3 Opplæring for voksne

Mange voksne har behov for mer opplæring eller utdanning for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Voksne har ulike behov for opplæring avhengig av tidligere utdanning, livssituasjon, alder, arbeidsmarkedstilknytning eller ønsker for framtiden. En del voksne har kun behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter for å bevare sin posisjon på arbeidsmarkedet eller for å mestre nye arbeidsoppgaver. Andre voksne trenger et bedre grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Mange voksne, både personer i og utenfor arbeidslivet, ønsker et fag- eller svennebrev som kan gi dem en etterspurt kompetanse i arbeidsmarkedet.

Over tid har voksne fått bedre muligheter til opplæring. Rett til grunnskoleopplæring for voksne ble innført fra august 2002 for å gi ny mulighet til voksne som ikke har fullført obligatorisk skolegang, som ikke har fått forsvarlig og tilstrekkelig grunnskoleopplæring, eller som av andre grunner har behov for slik opplæring. I dag er innvandrere den store majoriteten av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne.

Rett til videregående opplæring for voksne ble innført fra august 2000 for å gi mulighet for flere voksne uten videregående opplæring til å skaffe seg slik opplæring. Voksne utgjør en stor andel av dem som avlegger fag- og svenneprøve hvert år. Gode muligheter til å ta fag- og yrkesopplæring for voksne er også viktig for at arbeidslivet skal få dekket sine kompetansebehov.

Program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble innført i 2006 for å gi voksne i arbeidslivet bedre tilgang til opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Arbeidslivet er den viktigste læringsarenaen for de fleste yrkesaktive voksne. Arbeidslivets eget ansvar for kompetanseutvikling for ansatte er fastsatt i ulike lover og avtaler. I Hovedavtalen mellom LO og NHO understrekes verdien av utdanning. Det slås også fast at kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftenes behov, er bedriftens ansvar, mens annen utdanning enn det som er bedriftens behov, er den enkeltes ansvar.

En økonomi i omstilling, mange asylsøkere og en mer mangfoldig befolkning skaper behov for å gjøre opplærings- og utdanningstilbudet til voksne mer fleksibelt og effektivt. Regjeringen vil iverksette flere tiltak som til sammen skal bidra til at voksne får bedre tilgang til opplæring og utdanning. Tilbudene skal bli bedre tilpasset voksnes behov for opplæring og skal kunne kombineres med arbeid. Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om å øke deltakelsen i opplæring i arbeidslivet for voksne med lite utdanning.

3.1 Hva motiverer voksne for læring?

Voksne og barn har ulike behov og ulik motivasjon for opplæring. En kunnskapsstatus utviklet av OECD tar for seg tiltak rettet mot å bedre voksnes grunnleggende ferdigheter.1 Kunnskapsstatusen viser at voksne med svake grunnleggende ferdigheter er en heterogen gruppe, og at ikke alle tiltak vil fungere like godt for alle. Mange voksne med svake grunnleggende ferdigheter er enten ikke bevisst sine mangelfulle ferdigheter, eller opplever det som stigmatiserende og flaut å innrømme at de strever med for eksempel å lese og skrive. Disse vil i liten grad oppsøke opplæringstilbud selv, uten å ha bli motivert eller oppfordret til det. Kunnskapsoversikten viser at voksnes motivasjon ofte er knyttet til den betydningen mer læring kan ha for deres muligheter på arbeidsmarkedet og for å oppnå bedre arbeidsvilkår i nåværende jobb. For noen vil også muligheten til å ta mer utdanning være en viktig motivasjonsfaktor.

Et kjennetegn på vellykkede tiltak for voksnes læring, er at opplæringen tar utgangspunkt i voksnes livssituasjon og at den tilpasses læringsbehovene og vanlige utfordringer som den voksne opplever i arbeidet eller i privatlivet, for eksempel oppfølging av egne barn. Opplæringen må også ta hensyn til voksnes liv og utfordringer de kan ha med å kombinere utdanning med omsorg for barn og arbeid. Avbrudd i utdanning er vanlig blant voksne og det er derfor viktig med tett oppfølging og mulighet til å vende tilbake til opplæringen. En del voksne foretrekker at opplæringstilbudet gis andre steder enn i et klasserom, for eksempel på arbeidsplassen, hjemme eller på andre arenaer som et bibliotek. Kunnskapsstatusen viser at noen voksne har godt utbytte av nettbasert opplæring, mens det for andre er avgjørende å få en mer personlig oppfølging fra en lærer.

Det finnes lite forskning på hvilke undervisningsmetoder som er mest egnet for voksne. Metodene som benyttes for å lære grunnleggende ferdigheter til barn er imidlertid ikke egnet for voksne. Underveisvurdering ser ut til å være særlig viktig for voksne fordi forholdet mellom hva man kan og ikke kan, varierer mer hos voksne enn hos barn og unge. Ett og samme individ kan streve med å utføre en relativt enkel oppgave, men ikke ha noen problemer med en mer avansert oppgave. Kunnskap om hvordan underveisvurdering gis til voksne er derfor viktig for å bidra til effektive opplæringsløp for voksne som er rettet inn mot de kompetansebehovene den enkelte har. Dette kan også gi den voksne en økt motivasjon for videre læring.2

3.2 Grunnskoleopplæring for voksne

3.2.1 Voksnes rett til grunnskoleopplæring

Voksne som trenger det, og som ikke har rett til videregående opplæring som ungdom, har rett til grunnskoleopplæring. Søkeren må ha lovlig opphold i Norge.

Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter til vanlig de fagene den voksne trenger for å oppfylle vilkårene for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne (norsk, engelsk, matematikk, samt to av de tre fagene samfunnsfag, naturfag og KRLE). Voksne kan velge å ta grunnskoleopplæring for voksne med sikte på vitnemål eller opplæring i enkeltfag eller deler av fag. Opplæringen kan begrenses til grunnleggende ferdigheter, dersom den voksne ønsker og har behov for det.

Grunnskoleopplæring for voksne skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Voksne med rett til grunnskoleopplæring har rett til rådgivning for å kartlegge hvilken opplæring de har behov for. Som en del av tilpasningen av opplæringstilbudet, kan voksne med et annet morsmål enn norsk og samisk ha rett til særskilt språkopplæring, herunder morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, dersom dette er nødvendig for at de skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Opplæringen skal tilrettelegges den voksnes livssituasjon. Det kan i praksis innebære kveldsundervisning, nett- eller fjernundervisning, komprimerte løp, intensivkurs og mulighet til å ta opplæringen på kortere eller lengre tid.

En del voksne trenger mer tilpasning og har andre behov enn det som blir dekket av det ordinære tilbudet om grunnskoleopplæring for voksne. Voksne som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning. Eksempler på spesialundervisning kan være at den voksne skal ha flere eller andre fag enn de som kreves for å få utstedt vitnemål, avvik fra læreplanen for ett eller flere fag, ekstra fysisk tilrettelegging, ene-undervisning, at det stilles særskilte kompetansekrav til den som underviser, eller at en assistent skal bistå deltakeren og/eller læreren med gjennomføringen av opplæringen.

Kommunen kan benytte studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om grunnskoleopplæring, for å oppfylle plikten til å gi opplæring til voksne.

For å gjøre voksnes rettigheter bedre kjent, har Utdanningsdirektoratet de siste årene blant annet informert om temaet i møte med utdanningsdirektørene og i kontaktmøter med KS.

Vox bidrar med læringsressurser og metodisk veiledning til kommuner i opplæring i grunnleggende ferdigheter som del av grunnskoleopplæringen for voksne. Vox har lyst ut midler til et begrenset antall kommuner som ønsker å utvikle et læringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne, jf. boks 3.5.

3.2.2 Deltakelse i grunnskoleopplæring for voksne: Stor økning i andelen innvandrere

Retten til grunnskoleopplæring for voksne trådte i kraft høsten 2002. Da var det 3 686 deltakere i ordinær grunnskoleopplæring for voksne. Antall voksne som hvert år mellom 2003 og 2010 fikk ordinær grunnskoleopplæring, var rundt 4 000 personer. Fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2015/16 økte antall deltakere i ordinær grunnskoleopplæring fra 4 100 til 7 468 deltakere.3 Økningen er knyttet til at det har blitt langt flere deltakere med innvandrerbakgrunn4. Samtidig har antallet uten innvandrerbakgrunn sunket. Andelen deltakere med innvandrerbakgrunn i den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne har økt fra 58 prosent i skoleåret 2002/03 til 93 prosent i skoleåret 2015/16.5 Se figur 3.1.

¹ I GSI brukes begrepet språklige minoriteter, dvs. deltakere med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk.

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Andelen kvinner har ligget i overkant av 50 prosent de siste årene, med 53 prosent i skoleåret 2015/16, og med en topp på 58 prosent i 2014/15.6

Hovedvekten av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne får opplæringen på et voksenopplæringssenter, jf. figur 3.2. 21 prosent av voksenopplæringsinstitusjonene gir grunnskoleopplæring på arbeidsplassen, og 23 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring går på en voksenopplæringsinstitusjon med et slikt tilbud i skoleåret 2015/16. Om lag 9 prosent av deltakerne er tilknyttet en institusjon som har et tilbud om fjernundervisning.

Note: Tallene for opplæringssted inkluderer ikke enheter og deltakere der opplæringen organisatorisk er lagt hos kommunen sentralt eller enheter uten elever. En voksenopplæringsinstitusjon kan ha tilbud om undervisning på flere ulike opplæringssteder.

Kilde: Utdanningsdirektoratet (2015): GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring.

Så godt som alle voksenopplæringsinstitusjonene gir opplæring på dagtid, mens 15 prosent gir undervisning på kveldstid. 42 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring for voksne går på en voksenopplæringsinstitusjon som har tilbud om opplæring på kveldstid.7

I skoleåret 2015/16 har 337 av 428 kommuner innbyggere som deltar i grunnskoleopplæring for voksne. Det er en økning på seks kommuner fra året før. Flere kommuner organiserer grunnskoleopplæring for voksne som interkommunalt samarbeid.8

3.3 Videregående opplæring for voksne

3.3.1 Generelt om videregående opplæring

Fra høsten 2016 er det 13 utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Av disse er fem studieforberedende utdanningsprogrammer som fører til generell studiekompetanse og avsluttes med eksamen. De som fullfører og består disse utdanningsprogrammene får utstedt vitnemål. Det er åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer som fører til yrkeskompetanse, og som i de fleste tilfeller avsluttes med en fag- eller svenneprøve. Etter bestått fag- eller svenneprøve utstedes det et fag- eller svennebrev.

De fleste av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene følger normalt en hovedmodell med to års opplæring i skole, etterfulgt av to år som lærling i lærebedrift hvorav ett år er opplæring, og ett år er verdiskaping. Opplæringen i yrkesfagene kan også organiseres på andre måter, for eksempel ved at all opplæring eller deler av opplæringen skjer i bedrift. Da gir lærebedriften all opplæringen eller de kan ha avtalt særskilt med fylkeskommunen hvilke deler av opplæringen som skal gis i skole. Den delen av opplæringen som fylkeskommunen skal gi i skole, kan enten gis i ordinære klasser eller som tilbud spesielt organisert for voksne. I noen få lærefag skjer hele opplæringen i skole.

Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunen etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskuddssatsen prisjusteres årlig. Basistilskudd I retter seg mot bedrifter som tegner lærekontrakt eller opplæringskontrakt med ungdom som har opplæringsrett, mens basistilskudd II gis til bedrifter som har inngått lærekontrakter med lærlinger som har fylt 21 år, og som har full opplæring i bedrift. I tillegg gis basistilskudd II for lærekontrakter tegnet av lærlinger som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring. Basistilskudd I og II er innrettet på litt forskjellig måte og er derfor ikke umiddelbart sammenlignbare.

Bedrifter som tar inn lærlinger i små og verneverdige håndverksfag, får høyere tilskudd. Over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilges det også et ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov. Tilskuddet er fra 2013 også utvidet til å omfatte lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med svake norskferdigheter og kort botid i Norge. Tilskuddsordningen er for de som er under 25 år. Intensjonen er at ungdommene lettere skal komme ut i ordinært arbeidsliv. Tilskuddsordningen er budsjettstyrt, og ved oversøking vil tilskuddet avkortes. For å imøtekomme en vesentlig økning i søknadsmengden har bevilgningene økt fra om lag 8,3 mill. kroner i 2009 til om lag 80 mill. kroner i 2015.

3.3.2 Særlig om videregående opplæring for voksne

Rett til videregående opplæring for voksne

Voksne har på bestemte vilkår rett til videregående opplæring. Retten omfatter rettigheter til realkompetansevurdering, tilrettelagte løp og tilpasset opplæring. Voksne i videregående opplæring har ikke en eksplisitt rett til særskilt språkopplæring, men opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte, blant annet på grunnlag av realkompetansevurdering.

Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring fra og med det året de fyller 25 år.

Fylkeskommunen skal også gi tilbud til søkere uten rett til videregående opplæring. Det er derfor mulig å søke om videregående opplæring selv om vilkårene for rett til videregående opplæring ikke er oppfylt. I enkelte fylker gis det i dag tilbud til alle som ønsker videregående opplæring, uavhengig av om de har individuell rett eller ikke.

Voksne i frittstående videregående skoler

Frittstående videregående skoler kan ta inn voksne søkere med rett til videregående opplæring. Ved inntaket skal disse som hovedregel prioriteres etter ungdom med rett til videregående opplæring. Etter en lov- og forskriftsendring som trådte i kraft 1. august 2015, kan frittstående videregående skoler søke om å få godkjent en kvote for inntak av voksne med rett til videregående opplæring innenfor rammen av det elevtallet skolen har godkjenning for. Noen navngitte friskoler kan etter forskriften til friskoleloven også ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. For disse skolene betyr lov- og forskriftsendringene at de etter søknad kan prioritere både voksne med og uten rett til videregående opplæring foran ungdom ved inntak.Blant skolene som kan ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring, er de frittstående videregående skolene for funksjonshemmede. Det er i dag totalt 14 friskoler som er godkjent som skoler for funksjonshemmede med rett til statstilskudd.9

Tilrettelagte løp i fag- og yrkesopplæringen

Voksne som deltar i fag- og yrkesopplæring kan få opplæringen tilrettelagt med utgangspunkt i den ordinære hovedmodellen med to års opplæring i skole etterfulgt av to år som lærling i lærebedrift. Opplæringen i fellesfagene som vanligvis skjer i skole kan komprimeres og tilrettelegges. Læretiden i bedrift kan avkortes basert på godskriving av tidligere praksis eller som resultat av en realkompetansevurdering.

Deltakere i videregående opplæring for voksne har rett til et opplæringstilbud tilrettelagt deres livssituasjon. Opplæringen kan gjennomføres som komprimerte løp og kan gjennomføres som for eksempel opplæring på kveldstid eller nettundervisning.

Praksiskandidatordningen

Det er i dag to hovedveier til fag- og svennebrev for voksne, lærlingordningen og praksiskandidatordningen.

Voksne som kan dokumentere minst fem års allsidig praksis i et fag, kan gå opp til fag- eller svenneprøve som praksiskandidat. Praksiskandidatordningen er ikke en opplæringsordning, men en dokumentasjons- og privatistordning. Praksiskandidater har fritak fra fellesfagene i videregående opplæring. De må ha bestått en særskilt sentralt gitt skriftlig eksamen etter læreplanen for Vg3 i lærefaget før de kan melde seg opp til en fag- eller svenneprøve. Praksiskandidater går opp til samme fag- og svenneprøve som lærlinger. Ordningen er veletablert, og er støttet av arbeidslivets parter. Både voksne med lang praksis og virksomheter med behov for faglært arbeidskraft kan dra fordel av ordningen.

Praksiskandidatordningen er den dominerende ordningen blant voksne i videregående opplæring. I 2013/14 var det rundt 9 800 voksne over 25 år som besto en fag- og svenneprøve. Av disse var rundt 1 700 lærlinger og rundt 7 800 var praksiskandidater.10

3.3.3 Voksnes deltakelse i videregående opplæring

I 2014 var det rundt 23 000 voksne deltakere i videregående opplæring. Helse- og oppvekstfag er det utdanningsprogrammet med størst andel av de voksne deltakerne, fulgt av studiespesialisering og bygg- og anleggsteknikk, jf. figur 3.3.

Kilde: Vox’ statistikkbank

Flertallet av deltakerne er under 40 år. Gruppen fra 25–29 år økende. De høyeste aldersgruppene har lav, men stabil deltakelse, mens gruppen 40–49 år avtar noe.

Kvinner er i flertall blant voksne i videregående opplæring sett under ett, men det er store kjønnsforskjeller mellom utdanningsprogrammene. Kvinner utgjør 84 prosent av de voksne deltakerne i helse- og oppvekstfag, men bare 31 prosent i andre yrkesfag. Kvinner er i flertall blant voksne som tar fag som fører til generell studiekompetanse. Kjønnsmønstrene blant voksne i videregående opplæring, skiller seg lite fra unges tradisjonelle utdanningsvalg.

Utdanningsprogrammene har en noe ulik aldersprofil. Blant de som tar fag som fører til studiekompetanse, er nesten halvparten under 30 år. Bare én av seks er 40 år eller mer, og så godt som ingen er over 60 år. Dette henger trolig sammen med at disse fagene først og fremst kvalifiserer for videre studier, og ikke direkte til arbeidslivet. På utdanningsprogrammer for helse- og oppvekstfag er 40 prosent av deltakerne over 40 år.

Bortimot halvparten av deltakerne har gjennomført videregående opplæring tidligere.11

Andelen voksne deltakere i videregående opplæring som har innvandrerbakgrunn12, har økt de siste fem årene (se figur 3.4). Denne økningen finner vi primært i form av innvandrere fra landgruppe 2.

Kilde: Vox’ statistikkbank

3.3.4 Resultater av videregående opplæring for voksne

Som det også framgår av kapittel 2, har det å ha fullført og bestått videregående opplæring en positiv effekt på tilknytningen til arbeidslivet. Sterkest er effekten dersom man har fullført videregående opplæring som ung, men resultatene er positive også for personer som tar videregående opplæring i voksen alder. Voksne som fullfører og består videregående opplæring har større sannsynlighet for å være i jobb, mindre sannsynlighet for å være trygdet og har noe høyere lønn enn de som ikke har fullført videregående. De positive effektene er størst for dem som velger yrkesfag.13

Andelen voksne deltakere i videregående opplæring som fullførte og bestod, økte fra 42 prosent i 2013 til 50 prosent i 2014. Økningen er lik for begge kjønn. Menn fullfører og består i noe høyere grad enn kvinner. De yngste av de voksne deltakerne avbryter i større grad enn de eldre. Voksne med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 avbryter i større grad enn den øvrige befolkningen.

3.4 Realkompetansevurdering

Læring skjer på mange arenaer, og voksne kan tilegne seg kompetanse gjennom mange ulike aktiviteter som arbeid, etterutdanning, opplæring på arbeidsplassen, fritidsaktiviteter og annet. Realkompetanse er all den kompetansen som kommer i tillegg til den kompetansen som kan dokumenteres gjennom det formelle utdanningssystemet.

Realkompetansevurdering er ansett som et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. Et system for realkompetansevurdering ble presentert i forbindelse med Kompetansereformen i 1999. Hensikten var å gi voksne adgang til å få formell dokumentasjon av sine kunnskaper og ferdigheter uavhengig av på hvilken måte de hadde skaffet seg kompetansen. Voksne skulle få rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Det var viktig at dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse fikk legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet.

Realkompetansevurdering i dagens norske utdanningssystem skjer på grunnlag av den enkeltes kompetanse uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er ervervet. Kompetansen vurderes opp mot læringsutbyttebeskrivelsene i læreplanene i det formelle utdanningssystemet. Retten til realkompetansevurdering er forankret i lovgivningen for hvert enkelt utdanningsnivå.

3.4.1 Realkompetansevurdering i grunnskole- og i videregående opplæring

Realkompetansevurdering i grunnskole- og videregående opplæringen har som formål å dokumentere og godkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet Samisk, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet. Realkompetansevurdering gir muligheter for godkjenning av hele fag med sluttvurdering, deler av fag eller enkelte kompetansemål, men ikke hele lærefag i videregående opplæring. Godkjenning av deler av fag/kompetansemål gir et grunnlag for å avklare den voksnes behov for videre opplæring. Vurderingen skjer opp mot den voksnes ønskede sluttkompetanse. Realkompetansevurderingen gir grunnlag for utstedelse av kompetansebevis som dokumenterer kompetansen.

Hvis ikke hele faget kan godkjennes, gir realkompetansevurderingen mulighet for avkortning og tilrettelegging av opplæringsløp basert på den kunnskapen og de ferdighetene den enkelte har. Realkompetansevurdering er et viktig verktøy for å tilpasse videre opplæring for voksne, og bidra til komprimerte løp.

Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2014 retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskolen og videregående opplæring for voksne.14 Formålet med retningslinjene er å bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene, og en mer enhetlig praksis. I forbindelse med implementering av retningslinjene har Utdanningsdirektoratet gjennomført flere samlinger rettet mot ansatte i kommunene som arbeider med grunnskoleopplæring for voksne, og samlinger med deltakere både fra fylkeskommunene og fylkesmennene.

3.5 Program for Basiskompetanse i arbeidslivet

Gjennom innføringen av program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2006 har virksomheter fått mulighet til å søke om tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte. BKA-programmet er en tilskuddsordning som skal stimulere virksomheter til å gi ansatte opplæring i grunnleggende lese-, skrive-, regne- og digitale ferdigheter. BKA-programmet ble etablert som en permanent ordning i 2011. Programmet forvaltes av Vox. Fra 2014 støtter ordningen også opplæring i muntlige ferdigheter, i kombinasjon med opplæring i én eller flere av de andre ferdighetene. Fra 2016 omfatter ordningen også opplæring i grunnleggende norsk, jf. kapittel 3.5.4.

3.5.1 Innhold og kvalitet i tilbudene

Det er utviklet egne læringsmål for voksne som blant annet skal brukes i BKA-programmet. Læringsmålene er eksempler på hvordan opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne kan organiseres og tilrettelegges, basert på Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter.15

Som et ledd i kvalitetssikringen har Vox utviklet læremidler, veiledere og bransjeprofiler for grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Kurstilbydere kan søke om godkjenning som tilbydere i BKA-programmet, noe som gir rett til å søke om rammeavtale og prioritet i søknadsprosessen. Denne godkjenningen må fornyes hvert tredje år. Vox arrangerer også egne kurs for BKA-lærere.

Private opplæringstilbydere, herunder dataopplæringsinstitusjoner, og studieforbund utgjør til sammen flertallet av de som tilbyr opplæring gjennom BKA-programmet. Noe under halvparten av tilbyderne er offentlige virksomheter, og flesteparten av disse er kommunale opplæringsinstitusjoner.

3.5.2 Deltakelse i BKA-programmet

Siden 2006 har rundt 47 500 personer fått opplæring i grunnleggende ferdigheter. Innenfor rammen av BKA-programmet tilbys mange ulike varianter av kurs i grunnleggende ferdigheter med ulike kombinasjoner av lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Lengden på kursene varierer også med en minimumslengde på 30 timer og en maksimumslengde på 200 timer. I 2015 var gjennomsnittet 81 timer.

Det har vært en relativt jevn økning i deltakelsen siden oppstarten av programmet, jf. figur 3.5.

Kilde: Vox

Deltakelsen er relativt jevnt fordelt mellom kjønnene. Mellom 20 og 25 prosent av deltakerne har grunnskole som høyeste fullførte opplæring, mens rundt 40 prosent har videregående som høyeste fullførte utdanning, og da særlig yrkesfag.

Andelen deltakere med innvandrerbakgrunn har økt mye de siste to årene, etter at først muntlige ferdigheter, og deretter norskopplæring, ble inkludert i programmet. På kurs som kombinerer lesing, skriving og muntlige ferdigheter har nesten alle deltakerne et annet morsmål enn norsk, mens kurs i regning og digitale ferdigheter har lav andel med innvandrerbakgrunn.

3.5.3 Resultater av BKA-programmet

BKA-programmet har blitt evaluert en rekke ganger.16 Det er vanskelig å måle direkte effekter av opplæringstiltak. Alle evalueringene som vurderer effekter av programmet, konkluderer imidlertid med at kursene har ført til en positiv endring for mange av deltakerne. En del av endringene kan knyttes til bedring av deltakernes grunnleggende ferdigheter, eller økt bruk av ferdighetene, som at deltakerne i større grad tar i bruk digitale verktøy, og skriver eller leser mer enn de gjorde før kurset. Effekten av opplæring i ikt ser ut til å være størst.

Virksomhetene som har hatt ansatte på BKA-kurs trekker blant annet fram bedre kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte, nye produksjonsløsninger og økt fokus på helse, miljø og sikkerhet som positive effekter for virksomheten. Noen knytter også nedgang i sykefravær til kursene.

3.5.4 Norskopplæring gjennom BKA-programmet

Fram til utlysningen for 2016 var opplæring i grunnleggende norsk ikke inkludert i BKA-programmet. Dette medførte at innvandrere som ikke behersket norsk, var utelukket fra å delta i programmet. For innvandrere som ikke har rett til opplæring etter introduksjonsloven, vil det si at de må dekke utgifter til norskopplæring selv, dersom ikke arbeidsgiver dekker dette.

Mange innvandrerne bruker engelsk eller andre språk på arbeidsplassen. Omstillinger på arbeidsplassen kan imidlertid være vanskeligere å takle uten gode nok norskferdigheter. For personer som mister jobben, vil det kunne by på problemer å komme i arbeid igjen uten å beherske norsk. Mange arbeidsinnvandrere har opparbeidet seg sosiale rettigheter i Norge, og norskopplæring på arbeidsplassen vil kunne forebygge langvarig ledighet. Andre innvandrere kan ha gjennomført pliktig norskopplæring, men likevel ikke ha tilstrekkelige norskferdigheter til å utføre det arbeidet de har. Å støtte norskopplæring på arbeidsplassen for disse gruppene vil kunne gagne både personene som får tilbud om opplæring, bedriftene som ansetter dem, og på sikt også den norske økonomien.

3.6 Læring i regi av frivillige organisasjoner

Mye læring skjer i, eller i regi av frivillige organisasjoner. Dette kan være opplæring der frivillige organisasjoner er tilbyder av opplæring. Læring skjer også ved at man deltar i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Frivillige organisasjoner kan nå fram til personer som til vanlig ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet og/eller er utenfor arbeidslivet. Det er et mål å legge til rette for at frivillig sektor kan bidra til at flere voksne får delta i læringsaktiviteter, inkludert norsktrening for innvandrere.

I 2016 er det 15 godkjente studieforbund. Studieforbund er ideelle og demokratiske organisasjoner med medlemsorganisasjoner fra frivillig sektor som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring. Medlemsorganisasjonene har til sammen tusenvis av lokallag spredt over hele landet. De fleste tilbyr opplæring som er uavhengig av læreplaner og eksamen. Studieforbund kan også arrangere formell utdanning som et supplement til, eller på oppdrag fra det offentlige utdanningssystemet. Studieforbundene mottar statstilskudd, og er regulert av Voksenopplæringsloven. I 2014 arrangerte studieforbundene 44 000 støtteberettigede kurs bestående av 1,4 millioner kurstimer. Tilskuddet til studieforbund er i dag på om lag 200 millioner kroner årlig.

Frivillig sektor tilbyr også mye annen opplæring enn den som mottar statsstøtte gjennom studieforbundsordningen. Frivillig sektor har et potensial til å inkludere og motivere voksne med svake grunnleggende ferdigheter, både de som er i arbeid og de som står utenfor. Frivillig sektor har også en viktig rolle når det gjelder inkludering av innvandrere.

I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget etter forslag fra regjeringen ti millioner kroner til oppstart av et program for Basiskompetanse i frivillig sektor (BKF), og denne bevilgningen videreføres på samme nivå i 2016. Tilskuddsordningen finansierer opplæring for voksne med kort formell utdanning, som selv ønsker opplæring i grunnleggende ferdigheter. BKF-programmet skal bidra til å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt, samt deres ferdigheter i muntlig norsk. Målet er at flere kan ta del i opplæring og gjennom dette få styrket sine muligheter for å delta i arbeidslivet. Fra 2016 er det lagt opp til opplæring i grunnleggende norsk i BKF-programmet som i BKA-programmet.

3.7 Karriereveiledning

Hensikten med karriereveiledning er både å bidra til at mennesker på kort sikt kan ta veloverveide valg, og på lang sikt håndtere egen karriere gjennom hele livsløpet. Karriereveiledning kan være et nyttig verktøy for at folk skal ta mer reflekterte valg når det gjelder arbeid og utdanning, og håndtere overganger bedre. Veiledning kan foregå på flere arenaer, for eksempel på karrieresentre17, i voksenopplæringen, i arbeids- og velferdsforvaltningen og som rådgivning i skolen.

Elever i skolen har rett til rådgivning. Voksne med rett til grunnopplæring har ikke den samme rett til rådgivning som elever. En del voksne har tilgang til veiledning gjennom Arbeids- og velferdsetaten, og noen mottar veiledning i voksenopplæringen.

Karriereveiledning for voksne over 19 år er organisert gjennom fylkesvise partnerskap for karriereveiledning som har ansvar for ett eller flere karrieresentre i fylket. Vox forvalter en statlig tilskuddsordning for partnerskapene, og tilskuddet tildeles fylkeskommunen som forvalter midlene på vegne av partnerskapet. For å kunne motta tilskudd må partnerskapene blant annet bestå av minimum fylkeskommunen og NAV fylke. Det er etablert karrieresentre i 16 av 19 fylker.

3.8 Utfordringer i opplæringstilbudet for voksne

3.8.1 Utfordringer i dagens grunnskoleopplæring for voksne

Det finnes relativt få undersøkelser av grunnskoleopplæring for voksne. Ifølge Østberg-utvalget er det store variasjoner i kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring til voksne. I noen kommuner er det ingen som deltar i grunnskoleopplæring for voksne, mens i andre kommuner er tilbudet omfattende og systematisk.18

Det er lite dokumentasjon av årsakene til forskjellene mellom grunnskoletilbudet i kommunene. At grunnskoleopplæring for voksne varierer mellom kommuner, kan skyldes ulike ønsker og behov i befolkningen, forhold ved det lokale arbeidsmarkedet og lokale prioriteringer. At en del kommuner ikke har innbyggere som deltar i grunnskoleopplæring for voksne, kan også skyldes at kommunene ikke har opprettet tilbud, at voksne ikke kjenner godt nok til tilbudet eller rettighetene sine, eller at de ikke opplever tilbudet som attraktivt nok. Riksrevisjonen skriver i sin undersøkelse av tilbudet om grunnopplæring til voksne i perioden fra 2000 til 2007 at befolkningen har liten kjennskap til rettighetene, og at kommunene mangler satsing på informasjonsarbeid.19

Noen voksne kan ha lav motivasjon for å delta i opplæring. Samtidig tyder enkelte undersøkelser på at en del voksne har høy motivasjon for å tilegne seg kompetanse som kan gi dem bedre mulighet til jobb og utdanning.20 Motivasjon for grunnskoleopplæring for voksne kan blant annet henge sammen med den enkeltes vurdering av om slik opplæring er nødvendig for å komme i arbeid, for å beholde arbeid, om det kan føre til bedre arbeidsbetingelser eller er nødvendig for videre utdanning.

Voksne har ofte økonomiske forpliktelser som ikke lar seg forene med å ta grunnskoleopplæring selv om opplæringen er gratis. For noen er det et alternativ å finansiere eget livsopphold ved å ha lønnet arbeid ved siden av grunnskoleopplæringen. For andre, for eksempel de som har ansvar for små barn, kan det være vanskelig å kombinere arbeid og skole. Mangel på livsoppholdsstøtte under grunnskoleopplæringen kan være en vesentlig barriere for deltakelse. For nærmere omtale av livsopphold under opplæring, se kapittel 7.

En undersøkelse av grunnskoleopplæring for voksne viser at lav gjennomføring av opplæringen er en utfordring.21 Manglende faglige forutsetninger og svake norskferdigheter trekkes fram som hovedårsakene til at deltakerne avslutter opplæringen, men omsorgsforpliktelser og motivasjonsproblemer spiller også inn. Deltakerne i grunnskoleopplæring er ofte misfornøyd med progresjonen i opplæringen og ønsker en raskere overgang fra grunnskole til videregående opplæring enn det legges opp til. Samtidig viser undersøkelsen at lærerne mener deltakerne ofte er for utålmodige og har for høye ambisjoner.

Voksne er i en annen livssituasjon enn barn og unge. Mange voksne har arbeid og omsorgsoppgaver. Det kan være vanskelig å kombinere slike forpliktelser med utdanning. Dette kan føre til avbrudd i opplæringen og kan gjøre det vanskelig å starte opp igjen på rett nivå på et senere tidspunkt.

Læreplanverket for grunnskolen er fleksibelt, og opplæringen skal tilpasses voksnes behov. Dagens læreplaner er imidlertid ikke laget med tanke på voksne, men er bygget opp rundt et bredt lærings- og kunnskapssyn med vekt på faglig og sosial utvikling.

En undersøkelse fra 2013 viser at innvandrere vanligvis bruker to til tre år på å fullføre grunnskoleopplæringen.22 Voksne er vanligvis opptatt av å komme raskest mulig ut i arbeid. For nyankomne innvandrere kan opplæringsløpet bli svært langt hvis de først skal gjennom introduksjonsprogrammet, deretter de fem fagene som kreves for å få vitnemål fra grunnskolen, og så eventuelt videregående opplæring. Det er i dag varierende i hvilken grad kommunene samordner grunnskoleopplæring for voksne og norskopplæring, jf. kapittel 8.

Unge voksne

Det finnes ungdommer som av ulike årsaker har behov for mer grunnskoleopplæring selv om de formelt sett har fullført grunnskolen og har rett til videregående opplæring som ungdom. Uten mer grunnskoleopplæring har de svake forutsetninger for å kunne starte og gjennomføre videregående opplæring på en god måte, jf. boks 3.9.

3.8.2 Utfordringer i videregående opplæring for voksne

Manglende rettigheter til videregående opplæring

Både ungdom og voksne har rett til gratis videregående opplæring etter opplæringsloven. Likevel er det avdekket en del utfordringer med tilgang til opplæring. Flere grupper som ville hatt større mulighet for varig tilknytning til arbeidslivet dersom de hadde fullført og bestått videregående opplæring, har i dag ingen rett til slik opplæring. Det gjelder blant annet unge som har brukt opp retten uten å ha fullført (jf. boks 3.4) og innvandrere med fullført videregående opplæring fra utlandet som ikke får denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge (jf. boks 3.3). Dette gjelder også for de som har fullført videregående opplæring, men som ikke har bestått.

Som nevnt skal fylkeskommunene gi tilbud til søkere uten rett til videregående opplæring. Bestemmelsen gir fylkeskommunene en generell plikt til å gi tilbud også til dem som ikke har rett til videregående opplæring, men uten at det gir en tilsvarende individuell rett til et slikt tilbud. I enkelte fylker gis det i dag tilbud til alle som ønsker videregående opplæring, uavhengig om de har individuell rett eller ikke. Det er store forskjeller i tilbudene fra fylke til fylke, avhengig av hvordan fylkene prioriterer og hvilke politiske ambisjoner fylkene har for sin kompetansepolitikk. Enkelte fylker ser voksnes muligheter til å ta videregående opplæring som et konkurransefortrinn og en del av det regionale utviklingsarbeidet.23

Svake norskferdigheter kan være en utfordring for å fullføre videregående opplæring for innvandrere. Om lag halvparten av fylkeskommunene oppgir at de har særskilt språkopplæring for voksne deltakere i videregående opplæring.24 Ettersom det er en stigende andel av de voksne deltakerne i videregående opplæring som har innvandrerbakgrunn, er det en utfordring at ikke flere fylkeskommuner tilbyr særskilt språkopplæring.

Dagens veier til fag- og svennebrev passer ikke for alle

Praksiskandidatordningen (jf. kapittel 3.3.2) ble etablert på 1950-tallet da de fleste lærefagene var innenfor industri og håndverk. Arbeidsmarkedet var stabilt og mange jobbet med de samme oppgavene i samme bedriften i hele sin yrkesaktive karriere. Praksiskandidatordningen ble etablert for at ufaglærte som hadde lang praksis i faget skulle kunne få formalisert sin kompetanse. Ordningen viser seg fortsatt å ha relevans, og de fleste voksne som oppnår et fag- eller svennebrev gjør det etter denne ordningen. Mange voksne har imidlertid ikke lang nok praksis til å kunne benytte seg av praksiskandidatordningen. Mange har hatt ulike jobber i ulike sektorer, og har ikke opparbeidet tilstrekkelig praksis innenfor ett fagfelt. Noen yrker har mye deltidsarbeid og så lave stillingsbrøker at det ikke blir mulig å opparbeide tilstrekkelig praksis. Innvandrere kan i tillegg ha særlige utfordringer med å dokumentere praksis fra utlandet.

Lærlingordningen kan også være et godt alternativ for voksne. Opplæringen gjennom lærlingordningen kan forkortes etter en realkompetansevurdering, og tilpasses de voksnes faglige nivå og hvor opplæringen organiseres som en veksling mellom skole og bedrift. I utgangspunktet vil voksne som deltar i lærlingordningen motta lærlinglønn. Dette lønnsnivået kan være for lavt for mange voksne ettersom voksne ofte er i en livssituasjon der de har økonomisk ansvar og omsorgsoppgaver. For de fleste vil det være en økonomisk belastning å gjennomføre videregående opplæring hvis det ikke lar seg gjøre å kombinere utdanning med lønnet arbeid.

På bakgrunn av disse utfordringene mener regjeringen det er behov for en alternativ vei til fag- og svennebrev, som legger til rette for å kombinere opplæring med inntektsgivende arbeid.

3.8.3 Utfordringer med lærernes kompetanse i grunnskoleopplæring og i videregående opplæring for voksne

Lærernes kompetanse har betydning for den som skal lære. Om lag 95 prosent av lærerne som underviser i grunnskolen og videregående opplæring for voksne, har formell pedagogisk kompetanse.25 Undersøkelser viser videre at nesten alle lærere har utdanning fra universitet eller høyskole.26

Samtidig sier forskrift til opplæringsloven27 at det i opplæring særskilt organisert for voksne kan ansettes personell uten formell pedagogisk kompetanse dersom de har vesentlig erfaring med opplæring av voksne, og er egnet til å gi voksenopplæring. Regjeringen mener at denne unntaksbestemmelsen er uheldig fordi den kan signalisere til potensielle lærere at formell pedagogisk kompetanse ikke blir verdsatt i voksenopplæringen på tilsvarende måte som i opplæringen for barn og unge. Den er dessuten unødvendig gitt at nesten alle lærere som underviser voksne oppfyller kravene til pedagogisk kompetanse.

Majoriteten av deltakere i grunnskoleopplæringen for voksne, er innvandrere. Deltakere som har et annet morsmål enn norsk, kan ha særlige språklige utfordringer, både når det gjelder norskfaget og fag der norsk er et redskapsfag. Østberg-utvalget foreslår at lærere i voksenopplæringen gis tilbud om etter- og videreutdanning i norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse samt voksenpedagogikk generelt. Undersøkelser av lærernes kompetansebehov trekker fram at det er behov for mer kunnskap om voksenpedagogikk og tilrettelegging av undervisning av innvandrere.28

Ikke alle lærerne i voksenopplæringen har studiepoeng i fagene de underviser i. Dette gjelder særlig lærerne i grunnskoleopplæringen.29

3.8.4 Utfordringer med realkompetansevurdering

Realkompetansevurdering er et viktig virkemiddel som kan bidra til at voksne raskere når sine mål og kan komme i arbeid. Antallet som blir realkompetansevurdert, er likevel relativt lavt. I 2013 var det rundt 2 600 voksne deltakere over 25 år som hadde blitt realkompetansevurdert før de startet i videregående opplæring.30 Dette er et lavt antall sett opp mot deltakelsen i videregående opplæring for voksne (rundt 20 000 voksne deltakere), og kan tyde på at realkompetansevurdering ikke når alle som kan ha nytte av det.

I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt at realkompetansevurderingen skal foregå på norsk eller samisk. Dette er fordi det er undervisningsspråkene i norsk grunnopplæring. Dette innebærer at innvandrere ikke kan benytte ordningen før de har tilegnet seg tilstrekkelige norskferdigheter. På denne måten kan man gå glipp av ressursene som ligger i innvandreres kompetanse. I en situasjon der det kommer mange flyktninger som skal integreres, er det viktig at ordningene som skal bidra til rask arbeidslivstilknytning, er effektive og tilpasset behovet.

Innvandrere som ikke kan dokumentere grunnskoleopplæring i 9 år fra utlandet, kan bli realkompetansevurdert ut fra kompetansemål i de fem fagene i 10. trinn. På bakgrunn av realkompetansevurderingen kan de få sluttvurdering i fag, eller de kan få avkortet og tilpasset grunnskoleopplæring. I praksis kan det være en utfordring at realkompetansevurdering i de fem fagene i 10. trinn, fører til at en del innvandrere må gjennomgå en mer omfattende grunnskoleopplæring enn det som er nødvendig for å komme i gang med arbeid eller videre utdanning.

3.8.5 Voksne med lite utdanning deltar minst i opplæring

Det er et generelt problem at voksne med lite utdanning og svake grunnleggende ferdigheter deltar mindre enn andre i organisert opplæring og i andre læringsaktiviteter. Mange voksne med lav kompetanse har også lav motivasjon for å delta i videre opplæring. En undersøkelse utført av Vox viser at voksne flest oppfatter egne ferdigheter som gode. De fleste mener også det ville være flaut om de skulle fortelle noen at de ikke mestrer lesing, skriving eller regning.31 Evalueringen av BKA-programmet viser også det er lettere å motivere for opplæring i ikt, og at slik opplæring ser ut til å oppfattes som mindre stigmatiserende enn lese, -skrive- eller regneopplæring.32

Nettbasert opplæring kan fungere både som supplement til annen opplæring, og som en læringsarena i seg selv. Tilbudet av nettbasert opplæring i grunnleggende ferdigheter er mangelfullt, til tross for at mange vil kunne dra nytte av et fleksibelt og lett tilgjengelig tilbud.

En undersøkelse fra 201333 viser at studieforbundene samlet sett organiserer en omfattende kurs- og opplæringsvirksomhet over hele landet, på tvers av emner og nivå. Når det gjelder målgrupper, viste undersøkelsen at drøye 60 prosent av deltakerne hadde utdanning utover videregående opplærings nivå og bare syv prosent hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning eller ikke fullført grunnskoleopplæring. Antall deltakere med høyere utdanning er også langt høyere enn gjennomsnittet for befolkningen i Norge. Det er derfor lite som tyder på at den nåværende statlige tilskuddsordningen bidrar til opplæring for voksne med svak kompetanse. Den samlede kursporteføljen inneholder i dag svært lite opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Tilbudet om karriereveiledning gjennom fylkesvise karrieresentre i Norge varierer mellom de ulike fylkene, både når det gjelder kvalitet og tilgang. Det kan være en utfordring for både arbeidstakere og personer som står utenfor arbeidslivet å finne fram til hvilke tilbud som finnes og som svarer til deres behov. Mange kan også ha behov for hjelp til å se hvilken kompetanse de har og hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet.

3.9 Tiltak for fleksibel opplæring tilpasset voksne

3.9.1 Modulstrukturert opplæring for voksne

Regjeringen ønsker at flere voksne med behov for opplæring skal delta i grunnskoleopplæring og i videregående opplæring for voksne for å kunne bygge opp sin kompetanse. For å få til dette må opplæringen bli mer fleksibel og tilpasset voksnes behov. Den må kunne kombineres med arbeid eller omsorgsoppgaver, og den må ha et innhold som oppleves som relevant for voksne. I arbeidet med å utvikle en slik opplæring vil regjeringen gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring.

Regjeringen mener at betegnelsen grunnskoleopplæring for voksne kan oppleves som lite attraktiv for voksne. Noen har dårlige erfaringer med tidligere skolegang, og de fleste vil forbinde grunnskole med opplæring for barn og unge. For å synliggjøre opplæringstilbudets relevans både for potensielle deltakere og for arbeidslivet, vil forsøket med moduler på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring.

Forsøkene vil omfatte forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag innenfor utdanningsprogrammer i fag- og yrkesopplæringen. For den forberedende voksenopplæringen skal det utvikles nye læreplaner og for fag- og yrkesopplæringen skal modulene struktureres i henhold til eksisterende læreplaner. Forsøkene skal utformes slik at det skal være mulig å ta moduler fra forberedende voksenopplæring i kombinasjon med opplæring i et lærefag.

Hensikten med modulstrukturert opplæring for voksne

Modulstrukturering innebærer å gi opplæring i mindre enheter som avsluttes med en dokumentert vurdering. Deltakeren skal med andre ord kunne få vurdering og dokumentasjon etter hver fullførte modul. Fordelen vil være at deltakerne kan gjøre seg ferdig med deler av opplæringen, og konsentrere seg om nye deler. Slik organisering vil gjøre det enklere å ta pauser i opplæringen, hvis arbeid eller andre forhold krever det, og komme tilbake senere og fortsette med neste modul. Modulstrukturert opplæring kan bidra til å gjøre det mer overkommelig for flere å delta i organisert opplæring for voksne.

Ved at opplæringen organiseres i moduler kan den enkelte velge å ta de modulene som er spesielt nyttige i den jobben de har, for å kunne skaffe seg en jobb eller få sin kompetanse dokumentert etter gjennomført og bestått modul.

For å gjøre tilbudet mest mulig attraktivt og tilgjengelig for den enkelte, skal modulene kunne tilbys og gjennomføres på ulike arenaer; på skoler, på arbeidsplasser, hos studieforbund, nettbasert eller kombinasjoner av disse.

Modulstrukturert opplæring vil gjøre det enklere å kombinere forberedende voksenopplæring og videregående opplæring. Modulstrukturering skal også bidra til bedre samordning mellom utdanningssystemets tilbud, ordningene i introduksjonsloven og arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Dette fordi moduler bedre vil kunne tilpasses tiltak innenfor disse ordningene. Modulene skal kunne brukes på tvers av sektorgrensene og kan således føre til et bedre grunnlag for tverrsektorielt samarbeid, jf. kapittel 8.

Det skal organiseres to separate forsøk for de to nivåene, men det skal samarbeides tett i gjennomføringen av forsøkene. Utprøving av moduler skal skje i nært samarbeid med berørte departementer, skoleeiere og andre opplæringstilbydere, samt partene i arbeidslivet når det gjelder forsøk i fag- og yrkesopplæringen. Forsøkene skal gi tilstrekkelig erfaring og dokumentasjon for å vurdere om dette skal innføres som en permanent ordning. Å klargjøre juridiske, økonomiske og administrative konsekvenser er viktig for at modulstrukturert opplæring skal kunne bli en varig ordning.

Forsøk med forberedende voksenopplæring

Målet for forberedende voksenopplæring er raskere overgang til arbeid og/eller videregående opplæring ved at både innhold og organisering av opplæringen skal bli mer relevant og mer effektiv enn i dag.

I motsetning til i de andre nordiske landene, er det ikke utviklet egne læreplaner for voksne i grunnskoleopplæringen i Norge. Opplæringen skal tilpasses voksne, men dette kan være et krevende arbeid for en del kommuner. Opplæring etter læreplanene for grunnskoleopplæring og læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere kan være vanskelig å samordne, jf. kapittel 8. Det skal derfor utvikles egne læreplaner for voksne til bruk i forsøket med forberedende voksenopplæring.

Utviklingen av læreplaner og moduler i forberedende voksenopplæring skal ta utgangspunkt i hvilke behov de voksne i målgruppen har for å kunne komme videre i arbeidslivet eller i videre utdanning. Det skal legges vekt på at majoriteten av deltakerne i dagens grunnskoleopplæring er voksne innvandrere som ikke har norsk som sitt morsmål. Dette innebærer at det utarbeides nye læreplaner og moduler som fristilles fra dagens læreplanverk for grunnskolen. I den praktiske utviklingen av nye læreplaner for voksne vil det likevel være relevant å trekke på eksisterende læreplaner i den grad de er relevante for voksne, det gjelder læreplanene for grunnskolen og læreplan i norsk- og samfunnskunnskap. I tillegg kan andre ressurser som blant annet læringsmål i grunnleggende ferdigheter utviklet av Vox, anvendes.

Gjennomføring av bestemte moduler i forberedende voksenopplæring skal gi grunnlag for inntak til videregående opplæring. Det skal også være mulig å kombinere opplæring i moduler fra forberedende voksenopplæring med moduler fra videregående opplæring.

Modulstrukturering i utvalgte utdanningsprogrammer i fag- og yrkesopplæringen

I utviklingen av moduler i fag- og yrkesopplæringen vil læreplanene i Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet Samisk legges til grunn. Modulene skal utarbeides slik at de kan bygge på hverandre, og slik at gjennomføring og godkjenning av moduler innenfor et fagområde vil gi deltakeren mulighet til å melde seg opp til fag-/svenneprøve.

Partene i arbeidslivet vil være sentrale i utvikling av moduler i fag- og yrkesopplæringen.

Regjeringen vil

• gjennomføre forsøk med forberedende voksenopplæring, inkludert utvikling av nye læreplaner og moduler som er tilpasset voksne, ogsåvoksne med et annet morsmål enn norsk

• gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogrammer

3.9.2 Nettbasert opplæring i grunnleggende ferdigheter

Voksne med dårlig erfaring fra skolen vil kunne ha utbytte av at opplæringen er forskjellig fra den de kjenner fra egen skolegang.

Tilpasning til den voksnes behov er en viktig forutsetning for både å motivere til og for å lykkes med å få voksne til å gjennomføre opplæring. For mange voksne er muligheten for fleksibilitet og individuell tilpasning avgjørende for om de vil eller har praktisk mulighet til å delta i opplæring. En måte å tilpasse opplæring til voksnes situasjon er å tilby nettbaserte lavterskeltilbud for voksne som ønsker opplæring i lesing, skriving og regning.

Det skal derfor utvikles nettbasert opplæring i grunnleggende ferdigheter. Utviklingen av den nettbaserte opplæringen skal bygge på erfaringer og evalueringer fra blant annet Irland og Tyskland som har oppnådd gode resultater med sine digitale tilbud.

Den nettbaserte løsningen skal utformes slik at den motiverer voksne for opplæring i lesing, skriving og regning. Den skal innrettes som et lavterskeltilbud som gjør det enkelt å komme i gang. Løsningen skal både kunne brukes som et separat opplæringstilbud og i kombinasjon med annen opplæring, for eksempel i kombinasjon med forberedende voksenopplæring, jf. kapittel 3.9.1 Løsningen bør ses i sammenheng med kartleggingsverktøy som presenteres i kapittel 8.3.1. Integrert i den digitale løsningen skal det ligge muligheter for å bli henvist videre til karriereveiledning og andre opplæringstilbud.

Det må vurderes i hvilken grad dette verktøyet vil kunne fungere for personer som også har begrensede norskferdigheter.

Regjeringen vil

• utvikle et nettbasert lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter

3.9.3 Mer grunnskoleopplæring til ungdom som behøver det

Det finnes ungdommer som av ulike årsaker har behov for mer grunnskoleopplæring selv om de formelt sett har fullført grunnskolen. Høsten 2015 sendte Kunnskapsdepartementet på høring et forslag om å utvide lovens handlingsrom, og legge til rette for å kunne gi disse ungdommene et tilbud om mer grunnskoleopplæring slik at de styrker sin kompetanse og får dette dokumentert på vitnemålet fra grunnskolen. Tilbudet skal kunne gis til dem som har rett til videregående opplæring. Forslaget går ut på å utvide dagens regel om grunnskoleopplæring for voksne, jf. opplæringsloven § 4A-1.

Gjennom denne løsningen vil det være mulig å konsentrere tilbudet om den opplæringen ungdommen trenger, og gjøre det mulig å kunne forbedre grunnskolevitnemålet. Ved å forbedre karakterene vil ungdommene oppleve en bekreftelse på innsatsen de legger ned, og det vil dessuten kunne påvirke deres mulighet til å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. De som deltar i tilbudene, vil ikke bruke av retten til videregående opplæring. Å delta på tilbudet må dessuten være frivillig og gratis. I forsøk som er gjennomført, har lokalisering på en videregående skole vist seg å være vellykket, jf. boks 3.9.

Forsøkene som er gjennomført med tilsvarende ordninger, har hatt ungdommer med kort botid i Norge som målgruppe. Kunnskapsdepartementet vil ikke avgrense muligheten til grunnskoleopplæring til bare å gjelde denne gruppen ungdommer. Kriteriet vil være at vedkommende har behov for mer grunnskoleopplæring, og at behovet for mer grunnskoleopplæring knytter seg til den enkeltes faglige forutsetninger for å kunne fullføre videregående opplæring.

Det vil likevel ikke være en plikt for kommuner og fylkeskommuner å ha disse tilbudene. Kommuner eller fylkeskommuner som ønsker det, vil imidlertid få mulighet til å etablere denne typen opplæringstilbud. Spørsmålet om det skal etableres slike tilbud, og hvilket forvaltningsnivå, kommune eller fylkeskommune, som skal ha hovedansvaret, må etter Kunnskapsdepartementets mening løses lokalt.

Regjeringen vil

• foreslå at opplæringsloven endres slik at den legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdom som har behov for det

3.9.4 Kompetansekrav og kompetanseheving av lærere som underviser voksne

Regjeringen mener at krav til lærernes kompetanse ikke bare er viktig for kvaliteten på opplæringen, men også for lærernes status og for framtidig rekruttering til yrket.

Som nevnt tidligere i kapittelet, sies det i forskrift til opplæringsloven at det i opplæring særskilt organisert for voksne kan ansettes personell uten formell pedagogisk kompetanse dersom de har vesentlig erfaring med opplæring av voksne, og er egnet til å gi voksenopplæring. Regjeringen mener at denne bestemmelsen bør oppheves slik at det generelle kravet til pedagogisk kompetanse som ellers gjelder for lærere, også skal gjelde for lærere som underviser voksne. Endringen vil ikke gjelde dem som allerede er ansatt som lærere i voksenopplæringen.

Regjeringen vil sørge for at kommuner og fylkeskommuner er godt kjent med at videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er åpen for lærere som underviser voksne. Det er et mål at flere lærere som underviser voksne, har studiepoeng i fagene de underviser i. Kunnskapsdepartementet vil følge utviklingen. På sikt kan det bli aktuelt å vurdere å stille tilsvarende krav til kompetanse i fagene for lærere som underviser i voksenopplæring etter opplæringslovens kapittel 4A som til øvrige lærere.

Regjeringen vil også vurdere hvordan etter- og videreutdanningstilbudet i voksenpedagogikk og norsk som andrespråk kan videreutvikles. Det skal også tas initiativ til felles kompetanseutvikling for lærere som underviser etter henholdsvis opplæringsloven og introduksjonsloven, jf. kapittel 8.

Regjeringen vil

• oppheve unntaksbestemmelsen i forskrift til opplæringsloven som åpner for at det kan ansettes lærere uten formell pedagogisk kompetanse til opplæring av voksne

• sørge for at skoleeiere blir informert om at lærere som underviser voksne, er inkludert i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet

• ta initiativ til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud innenfor voksenpedagogikk og norsk som andrespråk

3.9.5 Økt tilgang til videregående opplæring

Som beskrevet ovenfor, er det er noen utfordringer som følger av begrensningene i retten til videregående opplæring for voksne. Regjeringen vil utvide retten til videregående opplæring. I første omgang vil regjeringen ta sikte på å fjerne begrensninger i retten som har virket særlig urimelige. Regjeringen vil også vurdere å utvide retten til videregående opplæring til de som har fullført videregående opplæring, men ikke bestått.

Direkte overgang fra ungdomsrett til voksenrett

Ungdom med rett til videregående opplæring kan i dag bruke opp retten eller miste muligheten til å bruke retten, uten at de fullfører videregående opplæring. I noen tilfeller kan disse ungdommene få ny rett til videregående opplæring som voksne når de fyller 25 år. Slik loven er utformet i dag kan dette innebære at ungdommer som ikke lenger har rett etter «ungdomsretten» må vente i inntil fire år på å få rett til (å fortsette) opplæringen som voksen.

Ungdom med rett til videregående opplæring har i utgangspunktet rett til tre års fulltid videregående opplæring, som kan utvides med ett år ved omvalg. Den som gjør omvalg sent i opplæringsløpet, eller gjør flere omvalg, kan bruke opp retten før den videregående opplæringen er fullført og bestått. En slik elev har da ikke rett til mer opplæring som ungdom, men vil kunne ha rett til opplæring som voksen etter å ha fylt 25 år.

Opplæringsloven fastsetter at en ungdom normalt må ta ut retten til videregående opplæring i en sammenhengende periode på fem år og innen utløpet av det kalenderåret vedkommende fyller 24 år.34 Dette innebærer at en ungdom som ikke har tatt ut noe av ungdomsretten tidligere, og ønsker å starte i videregående opplæring, må starte senest i løpet av det året vedkommende fyller 21 år, eller 20 år hvis opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Etter dette tidspunktet faller ungdomsretten bort. Tilsvarende vil en ungdom som starter opplæringen rett etter grunnskolen, som 16-åring, miste retten etter fem år, også hvis opplæringen er avbrutt. I begge disse tilfellene vil den det gjelder få rett til videregående opplæring på nytt som voksen det året hun eller han fyller 25 år.

For den enkelte ungdom som rammes av dette, kan det oppleves som meningsløst å ikke få lov til å starte opplæringen når han eller hun er motivert og har mulighet for å følge opplæringen. En utsettelse av opplæringen kan medføre flere år som ufaglært, at opplæring aldri blir gjennomført, flere år utenfor arbeidslivet, eller i verste fall varig utenforskap. Dette kan også ha samfunnsøkonomiske uheldige konsekvenser i form av redusert verdiskaping, reduserte skatteinntekter og økte utgifter til offentlige stønader. Regjeringen vil derfor oppheve disse urimelige begrensningene i ungdomsretten, og foreslår en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. De som vil få rett til videregående opplæring som voksne skal kunne få denne opplæringen før de er fylt 25 år, selv om ungdomsretten er brukt opp. Innføring av direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten medfører ikke at flere personer får rettigheter, men kan få betydning for når retten benyttes.

Unge med helseproblemer i videregående opplæring

Den som blir syk eller opplever traumer under videregående opplæring risikerer at dette påvirker utbyttet av opplæringen. Opplæringsloven har en rekke bestemmelser som skal bidra til å bedre læringsutbyttet i slike situasjoner, blant annet om rett til tilpasset opplæring, spesialundervisning, inntak på særskilt utdanningsprogram, og adgang til inntil to år ekstra opplæring og utsettelse eller avbrudd i opplæringen. For den det gjelder kan det være vanskelig å velge mellom å fortsette opplæringen med tilrettelegging eller spesialundervisning, eller å avbryte opplæringen i en periode. Ved å fortsette blir retten til opplæring brukt opp, med risiko for at karakterene blir dårligere enn forventet. Samtidig er det flere grunner for at den det gjelder bør fortsette opplæringen og følge progresjonen til sine jevnaldrende. Departementet vil vurdere om det er behov for å etablere bedre muligheter for en utvidet rett til videregående opplæring for ungdom som fortsetter opplæringen etter å ha blitt syke eller fått traumer, og en mulighet til å forbedre karakterene sine.

Videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge

Mange voksne innvandrere kommer til Norge etter å ha fullført og bestått videregående opplæring i utlandet. Da har de i likhet med dem som har fullført videregående opplæring i Norge, ikke rett til videregående opplæring. Problemet for mange med fullført utenlandsk videregående opplæring, er imidlertid at denne opplæringen ikke anerkjennes i Norge. Selv om opplæringen gir studiekompetanse i landet den er fullført i, kan den mangle fag som kreves for å oppfylle kravet til generell studiekompetanse i Norge.

Innenfor fag- og yrkesopplæringen er det mange land med andre nivåer på opplæringen, annet innhold i opplæringen eller helt andre fag- eller svennebrev som innebærer at den utenlandske opplæringen ikke gir tilsvarende yrkeskvalifikasjon i Norge. Regjeringen vil etablere en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring og en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagskoleutdanning som vil bidra til at personer med utenlandsk fagopplæring får denne godkjent i Norge, jf. kapittel 6.4.1.

Innvandrere som har fullført videregående opplæring i utlandet, og som ikke får denne opplæringen godkjent i Norge, blir dårligere stilt enn dem som har gjennomført norsk videregående opplæring. De har heller ikke fått en opplæring som gir yrkes- eller studiekompetanse i Norge. Dermed har de ikke fått den samme muligheten til å komme inn i arbeidsmarkedet eller til å fortsette i høyere utdanning som resten av befolkningen. Dagens ordning innebærer, slik regjeringen ser det, en urimelig forskjell i rettigheter, og er ikke tråd med ønsket om en bedre bruk av individenes medbrakte kompetanse. Dette gir også økt risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet, og redusert mulighet for integrering i det norske samfunnet.

Regjeringen mener det er problematisk at innvandrere som har fullført videregående opplæring i utlandet, og som ikke får denne anerkjent i Norge, ikke har rett til videregående opplæring som fører fram til yrkeskompetanse eller studiekompetanse i Norge. En endring av opplæringsloven vil imidlertid ha økonomiske konsekvenser og Kunnskapsdepartementet vil derfor vurdere oppfølging i forbindelse med utarbeidelse av framtidige statsbudsjetter.

Regjeringen vil

• foreslå at opplæringsloven endres slik at ungdomsretten til videregående opplæring går direkte over i voksenretten

• vurdere å endre opplæringsloven slik at voksne som har gjennomført videregående opplæring i utlandet og som ikke får denne anerkjent i Norge, får rett til videregående opplæring

3.9.6 Fagbrev på jobb

I 2011 satte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i gang forsøk med å utvikle og prøve ut opplæringsmodeller for ufaglærte ansatte i omsorgssektoren og barnehagesektoren. Utprøvingen ble gjennomført i perioden 2011 til 2014. Det ble satt som forutsetning at opplæringsmodellene som ble utviklet skulle være bærekraftige og kunne videreføres etter at forsøksperioden var over. Rogaland, Vestfold, Nord-Trøndelag, Hedmark og Hordaland deltok i forsøkene. Forsøkene er evaluert, og evalueringen viser gode resultater for deltakerne, og økt bevisstgjøring om kompetansebehov for alle ansatte på arbeidsplassen.35

Målet med disse forsøkene var å utvikle opplæringstilbud som bidrar til at flere ufaglærte tar fagbrev, samtidig som de beholder lønn under opplæringen. Målgruppen var voksne ufaglærte i arbeidslivet som har behov for bistand underveis i opplæringsløpet. Modellene kombinerer daglig arbeid med veiledet opplæring på arbeidsplassen. Det var en forutsetning at arbeidsgiver skulle legge til rette for tilstrekkelig tid til opplæring på arbeidsplassen og for deltakelse på samlinger. Deltakerne fikk en individuell plan for opplæring basert på læreplan for opplæring i bedrift (Vg3) for det aktuelle lærefaget der ansvarsdelingen mellom partene var klargjort. Opplæringen var basert på realkompetansevurdering. Deltakerne fikk opplæring ved å benytte én eller en kombinasjon av flere av følgende metoder: fellessamlinger, oppfølging ved hjelp av internt utviklet arbeidsbok og oppgaveløsing via digitale mapper. Opplæringen ble tilpasset den enkelte med hensyn til innhold, nivå og tid, og ble gitt som gruppesamlinger med veiledning av faglærer. Parallelt med samlingene ble det gitt individuell veiledning av kollega eller instruktør på arbeidsplassen. Det ble også gjennomført veilederopplæring for instruktørene. I opplæringsperioden ble det gjennomført underveisvurdering for å dokumentere oppnådd kompetanse vurdert opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget på Vg3-nivå.

Deltakerne fikk fritak for kravet om fellesfag for å få fag- eller svennebrev på samme måte som kandidater som går opp til fag- eller svenneprøven som praksiskandidater. I motsetning til praksiskandidatordningen som er en dokumentasjonsordning, inkluderte forsøkene veiledning og opplæring. Det ble gitt opplæring i grunnleggende ferdigheter, og opplæringen la vekt på at deltakerne kunne uttrykke seg godt muntlig og skriftlig relatert til arbeidssituasjonen. På bakgrunn av opplæringen fikk deltakerne fritak for den skriftlige eksamen for å dokumentere kompetanse etter læreplanen i faget, før oppmelding til fagprøven.

Evalueringen viser at flere voksne ufaglærte tok fagbrev gjennom forsøkene.36 For mange av disse ville ikke praksiskandidatordningen vært et reelt alternativ. Proba samfunnsanalyse anbefaler at det etableres en ny ordning mellom lærlingordningen og praksiskandidatordningen. Etter Kunnskapsdepartementets oppfatning er det ingen av modellene som er prøvd ut i forsøkene som i sin helhet kan videreføres som en ordinær ordning. Modellene har imidlertid prøvd ut elementer som kan settes sammen til en ny vei til fag- eller svenneprøven for voksne ufaglærte i arbeidslivet.

På bakgrunn av erfaringer i prosjektperioden kan en ny opplæringsmodell se ut som figur 3.6.

En slik ordning vil være attraktiv for voksne ufaglærte i arbeidslivet som ikke har lang nok praksis for praksiskandidatordningen eller som har økonomiske forpliktelser eller omsorgsforpliktelser som gjør det vanskelig å benytte seg av lærlingordningen for å kunne oppnå et fagbrev.

Denne ordningen vil gi deltakerne mulighet til å få opplæring i arbeidssituasjonen, og samtidig kunne beholde lønn under opplæring.

Regjeringen vil

• etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet som en alternativ vei til fag- og svennebrev

3.9.7 Praksisbrev

Som et tiltak for ungdom som ønsker en mer praktisk videregående opplæring, startet Kunnskapsdepartementet i samarbeid med utvalgte fylkeskommuner og enkelte bransjer, en forsøksordning med praksisbrev. I forsøkene ble opplæringen organisert med mer praktisk opplæring i bedrift fra første år, enn det som følger av hovedmodellen med to år i skole og to år som lærling. Samtidig ble det definert et nivå, med utgangspunkt i læreplanen for Vg3 i lærefaget, som kandidatene skulle nå etter to år. Siktemålet var å legge grunnlag for at kandidatene skulle fullføre to år til, og nå full kompetanse i faget, og oppnå fag- eller svennebrev etter fire år. For de som likevel valgte å avslutte opplæringen etter to år ble det utstedt et kompetansebevis som dokumenterte oppnådd kompetanse. Fordi kompetansen var hentet fra læreplanen i faget, vil den være nyttig i arbeidslivet, selv om den ikke er på nivå med fag- eller svennebrev.

Erfaringene med forsøkene er så positive at Kunnskapsdepartementet vil foreslå endringer i opplæringsloven som gjør praksisbrevet, og opplæringen fram mot dette, til en formell mulighet innenfor videregående opplæring. Dette vil åpne for at denne opplæringen kan bli tilgjengelig for voksne som ikke vil fullføre et langt utdanningsløp i første omgang. Det vil bli utarbeidet mål for grunnkompetanse i lærefag hvor dette er relevant. Forslaget vil pålegge alle fylkeskommuner å ha tilbud om opplæring med sikte på praksisbrev, men den enkelte vil ikke ha rett til å kreve denne opplæringen.

Regjeringen vil

• pålegge alle fylkeskommuner å ha tilbud om opplæring med sikte på praksisbrev. Fylkeskommunene skal også kunne tilby denne opplæringen til voksne

3.9.8 Realkompetansevurdering på andre språk enn norsk

Bestemmelsen om at realkompetansevurdering i videregående opplæring skal gjennomføres på norsk eller samisk, innebærer utfordringer, både for den enkelte innvandrer og for kvalifiseringsarbeidet med innvandrere. Sett i lys av økningen i antall flyktninger som kommer til landet, vil kartlegging og avklaring av realkompetanse i en tidlig fase være et viktig virkemiddel for bedre og mer målrettede kvalifiseringsløp, og raskere overgang til arbeid eller utdanning.

Regjeringen vil endre forskrift til opplæringsloven slik at realkompetansevurdering skal kunne foregå på et annet språk, dersom forholdene ligger til rette for det.

Regjeringen vil

• endre forskrift til opplæringsloven slik at realkompetansevurdering skal kunne foregå på et annet språk enn norsk og samisk

3.9.9 Gjennomgang av opplæringsloven

Etter at kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne kom inn i opplæringsloven har det vært en betydelig utvikling i norsk skole som også har virket inn på voksnes læring, jf. blant annet innføringen av Kunnskapsløftet. I de senere år er det foretatt presiserende fortolkinger av enkelte bestemmelser i kapittel 4A, blant annet er omfanget av voksnes rett til grunnskoleopplæring tydeliggjort. Disse presiseringene er i stor grad foretatt og kommunisert i rundskriv til loven, noe som innebærer at det kan være vanskelig å forstå innholdet i rettighetene uten å kjenne til rundskrivene. Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå opplæringslovens kapittel 4A med sikte på at kapittelet skal bli lettere tilgjengelig, og gi en god oversikt over voksnes rettigheter til opplæring.

Regjeringen vil

• gjennomgå opplæringsloven kapittel 4A

3.9.10 Kunnskap og statistikk om voksne i grunnskoleopplæring og i videregående opplæring

Det finnes relativt lite forskning om voksne i grunnskoleopplæring og i videregående opplæring. Dette gjelder temaer som hvordan kommuner oppfyller rettighetene, for eksempel til realkompetansevurdering, hvordan tilbudet i kommuner og fylkeskommuner er organisert, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner tilrettelegger for voksne med helseproblemer. Også når det gjelder kvaliteten i tilbudene i kommuner og fylkeskommuner er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt. Kunnskapsdepartementet vil vurdere behovet for mer statistikk om voksnes deltakelse i og gjennomføring i grunnskoleopplæring og videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet gjennomfører i 2016 en egen brukerundersøkelse for voksne i videregående skole, basert på spørsmålene i Elevundersøkelsen. Undersøkelsen vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om voksne i videregående opplæring. På bakgrunn av erfaringene fra denne undersøkelsen vil det bli vurdert om en skal utvide undersøkelsen til å omfatte grunnskoleopplæring for voksne.

Regjeringen vil

• styrke kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskoleopplæring og videregående opplæring

3.9.11 Et helhetlig system for karriereveiledning

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal komme med anbefalinger for et helhetlig system for karriereveiledning, fysisk og på nett.

I oktober 2015 kom utvalgets delrapport som beskriver dagens tilbud og kommer med anbefalinger om innretningen av et offentlig tilbud om karriereveiledning på nett – og hvordan denne kan bli en del av et helhetlig system for karriereveiledning. Utvalget peker på at et helhetlig system for livslang karriereveiledning, som inkluderer både nettbaserte tjenester og karriereveiledning ansikt til ansikt, er en måte å bidra til at flere tar gode valg i en tid preget av krav til rask omstilling.37 Utvalgets anbefaling i delrapporten er å opprette en nettside for alle som skal velge utdanning eller yrke. Det anbefales at nettsiden både skal ha kvalitetssikret informasjon og selvhjelpsressurser som for eksempel refleksjonsverktøy, og at den skal lenke til og samarbeide med andre sentrale aktører som nav.no og vilbli.no. Utvalget anbefaler også at det opprettes en e-veiledningstjeneste i tilknytning til nettsiden, hvor veiledning foregår på telefon, chat, epost eller liknende. E-veiledning anbefales opprettet som en distribuert modell med veiledere med erfaring fra hele landet og alle sektorer (arbeids- og velferdsforvaltningen, karrieresentre, skole). Det blir gitt tydelige anbefalinger om at samarbeidet spesielt mellom utdanningsmyndighetene og arbeidsmarkedsmyndighetene må styrkes dersom nettsiden og e-veiledningstjenesten skal ha ønsket effekt.

Regjeringen vil

• vurdere anbefalingene for et helhetlig system for karriereveiledning fra utvalget for livslang karriereveiledning når dets endelige innstilling foreligger

• vurdere utvalgets anbefalinger for utvikling av nettbasert karriereveiledning etter at offentlig høring av forslagene er gjennomført

3.9.12 Kompetansepolitisk strategi

Regjeringen skal i samarbeid med partene i arbeidslivet og andre kompetansepolitiske aktører utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi for Norge. Dette var en hovedanbefaling som OECD ga Norge i forbindelse med prosjektet Skills Strategy Norway.38

Den nasjonale kompetansepolitiske strategien skal angi mål og retning for kompetansepolitikken framover. Strategien skal legge et grunnlag for å heve kompetansenivået både hos enkeltmennesker og i virksomheter. Målet er å bidra til at mennesker og virksomheter har en kompetanse som gjør at vi i Norge kan møte omstillingskrav i økonomien, slik at vi også i framtiden vil ha et konkurransedyktig næringsliv og en effektiv og god offentlig sektor. Den nasjonale kompetansepolitiske strategien er ett av flere elementer for å realisere regjeringens mål om et mer kompetansebasert arbeids- og næringsliv. Strategien har som hovedmål å sikre god kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet.

Strategien har tre prioriterte delmål:

1. Gode utdannings- og yrkesvalg for den enkelte og for samfunnet – bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse nasjonalt og regionalt

2. Styrking av kompetansen til voksne med svak kompetanse

3. Stimulering til og anerkjennelse av målrettet læring i arbeidslivet, herunder bedre utnyttelse av innvandreres medbrakte utdanning og yrkeskvalifikasjoner

Voksne med svak kompetanse er, som nevnt ovenfor, en egen målgruppe i strategien, men også de to andre delmålene er av betydning for voksne med svak kompetanse.

Regjeringen vil

• legge fram en nasjonal kompetansepolitisk strategi i samarbeid med partene i arbeidslivet og andre kompetansepolitiske organisasjoner der voksne med svak kompetanse er en viktig målgruppe