5 Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

Det første av regjeringens fire mål for norsk romvirksomhet er at satsingen skal bidra til lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting. Romvirksomhet bidrar til verdiskaping i norsk økonomi, både som en næring i seg selv og som en støttefunksjon for andre næringer. Regjeringens politikk for romvirksomhet er dermed også en politikk for arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftig vekst.

5.1 Utviklingstrekk som påvirker næringsutviklingen

I kapittel 1 ble det omtalt fire overordnede utviklingstrekk som ligger til grunn for at regjeringen ønsker å gjøre en ny gjennomgang av statens politikk for romvirksomhet: Endringer i oppstrøms romsektor, veksten i nedstrøms romsektor, den økende betydningen romvirksomhet har fått for samfunnets sikkerhet og sikkerhetspolitikken som driver for romvirksomheten. Særlig de to første av disse utviklingstrekkene påvirker målet om lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting. I oppstrøms romsektor er arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor i endring. I nedstrøms romvirksomhet er det kraftig vekst, og romvirksomhet tas i bruk for å løse stadig flere oppgaver.

5.1.1 Endret arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor

Oppbyggingen av norsk romrelatert næringsliv har vært et samarbeid mellom stat og næringsliv, fra den spede begynnelse på 1960-tallet og frem til dagens internasjonalt rettede, varierte og konkurransedyktige romnæring. Gjennom mesteparten av denne perioden har utviklingen av romvirksomhet vært preget av lange utviklingshorisonter, høye kostnader og begrenset interesse fra privat risikokapital. Statlig initiativ og finansiering har i stor grad vært førende, og for små land som Norge har deltakelse i internasjonale programmer gjennom EU og ESA vært en forutsetning for utvikling av romnæringen.

Dette tradisjonelle bildet av romsektoren har de siste 10–15 årene vært i endring. For det første er profilen på bedrifter som gjør seg gjeldende i romsektoren i ferd med å endre seg. Dels skyldes dette vekst i nedstrøms romsektor, der andelen mindre bedrifter og oppstartsbedrifter alltid har vært større enn i romsektoren for øvrig. Det skyldes imidlertid også grunnleggende endringer i oppstrøms sektor. Mens bransjen tidligere var dominert av et fåtall store og veletablerte aerospaceselskaper, er et stort antall nye aktører nå i ferd med å hevde seg, mange av dem oppstartsbedrifter. Spektakulære hendelser som Space X sin oppskyting av en Tesla i februar 2018 er bare en av flere relativt nyoppstartede aktører med ambisiøse planer i verdensrommet. Prosjektene som disse nye aktørene utvikler spenner over alt fra prosjekter for jordobservasjon og satellittkommunikasjon basert på konstellasjoner av småsatellitter i lave jordbaner til romturisme, gruvedrift på asteroider og bosetning på andre planeter. Med de nye aktørene følger en ny og langt mer risikovillig kultur enn det som tradisjonelt har preget ESA, NASA og mye av den etablerte aerospaceindustrien. Tradisjonelle romaktører har i stor grad levd etter prinsipper preget av omfattende kvalitetssikring og en relativt konservativ holdning til å ta i bruk ny teknologi. De nye aktørene, ofte omtalt som «new space»-bedrifter, har ofte rask vei fra tegnebrett til verdensrom og stor vilje til å ta i bruk nye og rimeligere teknologiske løsninger, men også en større toleranse for feil og aksept for å gjøre justeringer underveis.

Selv om det alltid har eksistert privat finansiering også i oppstrøms romvirksomhet, har dette i hovedsak vært knyttet til forholdsvis trygge investeringer i kjent teknologi. Satellittkommunikasjons-bransjen, som lenge har vært den mest kommersielt rettede delen av romsektoren, har i stor grad basert utvikling av ny teknologi på offentlig finansiering gjennom aktører som NASA, ESA og forsvaret, spesielt i USA. Slike aktiviteter suppleres i dag i økende grad av privat risikokapital, også i svært eksperimentelle utviklingsprosjekter, som etablering av bosetninger på månen. Private investorer omfatter dels svært velstående enkeltindivider som finansierer egne oppstartsselskaper i romvirksomhet, som Richard Branson i Virgin Galactic og Jeff Bezos i Blue Origin. Sektoren omfatter imidlertid også i økende grad konvensjonelle finansielle investorer som banker og investeringsfond, som investerer i ambisiøse og eksperimentelle prosjekter på grunnlag av rent forretningsmessige vurderinger.

Bak inntoget av nye bedrifter og privat finansiering ligger både teknologiske utviklingstrekk og endret politikk hos toneangivende statlige aktører. En av de klart viktigste teknologiske endringene er fremveksten av småsatellitteknologi. Tilgangen til mindre, lettere og billigere satellitter basert på kommersielle komponenter fra konsumteknologi senker terskelen for å gå inn i rommarkedet, både for dem som produserer satellitter og for dem som bruker dem. Samtidig reduseres risikoen for kunden ved å velge ny teknologi fra nye leverandører. Satellitter som ikke virker kan erstattes forholdsvis raskt, til en relatert lav pris. Som følge av dette reduseres behovet for de svært strenge kvalitetssikringsrutinene og dokumentasjonskravene som tradisjonelt har preget rombransjen, noe som igjen reduserer barrierene for nye aktører i markedet. Parallelt med dette legger veksten i markedet for alle typer data til rette for at flere romrelaterte aktiviteter kan gjennomføres på et mer kommersielt grunnlag enn tidligere, inkludert ved bruk av privat finansiering. Høsting og salg av data gjør det mulig å generere en inntektsstrøm både fra mer anvendte prosjekter som jordobservasjon, og fra mer langsiktige og forskningspregede utviklingsprosjekter.

Statlige aktører spiller fortsatt en vesentlig rolle når det gjelder å muliggjøre utvikling av romteknologi og utbygging av satellittinfrastruktur, men på en litt annen måte enn tidligere. I tillegg til nye teknologiske muligheter er endret politikk hos statlige aktører, og da særlig den amerikanske romorganisasjonen NASA, en vesentlig del av forklaringen på hvorfor nye private aktører er på vei inn i romnæringen. Reduserte budsjetter etter avslutningen av den kalde krigen tvang NASA til å se seg om etter muligheter for å kutte kostnader, gjennom å benytte nye leverandører. Organisasjonen har på bakgrunn av dette gjennom et par tiår aktivt jobbet med å utvikle nye kommersielle leverandører. Disse kan erstatte aktiviteter utført internt i NASA og konkurrere med de store aerospacebedriftene som i mange år dominerte leveransene til amerikansk romvirksomhet. SpaceX er et eksempel på en virksomhet som har vokst frem som følge av denne endrede politikken fra NASAs side.

ESA, EU og andre store offentlige aktører er i ferd med å etablere lignende politikk for å utvikle nye leverandører i privat næringsliv. Statlige aktører spiller fortsatt en vesentlig rolle, men da i økende grad gjennom en strategisk kompetanse- og kunderolle. Dette skjer blant annet gjennom offentlig-private partnerskap, med økt vekt på å utvikle nye leverandører i privat sektor og tilrettelegging for private investeringer. Antallet aktører som er etablert eller er under etablering innenfor jordobservasjon og global internettdekning er i dag høyt. Dette kan føre til en viss konsolidering av aktørene i løpet av de nærmeste årene. Det er uklart hvordan en slik eventuell konsolidering vil påvirke arbeidsdelingen mellom det offentlige og det private.

5.1.2 Romvirksomhet tas i bruk for å løse nye oppgaver

Romvirksomhet bidrar til lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting gjennom en lang verdikjede, fra oppstrøms produksjon av satellitter og bæreraketter, via nedstrøms produksjon av utstyr og tjenester som nyttiggjør satellitter, til alle typer næringsvirksomhet der rombaserte tjenester spiller en rolle som tilrettelegger. Et av de mest sentrale utviklingstrekkene i dagens romnæring, er at de to siste leddene i denne verdikjeden blir stadig viktigere.

Satellittdata gir store muligheter for neste generasjons tjenester for forsikring, fornybar energi, hav og shipping, beredskap, klimatilpassing, presisjonsjordbruk, skogovervåking og beslutningsstøttesystemer.

Det globale markedet for satellittnavigasjon er i stadig vekst. Solgte enheter med satellittnavigasjon innebygd forventes å øke fra 6 mrd. euro i 2019 til nesten 10 mrd. euro i 2029.1 Utstyr og basistjenester alene gir et grunnlag for en inntektsvekst på 6 pst. i perioden 2015–2020. Men det er markedet for verdiøkende tjenester basert på satellittnavigasjon som forventes å ha den sterkeste veksten. Tjenester for transportsektoren (flåtestyring) og en flora av applikasjoner for smarttelefoner er eksempler på dette. USA har så langt ledet an med en andel på 25 pst. av det globale satellittnavigasjonsmarkedet. Europa tok en annenplass allerede i 2015 og gjør det spesielt godt innenfor applikasjons- og tjenesteutvikling. Med introduksjonen av Galileo forventes Europas posisjon å styrkes ytterligere. De dominerende produsentene av satellittnavigasjonskomponenter med en samlet markedsandel på 95 pst. hadde allerede i 2017 Galileostøtte integrert i sine produkter.2

Det er i hovedsak to årsaker til at nedstrøms romvirksomhet og romvirksomhet som tilrettelegger for annen næringsvirksomhet øker i betydning.

For det første er tilgangen på signaler og data fra satellitter større enn noen gang, som følge av omfattende, mangeårig satsing på utbygging av satellittsystemer. Innenfor satellittnavigasjon har det amerikanske GPS-systemet siden 2011 fått konkurranse av GLONASS. Også Beidou-systemet og Galileo-systemet har begynt å levere innledende tjenester, og begge ventes å bli fullt operative i 2020. Verden vil dermed ha tilgang til fire separate, men for vanlige brukere likevel kompatible systemer. For brukere av satellittnavigasjon betyr dette bedre dekning, økt presisjon og større driftssikkerhet, noe som utvider mulighetene for hva satellittnavigasjonsteknologi kan brukes til. Innenfor jordobservasjon har utbyggingen av satellittkapasitet, ikke minst gjennom etableringen av Copernicus-systemet, bidratt til en kraftig økning i tilgangen på mange typer data. Der utfordringen tidligere var mangel på egnede data, er utfordringen i dag heller manglende evne til å nyttiggjøre den enorme datamengden på en fornuftig måte. Potensialet for å utvikle tjenester som omdanner data til anvendbare informasjonsprodukter er dermed større enn noen gang. Også innenfor satellittkommunikasjon planlegges store utbygginger, ikke minst gjennom ulike initiativer som skal gi global bredbåndsdekning fra satellitter i lavere baner.

Den andre årsaken til romvirksomhetens betydning for næringsutvikling er den økende evnen til å nyttiggjøre data og signaler fra satellitter, i første rekke som følge av teknologiske utviklingstrekk knyttet til digitalisering. Både satellittnavigasjon, satellittkommunikasjon og jordobservasjon er muliggjørende teknologier for sentrale digitaliseringskonsepter som autonome systemer og tingenes internett. Satellittnavigasjon er nærmest enerådende for posisjonsfastsettelse og navigering for alt fra smarttelefoner til droner. Satellittkommunikasjon er en viktig kilde til nett-tilkoblingen (konnektivitet) som mange mobile, digitale systemer er avhengig av, ikke minst til havs, i luften og andre steder der kabelbasert oppkobling ikke er mulig. Data fra jordobservasjonssatellitter utgjør råmaterialet for et betydelig antall avanserte digitale informasjonstjenester. Satellittjenester har i flere tiår vært muliggjørende teknologi for viktige, men avgrensede deler av norsk næringsliv, som maritim transport og offshorenæringen. Et av de mest markante utviklingstrekkene de senere årene er at stadig større deler av næringslivet tar i bruk satellittbaserte tjenester som muliggjørende teknologi for å gjøre varer og tjenester mer effektive, bærekraftige og konkurransedyktige.

5.2 En konkurransedyktig norsk romnæring

Norsk romnæring har blitt bygget opp gjennom mangeårig satsing både fra norske myndigheter og fra næringslivet. Offentlig finansiering av forskning, utvikling og infrastruktur har støttet opp under langsiktige investeringer i norsk næringsliv. Viktige deler av industriutviklingen har skjedd på områder der Norge har særlige sterke brukerbehov, slik som i maritim sektor. I flere tilfeller er Norges geografiske fortrinn sterkt medvirkende til internasjonal konkurransedyktighet, slik som for satellittbakkestasjonene på Svalbard, Jan Mayen og i Dronning Maud Land, og virksomheten ved Andøya Space Center.

Kombinasjonen av offentlige virkemidler, vilje til langsiktig satsing i næringslivet og nasjonale krevende kunder har gitt et norsk næringsliv som er verdensledende i enkelte nisjer av romvirksomhet og hevder seg godt i flere andre. Regjeringen ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv skal opprettholde denne posisjonen og videreutvikle sin konkurranseevne.

Den globale romnæringen er preget av endring, men også av en betydelig grad av kontinuitet. På den ene siden utfordrer nye aktører, som SpaceX, tradisjonelle måter å gjøre ting på. På den andre siden spiller offentlig finansiering og aktører som ESA og NASA fortsatt en avgjørende rolle for å ivareta teknologiutvikling og mye av verdens behov for rominfrastruktur – noe de sannsynligvis vil fortsette å gjøre i all overskuelig fremtid.

Som redegjort for i kapittel 3 skilles det mellom oppstrøms romvirksomhet, nedstrøms romvirksomhet og romvirksomhet som en tilrettelegger for andre aktiviteter. Oppstrøms romvirksomhet omfatter utvikling, bygging og drift av satellitter, bæreraketter og tilhørende bakkeinfrastruktur. Nedstrøms romvirksomhet omfatter produkter og tjenester som nyttiggjør data og signaler fra satellitter, slik som satellittnavigasjonsmottakere, utstyr for satellittkommunikasjon og informasjonstjenester basert på satellittbilder. Et bredt spekter av virksomheter bruker romtjenester for å gjøre egne aktiviteter mer effektive, bærekraftige og sikre. Slike virksomheter finnes innenfor alt fra offshore- og fiskerinæringen til finansbransjen. Norsk næringsliv er aktive i alle disse segmentene av romrelatert næringsvirksomhet.

Norsk satellittkommunikasjonsindustri utgjør ca. 2/3 av den romrelaterte omsetningen i Norge. Telenor har lenge vært en stor og viktig del av norsk romvirksomhet. Selskapet etablerte allerede på 70-tallet Europas første nasjonale satellittkommunikasjonssystem (ikke medregnet Sovjetunionen) med forbindelser mellom fastlands-Norge og Svalbard og Nordsjøen via Eik jordstasjon i Moi i Rogaland. Telenor var sentral i etableringen av Inmarsat3, og opererer i dag flere satellitter. Selskapet opererer også i nedstrømsmarkedet. Deler av satellittvirksomheten er senere solgt til Marlink AS som også har overtatt Eik-stasjonen. Marlink AS hadde i 2018 191 ansatte og omsatte for over 2,7 mrd. kroner.

De største norske aktørene for øvrig i oppstrøms romvirksomhet er bedriftene i Kongsberg-gruppen, samt Nammo. Kongberggruppen alene oppgir en årlig romrelatert omsetning på over 1 mrd. kroner (både oppstrøms og nedstrøms virksomhet) og en sterk vekst. Horten-bedriften Kongsberg Norspace har gjennom en årrekke forsynt kunder over hele verden med sentrale satellittkomponenter, som er å finne på mer enn 200 satellitter som er i bane per i dag. Norske bedrifter med Kongsberggruppen og Nammo i spissen har utviklet og produserer ulike komponenter til den europeiske bæreraketten Ariane 5. Faste leveranser til hver oppskyting beløper seg til om lag 10 mill. kroner. Det har vært over 100 oppskytinger så langt. Bedriftene er nå i ferd med å ferdigstille utviklingen av produkter til bærerakettene Ariane 6 og Vega C som skal fases inn fra 2020. I Tromsø finnes både Kongsberg Spacetec, som leverer utstyr til bakkestasjoner, og Kongsberg Satellite Services, som drifter bakkestasjoner for kontroll og nedlesning av data fra satellitter for en global kundemasse. Utenfor Nammo og Kongsberggruppen finnes i tillegg flere mindre bedrifter som leverer konkurransedyktige produkter til det internasjonale markedet, slik som Sensonor (Horten) og Ideas (Oslo).

Foto: Sensonor

Trenden internasjonalt går mot flere småsatellitter der kostnaden for utvikling og oppskyting er betydelig lavere enn for de store tradisjonelle satellittene. Dette gjør det mulig for mange nasjoner å sende opp småsatellitter som har forskjellige bruksområder, alt fra overvåkning til utdanning, utvikling og uttesting av ny teknologi. Norge har vært et foregangsland på utvikling av småsatellitteknologi. Kystverket, Forsvaret og Hovedredningssentralen er blant de etatene som bruker dataene satellittene fanger opp til å overvåke norske havområder. De brukes for eksempel til redningsoperasjoner og kartlegging av trafikk i Arktis. Sporing av oljesøl og skip som mistenkes å være involvert i ulovlige aktiviteter som smugling og miljøkriminalitet, er andre bruksområder. Småsatellitter kan dekke mange flere behov i fremtiden, og åpne nye markeder for norske bedrifter. Nammo utvikler, for eksempel, en miljøvennlig motor, som vil kunne videreutvikles til å bli benyttet på mindre bæreraketter.

Romvirksomheten har vært banebrytende på en rekke teknologiområder. Den har i stor grad vært politisk og offentlig orientert ved at den har vært med å dekke viktige brukerbehov. Kompleksiteten øker når den samfunnssikkerhetsmessige betydningen tiltar og man får fremveksten av private megakonstellasjoner samtidig som småsatellittene dekker stadig flere behov. Norske rombedrifter har vært dyktige til å definere seg innenfor spesifikke nisjer og den økte kompleksiteten vil høyst sannsynlig medføre fremveksten av nye nisjer hvor norsk næringsliv bør ha gode muligheter for å hevde seg.

Norge har også mange konkurransedyktige bedrifter i nedstrøms romvirksomhet. Dette gjelder ikke minst i ulike maritime anvendelser av romteknologi, slik som maritim kommunikasjon, havovervåkning og avanserte navigasjonstjenester. Kongsberg Seatex og Fugro Norway bruker satellittnavigasjonsteknologi som grunnlag for avanserte posisjonerings- og navigasjonstjenester for offshore- og maritim sektor. Kongsberg Satellite Services benytter satellittbilder som utgangspunkt for blant annet oljesølsovervåking på oppdrag fra det europeiske maritime byrået EMSA. Tromsøbedriften EDInsights utvikler informasjonsprodukter for kraftnæringen basert på bilder fra jordobservasjonssatellitter. Inmarsat Norge er også, som nevnt over, en stor global aktør i maritim satellittkommunikasjon og Telenor Satellite en av verdens største leverandører av satellittbaserte kringkastingstjenester.

Utover den direkte verdiskapingen som finner sted i romindustrien bidrar romvirksomhet som en tilrettelegger for verdiskaping i annet næringsliv. Dette er verdiskaping som normalt ikke tilskrives romnæringen, men der rombaserte tjenester likevel er av avgjørende betydning for at verdiskapingen skal kunne finne sted på effektiv, sikker og bærekraftig måte. I denne kategorien finner vi en stor og økende del av norsk næringsliv. De mer åpenbare er maritim sektor, fiskeriene, offshorenæringen, luftfart og landbasert transport. Kategorien omfatter imidlertid også mindre intuitive kandidater, som f.eks. finansnæringen, der navigasjonssatellitter spiller en sentral rolle ved å angi korrekt tid for transaksjoner.

Et annet bidrag fra romvirksomhet til verdiskaping er teknologioverføring til og fra annet høyteknologisk næringsliv. Dette gjelder i særlig grad for forsvarsindustrien og offshorenæringen, som i likhet med romvirksomhet kjennetegnes av behov for å bruke avanserte og i utgangspunktet sårbare tekniske komponenter under ekstreme bruksforhold. Eksempler på dette er missil- og rakettmotorteknologi, komposittmaterialer, avanserte sensorer, AIS, krevende bemannede- og ubemannede systemer for bruk i ekstreme miljøer, kvalitetssikring og logistikk.

Norske bedrifter har gjennom mange år hevdet seg godt i det internasjonale markedet for romrelaterte varer og tjenester. Flere og mer sammensatte aktører har kommet til, spekteret av produkter og tjenester som tilbys blir bredere, og romteknologi integreres stadig tettere med øvrig næringsvirksomhet. Å opprettholde og videreutvikle denne konkurranseposisjonen krever tilpasningsevne til endringene bransjen gjennomlever internasjonalt. Samtidig betyr den økende integreringen av romteknologi i andre produkter og tjenester at evnen til å nyttiggjøre romvirksomhet har betydning for konkurranseevne også i andre deler av næringslivet.

5.3 Offentlige virkemidler for verdiskaping i norsk romvirksomhet

Regjeringen vil legge til rette for at Norge fortsatt skal ha en konkurransedyktig romsektor, og at romvirksomhet også utnyttes for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne utenfor romsektoren. Dette er først og fremst en jobb næringslivet må gjøre selv, gjennom å utnytte mulighetene endringene i rombransjen skaper for konkurransedyktige produkter og tjenester. Staten har imidlertid også en rolle å spille, gjennom å sette rammevilkårene norsk romrelatert næringsliv opererer under.

Det viktigste for romvirksomhet, som for øvrig næringsliv, er at det er gode generelle rammebetingelser, som tilgang på kvalifisert arbeidskraft, velfungerende infrastruktur, enkelt regelverk for å drive næringsvirksomhet, god tilgang til internasjonale markeder og et brukervennlig virkemiddelapparat. Norge har et omfattende virkemiddelapparat som forvalter betydelige verdier hvert år. Det er muligheter også for rombedriftene utenfor de virkemidlene som Norsk Romsenter forvalter.

I tillegg til de generelle støtteordningene for næringslivet er bevilgningen til romvirksomhet i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2020 på nær 1,34 mrd. kroner. Hovedinnretningen i statens politikk for å utvikle norsk romrelatert næringsliv har i grove trekk vært den samme i flere tiår. Internasjonalt samarbeid gjennom ESA og etter hvert også EUs romprogrammer, nasjonal supplerende utviklingsstøtte gjennom ordningen Nasjonale følgemidler, samt Norsk Romsenters rådgivning overfor næringslivet.

Regjeringen vil føre en politikk for romvirksomhet som legger til rette for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg innenfor nye markedsnisjer, som småsatellitteknologi og ulike typer nedstrøms produkter og tjenester. Samtidig skal vi videreføre politikk som har gitt dokumenterte resultater, slik som den langsiktige satsingen på europeisk samarbeid.

De sentrale, statlige virkemidlene for utviklingen av romrelatert næringsliv i Norge er deltakelsen i ESA, deltakelsen i EUs romprogrammer Galileo, EGNOS og Copernicus, samt den nasjonale teknologistøtteordningen Nasjonale følgemidler. Disse ordningenes bidrag til vekst og utvikling i romnæringen skjer i hovedsak gjennom tre mekanismer, som kan betegnes som teknologisk utvikling, markedsadgang og romteknologisk systeminnsikt.

Teknologisk utvikling er en viktig motivasjon for Norges deltakelse i ESA og for utviklingsstøtte som gis gjennom ordningen Nasjonale følgemidler for romvirksomhet. Deltakelsen har bidratt til å heve det teknologiske nivået i bedrifter som har levert til ESAs utviklingsprogrammer. Dette har vært mulig gjennom at ESA har finansiert utviklingsarbeid i den aktuelle bedriften, eller ved at bedriften har dratt nytte av teknologioverføring fra samarbeidspartnere i ESAs programmer. Leveranser til ESAs testsatellitter har også gjort det mulig å få testet ut nye teknologiske komponenter. Såkalt flight heritage, det vil si at man skal kunne dokumentere at en teknologi allerede har fungert ombord på en satellitt, er normalt en forutsetning for å være aktuell som leverandør til operative satellitter i det institusjonelle eller kommersielle internasjonale markedet.

Markedsadgang har vært et hensyn som særlig har vært med på å motivere norsk deltakelse i EUs romprogrammer Galileo, EGNOS og Copernicus. Frem til 2019 har norske aktører oppnådd kontrakter på vel 300 mill. euro i ESA og EU relatert til Galileo, EGNOS og Copernicus. I tillegg til direkte inntekter innebærer kontraktene høyprofilerte referanseprosjekter for de aktuelle bedriftene. Norsk deltakelse i ESA har naturlig nok også åpnet et marked for norsk næringsliv, gjennom at norske bedrifter har fått muligheten til å selge produktene sine til ESA. Den direkte kontraktsverdien av leveranser til ESA er imidlertid forholdsvis lav sammenliknet med betydningen ESA har for teknologiutvikling, blant annet fordi volumet ESA kjøper av et enkelt produkt normalt er nokså begrenset.

Systeminnsikt har særlig vært en motivasjon for norsk deltakelse i EUs romprogrammer, men har også til en viss grad blitt oppnådd gjennom deltakelse i ESA. Tidlig innsikt i de tekniske, brukermessige og kommersielle mulighetene som er knyttet til et satellittbasert infrastruktursystem er en nøkkelfaktor for å kunne lykkes med produkter og tjenester som benytter seg av det aktuelle systemet. Innsikt av denne typen kan normalt bare oppnås gjennom aktiv deltakelse i utviklingen av systemet. Norske fagmyndigheter og næringsliv har fått systeminnsikt i Galileo, EGNOS og Copernicus gjennom deltakelse i programmenes styringsorganer og arbeidsgrupper. Dette har vært en prioritert målsetting for norsk, offentlig romsatsing, fordi det har vært vurdert som viktig for norsk konkurransekraft i utviklingen av produkter og tjenester som utnytter satellittnavigasjon og satellittbasert jordobservasjon. Norske bedrifter har også fått systeminnsikt gjennom deltakelse i ESAs programmer. ESAs aktiviteter er primært rettet inn mot oppstrømsindustrien, selv om ESAs fokus på nedstrøms verdiskaping er stigende. Aktiviteter knyttet til oppstrøms skjer i form av utvikling av ny teknologi for satellitter og bæreraketter, i mindre grad mot å bygge ut og drifte infrastruktursystemer som kan gi grobunn for verdiskaping nedstrøms. Norske bedrifter som har hoveddelen av sine aktiviteter i nedstrømssektoren, rapporterer imidlertid også om nytte av deltakelse i ESAs programmer, i form av innsikt i og bidrag til teknologi som vil ligge til grunn for neste generasjons operative satellitteknologi.

Mens ESA har en tung rolle i utvikling av romteknologi, så er det er gjennom EUs programmer at europeisk satellittnavigasjon og jordobservasjon operasjonaliseres, med sikte på økt samfunnsnytte og ny nedstrøms næringsvirksomhet knyttet til romsektoren.

ESA har gjennom lang tid vært et verdifullt forsknings- og utviklingsinstrument, og har vært en sentral utviklingsarena også for norsk romnæring. For at norsk næringsliv fortsatt skal ha stor nytte av ESA-medlemskapet er det vesentlig at det er rettede virkemidler som sikrer norske bedrifter de samme konkurransevilkår som de utenlandske konkurrentene.

Med sine romprogrammer dekker EU viktige europeiske, og dermed de fleste norske, brukerbehov. Deltakelsen i EUs romprogrammer har også vært en suksess for norsk næringsliv. En viktig tilretteleggende faktor for denne suksessen er at Norge var tungt med i de relevante utviklingsprogrammene i ESA. Man må også se sammenhengene mellom utviklingsorganisasjonen ESA og brukerorganisasjonene EUMETSAT og EU, der nesten all utvikling skjer i ESA og implementeringen skjer i de to andre organisasjonene. For næringslivet er det derfor viktig å være til stede på alle disse arenaene for å være med i den internasjonale utviklingen.

Forsvaret er en av de store brukere av rominfrastruktur- og tjenester. Ofte er det forsvars- og sikkerhetsrelaterte forhold som har drevet utviklingen i romvirksomheten fremover, blant annet med behov for bedre værvarslinger, global evne til nøyaktig posisjonsbestemmelse og navigasjon, samt øvrige jordobservasjonstjenester. Det er mye som tyder på at forsvarsmakten, også den norske, i fremtiden vil være en enda større bruker av rominfrastruktur- og tjenester. Dette gjør at det kommer til å være betydelige industrielle muligheter også for leveranser til Forsvaret, både når det gjelder hardware, applikasjoner og tjenester. Regjeringen vil arbeide for at disse mulighetene blir tilgjengeliggjort også for norsk næringsliv gjennom vårt engasjement på internasjonale arenaer.

Reglementet for offentlige anskaffelser skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. I tillegg til at de skal dekke gitte behov og sikre at offentlige midler brukes effektivt, vil regjeringen legge til rette for at offentlige anskaffelser også skal bidra til innovasjon og effektivisering i det offentlige og i norsk næringsliv. Hensynet til innovasjon i offentlige anskaffelser er blant annet omtalt i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser, og bør også vektlegges for rombaserte løsninger.

Regjeringen vil:

• Arbeide for at norsk, romrelatert næringsliv skal ha forutsigbare og gode rammevilkår

• Arbeide for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere om kontrakter til internasjonale romprogrammer med norsk deltakelse

• Legge til rette for god samordning mellom relevante virkemiddelaktører slik at nasjonale følgemidler og ordninger under Forskningsrådet og Innovasjon Norge sammen støtter effektivt opp om utviklingsmuligheter for norsk romvirksomhet

• Legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte teknologi fra romvirksomheten som muliggjørende teknologi for konkurransedyktig næring og omstilling

• Legge til rette for teknologioverføring mellom romdomenet og andre sektorer og teknologiområder

• Legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av Norges geografiske fortrinn for romvirksomhet på fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og i Dronning Maud Land innenfor rammene av norske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser

• Gi høy prioritet til arbeidet med å avklare om staten bør bidra til å finansiere etablering av en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya

• Etablere et forsvarlig regelverk for oppskyting av småsatellitter som ivaretar både næringsinteresser og andre norske interesser knyttet til virksomheten

• Legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i, og få tilgang til, sikkerhetsgraderte anskaffelser i nasjonale og internasjonale romprosjekter