2 Regjeringens strategi for norsk romvirksomhet – sammendrag

Hovedformålet for norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Regjeringen vil jobbe for at Norge skal dra størst mulig nytte av romvirksomhet.

Regjeringen har følgende fire mål for norsk romvirksomhet:

• 1. Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• 2. Dekke viktige samfunns- og brukerbehov

• 3. Sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

• 4. Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom

Statlig initiativ og finansiering har vært drivende for utviklingen av romvirksomhet – i Norge som i alle andre land. Årsakene til dette er sammensatte, og skyldes blant annet en bransje som var preget av store investeringskostnader og høy risiko, samt at mange av bruksområdene for romvirksomhet er drevet frem av offentlige behov, herunder militære. Private initiativ og privat finansiering har de senere årene i økende grad begynt å gjøre seg gjeldende.

Norsk statlig satsing på romvirksomhet er preget av å være nytteorientert, med vektlegging av næringsutvikling og konkrete nasjonale brukerbehov innenfor nær alle samfunnssektorer. Holdningen til hvordan virksomheten skal organiseres er pragmatisk, med vekt på å utnytte tilgjengelige muligheter som kan dekke nasjonale behov på en kostnadseffektiv måte.

Ofte er internasjonalt samarbeid den mest hensiktsmessige fremgangsmåten for å dekke norske behov. Andre ganger har det vært nødvendig å utvikle tverrsektorielle løsninger i nasjonal regi, som de norske skipsovervåkingssatellittene. Den sterke vektleggingen av brukerbehov har ført til at norsk satsing på romvirksomhet er sterkt sektorovergripende, med påfølgende behov for koordinering mellom berørte departementer og etater.

Regjeringen vil:

• Videreføre et aktivt engasjement i ESAs romprogrammer, for å støtte opp under norsk næringsutvikling og norske brukerbehov

• Vurdere å videreføre Norges deltakelse i EUs romprogrammer

• Delta aktivt i FNs komite for fredfullt bruk av rommet (COPUOS) med sikte på utvikling av folkeretten og å fremme en regelstyrt bruk av verdensrommet i tråd med norske interesser

• Vurdere å videreføre Norges deltakelse i øvrig internasjonalt bi- og multilateralt romsamarbeid

• Legge til rette for økt tverrsektorielt samarbeid knyttet til nasjonale rominteresser

• Videreutvikle Norsk Romsenters rolle som statens faglige rådgiver i strategiske spørsmål og som statens samordnende og utøvende organ for forvaltning av norsk romvirksomhet

• Legge til rette for tverrsektorielle behovs- og mulighetsstudier knyttet til nasjonale løsninger innenfor rominfrastruktur

• Styrke Romutvalgets rolle som tverrsektoriell arena for samordning av norsk romvirksomhet gjennom jevnlig politisk deltakelse i utvalget

• Styrke Romsikkerhetsutvalgets rolle som tverrsektoriell arena for samordning av sikkerhetsspørsmål knyttet til romvirksomheten

2.1 Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

Romvirksomhet er en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi, både som en næring i seg selv og som en støttefunksjon for andre næringer. Regjeringens politikk for romvirksomhet er dermed også en politikk for lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftig vekst. Norsk romnæring er et resultat av mangeårig satsing både fra myndigheter og næringsliv. Offentlig finansiering av forskning, utvikling og infrastruktur har støttet opp under langsiktige investeringer i norsk næringsliv. Store deler av industriutviklingen har skjedd innenfor områder der Norge har særlig sterke brukerbehov, slik som i maritim sektor. I flere tilfeller er Norges geografiske fortrinn sterkt medvirkende til å styrke vår internasjonale konkurranseevne. Norge har bl.a. satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og i Dronning Maud Land.

Kombinasjonen av offentlige virkemidler, vilje til langsiktig satsing i næringslivet og krevende nasjonale kunder har gitt et norsk næringsliv som er verdensledende innenfor enkelte nisjer og hevder seg godt i andre.

Norsk satellittkommunikasjonsindustri utgjør ca. 2/3 av den romrelaterte omsetningen i Norge. Telenor har lenge vært en stor del av norsk romvirksomhet. De største norske aktørene for øvrig innenfor oppstrøms romvirksomhet er bedriftene Kongsberg Gruppen og Nammo.

Norge har også mange konkurransedyktige bedrifter innenfor nedstrøms romvirksomhet. Dette gjelder ikke minst innenfor ulike maritime anvendelser av romteknologi, slik som maritim kommunikasjon, havovervåking og avanserte navigasjonstjenester.

Utover den direkte verdiskapingen som finner sted i romindustrien, bidrar romvirksomhet som en tilrettelegger for verdiskaping i annet næringsliv.1 Dette er verdiskaping som normalt ikke tilskrives romnæringen, men der rombaserte tjenester likevel er av avgjørende betydning for verdiskapingen. Dette gjelder blant annet i maritim sektor, fiskeriene, offshorenæringen, luftfart og landbasert transport.

Et indirekte bidrag fra romvirksomhet til verdiskaping er teknologioverføring til annet høyteknologisk næringsliv, i flere tilfeller en synergi som går begge veier. Dette gjelder i særlig grad forsvarsindustrien og offshorenæringen, som i likhet med romvirksomhet har behov for å bruke avanserte og i utgangspunktet sårbare tekniske komponenter under ekstreme bruksforhold.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv skal opprettholde denne posisjonen og videreutvikle sin konkurranseevne. Det viktigste for romvirksomhet, som for øvrig næringsliv, er at det er gode generelle rammebetingelser, som tilgang på kvalifisert arbeidskraft, velfungerende infrastruktur, enkelt regelverk for å drive næringsvirksomhet, god tilgang til internasjonale markeder og et brukervennlig virkemiddelapparat.

I tillegg til de generelle støtteordningene for næringslivet er bevilgningen til romvirksomhet i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2020 på nær 1,34 mrd. kroner. Mye av dette bidrar direkte eller indirekte til å fremme verdiskaping i næringslivet. De største statlige midlene til utvikling av romrelatert næringsliv i Norge kanaliseres gjennom ESA og EUs romprogrammer Galileo/EGNOS og Copernicus. I tillegg går noen midler til den nasjonale teknologistøtteordningen Nasjonale følgemidler.

Bidraget til vekst og utvikling i næringslivet skjer i hovedsak gjennom tre mekanismer, som kan betegnes som teknologisk utvikling, markedsadgang og romteknologisk systeminnsikt. Regjeringen vil føre en politikk for romvirksomhet som legger til rette for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i nye markedsnisjer som vokser frem. Samtidig skal vi videreføre politikk som har gitt gode resultater, slik som den langsiktige satsingen på europeisk samarbeid gjennom ESA, ha en høy miljø- og sikkerhetmessig standard og føre en politikk innenfor rammene av norske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser.

Regjeringen vil:

• Arbeide for at norsk, romrelatert næringsliv skal ha forutsigbare og gode rammevilkår

• Arbeide for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere om kontrakter til internasjonale romprogrammer med norsk deltakelse

• Legge til rette for god samordning mellom relevante virkemiddelaktører slik at nasjonale følgemidler og ordninger under Forskningsrådet og Innovasjon Norge sammen støtter effektivt opp om utviklingsmuligheter for norsk romvirksomhet

• Legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte teknologi fra romvirksomheten som muliggjørende teknologi for konkurransedyktig næring og omstilling

• Legge til rette for teknologioverføring mellom romdomenet og andre sektorer og teknologiområder

• Legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av Norges geografiske fortrinn for romvirksomhet på fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og i Dronning Maud Land innenfor rammene av norske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser

• Gi høy prioritet til arbeidet med å avklare om staten bør bidra til å finansiere etablering av en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya

• Etablere et forsvarlig regelverk for oppskyting av småsatellitter som ivaretar både næringsinteresser og andre norske interesser knyttet til virksomheten

• Legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i, og få tilgang til, sikkerhetsgraderte anskaffelser i nasjonale og internasjonale romprosjekter

2.2 Dekke sentrale samfunns- og brukerbehov

Satellitter er nødvendig infrastruktur for en lang rekke grunnleggende samfunnsoppgaver. Mye takket være Norges geografi, topografi og økonomiske struktur har drivkraften bak landets romvirksomhet vært behovet for å løse konkrete utfordringer knyttet til blant annet maritim kommunikasjon, sjøsikkerhet, miljøovervåking og suverenitetshevdelse. Store havområder, ulendt terreng og en økonomi med stort innslag av naturressursutvinning og maritim transport, gjør at Norge i større grad enn mange andre land har hatt nytte av satellitter for kommunikasjon, navigasjon og overvåking. Dette gjør seg særlig gjeldende i nordområdene.

Flere forhold taler for at denne nytten kommer til å øke i årene fremover. Utviklingstrekk som økt aktivitet i nordområdene, næringsutvikling i havrommet og økende ekstremvær, skaper nye utfordringer som satellittbaserte løsninger vil spille en viktig rolle for å løse. Forsvaret er i økende grad avhengig av satellitter for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Videre støtter satellitter opp under prioriterte målsettinger for norsk utenrikspolitikk, slik som arbeidet for å begrense klimaendringer og oppnåelse av FNs mål for bærekraftig utvikling.

Internasjonalt samarbeid er bærebjelken i regjeringens satsing på romvirksomhet, også når det gjelder arbeid for å legge til rette for tilfredsstillende dekning av norske samfunns- og brukerbehov. Medlemskapet i COPUOS gir oss mulighet til å være med på å videreutvikle internasjonalt regelverk på området. Vårt medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA bidrar til utvikling av teknologi som løser behov hos norske brukere. Vår deltakelse i Galileo, EGNOS og Copernicus gir oss innflytelse over og innsikt i operativ infrastruktur som er av stor betydning for å løse norske samfunns- og brukerbehov. Deltakelse i slikt samarbeid vil med all sannsynlighet også i fremtiden fortsette å være ett av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å sikre effektiv dekning av norske brukerbehov. Samtidig åpner småsatellitteknologi nye muligheter for løsninger i nasjonal regi.

Klima og miljø

Satellitter spiller en avgjørende rolle for å etablere faktagrunnlag for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk. Mange av de essensielle klimavariablene som omhandles i rapportene fra FNs klimapanel er allerede i vesentlig grad basert på satellittmålinger. Tilrettelegging for et godt og relevant datagrunnlag for klima- og miljøpolitikken er derfor en prioritert oppgave for regjeringens satsing på romvirksomhet. Etableringen av EUs Copernicus-program innebærer at forskere og beslutningstakere over hele verden får en varig kilde til sammenliknbare data med relevans for en lang rekke forhold som påvirker miljø og klima. I tråd med miljøinformasjonsloven vil regjeringen styrke arbeidet for at allmenheten, i tillegg til forskere og beslutningstakere, får tilgang til miljødata på en hensiktsmessig måte. Dette vil både gjøres ved å arbeide for dette innenfor Copernicus-programmet og andre relevante programmer, og ved å tydeliggjøre Norsk Romsenters ansvar. Ved å delta i Copernicus-programmet får Norge en påvirkningskraft slik at programmet i større grad gjør observasjoner i områder av særlig interesse for Norge. Miljøkriminalitet og regjeringens Klima- og skoginitiativ er eksempler på områder hvor Norge har tatt internasjonalt lederskap og hvor data fra satellitter er et viktig redskap.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Satellitter kan overvåke store arealer på en kostnadseffektiv måte og gi kommunikasjonsforbindelse til steder der ingen andre teknologier når frem. Satellitter spiller derfor en sentral rolle for å forebygge ulykker til havs. For fartøy er det viktig å kunne motta pålitelig informasjon som sikkerhetsmeldinger samt å kunne sende og motta nødmeldinger. Satellitter spiller også en viktig rolle for å håndtere ulykker når disse først oppstår. Norge har lenge deltatt i internasjonalt satellittsamarbeid som bidrar til å avverge ulykker og koordinere redningsoperasjoner. Satellittnavigasjonsystemer, eller GNSS (Global Navigation Satellite System), øker effektiviteten i søk- og redningsoperasjoner fordi det gir alle deltakende ressurser tilgang til nøyaktig posisjon, en felles tidsreferanse og en raskere og større nøyaktighet i håndteringen av nødmeldinger. I tillegg vil et høyelliptisk kommunikasjonssystem som Space Norway utvikler, muliggjøre sanntids informasjon med video i forbindelse med eventuelle ulykker og redningsaksjoner i Nordområdene. Satellittdata er også i ferd med å bli et viktig redskap for å forebygge ulykker og skader fra snøskred, jord- og fjellskred, samt flommer og isbreer.

Foto: ESA

Forsvarets utnyttelse av rommet

Satellitteknologi har spilt en viktig rolle for militære aktiviteter helt siden de første sovjetiske og amerikanske satellittene ble skutt opp på 1960-tallet. Historisk har det vært et skarpt skille mellom sivil og militær bruk av satellitteknologi. I dag er imidlertid skillet mellom sivil og militær romvirksomhet i ferd med å viskes ut i stadig større grad. Forsvarsteknologien har ikke lenger det teknologiske forspranget den en gang hadde, og i mange tilfeller er det den sivile romsektoren som leder utviklingen, blant annet som følge av teknologioverføring fra forbrukerelektronikk. For å utnytte den raske tekonologiutviklingen på sivil side har også Forsvaret blitt en stor bruker av kommersielle tjenester, noe som har medført at flerbruksløsninger har oppstått i mange satellittbaserte systemer. I tillegg til bruk av kommersielle tjenester baserer Forsvaret seg på tilgang til tjenester primært gjennom bilaterale avtaler med andre nasjoner. Romvirksomhet var inntil nylig ikke i nevneverdig grad en del av Forsvarets egne strategidokumenter. Dette bildet har de senere årene vært i rask endring, særlig etter fremleggelsen av langtidsplanen2 for forsvarssektoren 2017–2020. Forsvarssektorens arbeid med romvirksomhet skal ha som formål å skaffe til veie rombaserte kapasiteter som trengs for å utføre eget samfunnsoppdrag. Norge, med ambisjon om å være NATO i nord, har et særlig ansvar for å utvikle god dekning av rombaserte tjenester i nordområdene og Arktis. Dette er områder som er av særlig stor strategisk betydning for Norge, samtidig som infrastrukturen både på bakken og i verdensrommet ofte er dårligere utbygd enn hva tilfellet er i mange andre områder NATO opererer i.

Forskning og utdanning

Mens nye resultater fra jordobservasjon forholdsvis raskt kan tas i bruk for økt samfunnsnytte, ligger den praktiske utnyttelsen av ny kunnskap innenfor astronomi, romfysikk, kosmologi og fundamentalfysikk som oftest betydelig lenger frem i tid. Det finnes i Norge sterke fagmiljøer på noen områder av romforskningen, og disse har vunnet store utlysninger i regi av Forskningsrådet og European Research Council. Innenfor jordobservasjon er det dessuten gode fagmiljøer ved en rekke universiteter og anvendte institutter. Norge har lange tradisjoner med nordlysforskning, og dette er et felt hvor bakkebaserte og rombaserte måleinstrumenter spiller sammen. Her møtes også fagområder som solforskning, plasmafysikk og atmosfærefysikk. Ut fra denne forskningen er det i ferd med å vokse frem varslingstjenester når det gjelder solstormer og romvær. Det vil ofte ta noe tid før resultatene fra den grunnleggende forskningen tas i bruk i forvaltning eller næringsliv.

Nordområdene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Overvåking av skipstrafikken, miljøforurensning og fiskeri er viktig for Norges myndighetsutøvelse og en effektiv beredskap. Norge trenger satellitter for overvåking og kommunikasjon, slik at etater med operativt ansvar til sjøs kan dele informasjon på en sikker og effektiv måte. Dette gjelder under søk- og redningsoperasjoner, for å avdekke ulovlig fiske, miljøkriminalitet og transport av farlig og forurenset last.

Samferdsel

Samferdselssektoren gjør utstrakt bruk av satellittjenester, både på land, til havs og i lufta. Alle transportformer har etter hvert gjort seg mer eller mindre avhengig av satellittnavigasjon og satellittkommunikasjon. Påliteligheten og tilgangen til systemene er derfor kritisk. Gjennom AIS-basestasjoner samler Kystverket verdifull informasjon om skipstrafikken, og satellitter gir et detaljert trafikkbilde også langt til havs. Innenfor luftfarten har økt bruk av satellittnavigasjon som supplement til bakkebaserte radionavigasjonssystemer vært trenden i flere år. Overvåking av luftrommet baseres også i økende grad på løsninger der satellitter inngår i overvåkingssystemene. I tillegg øker bruk av satellittkommunikasjon innenfor luftfarten. Også landbasert transport gjør i stadig større grad bruk av satellittjenester. Både innen vei- og jernbanesektor gjøres det bruk av et bredt spekter av satellittbaserte tjenester, innenfor alt fra infrastrukturbygging til flåtestyring.

Utviklingspolitikk og multilateralt samarbeid

Jordobservasjonssatellitter gir i dag viktige bidrag til arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål for 2030, blant annet gjennom innhenting av data om alt fra nedbør og temperaturvariasjoner til arealendringer i urbane og rurale strøk. Både utviklingsaktører og myndigheter har god nytte av satellittbasert informasjon som tilrettelegger for kunnskapsbaserte avgjørelser. Satellittbasert teknologi kan også dramatisk forbedre kommunikasjon og datadelingskapasitet i kritiske situasjoner når telefon- og internettlinjer er brutt, samt blant annet muliggjøre tilgang til tele- og datatjenester for helse- og utdanningssystemer på steder som er avskåret fra telekommunikasjonsinfrastruktur. I Norges innsats for global utdanning, global helse og humanitær innsats er bredbånd og digitale verktøy sentrale elementer. I juni 2019 annonserte eksempelvis Klima- og miljødepartementet at Norge vil gi verden gratis tilgang til høyoppløselige satellittbilder av tropene. De optiske satellittbildene som regjeringens Klima- og skoginitiativ kjøper inn over bistandsbudsjettet, vil også fange opp informasjon om alt fra små endringer i infrastruktur i urbane strøk, til endringer i habitater som er sentrale for spredning av infeksjonssykdommer som malaria. Tilrettelegging for forskning og etablering av kunnskapsgrunnlag til internasjonale forhandlinger, herunder i forhandlinger om klima- og miljøavtaler, er allerede i dag en viktig del av den norske diplomatiske verktøykassen.

Landbruk

Landbruket tar i bruk romteknologi på en rekke områder. Utviklingen har kommet lengst i bruk av posisjoneringstjenester som gir grunnlag for maskinell presisjonsdrift. Anvendelser basert på jordobservasjon er også økende og det forventes flere nye tjenester de nærmeste årene. Romteknologien bidrar til bedre fastsettelse av grenser, dokumentasjon av dreneringssystemer og kartlegging av arealressursene. Bruk av posisjoneringstjenester ved beitebruk i utmark styrker arbeidet med oppsyn og gjeting av dyreflokker og forenkler oppfølgingen av syke eller skadde dyr. Copernicus-programmet har utviklet snøkart for bruk innen reindriftsnæringen. I skogbruket benyttes satellittnavigasjon til taksering, registrering og driftsplanlegging.

Fiskeri

Fiskeflåten er i stor grad avhengig av satellittnavigasjon. Frem til nylig har denne avhengigheten blitt dekket opp av det amerikanske posisjoneringssystemet Global Positioning System (GPS). Fremover vil det være en kombinasjon av GPS, Galileo-systemet, samt systemene fra Russland (Glonass) og Kina (Beidou) som benyttes. Satellitter eller annen romteknologi kan fremover også i større grad benyttes til å samle informasjon om aktivitet på havet. Dette kan være aktuelt som grunnlag for blant annet forskning og kontroll med aktivitet i våre farvann. Det å ha tilgang til satellittbårne sensorer for AIS har vist seg å være et svært nyttig verktøy for kartlegging av fiskeriaktivitet ikke minst i farvann utenom våre, samt for fartøy som ikke bærer norsk flagg. Norge har i dag flere egne satellitter som tar imot og registrerer AIS-signaler som avgis fra fartøyene. «Radarsatellitter» som SAR (Syntetisk apertur-radar) gir oss mulighet til, under alle lys- og værforhold, å registrere objekt, overflate og terreng ut fra hvordan radarsignalet reflekteres. Dette har vist seg som et svært nyttig verktøy for å registrere forurensning i form av oljeutslipp. I likhet med fiskefartøy har også fartøy tilknyttet akvakultur behov for pålitelige navigasjonssystemer. Dette gjelder både brønnbåter og andre servicefartøy. Disse opererer tett inntil oppdrettsanlegg og vil i enkelte tilfeller benytte dynamisk posisjonering under arbeidsoperasjoner. Fra et tilsynsperspektiv er satellitteknologi nyttig ved eksempelvis en rømmings- eller utslippssituasjon, giftig algeoppblomstring eller oljesøl.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for at romvirksomhet kan utnyttes som en kostnadseffektiv løsning for viktige samfunns- og brukerbehov

• Bidra til at norske teknologimiljøer evner å fremskaffe rombaserte løsninger for norske brukerbehov

• Vurdere behovet for nasjonal og tverrsektoriell tilrettelegging for småsatellitter, blant annet for å dekke brukerbehov i nordområdene og til havs

• Bedre samordningen mellom sivil og militær romvirksomhet

• Arbeide for at norske brukere av jordobservasjonsdata har den nødvendige datatilgangen fra norske og internasjonale satellitter og at norske FoU-miljøer bidrar til innovative og kostnadseffektive løsninger på tvers av sektorer

• Gjøre miljøinformasjon lett tilgjengelig for allmenheten i tråd med prinsippene bak miljøinformasjonsloven

• Arbeide for at norsk romforskning og romkompetanse skal være på et høyt internasjonalt nivå

• Fortsette arbeidet relatert til 2030-agendaen i regi av COPUOS

• Bidra til bekjempelse av miljø- og fiskerikriminalitet gjennom utnyttelse av satellittdata

• Bidra til økt bruk av satellittdata i arbeidet med bærekraftsmålene internasjonalt, i samarbeid med Europakommisjonen, relevante FN-organisasjoner og Group on Earth Observations (GEO)

• Styrke utviklingslands tilgang til norsk analyse- og sporingsteknologi gjennom Blå rettferdsinitiativet i det internasjonale arbeidet mot fiskerikriminalitet

2.3 Sørge for god sikring av romrelatert infrastruktur

Sikkerhet er et sentralt og sammensatt tema for norsk og internasjonal romvirksomhet. På den ene side er satellittjenester et viktig verktøy for sikkerhet og sårbarhetsreduksjon, i form av kostnadseffektive og driftssikre løsninger på oppgaver som havovervåking, skredovervåking, sjøredning og etterretning. På den andre side fører samfunnets økende avhengighet av satellittjenester til nye sårbarheter, i form av naturlige og menneskeskapte trusler mot satellittdata og -signaler og tilhørende infrastruktur. Bortfall eller forstyrrelser av satellitter kan gjøre alvorlig skade på sentrale samfunnsfunksjoner, som værvarsling, kraftforsyning, betalingsoverføring, kommunikasjon og navigasjon. Økt bruk av satellittjenester bidrar dermed til både å redusere og øke samfunnets sårbarhet.

Regjeringen ønsker at Norge utnytter de mange mulighetene satellitteknologi gir for økt verdiskaping, samfunnssikkerhet og effektiv offentlig forvaltning. Samtidig må en helhetlig rompolitikk ta hensyn til nye sårbarheter som oppstår når samfunnet gjør seg stadig mer avhengig av satellittjenester.

Bortfall av satellittjenester kan få store konsekvenser, som i mange tilfeller kan true liv og helse og medføre store økonomiske tap. I verste fall kan også evnen til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser settes i fare, ettersom både overvåking og militære operasjoner i stor grad avhenger av å bruke satellitter. Samtidig må den romrelaterte infrastrukturen beskyttes mot både uønskede hendelser og sikkerhetstruende virksomhet.

De uønskede hendelsene mot satellitter, bakkeinfrastruktur og satellittsignaler omfatter foruten teknisk svikt og menneskelig feil i første rekke romvær, romsøppel og interferens. Romvær (solstormer) kan forstyrre navigasjons- og kommunikasjonssignaler og skade satellitter og mottaksutstyr. Fenomenet kan imidlertid ofte varsles, noe som gjør det mulig å iverksette ulike tekniske tiltak for å beskytte infrastrukturen. Norge har i dag tilgang til romværvarsling som leveres av det amerikanske meteorologiske instituttet NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration). Romsøppel består i hovedsak av fragmenter fra utrangerte eller ødelagte satellitter og bæreraketter, og med svært høye hastigheter kan selv objekter på størrelse med et kronestykke påføre satellitter store skader ved sammenstøt. Flere forsøk på å etablere internasjonale retningslinjer for å begrense spredning av romsøppel har mislyktes. Interferens oppstår når signaler på én radiofrekvens forstyrres av andre signaler som sendes på samme eller på tilgrensende frekvenser. Slike forstyrrelser vil mens de pågår kunne medføre en betydelig reduksjon av satellittens funksjon. Det viktigste virkemiddelet for å begrense interferens er kontroll med tildelingen av frekvenser og satellittbaner, og god evne til å finne og eliminere forstyrrelser som påvirker satellitter, bakkestasjoner eller brukere.

Sikkerhetstruende virksomhet mot satellittinfrastruktur omfatter et bredt spekter av mulige handlinger, som kan utføres av alle slags aktører. Angrep kan ha til formål å forstyrre eller forhindre bruken av den aktuelle satellittjenesten, mens andre har til formål å villede eller skaffe etterretningsinformasjon. Angrep med formål å ødelegge bruken av en satellittjeneste omfatter fysisk ødeleggelse, cyberangrep og/eller støyforstyrrelser (jamming). I stedet for å ødelegge bruken av et satellittsystem kan en motpart ønske å infiltrere systemet, enten for å innhente informasjon eller manipulere datatrafikken.

Når det gjelder uønskede hendelser, har alle land en felles interesse av å begrense slike. For sikkerhetstruende virksomhet har landene først og fremst interesse av å beskytte egne og allierte satellittsystemer. Tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet vil derfor i stor grad måtte håndteres både nasjonalt og i samarbeid med allierte land og internasjonale organisasjoner. Ett av de viktigste verktøyene for å ivareta sikkerheten til norsk rominfrastruktur er sikkerhetsloven. Norge har videre inngått flere internasjonale avtaler som berører sikring av rominfrastruktur.

Regjeringen vil føre en helhetlig politikk for romsikkerhet, som ser ulike tiltak i sammenheng og som evner å overskride sektorgrenser. For å kunne føre en slik politikk, er det en grunnleggende forutsetning at Norge opprettholder og videreutvikler tilstrekkelig nasjonal kompetanse om hvordan hendelser mot rominfrastruktur kan håndteres. Slik kompetanse setter oss i stand til å identifisere sårbarheter, til å gjennomføre nasjonale sikringstiltak og til å utnytte internasjonalt samarbeid på en god måte. Romsikkerhetsutvalget, under Nærings- og fiskeridepartementets ledelse, blir en sentral myndighetsarena for å håndtere sikkerhetsutfordringer knyttet til romvirksomheten.

Regjeringen har lagt frem en strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). Her adresseres sårbarhetene knyttet til bruk av blant annet globale satellittnavigasjonssystemer. Strategien er en del av regjeringens arbeid for å styrke samfunnssikkerheten, og har som hovedmål å sikre at vi kan fortsette å nyttiggjøre oss PNT-systemene, bidra til bevisstgjøring rundt samfunnets bruk av slike systemer og bidra til at samfunnets sårbarhet for svikt i PNT-systemene reduseres.

For Norge er internasjonalt samarbeid en forutsetning for å kunne bygge og drifte større satellittsystemer. EUs romprogrammer Galileo, EGNOS og Copernicus vil i årene fremover spille en sentral rolle for å dekke norske brukerbehov. Aktiv deltakelse i disse programmene bidrar til å bedre norsk kompetanse om utnyttelsen av disse tjenestene. Deltakelse i internasjonale organisasjoner, som ESA og COPUOS, bidrar til å styrke norsk kompetanse knyttet til romsikkerhet. Regjeringen vil arbeide for at Norge i størst mulig grad utnytter disse mulighetene.

Regjeringen vil:

• Legge til rette for informasjonsutveksling og samordning mellom relevante forvaltnings- og tilsynsorganer om risikoforhold knyttet til rominfrastruktur

• Sørge for et tidsriktig og fremtidsrettet norsk lovverk på området, som gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å beskytte samfunnsviktig rominfrastruktur

• Gjøre aktivt bruk av satellitteknologi for å redusere samfunnets sårbarhet

• Styrke norske myndigheters situasjonsforståelse i verdensrommet gjennom tverrsektorielt samarbeid

• Legge til rette for at Norge har nødvendig kompetanse for å sikre samfunnsviktig infrastruktur mot utilsiktede og tilsiktede handlinger

• Følge opp romrelaterte tiltak i den nasjonale PNT-strategien

• Sørge for at norske myndigheter har tilstrekkelig kontroll over samfunnsviktig rominfrastruktur primært gjennom lovgivning og kontraktsforpliktelser

• Staten vil gjennom sitt eierskap i Space Norway tilby kostnadseffektiv og forsvarlig forvaltet romrelatert infrastruktur som dekker viktige norske samfunnsbehov og gjennom sitt eierskap i Andøya Space Center legge til rette for at norsk næringsliv, forskningsmiljøer og forvaltning har god tilgang til infrastruktur for teknologitesting og naturvitenskapelig forskning

• Styrke norsk kompetanse knyttet til romsikkerhet gjennom internasjonalt samarbeid, samt tilrettelegge for kontakt mellom relevante myndighetsorganer for å utnytte kompetanse og bygge kunnskap om romsikkerhet

• Arbeide i internasjonale fora, særlig COPUOS, for å begrense omfanget av romsøppel

• Delta i arbeidet med utvikling av internasjonale romtrafikkregler, blant annet gjennom COPUOS

• Delta i COPUOS sin ekspertgruppe om romvær, samt bidra til videre utvikling av europeisk romværovervåking

• Tydeliggjøre ulike forvaltningsorganers roller og ansvar i spørsmål knyttet til romsikkerhet

2.4 Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske intresser i romvirksomhet og det ytre rom

Den nye romalderen inntreffer i en tid hvor verdens økonomiske tyngdepunkt forskyves mot Asia og hvor de vestlige lands teknologiske forsprang avtar. Samtidig foregår det en strategisk rivalisering mellom USA og Kina og en svekkelse av multilateralt samarbeid. Dette legger grunnlaget for et fjerde utviklingstrekk, der sikkerhet og forsvar blir en viktigere drivkraft i utviklingen av rommet. Romvirksomhet har alltid hatt en sikkerhetspolitisk dimensjon, men ny teknologi, lavere kostnader og digitalisering bringer flere aktører på banen – både statlige og private – og fører til vesentlig høyere aktivitet. Hastigheten og omfanget av de teknologiske endringene gjør det vanskelig å forutse nøyaktig hvilke muligheter, sårbarheter og kimer til konflikt utviklingen over tid vil medføre.

Tilgang til data og rombaserte tjenester påvirker i økende grad maktbalansen mellom stater. Utviklingen innenfor missilteknologi, missilvern, antisatellitvåpen (ASAT-våpen), cybervåpen og elektronisk krigføring bidrar til at ytre rom utgjør en stadig viktigere dimensjon for sikkerhet og forsvar. I takt med rommets økende strategiske betydning øker også risikoen for konflikt.

For Norge innebærer utviklingen blant annet at våre territorier i Arktis og i Dronning Maud Land får økt strategisk betydning. Dette er gunstige områder for utplassering av bakkebasert rominfrastruktur som leverer tjenester som stadig flere aktører etterspør. Samtidig vil en mer uoversiktlig og uforutsigbar situasjon i rommet bli krevende når vi i økende grad er avhengig av rombaserte tjenester for å ivareta samfunnssikkerheten og er svært sårbare ved bortfall av disse tjenestene.

Foto: Simen Rudi/Forsvarsmateriell

En generell utfordring knyttet til romtjenester er at kapabiliteter og teknologi i økende grad preges av flerbruksløsninger. At samme satellitt kan tjene både sivile og militære formål påvirker folkerettslige forhold. Eksport av visse varer, teknologi og tjenester tilknyttet romfart omfattes også av lisensplikt og må behandles i tråd med gjeldende eksportkontrollregelverk.

Norge er avhengig av en regelstyrt internasjonal orden og forpliktende multilateralt samarbeid. Mangel på internasjonal enighet om hvordan romvirksomhet og det ytre rom best reguleres i en tid preget av økt rivalisering og uforutsigbarhet, krever økt kunnskap og fokus på romvirksomhet og det ytre roms betydning for vår utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig vil økt bevissthet om den sikkerhetspolitiske utviklingen av det ytre rom bidra til at vår innsats på den internasjonale arena styrker norsk sikkerhet.

For å bidra til utviklingen av romretten og fremme en regelstyrt bruk av verdensrommet i tråd med norske interesser, ble Norge i 2017 medlem av COPUOS. Norge har også igangsatt et arbeid for en nasjonal romlov til erstatning for dagens lov fra 1969.

Det pågår prosesser multilateralt og bilateralt knyttet til ovenstående problemstillinger, og utfordringene diskuteres med våre allierte i sikkerhetspolitiske fora. Regjeringens politikk må bidra til å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser knyttet til romvirksomhet og det ytre rom gjennom internasjonalt samarbeid og multilaterale institusjoner, samtidig som våre allianseforpliktelser ivaretas.

Regjeringen vil:

• Sikre norsk handlefrihet og utnyttelse av det ytre rom og romvirksomhet innenfor folkerettens rammer

• Sørge for at våre allianseforpliktelser og våre utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser ivaretas i det ytre rom og i romvirksomhet

• Sikre at Norge deltar aktivt i å støtte opp om en FN-ledet rettsorden i det ytre rom, som fremmer forutsigbare rammevilkår og fredelig sameksistens