1 Oversikt over departementsansvar

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er det nasjonale romdepartementet, med det koordinerende ansvaret for nasjonale nærings- og brukerinteresser. Siden Norge ble medlem i ESA i 1987 har NFD vært hovedaktør for det statlige engasjementet i romvirksomheten, både nasjonalt og internasjonalt. NFD møter i ESAs ministerråd og i ESA/EU Space Council. Norsk Romsenter (NRS) utøver koordineringen av den nasjonale romsatsingen på vegne av NFD. Bevilgningene til ESA og NRS går i sin helhet over NFDs budsjett. NFD er også ansvarlig for Norges deltakelse i Galileo og Copernicus, med NRS som sekretariat. NFD leder både det interdepartementale Romutvalget og Romsikkerhetsutvalget. Departementet har også ansvaret for den nye romloven. NFD forvalter eierskapet i de sektorpolitiske rombedriftene Space Norway og Andøya Space Center.

Kunnskapsdepartementet (KD) bidrar til romforskning gjennom Norges forskningsråd. Da Norge gikk inn i ESA i 1987 fikk forløperen for Norges forskningsråd ansvaret for å finansiere grunnforskningen som ESA gjorde mulig, herunder instrumentbygging og deltakelse for norske forskningsgrupper. Forskningsrådet koordinerer også deltakelsen i EISCAT og Nordisk Optisk Teleskop. Departementet har fokus på romrelatert kunnskapsbygging gjennom sitt ansvar for universitet, høyskoler og forskningsmiljøer. KD finansierer deler av Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM).

Forsvarsdepartementet (FD) bidrar gjennom FFI til romforskning og jordobservasjon. Forsvaret og Kystvakten er brukere av informasjon fra jordobservasjons-, kommunikasjons- og navigasjonssatellitter. FD forvalter avtalen om tilgang til den militære delen av GPS med USA. De ivaretar nasjonale interesser innenfor internasjonalt alliansearbeid, både bilateralt og innad i NATO.

Gjennom GLOBUS-systemet forvaltes følgene oppgaver:

• Overvåke, følge og kategorisere objekter i verdensrommet

• Overvåke vårt nasjonale interesseområde i nord

• Gjennomføre innsamling til nasjonal bruk innen forskning og utvikling

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gjennom sitt ansvar for samfunnssikkerhet og krisehåndtering direkte eller indirekte behov for bruk av satellittjenester. Redningstjenesten bruker romtjenester i forbindelse med redningsoperasjoner, og JD deltar i det internasjonale søk- og redningssamarbeidet COSPAS-SARSAT. Under redningsaksjoner på Svalbard benyttes i økende grad både satellittkommunikasjon, satellittnavigasjon og jordobservasjon. Satellittbasert infrastruktur blir også benyttet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og Politiet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges ekspertorgan for nasjonal sikkerhet, som omfatter blant annet informasjonssikkerhet, objekt- og infrastruktursikkerhet, digital sikkerhet, og personellsikkerhet. NSM har som oppgave å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende aktivitet mot offentlige og private virksomheter i Norge. I tillegg forvalter NSM sikkerhetsloven på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. NSM har et viktig ansvar knyttet til romsikkerhet med utgangspunkt i sikkerhetsloven. NSM skal på vegne av Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet ivareta et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven, og gi en mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet på tvers av militær og sivil sektor. NSM fører tilsyn med virksomheter som faller innenfor sikkerhetslovens virkeområde. Direktoratet er nasjonal koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre ikt-sikkerhetshendelser og drifter varslingssystem for digital infrastruktur.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har ansvar for landbruksnæringene, som benytter satellittbasert navigasjons og posisjoneringstjenester til en rekke formål. I skogbruket er satellittbaserte posisjoneringstjenester i bruk gjennom hele verdikjeden innen skogproduksjon. Ved beitebruk i utmark (husdyr og reindrift) brukes satellittnavigasjon for å registrere dyrenes posisjon, noe som bidrar til dyrevelferd gjennom mer effektivt ettersyn og effektiv innsamling. Posisjoneringstjenester benyttes også i gjennomføringen av kartleggings- og overvåkingsprogram innenfor landbrukssektoren. Gjennom landbruksrelatert forskning innenfor jordobservasjon er det utviklet operative kartleggingssystemer for skog- og andre utmarksressurser. Hovedområdene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er landbruk, mat, klima og miljø. FoU-virksomhet i hele verdikjeden.

Klima- og miljødepartementet (KLD) representerer Norge i enkelte av styringsorganene for EUs jordobservasjonsprogram Copernicus, og utnytter satellittbasert jordobservasjon og/eller navigasjon gjennom Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Norsk Polarinstitutt, Artsdatabanken og Meteorologisk institutt. Miljøinstitutter som mottar basisfinansiering fra KLD bruker satellitter i forsking og utvikling som er nyttig for miljøforvaltningen, for eksempel så har norsk institutt for luftforskning prosjekter på Copernicus-satellitter for overvåking av atmosfæren. Det er også satt i gang flere pilotprosjekter i miljøforvaltningen med formål å integrere mer jordobservasjon i miljøovervåking og kartlegging. Riksantikvaren har prosjekt på satellittovervåking av kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Meteorologisk institutt har sammen med Nansen Environmental and Remote Sensing Center og Havforskningsinstituttet ansvar for Arktis i Copernicus sin marine tjeneste. Miljøforvaltningen bruker rominnhentet informasjon i sin rapportering til internasjonale miljøovervåkningsprogrammer. KLD ved Klima- og skoginitiativet støtter bruk av satellittdata for overvåking av tropisk skog, og Norge ønsker å gi verden gratis tilgang til høyoppløselige satellittbilder av tropene.

Samferdselsdepartementet (SD) har det overordnede ansvaret for rammevilkår for samferdsel i Norge. Sentrale underliggende etater for å ivareta regelverk, infrastruktur og sikkerhet er Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Kystverket og Jernbanedirektoratet. SD har koordineringsansvaret for sivil radionavigasjonspolitikk, herunder nasjonal PNT-strategi. Kystverket har ansvar for sivil overvåking av maritim trafikk. Til dette brukes blant annet kjeden av AIS-basestasjoner langs kysten, samt AIS-satellitter. Kystverket har også ansvar for BarentsWatch, distribusjon av maritime trafikkdata nasjonalt, samt internasjonalt samarbeid om utveksling av slike data. Luftfartstilsynet har ansvaret for regulering av, og tilsyn med, bruk av konvensjonelt luftrom som grenser opp til det ytre rom.

Utenriksdepartementet (UD) arbeider for at folkerettslige forpliktelser ivaretas i forvaltningen av norsk romvirksomhet og er involvert i internasjonalt samarbeid der romvirksomhet er tema. UD deltar i COPUOS. UDs innsats for nedrustning og ikke-spredning i multilaterale fora omfatter også romvirksomhet, herunder FNs Generalforsamling, Nedrustningskonferansen (CD) og Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC). UD er gitt myndighet til å forvalte eksportkontrolloven og å utarbeide relevante forskrifter og retningslinjer for å sikre gjennomføring av eksportkontroll samt ivareta Norges interesser i multilaterale eksportkontrollregimer. UD deltar i diskusjonene om ytre rom i NATO. UD koordinerer og ivaretar norsk deltakelse i EUs programmer, herunder videre deltakelse i romprogrammene og forsknings-, innovasjons- og teknologiprogram. Videre følger UD utviklingen i EU på romsektoren i relevante fora.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ansvar for regulering av elektronisk kommunikasjon (ekom). Dette omfatter ekomnett og -tjenster som leveres ved hjelp av satellittsystemer. Ekommyndigheten (KMD og Nkom) er videre nasjonal frekvensforvaltningsmyndighet med ansvar for alle frekvensbruk, herunder for satellitter og annen romrelatert teknologi som anvender radiofrekvenser. Nkom utsteder også tillatelser for etablering og drift av jordstasjoner. Kartverket er statens fagorgan for geodata og har herunder ansvaret for landets geodetiske referanseramme.