5 Retningsliner for Utanriksdepartementets handsaming av søknadar om eksport av forsvarsmateriell, og dessutan teknologi og tenester for militære føremål av 28. februar 1992

Dette er ei uformell omsetjing til nynorsk.

1.1 Bruksområde

Desse retningslinene gjeld Utanriksdepartementets handsaming av søknadar om eksport av forsvarsrelaterte varer, materiell som har vore særleg konstruert eller modifisert for militært føremål, og dessutan teknologi og tenester for militære føremål, jf. lov av 18.desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) og forskrift av 19. juni 2013 nr 718 om eksport av forsvarsmateriell, fleirbruksvarer, teknologi og tenester (eksportkontrollforskrifta). Retningslinene kan òg nyttast ved eksport av fleirbruksvarer og dessutan tilhøyrande teknologi og tenester til militær sluttbruk. Retningslinene gjeld ikkje for leveransar av ubetydeleg omfang og som ikkje er for militær bruk eller for politibruk.

1.2 Føremål

Føremålet med retningslinene er å utdjupe prosedyrane for og dei kriteria som vert vektlagt ved Utanriksdepartementets handsaming av søknadar som skildra i punkt 1.1.

1.3 Høve til fråviking

Departementet kan fråvike retningslinene i einskildsaker der særlege omsyn gjer seg gjeldande.

2. Overordna prinsipp og vurderingskriterium

2.1 Grunnlag for vurderinga

Utgangspunktet for vurderinga av søknadar som skildra i 1.1 er Regjeringas erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av same dato saman med Stortingets samrøystes presisering i 1997, jf. 2.2. Regjeringa reknar Stortingets vedtak som eit bindsande pålegg, og eksportreguleringa skal sikre at det vert følgt.

EUs felles haldning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og FN-avtalen om handel med konvensjonelle våpen (ATT) av 3. april 2013 artikkel 6 og 7, jf. vedlegg A og B, dannar òg grunnlag for vurdering av slike søknadar.

2.2 Regjeringas erklæring, Stortingets vedtak og Stortingets presisering

• a) Regjeringas erklæring av 1959

  Det skal ved avgjerda leggjast vekt på dei utanriks- og innanrikspolitiske vurderingane, og hovudsynspunktet bør vere at Noreg ikkje vil tillate sal av våpen og ammunisjon til område der det er krig eller krig truar, eller til land der det er borgarkrig.

• b) Stortingets vedtak av 1959

  Stortinget tek til etterretning den erklæringa Statsministeren på vegne av Regjeringa har lagt fram. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon frå Noreg berre må skje etter ei omhyggjeleg vurdering av dei utan- og innanrikspolitiske forhold i vedkommande område. Denne vurderinga må etter Stortingets meining vere avgjerande for om eksport skal gå føre seg.

• c) Stortingets presisering av 1997

  Utanriksdepartementets vurdering av desse forholda omfattar ei vurdering av ei rekkje politiske spørsmål, herunder spørsmålet knytt til demokratiske rettar og respekt for grunnleggjande menneskerettar.

2.3 Særlege avslagsgrunnlag

I tillegg til prinsippa som følgjer av Regjeringas erklæring og Stortingets vedtak, skal søknadar som skildra i 1.1 avslåast med grunnlag i vedlegg A (Kriterium 1–4) og vedlegg B (artikkel 6–7) dersom:

• a) dette strir mot Noregs internasjonale plikter (jf K1, og ATT artikkel 6),

• b) det openbert er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast kan verta nytta til intern undertrykking, til å krenkje grunnleggjande menneskerettar eller til å gjere seg skuldig i alvorlege brot på internasjonal humanitærrett (jf. K2, og ATT artikkel 7),

• c) eksport kan provosere fram eller forlengje væpna konfliktar eller forverre eksisterande motsetnader eller konfliktar i den endelegen føresegnstaten (jf K3),

• d) det er openbar fare for at den påtenkte mottakaren vil nytte den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, til å angripe ein annan stat eller tvinge gjennom territorialkrav med makt (jf K4),

• e) det ligg føre kunnskap om at det militære utstyret vil kunne nyttast til å gjere seg skuldig i folkemord, brotsverk mot menneskeslekta eller krigsbrotsverk (jf ATT artikkel 6),

• f) det er sannsynsovervekt for at det militære utstyret vil innebere brot på internasjonale reglar om terrorisme og reglar om transnasjonal organisert kriminalitet (jf ATT artikkel 7).

2.4 Særlege vurderingskriterium

I tillegg til prinsippa som følgjer av Regjeringas erklæring og Stortingets vedtak, skal det ved vurdering av søknadar som skildrae i 1.1 med grunnlag i vedlegg A (Kriterium 5–8) og vedlegg B (artikkel 7) særleg vert omsyn teke til:

• g) den nasjonale tryggleiken i Noreg, allierte og venlegsinna land (jf K5),

• h) åtferda i kjøparlandet overfor verdssamfunnet, særleg med omsyn til haldninga landet har til terrorisme, kva alliansar det har inngått, og respekten for folkeretten (jf K6),

• i) risiko for at den militære teknologien eller det militære utstyret skal verta ulovleg omset i kjøparlandet eller reeksportert på ugunstige vilkår (jf K7),

• j) samsvarsandeheten mellom eksporten av militær teknologi og militært utstyr og den økonomiske og tekniske evna i mottakarlandet, samstundes som det vert teke omsyn til at det er ønskjeleg at statek kan dekkje sine legitime tryggleiks og forsvarsbehov med minst mogleg innsats av menneskelege og økonomiske ressursar til våpen (jf K8),

• k) risikoen for at våpeneksporten kan nyttast til å gjennomføre alvorleg kjønnsbasert vald eller vald mot kvinner og barn (jf ATT artikkel 7).

3. Varekategoriar og landgrupper

3.1 Varekategoriar

Ved handsaming av søknadar vert følgjande varekategoriar nytta:

• a) Varekategori A:

  Kategorien omfattar våpen, ammunisjon og visse typar militært materiell. I tillegg vert anna materiell med strategisk kapasitet som vesentleg kan påverke dei militære styrkeforholda ut over nærområdet omfatta.

• b) Varekategori B:

  Kategorien omfattar resterande forsvarsrelaterte varer som ikkje har eigenskapar eller bruksområde som definert for varekategori A.

3.2 Landgrupper

Ved handsaming av søknadar vert følgjande landgrupper nytta:

• a) Landgruppe 1 består av dei nordiske landa og medlemslanda i NATO, og dessutan einskilde særskild nærståande land.

• b) Landgruppe 2 består av andre land enn dei som vert omfatta av gruppe 1 og som er godkjent etter regjeringshandsaming som mottakarar av varer i kategori A.

• c) Landgruppe 3 består av land utanfor gruppe 1 og 2 og som Noreg ikkje sel våpen og ammunisjon som definert som varekategori A til, men som etter vurdering kan få anna materiell som definert som varekategori B.

• d) Landgruppe 4 er land som Noreg ikkje sel A- eller B-materiell til fordi dei er i eit område der det er krig eller krig truar, land der det er borgarkrig eller land der ei omhyggjeleg vurdering av dei utan- og innanrikspolitiske forhold i vedkommande område tilseier at eksport av våpen og militært materiell ikkje bør gå føre seg, eller land som er omfatta av bindsande sanksjonar vedtekne av FNs Sikkerhetsråd eller andre tiltaksregime som Noreg har slutta seg til.

4. Eksport av varer med sjølvstendig funksjon

4.1 Endeleg mottakarland

Ved eksport av varer med sjølvstendig funksjon skal søknaden alltid vurderast ut frå endeleg mottakarland uavhengig av om eksport skjer direkte eller via tredjeland.

4.2 Varekategori A

Ved eksport av varer med sjølvstendig funksjon i varekategori A vert følgjande kriterium lagt til grunn:

• a) Eksport av varer i kategori A kan ikkje gå føre seg til andre sluttbrukarar enn statlege styresmakter. Eksport av jakt og konkurransevåpen kan likevel gå føre seg til styresmaktsgodkjente mottakarar i mottakarstaten.

• b) Eksport av varer i kategori A vil normalt tillatast når kunden er, eller opptrer på vegner av, forsvarsstyresmakter i land i gruppe 1, såframt dokumentasjon som godtgjer dette ligg føre.

• c) Eksport av varer i kategori A til land utanfor gruppe 1 vil krevje regjeringshandsaming. Land som vert godkjent som mottakarar av varer i kategori A etter regjeringshandsaming, utgjer gruppe 2. Innvilging av lisens i slike tilfelle føreset framlegging av styresmaktsstadfesta sluttbrukarerklæring med reeksportklausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikkje må gå føre seg utan norske styresmakters godkjenning.

4.3 Varekategori B

For eksport av varer i kategori B vil det normalt kunne tilståast lisens for land i gruppe 1, 2 og 3 såframt tilfredsstillande dokumentasjon på sluttbruk og sluttbrukar er lagt fram.

4.4 Landsgruppe 4

Eksport av kategori A og kategori B-produkt kan ikkje gå føre seg til land i gruppe 4, med mindre særlege omsyn gjer seg gjeldsande.

5. Eksport av materiell opphavleg konstruert eller modifisert for militært føremål

5.1 Materiell utan militær bruksverdi

Ved eksport av materiell opphavleg konstruert eller modifisert for militært føremål, men som vert vurdert å ikkje lenger ha nokon militær bruksverdi, kan lisens innvilgast til mottakarar i landsgruppene 1, 2 og 3, såframt tilfredsstillande dokumentasjon på sluttbruk og sluttbrukar er lagt fram.

6. Eksport av deler (delleveransar)

6.1 Definisjon

Med delleveransar siktar ein til leveransar av varer som ikkje har nokon sjølvstendig funksjon.

6.2 Delleveranse under samarbeidsavtalar

Ved delleveransar under samarbeidsavtalar med verksemder eller styresmakter i andre land, skal eksportlisens gjevast når avtalen er godkjent av norske styresmakter. Samarbeidsavtalar med land og verksemder i landsgruppe 1 bør normalt verta godkjende, såframt dei norske delane, delsystema eller komponentane vert samordna med delar frå andre leveringskjelder, og at det ferdige produktet ikkje framstår som norsk. Ein kan i desse tilfella avstå frå dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produktet.

6.3 Andre delleveransar

• a) Ved delleveransar til prosjekt som ikkje er styresmaktsgodkjente, og der leveransen er basert på marknadstilgjengeleg teknologi og produktskildringa til kunden, skal lisens vanlegvis innvilgast til dei landa som ikkje tilhøyrer gruppe 4, dersom det ferdige produktet ikkje framstår som norsk. Ein kan i desse tilfella avstå frå dokumentasjon for sluttbruk.

• b) Søknad om eksportlisens for delleveransar av annan type enn nemnt i 6.2 og 6.3 a) skal handsamast på same måte som ved eksport av sluttproduktet.

7. Eksport av teknologi, herunder m.a. produksjonsrettar og tekniske data

7.1 Definisjon

Med teknologi siktar ein her til innsikt som er avgjerande for å utvikle, produsere, halde ved like eller bruke ei vare.

7.2 Produksjonsrettar

Søknad om overføring av produksjonsrettar skal handsamast med sikte på å sikre at overføringa ikkje har som føremål å omgå norsk eksportregulering.

7.3 Eksport av teknologi under godkjente samarbeidsavtalar

Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtalar med verksemder eller styresmakter i andre land, skal lisens innvilgast såframt avtalen er godkjent av norske styresmakter.

7.4 Eksport av teknologi utanfor godkjente samarbeidsavtalar

• a) Generelt

  Ved handsaminga av søknadar om eksport som ikkje er ledd i styresmaktsgodkjent samarbeid, skal det klargjerast kva kategori det ferdige produktet vil tilhøyre.

• b) Produksjonsrettar i varekategori A

  Ved eksport av produksjonsrettar for ei vare i kategori A, kan løyve berre gjevast for overføring til land i gruppene 1 og 2 og etter tilsvarsande prinsipp som elles gjeld for eksport av varer under denne kategorien.

  Som vilkår for løyvet skal den norske seljaren av produksjonsrettane påleggjast å innarbeide i atterhalda i kontrakten at eventuell overføring eller reeksport av produksjonsrettar til ein tredjepart må leggjast fram for norske styresmakter for godkjenning. Søknad om slik sublisensiering skal handsamast på same måte som overføring av produksjonsretttane direkte frå Noreg.

• c) Produksjonsrettar i varekategori B

  For overføring av produksjonsrettar til varer i kategori B skal lisens normalt innvilgast for land i gruppene 1, 2 og 3. Utanriksdepartementets krav til dokumentasjon og kontraktsvilkår vil i desse tilfella bunne i ei konkret vurdering der m.a. eigenskapane til produktet, produksjonslandets eigen eksportpolitikk, den interne situasjonen i landet og risikoen ved eventuell eksport til uønskte mottakarar, vert tekne i betraktning.

• d) Anna teknologioverføring

  Ved andre typar teknologioverføringar kan det ikkje oppstillast detaljerte retningsliner. Vurderinga av eksportsøknaden avheng av i kva grad teknologioverføringa knyter seg til eit produkts militære funksjon. Jo meir dette er tilfelle, di meir skal vurderinga av ein søknad basere seg på retningslinene for eksport av ferdigproduktet i tilsvarsande varekategori.

8. Tenester

8.1 Generelle

Tenester kan vere knytt til utvikling, produksjon, vedlikehald og bruk av eit produkt, men treng ikkje vere knytt til noko produkt for å vere omfatta av lisensplikt etter forskriftenes §§ 3, 5 og 7. Militær planlegging vil òg vere omfatta.

8.2 Tenester knytt til forsvarsrelaterte varer

Tenester som er knytt til forsvarsrelaterte varer, og som utgjer ein vesentleg føresetnad for vara si utvikling, produksjon, vedlikehald eller bruk, følgjer dei same retningslinene som ved eksportlisens for sjølve produktet.

8.3 Andre tenester

Tenester som ikkje er konkret knytt til ei vare, men som vedrører militær planlegging, bør tillatast til land i gruppene 1 og 2 og nektast til land i gruppe 4. Innvilging til land i gruppe 3 må vurderast konkret med utgangspunkt i tenestens antekne militære og moglege politiske verknad.

9. Samarbeids- og utviklingsprosjekt

9.1 Prosjekt godkjente av norske forsvarsstyresmakter

Eksport av varer, tenester og teknologi til land Noreg har samarbeidsavtalar med skal tillatast dersom leveransen finn stad under eit prosjekt som er godkjent av norske forsvarsstyresmakter med det hovudsiktemålet å vareta samarbeidslanda sine eigne forsvarsbehov. Dersom det ferdige produktet ikkje framstår som norsk, kan det reeksporterast etter eksportkontrollreglane i samarbeidslandet.

9.2 Produkt med fleirnasjonal identitet

Ved samarbeidsprosjekt som er av ein slik art at det ferdige produktet framstår med fleirnasjonal identitet, kan eksportkontrollreglane i produksjonslandet leggjast til grunn ved eksport til tredjeland. I samband med godkjenninga av samarbeidsprosjektet skal eksportvilkåra for det ferdige produktet til tredjeland avtalast mellom styresmaktene i samarbeidslanda.

10. Prosedyrereglar

10.1 Sakshandsamingstid

Søknadar som vert omfatta av retningslinene, bør vere ferdighandsama av Utanriksdepartementet seinast innan 12 veker når det gjeld kategori A-produkt og seinast innan 6 veker for andre søknadar.

10.2 Foreleggelse for Regjeringa

Dersom søknaden om eksport rører ved viktige forsvarsspørsmål eller materiellsamarbeid med andre land, eller næringsinteresser, skal den leggjast fram for Regjeringa på eigna måte.

10.3 Tekniske sakkunnige

Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for produkt, teknologi, datapakke eller teneste vert Forsvarsdepartementet ved Forsvarets forskingsinstitutt konsultert om naudsynt.

Vedlegg A1

Kriterium 1

Respekt for dei internasjonale pliktene til medlemsstatane, særleg sanksjonar som er vedtekne av Tryggingsrådet i FN eller av Den europeiske unionen, avtalar om ikkje-spreiing og andre emner og dessutan andre internasjonale plikter.

Eksportlisens skal ikkje utferdast dersom dette strir mot mellom anna:

• a) dei internasjonale pliktene til medlemsstatane og deira plikt til å overhalde våpenblokadane innført av Dei sameinte nasjonane (FN), Den europeiske unionen (EU) og Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE),

• b) pliktene til medlemsstatane etter avtalen om ikkje-spreiing av kjernefysiske våpen, konvensjonen om biologiske våpen og toksinvåpen og konvensjonen om kjemiske våpen,

• c) pliktene til medlemsstatane til å avstå frå å eksportere alle former for antipersonellminer.

• d) pliktene til medlemsstatane innanfor ramma av Australiagruppen, kontrollregimet for rakettvåpenteknologi, Zangger-komiteen, gruppa av leverandørar av kjernefysisk materiale, Wassenaarsamarbeidet og Haag-åtferdskodeksen mot spreiing av ballistiske rakettar (HCoC).

Kriterium 2

Respekt for menneskeretttane og internasjonal humanitærrett i endemålstaten

Medlemsstatane skal vurdere haldningane mottakarstaten har til relevante prinsipp som er nedfelt i internasjonale menneskerettsinstrument, og skal deretter:

• a) avstå frå å utferde eksportlisens når det openbert er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, kan nyttast til intern undertrykking,

• b) i kvart einskild tilfelle utøve særleg varsemd og ta omsyn til kva type militær teknologi eller militært utstyr det gjeld, når dei utferdar lisens til land der kompetente organ i FN, Europarådet eller EU har konstatert alvorlege brot på menneskeretttane.

  Teknologi eller utstyr som kan nyttast til intern undertrykking, skal i denne samanheng omfatte mellom anna slik teknologi eller slikt utstyr, eller tilsvarsande teknologi eller utstyr, som det er godtgjort at den påtenkte sluttbrukaren har nytta til intern undertrykking, eller teknologi eller utstyr som det er grunn til å tru vil nyttast til andre føremål eller vidarelevert til ein annan sluttbrukar enn angitt, og verta nytta til intern undertrykking. I tråd med artikkel 1 i denne felles haldninga skal det vurderast nøye kva type teknologi eller utstyr det dreier seg om, særleg om teknologien eller utstyret er meint for nasjonale tryggingsføremål. Intern undertrykking omfattar mellom anna tortur og annan forferdeleg, umenneskeleg eller nedverdigande handsaming eller straff, summariske eller vilkårlege avrettingar, forsvinningar, vilkårleg fridomsfråtaking og andre alvorlege brot på menneskeretttane og dei grunnleggjande fridommane, som angitt i relevante internasjonale menneskerettsinstrument, herunder Verdserklæringa om menneskeretttane og den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettar.

  Medlemsstatane skal vurdere haldningane mottakarstaten har til relevante prinsipp som er nedfelt i internasjonale humanitærrettsinstrument, og skal deretter:

• c) avstå frå å utferde eksportlisens når det openbert er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, kan nyttast til å gjere seg skuldig i alvorlege brot på internasjonal humanitærrett.

Kriterium 3

Den innanrikspolitiske situasjonen i endemålstaten som følgje av eksisterande motsetnadar eller væpna konfliktar

Medlemsstatane skal avstå frå å utferde eksportlisens som vil kunne framprovosere eller forlengje væpna konfliktar eller forverre eksisterande motsetnadar eller konfliktar i endemålstaten.

Kriterium 4

Bevaring av regional fred, tryggleik og stabilitet

Medlemsstatane skal avstå frå å utferde eksportlisens når det openbert er fare for at den påtenkte mottakaren vil nytte den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, til å angripe ein annan stat eller til å tvinge gjennom territorialkrav med makt.

Ved vurderinga av denne risikoen skal medlemsstatane ta omsyn til mellom anna følgjande:

• a) om det går føre seg, eller om det er sannsynleg at det kan oppstå, ein væpna konflikt mellom mottakarstaten og eit anna land,

• b) om det ligg territorialkrav føre mot eit naboland som mottakarstaten tidlegare har prøvd eller trua med å tvinge gjennom med makt,

• c) om det er sannsynleg at den militære teknologien eller det militære utstyret vil nyttast til andre føremål enn legitime nasjonale tryggleiks- og forsvarsoppgåver i mottakarstaten,

• d) at det er naudsynt å unngå å påverke den regionale stabiliteten negativt i vesentleg grad.

Kriterium 5

Den nasjonale tryggleiken i medlemsstatane og i territorium der dei eksterne sambanda er ein medlemsstats ansvar, og dessutan den nasjonale tryggleiken i venlegsinna og allierte land

Medlemsstatane skal ta omsyn til:

• a) kva verknad den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, kan ha på deira eigne, på andre medlemsstatars og på venlegsinna og allierte lands forsvars- og tryggingsinteresser, samstundes som dei erkjenner at dette forholdet ikkje må røre ved omsynet til kriteriet om respekt for menneskerettane eller kriteriet om regional fred, tryggleik og stabilitet,

• b) risikoen for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, kan verta nytta mot deira eigne eller andre medlemsstatars styrkar og mot styrkane til venlegsinna og allierte land.

Kriterium 6

Kjøparlandet si åtferd overfor verdssamfunnet, særleg med omsyn til haldninga landet har til terrorisme, kva alliansar det har inngått, og respekten for folkeretten

Medlemsstatane skal ta omsyn til mellom anna historikken i kjøparlandet når det gjeld:

• a) støtte eller oppmoding til terrorisme og internasjonal organisert kriminalitet.

• b) overhalding av internasjonale plikter, særleg om å avstå frå maktbruk, og av internasjonal humanitærrett.

• c) plikter om ikkje-spreiing og andre former for rustningskontroll og nedrusting, særleg med omsyn til underteikning, ratifisering og gjennomføring av relevante konvensjonar om rustningskontroll og nedrusting nemnd i kriterium 1 bokstav b).

Kriterium 7

Risiko for at den militære teknologien eller det militære utstyret skal verta ulovleg omsett i kjøparlandet eller reeksportert på ugunstige vilkår

Ved vurderinga av kva verknad den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporterast, kan ha på mottakarstaten, og av risikoen for at teknologien eller utstyret kan verta vidarelevert til ein uønskt sluttbrukar eller nyttast til eit uønskt føremål, skal det takast omsyn til følgjande:

• a) mottakarstatens legitime forsvars- og tryggingsinteresser, også knytte til eventuell deltaking i FNs og andre fredsbevarande operasjonar,

• b) den tekniske evna mottakarstaten har til å bruke teknologien eller utstyret,

• c) evna mottakarstaten har til å gjennomføre effektiv eksportkontroll,

• d) risikoen for at teknologien eller utstyret vil verta reeksportert til uønskte endemål, og historikken til mottakarstaten med omsyn til å overhalde reglar om reeksport eller innhente samtykke før reeksport som den eksporteranden medlemsstaten finn det naudsynt å påleggje,

• e) risikoen for at teknologien eller utstyret skal verta vidaresend til terrororganisasjonar eller frittståande terroristar,

• f) risikoen for teknologierverving gjennom ulovleg kopiering av produkt («reverse engineering») eller utilsikta teknologioverføring.

Kriterium 8

Samsvar mellom eksporten av militær teknologi eller militært utstyr og den økonomiske og tekniske evna i mottakarlandet, samstundes som det vert teke omsyn til at det er ønskjeleg at statar kan dekkje sine legitime tryggleiks- og forsvarsbehov med minst mogleg innsats av menneskelege og økonomiske ressursar til våpen

Medlemsstatane skal på bakgrunn av opplysningar frå relevante kjelder, som rapportar frå FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdsbanken, Det internasjonale valutafondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), vurdere om den planlagte eksporten i monaleg grad vil hindre ei berekraftig utvikling i mottakarstaten. Dei skal i denne samanheng vurdere den forholdsmessige storleiken på dei militære og sosiale utgiftene til mottakarstaten, i det dei tek omsyn òg til eventuell bilateral bistand eller bistand frå EU.

Vedlegg B – ATT artikkel 6 og artikkel 7

Artikkel 6 omfattar overføringar som er forbodne under avtalen. Dette omfattar overføringar som medfører brot på sanksjonar vedtekne av Tryggingsrådet i FN, medrekna våpenembargoar, resterande traktatplikter hjå statane og dessutan overføringar av våpen som eksportørstaten har kunnskap om at vil kunne nyttast til å gjere seg skuldig i folkemord, brotsverk mot menneskeslekta eller krigsbrotsverk. Artikkel 6 inneber òg at våpen, ammunisjon og delar og komponentar som vert eksporterte, skal tilfredsstille krava som vert stilte til krigføringsmidlar i den humanitære folkeretten.

Artikkel 7 omhandlar vilkår og kriterium for eksport av våpen og varer under avtalen. Kriteria er knytte til ei førehandvurdering av moglege konsekvensar for fred og tryggleik og risiko for brot på internasjonale menneskerettar, internasjonal humanitærrett, internasjonale reglar om terrorisme og reglar om transnasjonal organisert kriminalitet. Viss det er sannsynsovervekt at slike negative konsekvensar kan inntreffe, skal eksportløyve ikkje gjevast. Eksportørstaten skal ta omsyn til risikoen for at våpeneksporten kan nyttast til å gjennomføre alvorleg kjønnsbasert vald eller vald mot kvinner og barn i deira førehandvurdering.