10 Klima- og miljødepartementet

10.1 Stortingssesjon 2023–2024

Foruensningsfri fotballglede

Vedtak nr. 40, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om forurensningsfri fotballglede, jf. Dok. 8:265 S (2022–2023) og Innst. 44 S (2023–2024).

I 2024 er det bevilget 5,5 millioner kroner til Norges Fotballforbund (NFF) for å bidra til kartlegging av alle kunstgressbaner i Norge. Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding om utslippskutt

Vedtak nr. 42, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024 med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030 i tråd med Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i klimaloven, jf. Innst. 38 L (2023–2024).

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket fra Stortinget fremgår av innstillingen, og er begrunnet i at flere representanter fra opposisjonen kritiserer at formatet Grønn bok er lagt fram på, dvs. som et særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon, gjør at klimaplanen for 2030 ikke kan behandles av Stortinget. Stortinget har imidlertid, når det foreligger særskilte hensyn, anledning til å anmode presidentskapet om å behandle Grønn bok som en del av sin innstilling til Prop. 1 S, eventuelt i en egen innstilling.

Regjeringen legger nå for tredje gang en plan for hvordan Norge skal kutte utslippene, blant annet i perioden frem mot 2030, i tråd med Norges klimamål, i Regjeringens klimastatus og -plan. Regjeringen sendte 1. oktober på høring et forslag til endring av klimaloven med regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Et nytt klimamål for 2035 vil være en viktig milepæl på veien til lavutslippssamfunnet i 2050, og regjeringen ønsker åpenhet og offentlig debatt om hva dette målet bør være. Regjeringen ønsker derfor innspill fra offentligheten på hva målet bør være, før et endelig forslag til mål som forankres i klimaloven legges frem for behandling i Stortinget våren 2025. I tillegg vil regjeringen våren 2025 legge frem en stortingsmelding om klima for 2035 i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022-2023) og Innst. 74 S (2023-2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller. Endelig anbefaling skal foreligge i oktober 2026. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 72 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen snarest fortsette dialogen med industrien for å finne en langsiktig og forutsigbar løsning for CO₂-kompensasjonsordningen som er økonomisk bærekraftig, sikrer forutsigbarhet og som bidrar med utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet, og komme tilbake til Stortinget med forslag til dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen og representanter fra industrien (LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT) kom etter forutgående dialog til enighet 15. mars 2024 om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning som også vil bidra til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Enigheten innebærer blant annet å innføre et årlig bevilgningstak på ordningen på 7 mrd. kroner som prisjusteres årlig. Kvoteprisgulvet i ordningen vil fjernes. Videre innebærer enigheten at det innføres krav i ordningen om at minst 40 pst. av kompensasjonen bedriftene mottar i perioden (budsjettårene 2025-2031) skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.

Regjeringen har sendt forslag til forskrift på høring. Det tas forbehold om godkjenning fra ESA i det videre arbeidet. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. For 2024 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede konsekvenser ved innføring av sterke statlige føringer for å bedre tilstanden i Oslofjorden

Vedtak nr. 95, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen i samråd med kommunene i nedbørsfeltet for Oslofjorden om å utrede konsekvensene ved å innføre sterke statlige føringer, tiltak som kan stimulere til mer interkommunalt samarbeid og ev. andre relevante virkemidler som kan bedre tilstanden i fjorden. Selvkost skal være et viktig prinsipp i vurderingen.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Arbeidet med å bedre tilstanden i Oslofjorden er høyt prioritert, og Klima- og miljødepartementet følger aktivt opp Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Klima- og miljødepartementet har vurdert flere ulike virkemidler som kan bedre tilstanden i Oslofjorden.

På bakgrunn av oppdrag fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet, har Menon Economics, Norconsult og Berngaard på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt interkommunale samarbeid på avløpsområdet, blant kommuner i Oslofjordens nedbørsfeltet. Rapporten ble ferdigstilt og levert til Miljødirektoratet i februar 2024. Rapporten gir nyttig innsikt i barrierer og insentiver for interkommunalt samarbeid på avløpsområdet blant kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, og tas med i det videre arbeidet for å bedre tilstanden i fjorden.

Når det gjelder statlige føringer og krav, er ikke hovedutfordringen at dagens krav ikke er strenge nok, men heller at kommunene ikke etterlever regelverket og de pliktene de allerede har som eiere av avløpsanlegg.

For å bedre tilstanden i Oslofjorden har regjeringen styrket Miljødirektoratet og statsforvalterne slik at kommunene skal få god veiledning og saksbehandlingen av nye tillatelser skal gå raskere. Videre etablerte regjeringen i 2023 en tilskuddsordning til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. I 2024 er totalbeløpet for ordningen 52,4 millioner kroner. Av disse er 32 mill. kroner tildelt allerede, og Miljødirektoratet har prioritert prosjekter som gir raskest mulig reduksjon av nitrogentilførselene til Oslofjorden og prosjekter hvor midlene kommer flere kommuner til gode.

Regjeringen vil løpende vurdere behovet for ytterligere virkemidler for å følge opp Oslofjordplanen og bedre tilstanden i Oslofjorden.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede forbud mot mineralolje til oppvarming

Vedtak nr. 406, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, jf. Innst. 9 S (2023–2024).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utrede en utvidelse av dagens oljefyrforbud til å inkludere fossil gass. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Koordinerende nasjonal overvannsmyndighet

Vedtak nr. 455, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utnevne en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

I august 2024 leverte Miljødirektoratet en vurdering av behovet for å utnevne en koordinerende nasjonal overvannsmyndighet som svar på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norge har valgt en sektorbasert forvaltning der felles utfordringer løses gjennom tverrsektorielt samarbeid. For å lykkes med å redusere overvannsutfordringene er det nødvendig med vilje til samordning i alle ledd, og etter ansvarsprinsippet er det viktig at alle aktører er bevisst eget samordningsansvar. Miljødirektoratet og departementet mener en introduksjon av ny nasjonal koordinerende myndighet for overvann vil bryte med sektorprinsippet i norsk forvaltning. Klima- og miljødepartementet mener derfor overvannsutfordringene best løses innenfor eksisterende forvaltning med eksisterende sektormyndigheter.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et robust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et robust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avbøtende tiltak for frivillig sektor

Vedtak nr. 785, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot torvuutak

Vedtak nr. 914, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage utkast til høringsnotat med forslag til forskriftsendringer og eventuelle nødvendige lovendringer for å gjennomføre et slikt forbud. Oppdraget har frist 1. oktober 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.2 Stortingssesjon 2022–2023

Gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen

Vedtak nr. 98, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien om CO₂-kompensasjonsordningen for å utvikle ordningen til å bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger. Aktuelle løsninger kan være krav, klimaavtale, fondsordning eller andre måter. Det må hensyntas at det er ulik økonomisk bærekraft i ulike bransjer, og at enkelte bedrifter har lave CO₂-utslipp og lite potensial for energieffektivisering. Regjeringen bes legge frem sak om dette i statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen og representanter fra industrien (LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT) kom etter forutgående dialog til enighet 15. mars 2024 om forslag til en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompensasjonsordning som også vil bidra til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i tråd med omstillingsmålet. Enigheten innebærer blant annet å innføre et årlig bevilgningstak på ordningen på 7 mrd. kroner som prisjusteres årlig. Kvoteprisgulvet i ordningen vil fjernes. Videre innebærer enigheten at det innføres krav i ordningen om at minst 40 pst. av kompensasjonen bedriftene mottar i perioden (budsjettårene 2025-2031) skal benyttes på tiltak som bidrar til utslippsreduksjoner og energieffektivisering i bedriften eller i bedriftens konsern. Tiltakene skal gjennomføres i Norge.

Regjeringen har sendt forslag til forskrift er på høring. Det tas forbehold om godkjenning fra ESA i det videre arbeidet. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har utredet et forbud mot nedbygging av myr, med forslag til ny lovtekst og forskrift. Miljødirektoratets forslag ble levert 1. desember 2023. Forslaget er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030

Vedtak nr. 112, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien innen 2030 og utrede innretningen av forbudet. Samtidig varsles det at det utredes hva som kan være hensiktsmessige avgrensinger.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet fikk høsten 2022 i oppdrag å konsekvensutrede et mulig forbud mot fossil fyring til energiformål i industrien. Oppdraget har også omfattet hva som vil være en tjenlig avgrensning av forbudet. Miljødirektoratet leverte våren 2023 konsekvensutredningen Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien fra 2030.

Regjeringen vil i 2030 innføre et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien som gir utslipp under innsatsfordelingen. Det blir gitt mulighet for unntak i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser, iregnet avgrensninger i tilgangen på nett og kapasitet. Regjeringen vil vurdere å utvide forbudet til også å inkludere direkte fyring etter 2030. Forslag til forskrift er sendt på høring. Departementet ser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme

Vedtak nr. 113, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet sendte et forslag til forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme på høring i mai 2024. Klima- og miljødepartementet gjennomgår nå høringssvarene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bidraget fra virkemiddelapparatet til en mer sirkulær økonomi

Vedtak nr. 450, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023).

Sirkulær ressursbruk er god klimapolitikk fordi vi reduserer utslippene fra produksjon av nye produkter. Det er god miljøpolitikk fordi mindre avfall kommer på avveie, og behovet for jomfruelige råvarer og mineraler reduseres. Det er god næringspolitikk fordi det kan gi verdiskaping og nye arbeidsplasser og næringer. Sirkulær økonomi og mer effektiv bruk av ressursene er sentralt i den grønne omstillingen av samfunnet og næringslivet. Det eksisterer et bredt sett av offentlige virkemidler som kan støtte opp om forskning og innovasjon innenfor sirkulærøkonomi. I det næringsrettede virkemiddelapparatet er det flere tverrgående satsinger på grønn omstilling som er relevante, se nærmere omtale i del II, programkategori 12.20.

Videre har regjeringen gitt Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva føringer om å styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi. Regjeringen innførte også i 2023 et hovedprinsipp for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen foreslår i 2025 å gjøre mindre justeringer i hovedprinsippet for å tydeliggjøre at innsatsen gjennom virkemiddelapparatet skal være i tråd med Parisavtalen. Det justerte hovedprinsippet vil dermed være at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er f.eks. ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i 2025 at hovedprinsippet i utganspunktet gjøres gjeldende for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Justeringene følger av Stortingets anmodningsvedtak nr. 78 av 4. desember 2024, jf. omtale i kap. 4 i Prop. 1 S (2024–2025) for Nærings- og fiskeridepartementet.

I tillegg er sirkulærøkonomi et sentralt tema i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. I langtidsplanen blir økt sirkularitet og bærekraftig bioøkonomi pekt på som en hovedutfordring og et område hvor vi har store kunnskapsbehov. I regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) som ble lagt frem i mars 2024 er sirkulær verdiskaping et hovedtema. Et av handlingspunktene i handlingsplanen er å utrede et nytt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi i 2024. Målrettede samfunnsoppdrag er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører for å løse store samfunnsutfordringer. Virkemiddelapparatet bidrar aktivt i dette arbeidet. Regjeringen har våren 2024 satt ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk. Ekspertgruppen skal levere en samlet rapport og anbefaling innen april 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Kompetansebehov knyttet til nye sirkulære forretningsmodeller

Vedtak nr. 451, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle bransjer og næringer, å innhente oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller, og etablere flere treparts bransjeprogrammer.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023).

I regjeringens handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024–2025) som ble lagt frem i mars 2024 er kompetanseutvikling et sentralt tema. Utviklingen av sirkulær økonomi vil kreve nye typer kompetanse på tvers av sektorer og utdanningsnivåer. I mars 2023 la regjeringen fram Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Utsynsmeldingen) (Innst. 472 S (2022–2023)). I meldingen varsler regjeringen at kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet er et av de prioriterte områdene i utdannings og kompetansepolitikken framover. Kompetansebehovsutvalgets rapport om fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet som ble lagt frem i juni 2023 gir også et viktig kunnskapsgrunnlag knyttet til arbeidet med å øke kompetansen om sirkulær økonomi.

Tiltak for å bedre kompetansen som er nødvendig for en sirkulær økonomi, må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og tverrfaglig samarbeid vil spille en viktig rolle. Regjeringen har løpende dialog og samarbeid med aktuelle næringer, forsknings- og utdanningsmiljøer, kommunesektoren og sivilsamfunn som bidrar til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehovet forbundet med nye, sirkulære forretningsmodeller.

Regjeringen vil bruke Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet til å videreutvikle dialogen mellom regjeringen, partene i arbeidslivet og relevante organisasjoner om sirkulær økonomi. Arbeidslivet som læringsarena spiller en nøkkelrolle i å nå klima- og miljømålene. Tiltak for kompetanseutvikling for sysselsatte som trenger oppdatert eller ny kompetanse kan motvirke varig utenforskap og styrke den grønne omstillingsevnen i norsk økonomi. Regjeringen vil at de politiske veivalgene skal skje på en mest mulig rettferdig måte, uten at forskjellene i samfunnet øker. Det er viktig at vi styrker det generelle arbeidet for et rettferdig og anstendig arbeidsliv, som å legge til rette for videre- og etterutdanning for smidigere overganger for arbeidstakere som søker arbeid i nye grønne næringer. Regjeringen vil også bruke klimapartnerskap som en arena for økt samhandling om sirkularitet i næringene.

Gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvikles det etter- og videreutdanningstilbud som skal bidra til økt deltagelse i kompetanseutvikling. Målet med ordningen er blant annet at ansatte i aktuelle bransjer blir bedre rustet til å mestre omstilling. Flere bransjer har lyst ut temaer for å møte grønn omstilling og sirkulær økonomi. I mai 2024 ble partene i arbeidslivet invitert til å nominere nye bransjer til bransjeprogram. Nominasjonene vil vurderes etter blant annet i hvilken grad en bransje er med på å oppfylle prioriteringene i Utsynsmeldingen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør

Vedtak nr. 608, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene, og innen utgangen av vårsesjonen 2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag om opprydding av nedlagte og forurensede gruver, jf. Innst. 265 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å innhente en oversikt over alle kjente nedlagte gruver og forurensningstilstanden ved gruvene, basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratet svarte på oppdraget 19. desember 2023 og ved revidert svar 9. april 2024. Miljødirektoratet har identifisert om lag 500 gruver med over 1000 påvirkede vannforekomster. Basert på en omfattende kartlegging av nedlagte gruver og vannforekomster fra 80- og 90-tallet utarbeidet Miljødirektoratet da en liste på 100 gruver der de gruvene med størst forurensningspotensial ble prioritert for oppfølging. Miljødirektoratet anbefaler å videreføre arbeidet med 15 gruver, som basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er de gruvene med størst forurensningspotensial.

På generelt grunnlag vurderer Miljødirektoratet at kisgruver er de gruvene med størst forurensningspotensial. Det er ikke gjennomført en stedsspesifikk vurdering av alle nedlagte gruver i Norge, da dette vil kreve ressurser som Miljødirektoratet per i dag ikke har tilgjengelig. En individuell vurdering vil blant annet innebære prøvetaking for å dokumentere påvirkningen av vann og jord. Dette er utenfor Miljødirektoratets ansvarsområde, og de er derfor avhengig av å kjøpe ekstern konsulentbistand for problemkartlegging/overvåkning. En individuell kartlegging blir ytterligere komplisert siden flere av gruvene er kulturminneverdige og tiltak kan påvirke bevaringen av disse. En annen problemstilling er at dersom Miljødirektoratet skal pålegge den ansvarlige undersøkelser eller tiltak, krever dette en kartlegging av ansvarsforhold. Selskapene for de fleste gruvene eksisterer ikke lengre, og grunneier vil kunne stå som den ansvarlige i form av «å ha» noe som kan føre til forurensning. Kartlegging og tiltak har i de fleste tilfeller en stor kostnadsramme og det vil ofte være urimelig etter forurensningsloven § 51 første ledd å pålegge en grunneier kartlegging og tiltak. En kartlegging av ansvarsforhold vil være både tid- og ressurskrevende.

Nytten av eventuelle tiltak er også usikker, blant annet fordi gruvene ligger i områder med naturlig høye konsentrasjoner av mineraler og metaller. Reduksjon av vanngjennomstrømming i gruveområdet vil være effektivt, men kan være krevende å gjennomføre på grunn av store områder. Selv om tiltak gjennomføres, vil avrenning aldri avta helt. Miljødirektoratet vurderer derfor at den beste løsningen i mange tilfeller vil være å unngå inngrep. Departementet mener at man har tilstrekkelig oversikt over de problematiske gruvene basert på Miljødirektoratets kartlegging på 80- og 90-tallet. Det er ikke grunn til å tro at forurensningspotensialet har endret seg vesentlig fra forrige kartlegging. Forurensningssituasjonen er i de fleste tilfeller jevn og stabil, med liten sannsynlighet for plutselig forverring. Situasjonen kan imidlertid endre seg dersom det forekommer aktivitet som kan påvirke prosessene (for eksempel terrenginngrep, endret vannføring, skred mm.). På bakgrunn av dette mener departementet at det er uhensiktsmessig å gjennomføre en stedsspesifikk vurdering av alle nedlagte gruver i Norge, sett i lys av den potensielle miljønytten sammenlignet med ressursbruken en slik kartlegging vil kreve. Miljødirektoratet vil følge opp arbeidet med de 15 prioriterte gruvene, og ytterligere gruver kan prioriteres dersom forurensningspotensialet endres.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

En oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler

Vedtak nr. 760, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad og Kari Elisabeth Kaski om klimatiltak som monner, jf. Innst. 475 S (2022–2023).

Norge har meldt inn til FN under Parisavtalen at vi skal redusere klimagassutslippene innen 2030 med 55 pst. sammenlignet med 1990. Regjeringen jobber systematisk med å følge opp og sikre framgang med konkrete virkemidler som vil gi utslippskutt.

Hovedvirkemidlene i klimapolitikken som prising av utslipp gjennom CO₂-avgift og EUs kvotesystem, i tillegg til bruk av krav, og støtte til teknologiutvikling, er godt forankret gjennom tidligere klimaforlik og klimameldinger. Klimastatus og -plan er regjeringens klimaplan med konkrete virkemidler som legges fram årlig og sammenfatter klimapolitikken til regjeringen.

I tillegg vil regjeringen før påsken 2025 legge fram en stortingsmelding om klima for perioden fram mot 2035. Klimapolitikken blir utviklet og styrket over tid. Stortingsmeldingen vil bygge videre på klimapolitikken med et perspektiv mot 2035 i lys av at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Departementet anser med dette vedtaket som oppfylt.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner

Vedtak nr. 917, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetningskrav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Opptrapping av omsetningskravet for ikke-veigående maskiner som skissert i vedtak 917 forutsetter nye, større konsekvensutredninger. Blant annet bør avgrensning mot landbasert kvotepliktig industri vurderes, i tillegg til at konsekvenser for aktørene innenfor jordbruk og skogbruk bør belyses nærmere. Omsetningskravet for biodrivstoff på 10 pst. for ikke-veigående maskiner ble innført 1. januar 2023, og vi har ikke hatt tid til å erfare hvordan kravet fungerer i praksis.

Det er ikke mulig å sikre forsvarlige utredninger, stabilitet og forutsigelige rammevilkår med tidslinjen som vedtaket legger opp til. Videre trenger omsetter av drivstoff tid på å innrette seg nye krav. Utredningen vil ikke være ferdig før våren 2025. Det er uheldig å endre omsetningskravene midt i et kalenderår. Eventuelle økninger kan derfor varsles i statsbudsjettet høsten 2025 og tre i kraft fra tidligst 1. januar 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart

Vedtak nr. 918, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen høsten 2023 sende på høring et forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart. Det sendes på høring forslag om økning til 8 pst., 10 pst. og 12 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Omsetningskravet for sjøfart på 6 pst. ble innført 1. oktober 2023. Det er følgelig behov for å trekke inn erfaringer før kravet øker. Vedtaket innebærer videre en vesentlig økning i omsetningskravet og må konsekvensutredes i tråd med kravene i utredningsinstruksen og høres i tråd med kravene i forvaltningsloven. For å sikre forsvarlige utredninger, stabilitet og forutsigbare rammevilkår er det ikke mulig med tidslinjen som vedtaket legger opp til. Utredningen vil ikke være ferdig før våren 2025. Det er uheldig å endre omsetningskravene midt i et kalenderår. Eventuelle økninger kan derfor varsles i statsbudsjettet høsten 2025 og tre i kraft fra tidligst 1. januar 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett prising av negative utslipp

Vedtak nr. 919, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO₂-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Som en oppfølging av dette vedtaket har Miljødirektoratet satt ut en utredning som ble gjennomført av Oslo Economics, og ferdigstilt mars 2024. Regjeringen vil følge opp utredningen nærmere, inkludert å vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO₂-håndtering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å se på hvordan lav- og nullutslippskrav til offshorefartøy kan utformes og innrettes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forvaltningsplanene for norske havområder – vurdere varig petroleumsfrie områder

Vedtak nr. 101, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser, eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringen la frem justeringer av de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomheten i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Meldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2024. Rammene som ble fastsatt i forvaltningsplanmeldingen gjelder inntil de eventuelt blir oppdatert ved senere oppdatering av forvaltningsplanene.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.3 Stortingssesjon 2021–2022

Virkemiddel for raske utslippskutt for store punktutslipp

Vedtak nr. 35.4, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, inkludert systemer for differansekontrakter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Det trengs mye teknologiutvikling for at industrien skal være i stand til å kutte utslippene sine. Punktutslippsprogrammet ble lansert av Enova i 2023 og er en overbygning for Enovas helhetlige satsing for å bidra til avkarbonisering av industrien på sikt. Dette innebærer både støtte til pilotprosjekter, investeringsprosjekter, samt til modning av slike prosjekter fram mot en investeringsbeslutning. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024 ble Enova bevilget 1,5 mrd. kroner for å øke innsatsen mot de store punktutslippene i industrien. Ny innretning av CO₂-kompensasjonsordningen kan også bidra til å utløse klimaprosjekter knyttet til de store punktutslippene i industrien. Den nye innretningen innebærer krav om at minst 40 pst. av midlene skal brukes på tiltak som fører til reduksjon i utslipp av klimagasser og energieffektivisering hos bedriftene som er omfattet av ordningen. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud

Vedtak nr. 35.10, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsbransjen. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. I rapporten er offentlige anbud et av flere virkemiddel som kan bidra til å redusere barrierer for omstillingen av bygge- og anleggsnæringen. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede krav i offentlige anskaffelser. Miljødirektoratet har levert del 1 av oppdraget, som gir en vurdering av mulig innretning av et slikt krav, overordnet vurdering av mulige effekter og samspill mellom et krav i offentlige anskaffelser og andre eksisterende og foreslåtte virkemidler. Rapporten er til vurdering i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser

Vedtak nr. 35.11, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsvirksomhet. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. Fordelene og ulempene ved å varsle et forbud mot fossile brensler langt fram i tid er et virkemiddel som må utredes nærmere. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et forbud mot fossile brensler på byggeplasser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planregler (PLAN)

Vedtak 35 nr. 15, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ga den 19.05.2022 Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere juridiske, klimafaglige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til å innføre en lovhjemmel for klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Direktoratet sendte sin besvarelse til Klima- og miljødepartementet i oktober 2022. I utredningen gikk Miljødirektoratet langt i å peke på forurensningsloven som best egnet. Som en videre oppfølging ble Miljødirektoratet i tildelingsbrev for 2023 bedt om å «Utarbeide underlag til videre oppfølging av prosesser for å fastsette hjemmel for kommunene til å stille klimakrav til bygg- og anleggsvirksomhet» (oppdrag 39). Oppdraget ble utdypet i oppdragsbrev av 17.3.2023, der Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet ga Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om forslaget om å gi kommunene hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser etter forurensningslovgivningen. Oppdraget ble besvart gjennom leveranser til Klima- og miljødepartementet 9.6.2023 og 26.1.2024. Et forslag om hjemmel for kommunale klimakrav etter forurensningsloven ble sendt på offentlig høring i august 2024. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Erstatte fossile brensel i industrien

Vedtak nr. 35.16, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

På bakgrunn av anmodingsvedtaket fikk Miljødirektoratet våren 2022 i oppdrag å utarbeide en oversikt over mulighetene for å erstatte fossile brensel i fastlandsindustrien. For ikke-kvotepliktige utslipp skulle det gjøres en oppdatert vurdering av underlaget fra Klimakur 2030-rapporten og en ytterligere vurdering av mulige virkemidler for å erstatte fossil fyring, som effekten av avgift til 2 000 kroner i 2030 og mulig forbud fra 2030, eventuelt i kombinasjon med støtteordninger. For de kvotepliktige utslippene skulle svaret gi en oversikt over mulige tiltak og barrierer for å redusere utslipp fra forbrenning. Oppdraget ble levert i juni 2022. Miljødirektoratet peker i leveransen sin på at et forbud mot fossil fyring må utredes i tråd med utredningsinstruksen, med en fullstendig konsekvensutredning. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet gjennomført konsekvensanalysen Forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien fra 2030 som ble levert våren 2023.

Miljødirektoratet tilrår at et forbud i første omgang blir avgrenset til bare å gjelde indirekte bruk av fossile brensel. Forbudet vil da i all hovedsak omfatte utslippskilder som det vil være relativt enkelt, teknisk sett, å elektrifisere. Direktoratet vurderer at det mest tjenlige er å varsle et forbud i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri for å sikre likebehandling for små bedrifter innenfor og utenfor kvotesystemet.

Departementet anser dette vedtaket som fulgt opp.

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt

Vedtak nr. 713, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet satte ut en utredning som ble gjennomført av Oslo Economics, og ferdigstilt i mars 2024. Regjeringer arbeider med å vurdere innspillene fra utredningen. Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak 919 av 16. juni 2023.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden

Vedtak nr. 753, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk gassproduksjon.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Både Norge, Sverige og Danmark har virkemidler for produksjon og bruk av biogass, men virkemidlene treffer ulike deler av verdikjeden og har ulik størrelse. Landene har i tillegg strukturelle forskjeller som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler på tvers av landene. Miljødirektoratet kom ikke med tilrådninger til hvordan eller om rammevilkårene i Norge bør endres. Den norske modellen med blant annet investeringsstøtte gjennom Enova og fritak fra CO₂-avgiften er basert på å prise ulike eksterne effekter fra bruk av biogass, og kjennetegnes med å være effektive virkemidler i klimapolitikken. I Danmark derimot inngår de langvarige kontrakter for driftsstøtte.

Strukturelle forskjeller og ulike forutsetninger for biogassproduksjon gjør det utfordrende å diskutere harmoniserte rammevilkår. Klima- og miljødepartementet har drøftet problemstillingen for Nordisk råd, hvor det ble belyst de ulike problemstillingene som oppstår ved ulik virkemiddelbruk. Vedtaket vil følges opp som en del av en helhetlig plan for norske bioressurser.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.4 Stortingssesjon 2020–2021

Bidra til gjennomføring av tiltak initierte av lokale og regionale styresmakter som reduserer utslipp i verdensarvfjordene

Vedtak nr. 690, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp sammen med vedtak nr. 691, 25. februar 2021 og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringen har blant annet besluttet å bidra med finansiering av landstrømsanlegg i Flåm. For øvrig vises det til rapporteringen på vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026 – etablering av landstrøm i Flåm mv.

Vedtak nr. 691, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp sammen med vedtak nr. 690, 25. februar 2021 og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringen har blant annet besluttet å bidra med finansiering av landstrømsanlegg i Flåm. For øvrig vises det til rapporteringen på vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forslag om revidering av motorferdselloven

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

På bakgrunn av blant annet vedtaket fra Stortinget opprettet Kongen i statsråd 3. september 2021 et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Utvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov til regjeringen. Departementet har sendt utredningen på offentlig høring med frist 15. september. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny motorferdsellov til Stortinget våren 2025.

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfold

Vedtak nr. 976, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:174 S (2020–2021), Representantforslag om en strategi for arbeidet med FNs naturavtale, jf. Innst. 434 S (2020–2021).

Forhandlingene om et globalt rammeverk for naturmangfold ble avsluttet under COP 15 i Montreal i Canada, 7.–19. desember 2022.

Regjeringen la høsten 2024 frem Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Departementet arbeider med utforming av en nasjonal plan basert på et faglig grunnlag som blant annet inkluderer status for og barrierer for tilgjengeliggjøring av ulike alternative drivstoff til skipsfarten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021). Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Det vises også til vedtak nr. 753, 10. juni 2022, om harmonisering av rammevilkårene for biogass i Norden.

Se omtale av hvordan rapporten blir fulgt opp, under vedtak nr. 753. Vedtaket er under oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.5 Stortingssesjon 2019–2020

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middel-alderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020).

Barne- og familiedepartementet la i februar 2024 frem Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Strategien danner grunnlaget for disponeringen av Kirkebevaringsfondet. Strategien beskriver organiseringen av bevaringsarbeidet og hvordan tilskudd fra staten skal prioriteres og brukes. Barne- og familiedepartementet har oppnevnt et programstyre for bevaringsstrategien. Preses i Den norske kirke leder programstyret. Programstyret skal sammen med et programsekretariat forvalte statens tilskudd. Programsekretariatet er administrativt lagt til Riksantikvaren, og er lokalisert i Trondheim.

Det statlige tilskuddet erstatter ikke kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Barne- og familiedepartementet har i forskrift fastsatt tilskuddsregelverket for den statlige finansieringen av kirkebevaringsarbeidet og krav om kommunal medfinansiering. Hovedtrekkene i den statlige tilskuddsordningen ble lagt frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp

10.6 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt, er departementet sin forløpige vurdering at det er behov for å se på endringer i ordningen. Departementet er i gang med å vurdere endringer i ordningen i samarbeid med aktuelle parter. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av husdyr til rovvilt, er departementet sin vurdering at det kan være behov for enkelte justeringer i ordningen, men at det blant annet av ressursmessige hensyn er tjent at videre vurderinger avventer arbeidet med erstatningsordningen for tamrein. Når det gjelder ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordninga), er det gjennomført høring av forslag til revidert forskrift og målet er å vedta endringer i løpet av 2024.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.7 Stortingssesjon 2017–2018

Gjenbruk gjennom kommunene sine gjenbruksstasjoner

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådingen i innstillingen romertall II. Det er vurdert at kommunene allerede har dette ansvaret, selv om det ikke går uttrykkelig fram av forurensningsloven, og at dette kan dekkes over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Energi- og miljøkomiteen tok regjeringens vurdering til orientering og ba om en orientering som forteller om hvorvidt kommunene følger opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Siden behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017) har sirkulær økonomi som politikkområde vært i stor utvikling og det er lagt frem en nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (2021) og en handlingsplan for en sirkulær økonomi (2024). Å øke andelen ombruk er en viktig del av arbeidet med å legge om til en mer sirkulær økonomi.

Kommunene spiller en sentral rolle i denne omstillingen, blant annet som tilrettelegger for økt ombruk av husholdningsavfall gjennom å skape attraktive møteplasser for ombruk og reparasjoner for innbyggere, skoler, institusjoner og virksomheter. Som oppfølging av den nasjonale strategien finansierte regjeringen i 2022 rapporten Kommunesektorens arbeid med sirkulær økonomi om hvordan kommuner og fylkeskommuner kan videreutvikle sitt arbeid innen sirkulær økonomi. Her blir tilrettelegging for økt ombruk løftet frem som et område hvor kommunene spiller en viktig rolle. Mange kommuner og kommunale aktører er opptatt av hvordan de kan bidra til økt ombruk, og det finnes en rekke eksempler på hvordan kommunale avfallsselskaper legger til rette for ombruk på sine gjenbruksstasjoner. Eksempelvis har Oslo kommune et dedikert ombrukstelt der innleverte ting fra gjenbruksstasjonene omsettes, Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap (BIR) har en brukthall i alle miljøparkene sine, og IVAR i Stavanger åpnet i 2024 et ombrukskjøpesenter der ombrukbare varer fra gjenbruksstasjonene skal omsettes. Trondheim Renholdsverk har gjenbruksbutikken «BrukOm» og på Hamar finner du Sirkula IKS sin kretsløpspark. Flere kommuner gjennomfører for eksempel også en ombruksuke, der de har særlig fokus på å øke andelen ombruk av det som kommer inn på gjenbruksstasjonene. Samtidig ser vi også at ombruksarenaer som FINN.no, Tise og Loppo øker omsetning. Bruktundersøkelsen til FINN fra 2024 viser at flere og flere handler brukt. Det er generelt ønskelig at ombrukbare gjenstander omsettes utenfor avfallssystemet.

Departementet vurderer på denne bakgrunn at kommunene i stor grad tar ansvar for å legge til rette for ombruk på gjenbruksstasjoner og utenfor gjenbruksstasjoner. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Det følger av forurensningsloven at kommunen har plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall, og at ingen må samle inn husholdningsavfall uten kommunens samtykke. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller bestemme at kommunens samtykke ikke er nødvendig.

Komiteen viser i sin innstilling fra 2017 til at ordningen med samtykke ikke fungerer optimalt, da det er aktører som samler inn avfall fra husholdninger som ikke søker om samtykke. Departementet oppfatter at komiteen er opptatt av å forenkle ordningen, samt forbedre den. Siden 2017 har det blitt enklere for private aktører å søke om samtykke, da dette nå i større grad kan gjøres digitalt.

Departementet anser derfor at ordningen i praksis er forenklet. Departementet mener videre at det er fornuftig å opprettholde kravet om samtykke, for at kommunene skal ha bedre oversikt over og kontroll på hvilke private aktører som samler inn avfall fra husholdningene, og for å eventuelt kunne stille krav som øker materialgjenvinningen av dette avfallet. Det er fortsatt behov for mer kunnskap for å vurdere ytterligere tiltak for økt materialgjenvinning av husholdningsavfallet, for å få til bedre ressursutnyttelse av avfallet og en mer sirkulær økonomi, og for å nå bindende mål om materialgjenvinning av husholdningsavfall i EUs rammedirektiv om avfall. Miljødirektoratet har i tidligere utredninger/vurderinger anbefalt at krav om samtykke opprettholdes. Direktoratet har i sin rapport fra 2023 der de vurderte virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av grovavfall ikke anbefalt å gi kommunene mulighet til selv å velge om de ønsker slikt samtykke.

Departementet mener på denne bakgrunn at kommunene ikke bør gis anledning til å selv velge om de ønsker å kreve samtykke. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede strengere krav til svartvann- og gråvannutslipp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018),

Sjøfartsdirektoratet har utredet forslag til endring i regelverket for innføring av strengere krav til utslipp av kloakk fra skip langs kysten. En kartlegging fra Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i havnene inngår i faggrunnlaget. Det er behov for videre utredning.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslipp frem mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

I 2019 ble det innført strengere utslippskrav til skip generelt i verdensarvfjordene. I 2020 utredet Sjøfartsdirektoratet muligheten for å innføre nullutslipp i verdensarvfjordene. Utredningen viste blant annet teknologiske utfordringer med å kunne oppnå nullutslipp for større turistskip innen 2026. Ved behandling av et representantforslag om å utsette nullutslippskravet i verdensarvfjordene, avviste Stortinget utsettelsen og konkluderte med anmodningsvedtak nr. 690 og vedtak nr. 691.

I oppfølgningen av anmodningsvedtakene sendte Sjøfartsdirektoratet forslag til regelverk for utslippsfrie verdensarvfjorder på høring, med høringsfrist 3. oktober 2023. Basert på høringsinnspillene oversendte Sjøfartsdirektoratet sin anbefaling til departementet 14. desember 2023. Sjøfartsdirektoratets anbefaling innebar å innføre nullutslippskrav fra 1. januar 2026, med en overgangsordning for skip over BT 10.000 frem til 2035 for å sikre videre anløp i verdensarvfjordene.

Regjeringen har besluttet å innføre krav til nullutslipp i verdensarvfjordene for skip under BT 10.000 fra 1. januar 2026, og fra 1. januar 2032 for skip over BT 10.000. Det er nødvendig med ulik innfasing siden teknologien ikke er moden for de største skipene og for å sikre verdensarvfjordene som anløpshavn også etter 2026 i tråd med anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021. Skipene kan benytte biogass for å oppfylle kravet, og det skal stilles krav om bruk av landstrøm der dette er tilgjengelig. Det vil være et snevert unntak for beredskap, midlertidige samband, samt dispensasjonsadgang for vernede og frede skip. Inntil videre gis det unntak for fylkeskommunens rutebåt. Departementet vil arbeide med implementeringen av kravene og reguleringene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.8 Stortingssesjon 2016–2017

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017).

Overvannsutvalget foreslo en pakke av virkemidler som må sees i sammenheng, og som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bosetning, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringer i forurensningsloven og vann- og avløpsanleggsloven ble sendt på høring i mars 2020 og er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet fremmet forslag til endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann i 2022. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 27. juni 2022 og trådte i kraft 1. januar 2024. Forslaget til overvannsutvalget er også fulgt opp i Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Her har regjeringen sagt at de vil vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget gebyr for overvann og utrede ulike gebyrmodeller. Videre vil regjeringen sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang på høring og utrede behov for endringer i forurensningsloven om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.9 Stortingssesjon 2015–2016

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016).

Dette er et komplekst og sammensatt fagområde som involverer mange ulike sektorer. Arbeidet har tatt lang tid da det har vist seg vanskelig å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Departementet mener imidlertid vi nå er i en situasjon der regjeringen kan ferdigstille en handlingsplan for sjøfugl. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlingen av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016).

EU-kommisjonen vedtok 25. september 2023 forordning (EU) 2023/2055, som innfører en restriksjon mot tilsatt syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) under kjemikalieregelverket Reach. Restriksjonen innebærer et forbud mot å tilsette mikroplast med hensikt i produkter og stoffblandinger, herunder kosmetikk. Forordningen vil bli tatt inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Miljødirektoratet sendte forslag til norsk gjennomføring av forordningen på høring sommeren 2023. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.