7 Virksomheten til Finanstilsynet i 2015

7.1 Innledning

Finanstilsynet er det sentrale offentlige organet som fører tilsyn med at finansinstitusjonene følger lover og forskrifter. Etter finanstilsynsloven § 8 andre ledd skal Finanstilsynet hvert år gi en melding om virksomheten sin til Finansdepartementet. I meldingen omtaler Finanstilsynet organisatoriske forhold, regnskap, tilsynsarbeidet allment og arbeidet på hvert tilsynsområde. Årsmeldingen til Finanstilsynet er et utrykt vedlegg til denne meldingen.

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsselskap, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltningen, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsadferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og skal ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

7.2 Ledelse og organisasjon

Styret i Finanstilsynet har etter loven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet og behandler blant annet viktige fagsaker, forskrifter og konsesjoner, budsjett og tiltaksplaner. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. Finanstilsynet fikk nytt styre 1. mars 2014.

Slik var styret sammensatt i 2015:

• Advokat Endre Skjørestad, leder

• Professor Giuditta Cordero-Moss, nestleder

• Professor Mette Bjørndal, styremedlem

• Professor Lars Sørgard, styremedlem

• Pensjonist Arne Skauge, styremedlem

• Professor Beate Sjåfjell, første varamedlem

• Advokat Kjetil Wibe, andre varamedlem

• Direktør i Norges Bank, Sindre Weme, observatør i styret

• Assisterende direktør Ylva Søvik, varaobservatør for observatør fra Norges Bank

To representanter, som er valgt av og blant de ansatte, supplerer styret når administrative saker skal behandles. Fra april 2015 har disse representert de ansatte:

• Tilsynsrådgiver Anders S. Hole

• Tilsynsrådgiver Gry Evensen Skallerud

• Vararepresentanter: Spesialrådgiver Inga Baadshaug Eide og seniorkonsulent Anne Nybohm.

Ledergruppen i Finanstilsynet:

• Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

• Emil R. Steffensen, Direktør for bank- og forsikringstilsyn

• Anne Merethe Bellamy, Direktør for markedstilsyn

• Cecilie Ask, Juridisk direktør

• Gun Margareth Moy, Administrasjonsdirektør

• Kjetil Karsrud, Kommunikasjonsdirektør

Finanstilsynets bemanning var uendret i 2015, og tallet på fast ansatte ved utgangen av 2015 var 270. Av de fast ansatte er 52 prosent kvinner. I ledergruppa var det lik fordeling av kvinner og menn ved utgangen av 2015. Av alle som har lederansvar, var 52 prosent kvinner.

Virksomheten til Finanstilsynet krever både tverrfaglig kompetanse og spisskompetanse på de ulike tilsynsområdene. Avdelingene har kompetente medarbeidere med god bransjekunnskap. Mer enn 90 prosent har høyere akademisk utdanning, og flere har doktorgrad. De største utdanningsgruppene er samfunns- og siviløkonomer, jurister og revisorer. Virksomheten hadde i 2015 en utskifting på 5,9 prosent, mot 4,8 prosent i 2014.

Finanstilsynet legger vekt på å forebygge sykefravær og arbeide for mangfold og en god seniorpolitikk og følger intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

7.3 Nærmere om virksomheten

7.3.1 Arbeidet med finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet er et av hovedmålene for Finanstilsynet. En viktig lærdom fra den norske bankkrisen er at overvåking av systemrisiko er en nødvendig del av tilsynsvirksomheten.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I arbeidet med makroovervåking legges vekt på både den risikoen som bankene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen for det finansielle systemet og økonomien som bankene samlet kan generere. Hver vår og høst publiserer Finanstilsynet analyser av utviklingen i finansinstitusjoner, markeder og realøkonomien og andre utviklingstrekk som kan utgjøre en risiko for den finansielle stabiliteten i det norske markedet. Rapporten Finansielt utsyn ble offentliggjort i april 2015, og rapporten Finansielle utviklingstrekk ble lagt fram i november. Rapportene med pressemeldinger er tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted.

I Finansielle utviklingstrekk 2015 viet Finanstilsynet spesiell oppmerksomhet til bankenes eksponeringer mot oljerelatert virksomhet. De direkte eksponeringene mot oljerelatert virksomhet utgjør en relativt liten del av norske bankers samlede utlån, men det er forskjeller mellom bankene. Finanstilsynet vurdering var at dersom et negativt omslag i norsk økonomi blir moderat, med en midlertidig svak vekst, må norske banker forventes å få noe økte tap og redusert inntjening, men ikke en dramatisk svekkelse av soliditeten. Tapene på enkeltengasjementer kan likevel bli betydelige. Det ble presisert at et eventuelt kraftig tilbakeslag som rammer norsk økonomi bredt, kan påføre bankene betydelig tap på flere deler av utlånsporteføljen.

Finanstilsynet arbeidet i 2015 med sikte på å videreutvikle modeller som benyttes i blant annet stresstestingen av banker. Stresstester bidrar til å belyse institusjonenes sårbarhet for alvorlige økonomiske sjokk og endringer i ulike risikofaktorer. I første halvår 2015 har det vært gjennomført stresstester av bank og forsikring i tilknytning til IMFs evaluering av norsk finanssektor (FSAP).

Finanstilsynet uttrykker bekymring for at den høye gjeldsbelastningen i norske husholdninger vil kunne fortsette å stige. Finanstilsynet foretar en boliglånsundersøkelse for å fange opp utviklingstrekk i utlånspraksis. Boliglånsundersøkelsen tyder på at bankene samlet sett har strammet inn sin utlånspraksis. Både andelen nedbetalingslån over 85 prosent, andelen lån med likviditetsunderskudd og andelen lån med avdragsfrihet sank i 2015. For rammekreditter sank andelen med belåningsgrad over 70 prosent når det tas hensyn til tilleggssikkerhet. Finanstilsynet peker videre på at selv om kredittveksten til norske bedrifter har vært moderat siden finanskrisen, er gjeldsbelastningen på et historisk høyt nivå. Bedriftene benytter i større grad enn tidligere innlån fra obligasjonsmarkedet.

Finanstilsynet vurderer at bl.a. lave renter har svekket livsforsikringsselskapenes inntjeningsutsikter slik at sårbarheten i sektoren har økt. Fallende renter har også ført til at ytelsesbaserte, garanterte pensjonsprodukter har blitt kostbare og bidratt til en økning i innskuddsbaserte produkter. Denne utviklingen flytter risiko fra selskapene til husholdningene slik at sårbarheten i pensjonsforetakene over tid reduseres, mens husholdningene får økt eksponering mot verdipapirmarkedene.

7.3.2 Tilsyn

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokumentbasert tilsyn, basert på omfattende rapportering fra foretak under tilsyn. Overvåking av markeder og økonomi og inn-rapporteringen bidrar til å gi grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn.

Tilsynssamarbeid i EU/EØS

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter som er omfattet. Blant annet rapporterer Finanstilsynet en rekke data til EUs finanstilsynsmyndigheter, for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i det interne EØS-markedet.

EUs finanstilsyn legger også til rette for at nasjonale finanstilsyn i EØS-området generelt skal samordne tilsynspraksisen sin, lære av hverandre og slutte seg til en «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper i regi av EUs finanstilsyn, gjennom såkalte «peer reviews», og gjennom fastsettelse av anbefalinger for hvordan en skal drive tilsyn.

Når det gjeld tilsyn med enkeltforetak, er det etablert tilsynskollegium for foretak med grensekryssende virksomhet (colleges). Kollegiene består av de nasjonale tilsynene i landene der et foretak er etablert, og det relevante EU-tilsynet.

7.3.2.1 Tilsyn med banker og finansieringsforetak

Gjennomføringen av tilsynene bygger på risikomodulene til Finanstilsynet, som er basert på internasjonale tilsynsstandarder. Modulene dekker kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og overordnet styring og kontroll. På de ulike tilsynsområdene vurderer Finanstilsynet både det aktuelle risikonivået og de systemene som bankene har for å styre og kontrollerer risikoen. Modulene er tilgjengelige på nettstedet til Finanstilsynet.

Stedlig tilsyn

Det er gjennomført til sammen 32 stedlige tilsyn i banker og finansieringsforetak i 2015. Fem av disse var tematilsyn om stresstesting av likviditet. I 2014 ble det gjennomført 45 tilsyn. I tillegg er det i 2015 gjennomført 11 tilsyn knyttet til IKT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap og 10 tilsyn knyttet til oppfølging av IRB-godkjente banker.

Store banker som er gjenstand for samlet risikovurdering

For de 17 største bankkonsernene i Norge gjennomføres det en årlig, samlet risikovurdering (SRV) som inngår i grunnlaget for Finanstilsynets vurdering av bankenes kapitalbehov. Risikovurderingen anvendes også til å prioritere tilsynsaktiviteter mot disse bankene, som er gjenstand for jevnlige tilsyn knyttet til enkelte risikoområder. Finanstilsynet har det siste året hatt stor oppmerksomhet mot kredittområdet for tidlig å avdekke svakheter knyttet til bankenes tapsvurderinger og engasjementsoppfølging. Oppmerksomhet har vært spesielt rettet mot bankenes eksponeringer mot utsatte næringer som offshore og supply. Finanstilsynet har gitt tilbakemeldinger til flere banker om svak dokumentasjon av nedskrivningsvurderinger og for lave gruppenedskrivninger i lys av endringene i det makroøkonomiske bildet. Høy konsentrasjon mot enkeltnæringer, for svak engasjementsoppfølging og manglende gruppering av motparter er også kommentert i enkelte tilbakemeldinger. For øvrig har Finanstilsynet overfor enkelte banker gitt påpekninger knyttet til bankenes internkontroll og innretningen av risikokontrollfunksjonen spesielt.

Finanstilsynet har i 2015 utviklet metoder for å kvantifisere ulike pilar 2-risikoer og maler for å få en samlet risikovurdering for banker. Rundskriv 9/2015 beskriver hovedelementene i Finanstilsynets metoder for å vurdere foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov (SREP). Arbeidet med videreutvikling av metodikk for pilar 2-vurderinger pågår inn i 2016.

Små og mellomstore banker og finansieringsforetakene

Halvparten av de tolv tilsynene som har vært gjennomført i små og mellomstore banker, gjaldt kredittområdet. I flere av bankene er det påpekt indikasjoner på høy risiko i utlånsporteføljen, ofte knyttet til høyt mislighold eller høy sannsynlighet for mislighold. Bankene er i disse tilfellene blitt bedt om å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen i utlånsporteføljen og skjerpe inn kredittpraksis. I enkelte banker er det også advart mot konsekvensen av høy utlånsvekst og geografisk ekspansjon. Flere banker er blitt utfordret på sin nedskrivningspraksis eller er blitt bedt om å konkretisere handlingsplaner for enkeltkunder.

Likviditetsrisiko var sentrale temaer i om lag halvparten av tilsynene i små og mellomstore banker. Finanstilsynet har i denne sammenheng lagt vekt på at bankene må sikre at de har en langsiktig finansieringsstruktur gjennom god innskuddsdekning og lang markedsfinansiering. I tillegg legges det vekt på at bankene har tilstrekkelige likviditetsbuffere.

Tematilsyn om virksomhetsstyring i mindre banker

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2014 tematilsyn om virksomhetsstyring i ti mindre banker. Formålet med tematilsynet var å vurdere bankenes arbeidsdeling i sentrale beslutningsprosesser på kreditt- og verdipapirområdet og i tillegg vurdere bankenes løsninger og prosesser for å sikre tilfredsstillende virksomhetsstyring. Samlerapporten etter tematilsynet ble ferdigstilt og offentliggjort i juni 2015. Rapporten oppsummerer de viktigste observasjonene fra tematilsynet og viser hva Finanstilsynet forventer på ulike områder. Bankene har styrket sin internkontroll gjennom opprettelsen av risikokontrollfunksjoner, og bankene har generelt kommet langt i å etterleve nye forskriftskrav om risikokontrollfunksjonen, men enkelte banker har ennå ikke sikret at funksjonen har tilstrekkelig uavhengighet og kompetanse. Flere av bankene tilfredsstiller ikke beste praksis om arbeidsdeling («to par øyne»-prinsippet) i kredittprosessen, men har langt på vei sikret at minimum to personer er med i prosessen knyttet til handel med verdipapirer i banken. Imidlertid hadde kun én av bankene som var gjenstand for tematilsynet, etablert en tredeling i front-, middle- og back-office slik Finanstilsynet anbefaler for verdipapirhandel.

Tematilsyn om bankkonsernenes stresstesting av likviditets- og finansieringsrisiko

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2015 et tematilsyn om stresstesting av likviditets- og finansieringsrisiko i fem bankkonsern. Formålet med tematilsynet var å kartlegge bankenes praksis for bruk av stresstester på likviditets- og finansieringsrisikoområdet. Foreløpige rapporter ble sendt hvert av bankkonsernene i 2015, og endelige tilsynsmerknader og samlerapporten er planlagt ferdigstilt i løpet av første kvartal 2016.

IRB-tilsyn

De største bankene bruker interne modeller (IRB) til å beregne risikovekter som bestemmer hvor mye kapital som skal stilles bak utlån. Finanstilsynet gjennomførte i november og desember 2015 ti stedlige tilsyn i banker og finansieringsforetak med IRB-tillatelse. Slike tilsyn gjennomføres hvert år. Et viktig tema er selskapenes validering av IRB-modellene. Validering innebærer blant annet å undersøke om modellene gir forsvarlige estimater og om de rangerer godt mellom gode og dårlige kunder. Et annet hovedtema i 2015 var bankenes modellanvendelse, med vektlegging av bidrag fra bruker, overstyringer og tilhørende kontroller og analyse. For eksempel er sikkerhetsverdier et sentralt bidrag fra bruker, og tilhørende verdivurderinger er derfor en viktig del av modellanvendelsen. Som en del av tilsynene gjennomgikk Finanstilsynet utvalgte utlånsengasjementer.

Tilsyn av IT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap

I 2015 ble det gjennomført elleve tilsyn med IT-infrastruktur, katastrofeløsninger og beredskap i banker og finansieringsforetak eller hos tjenesteleverandører til banker. Tilsynene dekket blant annet styring og kontroll av IT-tjenester (operasjonell IT-risiko), utkontraktering av tjenester og overholdelse av lover og regler mer generelt. Dessuten ble foretakenes tilgangsstyring og styring og kontroll av kjerneløsninger for bank vurdert, i tillegg til kriseplanlegging og test av beredskapsløsninger. Det ble gjennomført et større felles nordisk IT-tilsyn, hvor også representanter fra Single Supervisory Mechanism (SSM) i ECB deltok. Det ble også ytt bistand til IT-tilsynet i regi av sentralbanken i Litauen og ECB/SSM.

7.3.2.2 Tilsyn med IT og betalingstjenester

Stedlig tilsyn

Det ble gjennomført 20 stedlige tilsyn med IT og betalingstjenester i 2015 og to stedlige tilsyn knyttet til prosjektoppfølging. Som nevnt ovenfor, deltok Norge i et felles nordisk IT-tilsyn, og Finanstilsynet var deltaker i et IT-tilsyn i Litauen i regi av ECB/SSM. En banks betalingstjenester i form av Post/Bank i butikk var tema for et tilsyn. Det samme var betalingskorttjenesten i en bank med vekt på kortproduksjon og overvåking. På forsikringsområdet var det tilsyn med to livsforsikringsselskap og en av deres systemleverandører. Dette er et område med skreddersydde applikasjoner med høye krav til spesialkompetanse, blant annet ved testing.

Fire av de stedlige tilsynene var i år som i fjor i samarbeid med Bankenes sikringsfond, som undersøkte etterlevelsen av forskrift om krav til datasystem og rapportering til Bankenes sikringsfond. Bankenes oppmerksomhet rundt rapporteringsplikten har økt siden tilsvarende tilsyn i 2014.

Det var flere tilsyn med verdipapirforetak med spesiell vekt på tilgangskontroll og beskyttelse av sensitiv informasjon.

Finanstilsynets tilsyn med, og Norges Banks overvåking av, finansielle infrastrukturer var i 2015 gjenstand for en vurdering av det internasjonale pengefondet IMF. IMF kom med en rekke anbefalinger, blant annet knyttet til samarbeidet mellom Norges Bank og Finanstilsynet.

7.3.2.3 Tilsyn med forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Det ble gjennomført tre stedlige tilsyn i livsforsikringsforetak i 2015. Hovedtemaet i et av tilsynene var selskapets utsatte finansielle stilling. Hovedtemaet i det andre tilsynet var selskapets gjennomføring av forholdsmessighetsprinsippet i forhold til Solvens II-kravene. I det tredje tilsynet var hovedtemaet styrings- og kontrollsystemer på overordnet nivå samt på kapitalforvaltnings- og IT-området.

I 2015 ble det gjennomført stedlige tilsyn i to pensjonskasser. Tilsynene dekket pensjonskassenes styrings- og kontrollsystemer. Et av tilsynene ble gjennomført på bakgrunn av Finanstilsynets vurdering av pensjonskassens finansielle stilling. Formålet med tilsynet var dialog om tiltak for å bedre pensjonskassens finansielle stilling.

Det ble gjennomført stedlig tilsyn i fire skadeforsikringsselskaper. Tilsynene var rettet mot styring og kontroll, og omfattet særlig forberedelse til det nye Solvens II-regelverket. Det ble gjennomført stedlig tilsyn i to forsikringsformidlingsforetak1. Kundeveiledning, risikostyring og internkontroll var også sentrale tema.

Dokumentbasert tilsyn

Finanstilsynet har gjennomført et rent dokumentbasert tilsyn hvor temaet var tilsyn med informasjonskravene ved utstedelse av eller endring (konvertering) til fripolise med investeringsvalg. Undersøkelsen dekket også selskapenes interne kontroll med etterlevelse av dette regelverket. Endelig rapport ble oversendt i mars 2016.

Tilsynssamarbeid

Tilsyn med forsikringsselskaper som opererer i flere land gjennom datterselskaper eller store filialer, koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte landenes tilsynsmyndigheter er representert. Finanstilsynet leder to slike tilsynskollegier, og arrangerte møter i begge i kollegiene 2015. Videre deltar Finanstilsynet i tilsynskollegier for seks utenlandske forsikringsselskaper med virksomhet i Norge.

7.3.2.4 Tilsyn med verdipapirforetak

Finanstilsynets tilsyn med verdipapirforetakene skal bidra til at foretakene har et bevisst forhold til risiko. Tilsynet skal også se til at foretakene overholder kravene til god forretningsskikk slik at investorbeskyttelsen i verdipapirmarkedet holder et høyt nivå. Videre skal tilsynet bidra til å ivareta markedets integritet. Det er store variasjoner i verdipapirforetakenes størrelse, organisering og hvilke investeringstjenester som tilbys. Finanstilsynet benytter blant annet risikobaserte kriterier for utvelgelse av foretak til stedlig tilsyn. Slike kriterier kan være finansielle faktorer som likviditet, kapitaldekning, endringer i inntekter og lønnsomhet, eller forvaltning og atferd med utgangspunkt i klager fra kunder eller annen mistanke om brudd på god forretningsskikk.

Stedlige og dokumentbaserte tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte i 2015 stedlig tilsyn i til sammen 15 norske verdipapirforetak og norske filialer av utenlandske verdipapirforetak, og det ble gjennomført to tilsyn spesielt rettet mot verdipapirforetakets IKT-løsninger. Finanstilsynet varslet i 2015 også stedlig tilsyn hos et utenlandsk verdipapirforetak som drev grensekryssende virksomhet inn til Norge gjennom tilknyttet agent. Foretaket avviklet agentforholdet i Norge etter å ha mottatt varsel om tilsyn.

Ett verdipapirforetak valgte i 2015 å levere tilbake sine tillatelser etter at foretaket mottok varsel om tilbakekall av sine tillatelser fra Finanstilsynet. Varselet var begrunnet i alvorlige og systematiske brudd på verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk.

Foretakenes investorbeskyttelse og etterlevelse av bestemmelsene om god forretningsskikk var i 2015, som foregående år, et sentralt tema på de stedlige tilsynene. Finanstilsynet har også fulgt opp verdipapirforetakenes kontrollfunksjon, særlig oppbygging og organisering for å begrense interessekonflikter.

Finanstilsynet gjennomførte også dokumentbaserte undersøkelser av et lite antall verdipapirforetak med begrenset tjenestespekter for å bli bedre kjent med deres forretningsmodell. Til denne gruppen verdipapirforetak hører blant annet energiforvaltere, corporate finance-rådgivere og investeringsrådgivere.

Kartlegging av og uttalelse om salg av fondsobligasjoner til forbrukere

Finanstilsynet kartla i 2015 salg av fondsobligasjoner i det norske markedet. Fondsobligasjoner er den alminnelige norske betegnelsen på betinget nedskrivbare eller konvertible finansielle instrumenter som kan inngå i den ansvarlige kapitalen for banker og andre institusjoner som er underlagt kapitalkrav. Fondsobligasjonene regnes som komplekse finansielle instrumenter, og kartleggingen viste at verdipapirforetak i en viss utstrekning selger fondsobligasjoner til forbrukere i det norske markedet. Basert på resultatene fra kartleggingen publiserte Finanstilsynet en uttalelse om at verdipapirforetak bør legge til grunn at fondsobligasjoner i utgangspunktet er lite egnet for forbrukere.

Tematilsyn om CFD-markedet

«Contract For Difference» (CFD) er en avtale om å utveksle forskjellen i verdien på et underliggende finansielt instrument mellom tidspunktet kontrakten ble åpnet og tidspunktet den ble lukket. Slike instrumenter kan for eksempel være en indeks, råvare eller valuta. CFD er et finansielt instrument hvor det tilbys høy gearing, noe som gjør posisjonene risikable. Finanstilsynet gjennomførte i 2015 tilsyn med sju verdipapirforetak med hovedvirksomhet innen CFD. Arbeidet med dette tematilsynet videreføres i 2016.

7.3.2.5 Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Stedlig tilsyn

Som ledd i tilsynet med alle selskapene i et større konsern som tilbyr finansielle tjenester, avsluttet Finanstilsynet i 2015 stedlig tilsyn i to av datterselskapene.

Dokumentbasert tilsyn

Forvaltningsselskaper har plikt til å rapportere mulige brudd på investeringsbegrensninger som følger av verdipapirfondloven og fondenes vedtekter. Omfanget av rapporterte brudd var i 2015 på linje med tidligere år. Depotmottaker har plikt til å orientere Finanstilsynet dersom det blir avdekket slike brudd i forvaltningsselskaper. Rapportering fra depotmottaker er et viktig supplement til det dokumentbaserte tilsynet.

Tematilsyn om aktiv forvaltning

Som ledd i den generelle overvåkingen av aksjefond i det norske markedet, har Finanstilsynet undersøkt hvor aktivt forvaltet enkelte utvalgte norske aksjefond var i perioden juni 2009 til juni 2014. Formålet var å undersøke om fond som markedsføres og prises som aktivt forvaltede fond, forvaltes aktivt, eller om de i realiteten ligger tett opp til referanseindeksen. Undersøkelsen viste at enkelte verdipapirfond var forvaltet nært referanseindeksen, mens fondene ble tilbudt og priset som aktivt forvaltede fond. Et selskap fikk i 2015 pålegg om retting, og Finanstilsynet kritiserte et annet for forvaltningen. Finanstilsynet tok ikke stilling til en bestemt nedre grense for risikotaking i aktivt forvaltede fond, men forutsetter at fondene forvaltes i samsvar med fondsdokumentasjonen og prises på en slik måte at andelseierne gis en reell mulighet til å oppnå meravkastning.

Tematilsyn om kombinasjonsfond

Det var en betydelig nettotegning fra personmarkedet i kombinasjonsfond første halvår 2015, og Finanstilsynet har påbegynt et arbeid med å undersøke forvaltningen av norske kombinasjonsfond og om kundenes interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Arbeidet er ikke avsluttet.

Tilsyn med forvaltere av alternative investeringsfond

Finanstilsynet arbeidet i 2015 med å legge til rette for tilsynet med forvaltere av alternative investeringsfond. Finanstilsynet har fulgt opp enkeltforetak som har drevet ulovlig forvaltning av alternative investeringsfond. Det er utviklet rapporteringsløsninger via Altinn for innsending av opplysninger om forvalter og alternative investeringsfond.

7.3.2.6 Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Tilsynet med infrastrukturen i verdipapirmarkedet omfatter tilsyn med ulike markedsplasser for finansielle instrumenter. Det vil si regulerte markeder, medregnet børs og multilaterale handelsfasiliteter (MHF). Videre omfatter det tilsyn med oppgjørssentraler, verdipapiroppgjørsystem og verdipapirregister.

Stedlig tilsyn

Det ble gjennomført ett stedlig tilsyn hos et infrastrukturselskap i 2015. Det ble ikke avdekket konsesjonskritiske forhold. Finanstilsynet har i tilsynsrapporten fremhevet viktigheten av at styret inntar en aktiv rolle i arbeidet for å sikre at foretaket håndterer potensielle interessekonflikter på en forsvarlig måte.

Irregulær avslutning av registerførervirksomhet

Finanstilsynet fulgte i 2015 opp flere tilfeller der foretak som har vært registerførere i Verdipapirsentralen ASA ikke fulgte sentrale regler da de valgte å slutte å tilby VPS-kontoløsninger overfor sine kunder. Irregulær avslutning av slik registerførervirksomhet forekom både på investor- og utstedersiden.

7.3.2.7 Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

Det overordnede målet med tilsyn og overvåking av etterlevelsen av de generelle atferdsreglene er å bidra til å sikre det norske markedets omdømme og dermed dets funksjon som velfungerende kapitalkilde.

Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder, samt meldepliktig og flaggepliktig verdipapirhandel. Målet med tilsynsvirksomheten er å avdekke og forfølge ulovlige forhold i verdipapirmarkedet og, så langt adferdsbestemmelsene kommer til anvendelse, i markedene for varederivater. Tilsynsarbeidet skal gi både individuelle og allmennpreventive virkninger i markedet. Finanstilsynet har et nært samarbeid med ØKOKRIM og Oslo Børs på dette området.

Finanstilsynet undersøkte et betydelig antall saker i 2015. De fleste sakene ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetakene. Mange av sakene ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av markedshendelser.

Flere av sakene Finanstilsynet behandlet, var tidkrevende. Dette gjaldt særlig innsidesaker der undersøkelsene måtte rettes mot utlandet. Slike undersøkelser innebærer ofte kartlegging av utenlandske investorer som har handlet i forkant av markedsbegivenheter. Arbeidet omfatter utstrakt kontakt med utenlandske forvaltere og tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet bisto ved flere anledninger utenlandske tilsynsmyndigheter i deres undersøkelser, blant annet ved opptak av forklaring fra norske borgere.

Finanstilsynet undersøkte i 2015:

• 87 nye saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt

• 47 nye saker om markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder

• 24 nye saker om flaggepliktig verdipapirhandel

• 57 nye saker om meldepliktig verdipapirhandel

83 av disse sakene ble mottatt fra verdipapirforetak i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon knyttet til transaksjoner.

7.3.2.8 Prospekt og tilsyn med finansiell rapportering fra noterte foretak

Prospektkontroll

Finanstilsynet skal godkjenne EØS-prospekter ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdipapirer på minst fem millioner euro beregnet over en periode på tolv måneder, som rettes til 150 personer eller flere i det norske verdipapirmarkedet. Det samme gjelder ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på norsk regulert marked, inkludert kapitalforhøyelser på over ti prosent i selskaper med aksjer som allerede er notert på regulert marked.

Finanstilsynet kontrollerte prospekter for flere store transaksjoner i 2015.

Kontroll med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Noterte foretak skal bruke de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) når de avlegger konsernregnskap. Finanstilsynet kontrollerer den finansielle rapporteringen fra norskregistrerte foretak notert på regulert marked i Norge eller i annet EØS-land, og visse utenlandske foretak notert på regulert marked i Norge.

Finanstilsynet gikk gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen fra 40 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Tilsynet gikk også gjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger. Ni saker ble nærmere fulgt opp. Disse var fortsatt i arbeid ved utgangen av året.

Tematilsyn for oppdrettsforetak

Finanstilsynet har kartlagt utvalgte sider ved den finansielle rapporteringen til oppdrettsforetak. Kartleggingen inkluderte innhenting av informasjon fra seks utvalgte noterte foretak. Finanstilsynet har presentert sine observasjoner fra denne kartleggingen i en egen rapport som er tilgjengelig på Finanstilsynets nettsted.

Overtredelsesgebyr mv ved forsinket offentliggjøring av periodisk finansiell rapportering

Tre utstedere ble ilagt overtredelsesgebyr i 2015 for å ha offentliggjort årsrapporter for sent. Finanstilsynet vedtok også pålegg om strykning for et foretak som ikke fulgte opp fristene for den finansielle rapporteringen. Vedtaket ble imidlertid opphevet av Finansdepartementet på grunn av saksbehandlingsfeil.

7.3.2.9 Tilsyn med revisjonsvirksomhet

Finanstilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet, samt utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk. Tilsyn blir gjennomført på bakgrunn av Finanstilsynets risikovurderinger, innrapporteringer og andre signaler, som for eksempel medieoppslag. Forhold som blir avdekket på andre tilsynsområder, vil også kunne føre til nærmere vurdering av revisors arbeid. I 2015 mottok Finanstilsynet 72 signaler om mulige svakheter i revisjonen.

Finanstilsynet gjennomfører en periodisk kvalitetskontroll av revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse minimum hvert tredje år. Revisorer som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige kvalitetskontrolleres minst hvert sjette år av Finanstilsynet eller gjennom Revisorforeningens kontroll av egne medlemmer.

Stedlige tilsyn

I 2015 gjennomførte Finanstilsynet 38 stedlige tilsyn. Dette inkluderer mer begrensede tematilsyn. Noen av sakene avsluttes i 2016.

Dokumentbasert tilsyn

I 2015 har Finanstilsynet publisert en rapport etter det dokumentbaserte tilsynet som ble gjennomført høsten 2014.

Selskapstilsyn og tilsynssamarbeid

I 2015 gjennomførte Finanstilsynet sju selskapstilsyn. Fire av tilsynene gjaldt selskaper som reviderer foretak av allmenn interesse. Revisjonsselskaper som kan påta seg revisjon av foretak notert på børs i USA, er også underlagt tilsyn av revisortilsynsmyndigheten i USA, Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB). Det gjennomføres felles tilsyn som ledes av Finanstilsynet. To av tilsynene i 2015 ble gjennomført som fellestilsyn med PCAOB.

Tematilsyn

Finanstilsynet gjennomfører hvert år tematilsyn på revisjonsområdet. I 2015 ble tematilsynet om revisjon av bank gjennomført. I tilsynsrapporten framheves viktigheten av at revisor påser at banken etterlever regulatoriske krav, blant annet knyttet til kapitaldekning, likviditet og hvitvasking.

I 2015 gjennomførte Finanstilsynet også et tematilsyn rettet mot revisjon av verdsettelse av vesentlige poster i balansen hvor det benyttes estimater. Finanstilsynet fant ikke vesentlige mangler i revisjonsbevisene for regnskapsestimatene. Det ble imidlertid avdekket svakheter i dokumentasjonen ved revisors bruk av innhentede spesialistuttalelser og dokumentasjonen av revisors vurdering av ledelsens objektivitet ved fastsettelse av estimatene.

7.3.2.10 Tilsyn med regnskapsførervirksomhet

Finanstilsynet kontrollerer at regnskapsførervirksomhetene oppfyller kravene som stilles i regnskapsførerlovgivningen. Regnskapsføringen skal skje etter kravene som stilles i regnskapsloven, bokføringsloven og skatte- og avgiftsregelverket.

Den nye standarden for god regnskapsførerskikk trådte i kraft 1. januar 2015. Finanstilsynet legger denne standarden til grunn i vurderingen av om regnskapsføringsoppdrag er utført i samsvar med god regnskapsføringsskikk.

Med til sammen rundt 14 500 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak rettes mot regnskapsførerselskaper og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag.

Samarbeid med bransjeforeninger

Regnskap Norge (tidligere NARF) gjennomfører kvalitetskontroll med sine medlemmer minst hvert sjuende år. Revisorforeningen (DnR) gjør det samme for de av medlemmene som driver med regnskapsførervirksomhet. Det er utarbeidet retningslinjer for Finanstilsynets samarbeid med Regnskap Norge og DnR. Finanstilsynet har en risikobasert tilnærming i det løpende tilsynsarbeidet, og registrerte til sammen 99 signaler i 2015 om mulige svakheter som kan indikere feil i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere.

Stedlige tilsyn

I 2015 ble det gjennomført 45 stedlige tilsyn. Noen av sakene avsluttes i 2016. Mange av tilsynene ble avsluttet med kritiske merknader eller vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører. Finanstilsynet opplever også at regnskapsførere sier fra seg autorisasjonen når de blir varslet om stedlig tilsyn.

Tematilsyn

Høsten 2014 ble det påbegynt et tematilsyn rettet mot regnskapsførerselskaper med foretak av allmenn interesse som oppdragsgivere. Finanstilsynets konklusjon i tilsynsrapporten fra juni 2015 er at regnskapsførerselskapene i for liten grad har tatt hensyn til den særlige risikoen det innebærer å påta seg regnskapsføringsoppdrag for selskaper av allmenn interesse.

Finanstilsynet gjennomførte i 2015 også et tematilsyn rettet mot risikoen knyttet til regnskapsførerselskapenes bruk av IKT-systemer. Svikt i disse systemene vil kunne få stor betydning for regnskapsførerselskapenes oppdragsgivere, for eksempel at de ikke får oppdatert regnskapsinformasjon når de trenger det eller at oppdragsgiver benytter regnskapsførerselskapets systemer til daglige oppgaver som ordre og fakturering. IKT-risikoen er derfor en sentral risiko i regnskapsførerselskapenes virksomhet.

7.3.2.11 Tilsyn med eiendomsmegling

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har bevilling til å drive eiendomsmegling og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling, samt boligbyggelag som driver eiendomsmegling med foretaksbevilling. Det blir ført kontroll med at foretakene, advokatene og boligbyggelagene driver meglingen i samsvar med kravene som følger av lov og forskrift, blant annet at virksomheten drives i samsvar med god meglerskikk.

Finanstilsynet mottar regelmessig tips og henvendelser fra publikum om mulige lovbrudd i bransjen. I tillegg mottar Finanstilsynet opplysninger gjennom virksomhetenes rapportering. Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for en risikobasert utvelgelse av hvilke virksomheter som skal underlegges en nærmere tilsynsmessig oppfølging. Dette har resultert i at Finanstilsynet de siste par årene særlig har prioritert tilsyn hos mindre, frittstående foretak og hos advokater.

Stedlig tilsyn

I 2015 ble det gjennomført 37 stedlige tilsyn i eiendomsmeglingsforetak og hos advokater.

Prioriterte kontrollområder har vært klientmiddelbehandling, foretakenes etterlevelse av reglene om internkontroll og ivaretakelse av god meglerskikk ved formidling av boliger i nye prosjekter. Finanstilsynet undersøker om kontraktsvilkårene er balanserte og at viktig informasjon og rådgivning er gitt og dokumentert, samt at garantistillelser etter bustadoppføringslova er stilt.

7.3.2.12 Tilsyn med inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøpsinkasso). Kontrollen omfatter foretakenes soliditet, behandling av klientmidler og at virksomheten drives i henhold til god inkassoskikk.

Stedlig tilsyn

Ved stedlige tilsyn blir inkassoforetakenes generelle saksbehandlingsrutiner for inndrivelsesprosessen og avtaler med oppdragsgivere gjennomgått. Saksbehandlingen i enkeltsaker blir kontrollert ved stikkprøver. Foretakets risikostyring, internkontroll og generelle rutiner for behandling av klientmidler blir også vurdert.

Inkassolovgivningen er i stor grad utformet for å ivareta forbrukerhensyn. I Finanstilsynets tilsynsvirksomhet legges det derfor stor vekt på å kontrollere de deler av inkassovirksomheten som har betydning for den enkelte forbrukerskyldner. Dette omfatter blant annet kontroll av inkassosalærer, beregning av forsinkelsesrente, betalingsfrister og foretakenes innsigelseshåndtering. Finanstilsynet følger særlig opp foretak som det er hyppige klager på.

I 2015 gjennomførte Finanstilsynet seks stedlige tilsyn. Det ble avdekket store mangler i flere av foretakenes dokumentasjon og etterlevelse av risikostyringsforskriften. Dette har gitt seg utslag i systematiske og langvarige saksbehandlingsfeil og regelbrudd, f.eks. for korte betalingsfrister i lovpålagte kravbrev og feil i salærberegningen. Det ble også konstatert feilaktig avkreving og behandling av rettsgebyrer, som medførte sammenblanding av klientmidler med foretakenes egne midler. Videre var det tilfeller av manglende sammenslåing av krav, som har medført at skyldnere har blitt avkrevd for høye inkassosalærer. I tillegg har et tema for tilsynene vært å undersøke inkassatorenes rutiner for behandling av innsigelser.

7.3.3 Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur

Finanstilsynet har ledelse og sekretariat for Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI). BFI gjennomførte tre møter og to beredskapsøvelser i 2015. Finanstilsynet representerer finanssektoren i KIKS13-prosjektet i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. KIKS-prosjektet utarbeidet i 2015 rapporten «Samfunnets kritiske funksjoner».

7.3.4 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2015 til driftsutgifter (post 01) var opprinnelig på 328,2 millioner kroner. Budsjettet økte med 1,6 millioner kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 11,2 millioner kroner fra 2014 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 341,0 millioner kroner.

Deler av Finanstilsynets budsjett blir bevilget til større utstyrskjøp og vedlikehold (post 45). Bevilgningen er øremerket IT-utviklingsprosjekt, og ubrukte midler kan overføres til senere budsjettår uavhengig av driftsutgiftene. I budsjettet for 2015 ble det bevilget 10,2 millioner kroner, og sammen med overførte midler på 4,9 millioner kroner var den disponible utgiftsrammen 15,1 millioner kroner.

Utgiftene summerte seg totalt til 351,0 millioner kroner, en økning på 0,4 prosent fra 2014. Mindreutgifter for post 01 Driftsutgifter ble 11,0 millioner kroner, som Finanstilsynet har søkt overført til 2016. Mindreutgifter for post 45 ble i underkant av 5,0 millioner kroner og er søkt overført til 2016.

De samlede lønnsutgiftene gikk ned med 0,1 prosent fra 2014. Korrigert for offentlige refusjoner var utbetalingene til lønn omtrent lik utbetalingene i året før. Årslønnsveksten i staten er beregnet til 2,7 prosent. Mindre vekst i lønnsutgiftene til Finanstilsynet enn årslønnsveksten i staten, kan forklares med en nedbemanning på 7 stillinger ved inngangen av 2015. Tallet på årsverk var beregnet til 263 ved utgangen av 2015, det samme som ved utgangen av 2014. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser også en nedgang fra 2014. Disse må sees i sammenheng med at merverdiavgiften ikke går frem av artskontorapporteringen i 2015. Samlet viser disse en nedgang fra 2014 på 0,9 prosent.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynslova § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene blir derfor krevd inn på etterskudd. Stortinget vedtok en inntektsbevilgning som er lik utgiftsbevilgningen for fjoråret, men det er regnskapstall som skal legges til grunn for utlikningen av tilsynsavgift. Utgiftene for 2015 vil bli krevd inn i 2016. Stortinget vedtok i desember 2015 endringer i finanstilsynsloven. Dette gir en forenklet prosess og mindre grad av skjønnsvurderinger enn tidligere, ved at det samtidig ble fastsatt utfyllende regler i forskrift.

Statens innkrevingssentral krever årlig inn tilsynsavgift og andre gebyr på vegne av Finanstilsynet. Dette arbeidet omfatter også regnskapsføring og rapportering av innbetalinger i statsregnskapet.

Samlet krav til institusjoner under tilsyn utgjorde 335,3 millioner kroner i 2015, og 333,1 millioner kroner var betalt ved utgangen av året. I alt 14 480 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen. Av disse var 73 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere med 11 545 enheter.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2015 er ventet i andre kvartal 2016. I det avsluttende revisjonsbrevet fra 11. juni 2015 om regnskapet for 2014 går det frem at Riksrevisjonen ikke hadde vesentlige merknader til regnskapet eller måten Finanstilsynet hadde gjennomført budsjettet på.