1 En ny sjanse for voksne

Det norske samfunnet og arbeidslivet kjennetegnes av høy yrkesdeltakelse og en befolkning med høy kompetanse. Likevel står en betydelig andel av befolkningen utenfor eller i fare for å falle utenfor arbeidslivet, og arbeidsledigheten er økende. Kompetanse er en kilde til selvstendighet, sosial mobilitet og deltakelse. Samtidig byr kunnskapssamfunnet på utfordringer. Når kompetanse i større grad påvirker livet til den enkelte, blir også konsekvensene større for dem som faller utenfor.

Flere trekk ved samfunnsutviklingen bidrar til behov for omstilling. Lavere aktivitet i petroleumsnæringen fører til omstillingsutfordringer i økonomien. Jobber forsvinner også som en følge av internasjonal konkurranse og arbeidsdeling, teknologiske endringer og robotisering. I en slik situasjon er det viktig at arbeidsstyrken har kompetanse som bidrar til nødvendig omstillingsevne.

Demografiske endringer fører til at andelen eldre øker i forhold til andelen i arbeidsfør alder. Høy deltakelse i arbeidslivet er en forutsetning for å opprettholde et godt velferdstilbud. Det er derfor viktig å inkludere flest mulige i arbeidslivet.

Fra høsten 2015 har det kommet et høyt antall asylsøkere til Norge. Dette vil få betydning for arbeidsmarkedet i årene framover. Regjeringen vil legge til rette for at de som får opphold raskt lærer seg norsk og deltar i arbeidsmarkedet. Dette vil føre til større etterspørsel etter opplæring og kvalifisering, og understreker betydningen av effektive ordninger tilpasset målgruppen.

Flere samfunnsutfordringer gjør det altså nødvendig å bedre voksnes muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Målet for regjeringen er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. For å nå dette målet skal regjeringen utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Mange av utfordringene går på tvers av sektorlinjer. Derfor er denne meldingen utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Utenforskap i betydningen av å stå utenfor arbeidsliv og utdanning, har store omkostninger for den enkelte og for samfunnet. En viktig årsak til at personer faller utenfor arbeidsmarkedet er mangel på kompetanse. Det går tydelige sosiale og økonomiske skillelinjer mellom personer som har gode grunnleggende ferdigheter og fullført videregående opplæring, og dem som mangler dette. Jo bedre grunnleggende ferdigheter, desto større er sannsynligheten for å være sysselsatt.

Å tilegne seg kompetanse er viktig i seg selv og er med på å legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet. Det er en tydelig sammenheng mellom gode grunnleggende ferdigheter og deltakelse i demokratiske prosesser og i samfunnslivet for øvrig. Gode og trygge levekår med reell mulighet for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, er også sentrale forutsetninger for å forebygge konflikt og ekstremisme i samfunnet.

Kompetanse er viktig for å få tilgang til arbeidslivet. Arbeidslivet er samtidig en viktig arena hvor den enkelte kan få brukt sine ressurser, oppleve mestring og delta i opplæring og kompetanseutvikling. Arbeid kan i mange tilfeller gi bedre psykisk og fysisk helse. I tillegg har voksne som deltar i arbeidslivet, og som har egen inntekt og tilgang på opplæring, bedre muligheter til å sørge for gode oppvekstsvilkår for barna sine enn dem som står utenfor arbeidslivet. Strategier og tiltak rettet mot voksne med svak kompetanse, liten tilknytning til arbeidslivet og mot personer som ikke har fått godkjent medbrakt kompetanse, vil derfor kunne fremme sosial mobilitet og på lang sikt hindre at fattigdom går i arv. Det vil kunne ha betydning for barns utvikling og læring senere i livet, og deres muligheter i arbeidslivet.

Det er viktig å ta i bruk ressursene innvandrere bringer med seg, og sørge for at innvandreres kompetanse raskt kommer til nytte i arbeidslivet. Gode muligheter for kvalifisering, opplæring og rask godkjenning av medbrakt kompetanse er sentrale faktorer for å lykkes med integreringsarbeidet – særlig i en periode hvor det kommer mange flyktninger til landet. Kvalifiseringsløpene for innvandrere som har behov for opplæring og utdanning, må være fleksible og effektive. I tillegg til tiltak som legges fram i denne meldingen, ser regjeringen behov for å videreutvikle integreringspolitikken ytterligere for å bidra til at de som nå får opphold i Norge, i større grad, og raskere, kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen melding om integreringspolitikk for Stortinget våren 2016. Regjeringen har også nedsatt et ekspertutvalg for å skissere langsiktige konsekvenser av høy innvandring for det norske samfunnet.

1.1 Regjeringens ambisjoner for opplæring for voksne

Regjeringen har som ambisjon å utvikle et kunnskapssamfunn der voksne som har problemer med å få varig tilknytning til arbeidslivet, får tilgang til opplæring som gir kompetanse som arbeidslivet har behov for. Det innebærer at voksne med svak kompetanse får identifisert sine kompetansebehov og får tilgang til tilbud som dekker behovene. Hver enkelt har et ansvar for å skaffe seg kunnskap og ferdigheter som det er behov for i arbeidslivet. Myndighetene skal legge forholdene til rette, men samtidig kreve en aktiv innsats av den enkelte. Regjeringen ønsker å innføre tiltak som samlet sett skal sørge for at alle voksne som trenger det, skal få hjelp til å kartlegge sin kompetanse, og få god veiledning om hvilken opplæring de trenger for å kunne få arbeid. Den enkelte skal, ved behov, få nødvendige, fleksible og tilpassede tilbud om opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, for eksempel kurs i lesing og skriving og opplæring innenfor fag- og yrkesopplæring. Opplæringstilbudet skal i størst mulig grad være arbeidsrettet og kunne kombineres med arbeid. For å sikre at personer med kompetanse fra utlandet får tatt denne i bruk raskest mulig, er det et mål at ingen skal vente i lang tid for å få godkjent sin medbrakte kompetanse, og at den enkelte raskt skal få identifisert hvilken kompetanse som er nødvendig for å få en godkjenning.

For å nå denne ambisjonen blir det viktig med et bredt samarbeid med både arbeidstakere og arbeidsgivere. Regjeringen vil derfor samarbeide med partene i arbeidslivet og andre aktører om en kompetansepolitisk strategi som skal legge grunnlag for å heve kompetansenivået til både enkeltmennesker og virksomheter.

1.2 Målgrupper

Målgruppen for denne meldingen er voksne som har lite utdanning eller svake ferdigheter og som står i fare for å falle ut av, eller som har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette er en sammensatt gruppe. Det kan være unge voksne som verken er i jobb eller i utdanning. Det kan være personer som har for lav utdanning, for svake grunnleggende ferdigheter og/eller norskferdigheter til å kunne oppfylle kravene i arbeidslivet. Det kan også være innvandrere som ikke får godkjent den kompetansen de har med fra utlandet.

Tidlig innsats overfor barn og unge i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er avgjørende for å hindre utenforskap i voksen alder. Denne meldingen tar ikke for seg grunnopplæring for barn og unge eller frafall i videregående opplæring for unge. Regjeringens strategier og tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring er kort omtalt i boks 1.2.

Det finnes flere årsaker til utenforskap enn mangel på kompetanse. Helseproblemer kan blant annet bidra til at voksne faller utenfor arbeidslivet. Samtidig kan mangel på mestring og problemer med å få innpass i arbeidslivet, føre til helseproblemer. En blanding av helseproblemer og lite kompetanse kan slik være medvirkende til utenforskap. Helseutfordringer er ikke et hovedtema i denne meldingen, men meldingen inneholder noen tiltak som skal bidra til at flere som har en kombinasjon av helseproblemer og manglende kompetanse, kan få et bedre opplæringstilbud.

Andre årsaker til utenforskap behandles ikke i denne meldingen, men regjeringen har flere strategier for å forebygge og forhindre utenforskap. Dette inkluderer tiltak mot fattigdom, både blant barn og voksne, samt tiltak for personer som ikke kommer inn i arbeidslivet på grunn av for eksempel ulike funksjonsnedsettelser, rusproblemer og ulike former for diskriminering. Regjeringen har også tiltak for å fremme entreprenørskap og slik stimulere til at flere deltar i arbeidslivet og bruker sin kompetanse.

Mange av tiltakene i meldingen er utformet med tanke på fleksibilitet og individorientering og bør derfor kunne treffe ulike målgruppers behov.

1.3 Organisering av opplæringstilbud og godkjenningstjenester

Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for ulike deler av de tjenestene som skal motvirke utenforskap og bidra til læring og kvalifisering som kan gi den enkelte innbygger et godt fotfeste i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet har ansvar for både utdanningspolitikken og koordineringen av regjeringens tverrgående kompetansepolitikk. Den tverrgående kompetansepolitikken er den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og arbeidslivet. Virkemidler og ansvar ligger i Kunnskapsdepartementet og under andre departementer, samt hos partene i arbeidslivet, regionale og lokale myndigheter, frivilligheten og hos andre aktører. Dette gjelder også opplæringstilbud for voksne med svak kompetanse. Gjennom utdanningspolitikken har Kunnskapsdepartementet hovedansvar for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne, og i kompetansepolitikken har departementet særskilt ansvar for å stimulere til læring i arbeidslivet og i frivilligheten. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for opplæring gjennom arbeidsmarkedspolitikken. Dette ansvaret er i hovedsak rettet mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne når opplæring er den bistand som er nødvendig for å komme i arbeid. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for opplæringen som er del av den særskilte integreringspolitikken, hvor de sentrale tiltakene i stor grad er rettet mot flyktninger og andre grupper av nyankomne innvandrere. Justis- og beredskapsdepartementet har også ansvar for samordning av integreringspolitikken, mens den enkelte sektormyndighet har ansvar for at det ordinære tjenestetilbudet også tilpasses innvandrere og barna deres.

Boks 1.3 Oversikt over organisering av opplæringstilbud og godkjenningstjenester

Det finnes en rekke offentlige opplæringstilbud for voksne. Figuren under gir en forenklet oversikt over hvilke offentlig organiserte eller finansierte opplæringstilbud og tjenester som finnes for voksne som trenger opplæring eller å få sin kompetanse godkjent. Strekene angir de viktigste relasjonene, og skiller ikke mellom formell styring, samarbeid og kommunikasjon. I vedlegg 1 finnes en beskrivelse av de mest sentrale aktørene i figuren og deres ansvar og oppgaver.

1.4 Meldingens strategier

Kunnskapsdepartementets, Justis- og beredskapsdepartementets og Arbeids- og sosialdepartementets ordninger bidrar på ulikt vis til at folk kommer i arbeid, at arbeidslivet får dekket sitt behov for kompetent arbeidskraft, og til å nå det overordnede målet om at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. For å lykkes med måloppnåelsen er det behov for å forbedre dagens ordninger, både kvaliteten innenfor de enkelte ordningene og samspillet mellom de ulike tjenestene. Meldingen skal utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse.

Med sikte på en mer helhetlig politikk vil meldingen legge til grunn følgende hovedprinsipper:

1. Individorienterte og fleksible løsninger tilpasset voksne

2. Tverrsektorielt samarbeid

Individorienterte og fleksible løsninger tilpasset voksne: Tjenestene i utdanningssektoren, arbeidsmarkedsetaten og på integreringsområdet må tilpasses individenes reelle behov for kompetanse og være fleksible og tilpasset voksnes liv. Den enkeltes behov for kompetanse og opplæring endrer seg i takt med samfunnsutviklingen og arbeidslivets behov. Når arbeidslivet stiller høyere krav til kompetanse, vil dette også påvirke den enkeltes kompetansebehov. Derfor er det viktig at en helhetlig politikk tar utgangspunkt i arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse og vurderer hvordan eksisterende tiltak, tilbud og regelverk best kan tilrettelegges slik at enkeltpersoner får den kompetansen de trenger for å få arbeid.

Selv om det er lange tradisjoner for å gi voksenopplæring i Norge, er utdanningssystemet preget av at det i hovedsak er bygget opp rundt barn og unges behov for en grunnutdanning. Voksne har ofte behov for fleksible opplæringstilbud som kan kombineres med arbeid og familie. Voksne har økonomiske forpliktelser og trenger som regel opplæringsløp som kan føre til raskest mulig overgang til arbeid og selvforsørgelse. Det gir liten mening å skille skarpt mellom utdanning og arbeid. Ofte er det en kombinasjon som er nødvendig. Derfor er det viktig å utvikle arbeidsrettede og praksisnære tilbud der voksne kan få opplæring eller språktrening på arbeidsplassen samtidig som de får verdifull arbeidserfaring. En slik tilnærming er fruktbar både for de som er i arbeid og for voksne som deltar i utdanning, opplæring eller i andre tiltak.

En samordnet og helhetlig politikk som tar utgangspunkt i individenes behov, vil måtte ta høyde for at Norges befolkning har endret seg i løpet av de siste tiårene. Blant annet har høy innvandring over mange år ført til at mange av dem som trenger tjenester fra utdanningssektoren eller arbeidsmarkedsforvaltningen i dag, har en annen bakgrunn enn dem som tidligere har benyttet disse tjenestene. En mer mangfoldig befolkning stiller høyere krav til at tjenestene, enten det er i utdanningssektoren eller i arbeidsmarkedsforvaltningen, kan tilby tiltak og opplæring som treffer de nye målgruppenes behov. Det innebærer også at informasjon og veiledning om utdanningsmuligheter og kompetansebehov må differensieres og tilpasses den enkelte.

Tverrsektorielt samarbeid: Ansvaret for voksnes læring er delt mellom flere departementer og politikkområder. Selv om sektorene har de samme overordnede målene, kan målkonflikter og ulike regelverk stå i veien for de gode løsningene. For å lykkes med nødvendig samarbeid lokalt er det viktig at det nasjonale nivået tydeliggjør og avklarer fordeling av ansvar og oppgaver mellom de ulike sektorområdene og uttrykker forventninger til samarbeid lokalt. Det er også behov for å sette klare mål og stake ut en tydelig retning for alle aktørene. Felles verktøy, kunnskap og standarder på tvers av sektorene vil også kunne bidra til et bedre grunnlag for samarbeid.

1.5 Sammendrag og oppsummering av innsatsområder

Meldingen har tre hovedinnsatsområder som til sammen skal skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid mellom utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsmyndighetene.

Bedre opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter

Det er behov for å skape en mer fleksibel og individorientert opplæring som er utviklet på voksnes premisser og som kan gi raskere overgang til arbeid og/eller videregående opplæring. Regjeringen vil iverksette flere tiltak som til sammen skal bidra til at voksne med svake grunnleggende ferdigheter skal få identifisert sine opplæringsbehov og få et relevant opplæringstilbud.

Tall fra den internasjonale undersøkelsen av lese- og tallforståelse (PIAAC) viser at om lag 12 prosent av norske voksne har svake leseferdigheter og kan betegnes som svake lesere. Dette tilsvarer rundt 400 000 personer. Det er en klar sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og deltakelse i arbeidslivet. Mange voksne har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sitt faglige grunnlag, enten som forberedelse til videregående opplæring eller for å bedre sin posisjon på arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil sette i gang utvikling av kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter som kan benyttes på tvers av sektorene og som kan bidra til at behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter kan avdekkes og følges opp av ulike opplæringsaktører. Et nettbasert opplæringstilbud i lesing, regning og skriving skal utvikles som et lavterskeltilbud til personer som foretrekker en nettbasert løsning.

Regjeringen vil også sette i gang forsøk med forberedende voksenopplæring, det vil si modulstrukturert opplæring på grunnskolens nivå. Voksne er ofte lite motiverte for tradisjonell opplæring i grunnskolens fag. Voksne er vanligvis også opptatt av å komme raskest mulig ut i arbeid. Opplæringsløpet kan bli unødvendig langt for dem som trenger grunnskoleopplæring for voksne. Modulstrukturert opplæring skal gjøre det enklere å veksle mellom opplæring og arbeid og andre forpliktelser. Voksne med innvandrerbakgrunn utgjør i dag over 90 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring for voksne. Det skal derfor utvikles læreplaner for forsøkene som er bedre tilpasset voksnes behov, også behovene til voksne innvandrere.

Regjeringen ser behov for å styrke muligheten for å få kurs i grunnleggende ferdigheter i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten vil også delta i forsøk med modulstrukturert opplæring på nivået under videregående opplæring. Voksne med lite utdanning og/eller svake grunnleggende ferdigheter er overrepresentert blant personer tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten. Ledige og personer med nedsatt arbeidsevne kan få opplæring gjennom Arbeids- og velferdsetaten dersom de vurderes til å ha behov for kvalifisering for å komme i arbeid. Arbeids- og velferdsetatens tiltakstilbud har imidlertid vist seg å være vanskelig å dra nytte av for mange arbeidssøkere med svake grunnleggende ferdigheter.

Regjeringen vil

• utvikle verktøy for å kartlegge grunnleggende ferdigheter

• utvikle et nettbasert lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter

• gjennomføre forsøk med forberedende voksenopplæring, inkludert utvikling av nye læreplaner og moduler som er tilpasset voksne – ogsåvoksne med et annet morsmål enn norsk

• at Arbeids- og velferdsetaten skal delta i forsøk med modulstrukturert opplæring på nivået under videregående opplæring

• utvikle opplæringen i Arbeids- og velferdsetaten ved å gi et bedre kurstilbud i grunnleggende ferdigheter

Bedre muligheter for videregående opplæring

Blant voksne mellom 25 og 66 år er det rundt 560 000 personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, tilsvarende om lag 20 prosent. Videregående opplæring, spesielt fag- og yrkesopplæring, øker mulighetene for å få et stabilt fotfeste i arbeidslivet. Opplæring av en viss varighet som kan gi formell kompetanse, gir også god effekt på overgangen til arbeid for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. I dag er det noen grupper som ikke har rett til videregående opplæring, og som derfor har større risiko for å havne utenfor arbeidslivet.

Framskrivinger av behov for kompetanse tilsier at etterspørselen etter personer med yrkesfaglig utdanning vil øke. Regjeringen mener derfor det er behov for å styrke mulighetene for voksne til å ta videregående opplæring, og vil derfor iverksette tiltak for å gjøre videregående opplæring, og særlig fag- og yrkesopplæring, mer tilgjengelig for voksne.

Regjeringen vil utvide retten til videregående opplæring. I første omgang vil regjeringen ta sikte på å fjerne begrensninger i retten som har virket særlig urimelige.

Voksne har andre behov for fleksibilitet og inntekt under opplæring enn ungdom. Regjeringen vil derfor etablere en ny vei til fag- og svennebrev for voksne som gir mulighet til å kombinere opplæring med arbeid og inntekt. For å gjøre det enklere å kombinere utdanning med arbeid og andre aktiviteter skal det også igangsettes forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Mange arbeidssøkere vil ha behov for en videregående opplæring for å få stabil tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen ønsker å prioritere yrkesrettet opplæring innenfor Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak. Gjennom innføring av et to-årig opplæringstiltak vil flere voksne som faller utenfor dagens lovverk, kunne få et tilbud om yrkesfaglig utdanning. Fleksible ordninger som tillater voksne å ta opplæring i form av moduler, vil også kunne gjøre det enklere for Arbeids- og velferdsetaten å benytte tilbud om videregående opplæring som tiltak for arbeidssøkere.

Regjeringen vil

• foreslå at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten

• vurdere å endre opplæringsloven slik at voksne som har gjennomført videregående opplæring i utlandet og som ikke får denne anerkjent i Norge, får rett til videregående opplæring

• etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, som en alternativ vei til fag- og svennebrev

• gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer

• styrke tilbudet til arbeidssøkere gjennom et to-årig yrkesrettet opplæringstiltak for personer over 19 år med svake grunnleggende ferdigheter, og som står uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven

• senke aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak fra 26 år til 22 år for personer med nedsatt arbeidsevne

Bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere

Kompetansenivået og behovet for opplæring varierer betydelig blant personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrere er overrepresentert blant personer med lang høyere utdanning. Samtidig har en større andel innvandrere lav utdanning og svake grunnleggende ferdigheter, sammenliknet med resten av befolkningen. Innvandrere vil ha mange av de samme behovene for opplæring som andre voksne. Mange har i tillegg behov for norskopplæring, og en del har behov for arbeidsrettede tiltak. Det er en utfordring at mange som har utdanning og kompetanse fra utlandet, har problemer med å få denne godkjent, og at Norge dermed går glipp av kompetent arbeidskraft.

De særskilte kvalifiseringsordningene for flyktninger og innvandrere består i hovedsak av introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og Jobbsjansen. Alle ordningene stiller store krav til individuell tilrettelegging. Dette er ofte krevende for kommunene å få til. Når det gjelder introduksjonsprogrammet er det betydelige forskjeller mellom kommunene i både praksis og resultater.

Det er behov for å heve kvaliteten og bedre effektiviteten i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Regjeringen vil gjennomføre tiltak som gir deltakerne i disse ordningene bedre muligheter til å skaffe seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, blant annet gjennom å øke arbeidsrettingen. At lærerne i norskopplæringen har relevant faglig spisskompetanse, har også stor betydning for kvaliteten i opplæringen.

Det er også viktig at utdanning lar seg kombinere med deltakelse i de særskilte kvalifiseringsordningene. For svak kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring kan føre til at opplæringen den enkelte mottar, blir lite helhetlig, og i mange tilfeller tar unødvendig lang tid. Modulstrukturert opplæring kan være enklere å kombinere med andre ordninger, som igjen kan bidra til raskest mulig overgang til arbeidslivet. For innvandrere som har behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten, kan norskopplæring som del av arbeidsmarkedstiltak være nødvendig.

Mange innvandrere vil ha behov for å få godkjent medbrakt kompetanse i Norge. For dem som må forholde seg til de ulike godkjenningsordningene kan dagens systemer virke uoversiktlige, og prosessen fram til godkjenning kan bli lang. Dette bidrar til at mange innvandrere ikke effektivt får brukt eller videreutviklet sin kompetanse.

Det er derfor behov for å bedre godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning og bidra til enklere tilgang til informasjon for personer som trenger godkjenning av medbrakt kompetanse. Dette vil også være tema i den kommende integreringsmeldingen.

Regjeringen vil

• legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet

• fjerne begrensningen om at kun deler av videregående opplæring kan inngå i introduksjonsprogrammet

• utrede hva som bør være minimumsinnholdet i introduksjonsprogrammet, særlig for å øke bruken av arbeidsrettede tiltak

• utrede om introduksjonsloven skal endres for å øke bruken av muligheten til å forlenge programmet utover to år, til inntil tre år

• vurdere hvordan deltakere i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon, kan følges tettere opp for å motivere dem til å gjenoppta kvalifiseringen etter permisjonen

• innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, skal ha faglig fordypning i relevante fag. Det må utredes hvordan kompetansekrav skal innføres, og hvilke dispensasjonsordninger som eventuelt skal gjelde

• utvikle felles moduler og en ny læreplan for forberedende voksenopplæring i samarbeid mellom utdannings- og integreringssektoren

• prøve ut opplæring i moduler fra grunnskole og videregående opplæring i kombinasjon med opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet som en del av forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne

• endre reglene for hva som skal gi fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i forskrift til introduksjonsloven

• gjennomgå regelverkene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og opplæring for voksne etter opplæringsloven for å fjerne eventuelle formelle hindringer for samordning av opplæring etter de to regelverkene

• utvikle opplæringen i Arbeids- og velferdsetaten ved å gi et bedre kurstilbud i arbeidsrettet norskopplæring

• etablere en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring

• etablere en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning

• vurdere tiltak som kan gi økt forutsigbarhet, større grad av likebehandling og enkel tilgang til informasjon og veiledning for ikke-EØS-borgere som søker om godkjenning til lovregulerte yrker. Arbeidet vil inkludere en vurdering av en informasjonsportal

• styrke tilbudet om kompletterende utdanninger i høyere utdanning