningen av ytre rom øker.

1.2.2 Arbeidet med meldingen og mottatte innspill

I arbeidet med rommeldingen har regjeringen lagt vekt på å få innspill fra virksomheter, næringsmiljøer og andre interessenter. Det har blant annet blitt avholdt innspillsmøter i Tromsø, Stavanger og Oslo, og næringsministeren har besøkt en rekke romrelaterte virksomheter over hele landet. Det har kommet mange muntlige og skriftlige innspill, flere av dem reflekteres i listen nedenfor.

Mange tar opp behov for midler til å utvikle løsninger og styre investeringer slik at de dekker særnorske behov samtidig som de fremmer norsk næringsutvikling, samt at offentlige anskaffelser innenfor romvirksomhet bidrar til teknologi- og næringsutvikling i Norge. Næringsutvikling omtales i kapittel 5.

Det har kommet innspill om at det bør legges til rette for teknologioverføring både til og fra romindustrien til andre teknologitunge bransjer. Det har kommet innspill om etablering av en rominkubator for oppstartsselskaper og et sted hvor rom- og teknologibedrifter kan møtes. Næringsutvikling basert på romteknologi omtales i kapittel 5.

Mange tar opp betydningen av at Norge er med i ESAs obligatoriske og frivillige programmer og at det legges til rette for god norsk industriretur. ESA og nasjonale følgemidler omtales i kapittel 4 og 5.

Deltakelse i EUs romprogrammer Galileo/EGNOS og Copernicus anses som viktig av flere. EUs romprogrammer omtales i kapittel 4.

Flere har tatt til orde for at det bør legges til rette for analyse av satellittdata på ulike områder. Næringsutvikling basert på analyse av data er omtalt i kapittel 5.

Det har kommet innspill om behov for satellittbasert informasjon for overvåkning av fiske og annen maritim trafikk i havområder, spesielt i nordområdene. Nordområdeforvaltning og fiskerikriminalitet omtales i kapittel 6.

Flere peker på behovet for å ta ut sivile-militære synergieffekter knyttet til forskning og utvikling. Sivilt-militært myndighetssamarbeid omtales i kapittel 6.

Det har kommet innspill om at samarbeid mellom romrelatert industri og utdanningsinstitusjoner er viktig for å kunne utdanne studenter med relevant kompetanse i matematikk, fysikk og ingeniørfag. Forskning og utdanning omtales i kapittel 6.

Det har kommet innspill om behov for nasjonal tilrettelegging for småsatellitter. Småsatellitter er omtalt i kapittel 5.

Flere peker på at potensialet ved våre geografiske fortrinn for rombasert virksomhet bør utnyttes. Utnyttelse av Norges geografiske fortrinn for romvirksomhet på fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land omtales i kapittel 5 og 6.