8 Helse- og omsorgsdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

8.1 Stortingssesjon 2023–2024

Sikre kvinnehelse i nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Trontaledebatten 5. oktober 2023.

Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i Opptrappingsplan for psykisk helse og i Opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tannhelsebehandling til personer over 85 år

Vedtak nr. 66, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen om at rettighetene til tannhelsebehandling i den offentlige tannhelsetjenesteloven for personer over 85 år, styrkes i statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2023–2024), jf. Innst. 16 S (2023–2024). Med vedtaket ble rammen til fylkeskommunen økt med 300 mill. kroner, bl.a. for å legge til rette for bedre tjenester til pasientgruppen 85 år og eldre. Det vises til Rundskriv I-2/2024 Styrket fylkeskommunalt tannhelsetilbud i 2024 for mer informasjon.

Endringer i tannhelsetjenesteloven trådte i kraft 1. juli i år. Lovendringene utvider rettighetene til nye pasientgrupper i den offentlige tannhelsetjenesten, innenfor gjeldende regelverk. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Det vises til høringen i forbindelse med lovarbeidet hvor mange høringsinstanser tok opp utfordringene med å fremme lovendringer før utredningen til utvalget forelå. Etter høringen av Tannhelseutvalgets utredning, vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere nærmere hvilke endringer som bør gjøres i organiseringen av tannhelsefeltet, herunder regulering av rett til tannhelsetjenester.

Rammestyrkingen av fylkeskommunene til formålet videreføres i 2025, en styrking som også kommer pasientgruppen 85 år og eldre til gode. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner

Vedtak nr. 67, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 fremme nødvendige forskriftsendringer for å sikre en registreringsordning for kommersielle helseinstitusjoner, som blant annet sikrer oversikt over personell, henvisningspraksis, legemiddelforskrivning og sykemeldingspraksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen har gjennomført høring av arbeider med forskriftsendringer for å pålegge helprivate helsetjenestetilbydere å rapportere på lik linje med offentlig aktører til i Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Forslaget har vært på høring med høringsfrist 5. juni. Forskriftsendringene ble vedtatt ved kongelig resolusjon fredag 6. september d.å. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Varig tilskudd til Helse Nord for å begrense bruken av innleie

Vedtak nr. 87, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sette av 200 millioner kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Pengene skal brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud, og å begrense bruken av innleie.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

Stortinget bevilget 200 mill. kroner i et varig tilskudd til Helse Nord RHF ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord tildelt 200 mill. kroner for å beholde og rekruttere personell. Tilskuddet har som formål å stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud. Midlene skal legge til rette for å ivareta varige behov gjennom faste stillinger og å begrense bruken av innleid personell. Behovene innen psykisk helsevern, akuttfunksjoner og føde- og barselomsorgen skal vektlegges. Midlene kan også benyttes til å opprette utdanningsstillinger for legespesialister og annet spesialisert personell som jordmødre, intensivsykepleiere og psykologspesialister. Helse Nord RHF har fordelt midlene til sine helseforetak i tråd med føringene i oppdragsdokumentet og har bedt helseforetakene om å rapportere på bruken av tilskuddet.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord

Vedtak nr. 88, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord på 40 millioner kroner. Tilskuddet skal understøtte rekrutteringstiltak i hele regionen og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen. Midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner.»

Vedtaket ble truffet ifm. debatt om finanskomiteens innstilling til nasjonalbudsjett for 2024.

I Prop. 1 S (2023–2024) ble det foreslått 40 mill. kroner i samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord RHF. Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024 ble tilskuddet presisert til å være varig, at det skulle understøtte rekrutteringstiltak og at midlene kan brukes etter enighet mellom helseforetak og aktuelle kommuner. I oppdragsdokumentet for 2024 er Helse Nord RHF tildelt 40 mill. kroner i samhandlings- og rekrutteringstilskudd i tråd med føringene fra Stortinget. Helse Nord RHF har bedt de fire helsefellesskapene i Nord-Norge vurdere tiltak, tildeling og rapportering om bruken av tilskuddet.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det foreslått at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet til Helse Nord RHF skal varig styrkes med 90 mill. kroner, slik at det til sammen er på 130 mill. kroner i 2024.

Tilskuddet skal være varig, og departementet foreslår å videreføre tilskuddet under kap. 732, post 70, i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Øke antall døgnplasser

Vedtak nr. 120, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene har analysert behovet for tjenester og laget en ny framskrivningsmodell. Bruk av denne vil bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon og styrke behandlingstilbudet til pasientgrupper med økt behov for behandling i spesialisthelsetjenesten framover, særlig de med alvorlige psykiske lidelser og barn og unge. Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen legge til rette for at de regionale helseforetakene kan øke kapasiteten til behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn, unge og voksne, basert på analyser og framskrivinger. Som en oppfølging av dette skal RHFene blant annet gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. I tillegg er det i 2024 stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I budsjett for 2023 ble det øremerket 150 mill. kroner til styrket døgnbehandling innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne av den økte grunnfinansieringen for sykehusene. I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseutfordringer knyttet til rasisme og diskriminering

Vedtak nr. 121, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot rasisme og diskriminering og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Oppfølging av spesialister som arbeider med psykisk helsevern

Vedtak nr. 122, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Arbeid i tråd med vedtaket vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med planen, og i oppfølgingen av tiltak på personellområdet i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.

Helseteam i barneverntjenesten

Vedtak nr. 123, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene har i 2024 fått i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og kvalitetsreformen i barnevernet.

Personlige økonomiske hensyn i det selvmordsforebyggende arbeidet

Vedtak nr. 124, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024).

Vedtaket sees i sammenheng med det videre arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot selvmord – Ingen å miste (2020–2025) og Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Konkrete tiltak i opptrappingsplan psykisk helse

Vedtak nr. 125, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024), og vil følges opp gjennom planen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med omtale av tiltak og ressurser i opptrappingsplanen for psykisk helse rettet mot reduksjon og kvalitetssikring av tvangsbruk i psykisk helsevern, inkludert mekaniske tvangsmidler, og til økt bemanning og kompetanseheving.

Døgnplasser i psykisk helsevern

Vedtak nr. 126, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Punkt om å hindre nedbygging av sengeplasser er fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2022, 2023 og 2024 ved å stille krav om økt døgnaktivitet sett opp mot året før. I oppdragsdokumentene for 2022 og 2023 stilles det krav om at døgnaktiviteten i psykisk helsevern skal være høyere enn året før. I 2024 er det stilt krav om både høyere døgnaktivitet og kapasitet enn året før. I tillegg har de regionale helseforetakene fått et oppdrag om å gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov.

I saldert budsjett for 2024 er det bevilget 110 mill. kroner til døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 489, 15. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2023–2024), jf. Innst. 189 S (2023–2024).

Det er ikke mulig å legge fram en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, er det omfattende dissenser og uenighet om både økonomiske og organisatoriske spørsmål i utvalgets rapport. Det er behov for en nærmere utredning av flere av disse spørsmålene, og relevante interesseorganisasjoner må få gi sine innspill til et slikt arbeid. Arbeidet er igangsatt, og departementet vil invitere til et innspillsmøte så snart som mulig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om legemidler

Vedtak nr. 542, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at initiativ for nordisk samarbeid om produksjon og lagring er gjort av både Nordisk råd, og nordiske nærings- og helsemyndigheter. Norge har deltatt og deltar fullt ut i dette.

Det er gjennomført studier i samarbeid mellom nordiske nærings- og helsemyndigheter. Nordisk ministerråd har kommet med en rekommandasjon og meddelelse om legemiddelproduksjon og lagring. Nordisk Råd sin anbefaling er at nordisk samarbeid bidrar inn i det europeiske samarbeidet for å være en felles stemme inn i dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024).

Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til å etablere et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Regjeringen vil komme tilbake til stortinget på egnet måte om videre oppfølging.

Intervensjonsprogram for førstegangsforeldre

Vedtak nr. 614, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle, jf. Innst. 259 S (2023–2024). Oppfølging av vedtaket er påbegynt gjennom forslag om å avsette 5 mill. kroner til utvikling og drift av digitalt, foreldrestøttende tilbud. Videre skal kommuner som søker om støtte til årsverk som skal disponeres til foreldrestøttende tiltak hensyntas i tildeling av tilskudd fra tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til kap. 760, post 21 og post 61, for omtale. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging.

Utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Det er derfor behov for å bygge opp kunnskapsbaserte tilbud i helseforetakene som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). På bakgrunn av dette fikk de regionale helseforetakene gjennom tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Satsingen understøtter regjeringens hovedlinje for tverrfaglig spesialisert rusbehandling om å bygge opp basistjenester i alle helseforetak. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Vedtak nr. 630, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024).

Det er sendt ut tilleggsdokument til de regionale helseforetakene etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024). Her fremgår det at det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Godkjenningsordning for kommersielle helseaktører

Vedtak nr. 684, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestenes evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folkehelseundersøkelse i Groruddalen

Vedtak nr. 685, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024) og er fulgt opp gjennom et tilleggsoppdrag til Folkehelseinstituttet om gjennomføring av Folkehelseundersøkelsen i Oslo, i samarbeid med Oslo kommune. Det er tildelt 1 mill. kroner for å styrke rekruttering av innvandrerbefolkningen, og for en egen rapportering om innvandrerhelse. Det legges opp til datainnsamling i november 2024. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektiv

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024) og vil bli omtalt i strategi for kvinners helse og vektlagt i departementets beslutningsprosesser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kjønnsperspektiv i behandlingsretningslinjene

Vedtak nr. 687, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024), og vil følges opp gjennom oppdrag til Helsedirektoratet.

Døgnplasser i psykiatrien

Vedtak nr. 688, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket følges opp gjennom Opptrappingsplan psykisk helse. Helse- og omsorgsministeren har stilt krav om at både døgnaktiviteten og døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal være høyere i 2024 sammenlignet med 2023. Døgnkapasitet er også tatt inn som et av åtte resultatmål i Opptrappingsplan for psykisk helse. Her går det frem at regjeringen vil sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. Helsedirektoratet skal utvikle indikatorer for å følge med på dette resultatmålet gjennom opptrappingsplanperioden. I tråd med Opptrappingsplan psykisk helse skal de regionale helseforetakene gi en årlig status for faktisk døgnkapasitet i psykisk helsevern sett opp mot framskrevet behov. Psykisk helsevern har både desentraliserte døgnplasser og døgnplasser i sykehusene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetshjem

Vedtak nr. 689, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede sikkerhetshjem som en løsning for de som dømmes til tvunget psykisk helsevern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er fulgt opp gjennom Oppdragsdokument for 2022 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene der det ble gitt følgende utredningsoppdrag: «De regionale helseforetakene skal utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern, jf. statusrapport om sikkerhetspsykiatri og rapport om utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien. Det ble presisert at det blant annet skulle vurdere behov for langvarig forsterkede botilbud. Rapporten ble mottatt september 2023, og noen av tiltakene som er utredet og foreslått er sikkerhetsboliger, overgangsboliger og ambulante sikkerhetsteam. De regionale helseforetakene har i 2024 fått i oppdrag å følge opp planen. I revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble det bevilget 100 millioner kroner, og for 2025 er det foreslått 136 millioner kroner til styrking av sikkerhetspsykiatri. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Redusere bruk av innleid arbeidskraft

Vedtak nr. 690, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølging av vedtaket.

Innleie i helseforetakene

Vedtak nr. 691, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon, og sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år. Stortinget skal holdes orientert på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket er formidlet til regionale helseforetak gjennom krav i foretaksmøte som ble avholdt 11. juni 2024, slik det fremgår av protokoll fra møtet. Kravet sees i sammenheng med tidligere stilte styringskrav og allerede igangsatt arbeid med å redusere innleie i spesialisthelsetjenesten, og det er bedt om at dette arbeidet videreføres og forsterkes. Regjeringen vil rapportere om bruken av innleie i Prop. 1 S for 2026 og 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg

Vedtak nr. 692, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024).

Vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kontraktsansvar for fristbruddordningen

Vedtak nr. 693, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024).

Helsedirektoratet fikk i tillegg til tildelingsbrev for juni 2024 i oppdrag å utrede flere forhold knyttet til fristbruddordningen, herunder løsninger der ansvaret for kontraktene som inngås med private aktører i fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene, jf. anmodningsvedtaket. Helsedirektoratet har frist for å svare ut oppdraget innen 15. oktober 2024. På bakgrunn av direktoratets utredning vil regjeringen vurdere overføring av kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ikke-møtt gebyr innen psykisk helse

Vedtak nr. 694, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk helsehjelp er under evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for 25- og 26-åringer

Vedtak nr. 908, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024) jf. Innst. 447 S (2023–2024), og må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) og nr. 832 (2021–2022). Regjeringen har startet forberedelsene med oppfølging av vedtaket. Regjeringen tar foreløpig sikte på å sende ut høringsnotat om lovendringene i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.2 Stortingssesjon 2022–2023

Sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen

Vedtak nr. 1, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom videreføring av tilskuddsordningen til ideelle og frivillige organisasjoner som tilbyr institusjonsbaserte tjenester innen rusmiddelfeltet (Grunntilskuddet), jf. omtale under kap. 765, post 72.

Videre er ideelle behandlingsinstitusjoner betydelige leverandører av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innen TSB og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet har, med unntak av Helse Nord RHF, pålagt de regionale helseforetakene å «… reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt». Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet har flere pågående tverrdepartementale arbeid hvor det inngår å vurdere hvordan ikke-kliniske oppgaver (administrative oppgaver, rapportering, attester mm.), som fastleger utfører, kan reduseres. Dette og oppgavefordeling i allmennlegetjenesten følges opp i det løpende arbeidet med allmennlegetjenesten. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet at den vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer og komme tilbake til Stortinget våren 2025 på egnet måte. Regjeringen vurderer bl.a. å tydeliggjøre i forskrift fastlegens plikter som angår attester og erklæringer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 44, 15. november 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:256 S (2021–2022), jf. Innst. 36 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp vedtaket ved å beskrive en helhetlig plan for barnepalliasjon i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste som ble behandlet i Stortinget 4. juni 2024. Mange generelle tiltak i Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal bidra til mer helhetlige og sammenhengende tjenester for alle pasienter, og vil også komme barn og unge med behov for palliasjon til gode. Eksempler på dette er videreutviklingen av helsefellesskapene, innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger for bedre informasjonsdeling, videreutvikling av allmennlegetjenesten og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Regjeringen følger også opp Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, der barnepalliasjon er en viktig del. Samlet utgjør dette en helhetlig plan for å bidra til at barn og unge som har behov for palliasjon, sikres et godt offentlig tilbud der de bor. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Departementet følger opp vedtaket i det pågående arbeidet knyttet til oppfølging av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet at den vil komme tilbake til Stortinget våren 2025.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 86, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), der det ble bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022), se omtale av dette under anmodningsvedtak nr. 832 (2021–2022). Vedtakene må sees i sammenheng.

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 60 L (2023–2024). I proposisjonen ble det foreslått en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år, med 25 pst. egenbetaling. Løsningen med 25 pst. egenbetaling, redusert fra 50 pst. i vedtakene, var etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten. Reduksjon i egenbetaling medførte at pasientgruppen måtte avgrenses til 21- til 24-åringer, for at de utvidete rettighetene skulle holdes innenfor budsjettrammene. Stortinget sluttet seg til forslaget, blant annet om å avgrense rettigheten oppad til 24-åringer, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2024.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

Regjeringen har startet forberedelsene med oppfølging av vedtaket. Regjeringen tar foreløpig sikte på å sende ut høringsnotat om lovendringene i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har som ledd i oppfølging av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) fått i oppdrag å kartlegge det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023).

Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har i styringsdialogen fått i oppdrag å belyse effekten i saksbehandlingen som følge av lovendringen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023).

Regjeringen opprettet ved årsskiftet en ekspertgruppe som fikk i mandat å gjennomgå saksbehandlingsrutinene i Norsk pasientskadeerstatning og i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Helseklage behandler bl.a. klager på vedtak fattet i Norsk pasientskadeerstatning. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august i år. Rapporten er sendt på høring. Regjeringen vil kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingsmelding BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke

Vedtak nr. 744, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Helse- og omsorgsdepartementet har høsten 2024 sendt på høring forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Regjeringen vil vurdere forslaget etter høringen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Mattilsynet leverte en utredning av tiltak for å begrense inntaket av energidrikker hos barn og unge i desember 2023. Folkehelseinstituttet har også bidratt med kunnskapsgrunnlag høsten 2023 og våren 2024. Departementet følger opp arbeidet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023), Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen følger opp stortingets vedtak gjennom oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2024 om å utrede ulike måter å følge opp ordningen med grønn resept på. Utredningen ses i sammenheng bla. med oppdraget om å evaluere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Helsedirektoratet forventer å ferdigstille oppdraget i løpet av 2025. Disse tiltakene ble også varslet og omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvmordsforebygging

Vedtak nr. 748, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvmordsforebyggende tiltak styrkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere hvordan det selvmordsforebyggende arbeidet kan videreutvikles. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket i forbindelse med arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Status vann- og avløpssituasjonen

Vedtak nr. 825, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, jf. lnnst. 488 S (2022–2023). Vedtaket er fulgt opp i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 som ble behandlet i Stortinget i juni 2024, jf. Innst. 440 S (2023–2024). En oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Norge inngår som kapittel 7.4.1 i Prop. 102 S (2023–2024). Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Utvide vilkårene for folketrygdstønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Å utvide vilkårene for folketrygdstønad til tannhelse (punkt 14 egenomsorg), bør sees i en bredere sammenheng i oppfølgingen av Tannhelseutvalgets forslag. Tannhelseutvalget leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget har hatt i mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverk, inkludert stønadsordningene i folketrygden som punkt 14 tilhører. Utvalgets innstilling vil bli sendt på offentlig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølging.

Utvidelse av rettigheter for psykisk syke på tannhelseområdet – Fylkeskommunens tilbud

Vedtak nr. 938, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som faller inn under tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c, beholder tilbudet fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunene i inntil seks måneder etter at pasienten er utskrevet, friskmeldt eller overført til oppfølging i ACT/FACT team eller liknende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Vedtaket er fulgt opp med Rundskriv I-3/2023 om offentlig tannhelsetilbud til mennesker med psykiske helseproblemer til landets fylkeskommuner der de bes om å innrette sin praksis i tråd med stortingsvedtaket. Det fulgte også med øremerkede midler i revidert nasjonalbudsjett for 2023 på 15 mill. kroner til oppfølging av vedtaket. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.3 Stortingssesjon 2021–2022

Overgangsordning for autorisasjon av paramedisinere

Vedtak nr. 416, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere en overgangsordning som kan gi ambulansearbeidere og sykepleiere med Nasjonal paramedic-etterutdanning mulighet til å bli autorisert som paramedisiner etter søknad.»

Vedtaket ble truffet ved Stortinget behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp vedtaket i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og overgangsordningen er etablert gjennom forskriftsfesting ved kgl.res. med virkning fra 25. juni 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter.

Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil Helse- og omsorgsdepartementet sette i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av beslutningsmyndighet skal vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikring av helsefaglig oppfølging etter fødsel med hjemmebesøk

Vedtak nr. 516, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Regjeringen viser til tiltak og omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, hvor det gjennom styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt fulgt opp. Anmodningsforslaget anses som fulgt opp.

Lovfesting av rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil helse- og omsorgsdepartementet sende på høring et lovforslag om å foreslå endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Forebygging og behandling av fødselsdepresjon omtales i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 omtales tiltak for å sikre sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en norsk tilnærming for 1000 første dager. Oppdraget skal utføres i samarbeid med Bufdir, Udir og ev. andre relevante etater. Tiltak knyttet til 1000 første dager vil omtales i kommende stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Behandlingssenter for alvorlig fødselsdepresjon tilrettelagt mor med barn

Vedtak nr. 519, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har kartlagt tilbudene til gravide med fødselsdepresjon. Helsedirektoratets utredning viser at det finnes universelle tilbud som helsestasjonsprogrammet for gravide, ulike forebyggings- og lavterskeltilbud i kommune, og tjenestetilbud i kommunene og behandlingstilbud i sykehus. Helsedirektoratet anbefaler ikke at det etableres egne behandlingssentre, jf. omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Det vises til omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 som Stortinget har sluttet seg til. Hvis hjemmebesøk rettighetsfestes, vil det kunne medføre at hjemmebesøk må prioriteres framfor andre viktige oppgaver for jordmor i svangerskapsomsorgen, og da særlig muligheten for å gi et utvidet tilbud til familier med et særskilt behov. Manglende hjemmebesøk betyr imidlertid ikke manglende oppfølging. Oppfølgingen av nyfødte og foreldrene skal sikres ved behov og alle helsestasjoner skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til kontroller. Regjeringen vurderer at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt fram for Stortinget hvordan vedtaket følges opp. LIS1-ordningen opprettholdes i store trekk som i dag, men det legges opp til en større kapasitet i ordningen ved at tjenesten selv kan opprette LIS1-stillinger innenfor egne budsjettrammer. Dette åpner også for at leger med erfaring og praksis kan få bedre tilrettelagte utdanningsløp. Forskriftsendringer for å oppnå dette vil etter planen tre i kraft i 2025. Regjeringen vil også, som del av en gjennomgang av spesialistforskriften vurdere behovet for å endre §18. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

I tråd med Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide forslag til en handlingsplan for forebygging av ensomhet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av forskning på ensomhet

Vedtak nr. 763, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Forskningsrådet er bedt om å følge opp anmodningsvedtak om forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet, det vises til tildelingsbrevet for 2024. Ensomhet bidrar til tap av livskvalitet og kartlegges i dag som del av de nasjonale livskvalitetsmålingene som gjennomføres av statistisk sentralbyrå og er også inne som en indikator i statistisk sentralbyrås forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge.

Som oppfølging av Opptrappingsplan for psykisk helse gjennomfører Folkehelseinstituttet analyser basert på tilgjengelig datamateriale (inkl. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) for å avdekke mulige årsaker til psykiske plager, ensomhet og selvmordstanker blant studenter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, hvor det varsles at Folkehelseloven skal revideres, og regjeringen vil bl.a. vurdere hvordan loven kan inkludere ensomhet som folkehelseutfordring, og hvordan kommunene i større grad kan legge til rette for samarbeid med frivillige. Helsedirektoratet har fått et oppdrag om å utarbeide bedre veiledning om ensomhet. Ensomhet er innarbeidet i tilskuddsregelverket for folkehelseprogrammet. Regjeringen har satt i gang et målrettet samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv og felles stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning (SUM), der ensomhet er et relevant tema. Det vises ellers til den nye handlingsplanen fra Kultur- og likestillingsdepartementet «Alle inkludert!» knyttet til barn og unge og det pågående arbeidet med å utvikle aldersvennlige nærmiljø i oppfølging av Bo trygt hjemme. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 832, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som utvider det lovfestede omfanget av fylkeskommunens plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Oppfølgingen av vedtaket må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) omtalt ovenfor, som gjelder tilbud til 23- til 26-åringer.

Vedtakene er fulgt opp med endringer i tannhelsetjenesteloven, som trådte i kraft 1. juli 2024. Det er nå lovfestet en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.4 Stortingssesjon 2020–2021

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020.

Regjeringen vil legge fram en ny strategi for bekjempelse av antibiotikaresistens i løpet av høsten 2024, med etterfølgende handlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om mennesker på sykehjem mot deres egen vilje

Vedtak nr. 9, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Hans Majestet Kongens tale til det 165. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 9, 6. oktober 2020, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021).

Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), samt Koronautvalgets rapport 2. juni 2023 med evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, herunder omikronhåndteringen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget).

Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023)), regjeringens stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St. 5 (2023–2024)), samt organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)), med påfølgende lovendringer satt i kraft fra 1. januar 2024, jf. Prop. 11 L (2023–2024).

Basert på bl.a. ovennevnte dokumenter tar regjeringen sikte på å sende på høring forslag til endringer i smittevernloven, helseberedskapsloven og andre relevante lover i løpet av høsten 2024. Regjeringen vil etter gjennomført høring komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne skal sendes på offentlig høring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Voksenvaksinasjonsprogram

Vedtak nr. 645, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen foreslår å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Målet er å oppnå bedre oppslutning om vaksinasjonsanbefalinger. Bedre oppslutning vil gi bedre sykdomsforebygging og redusert risiko for sykdom og død, redusert bruk av antibiotika, redusere behov for helsehjelp og belastningen i helsetjenestene, og redusere sykefravær. Et program vil utjevne helseulikheter i befolkningen gjennom bedre tilgang, lik kostnad, og økt helsekunnskap i befolkningen. Et program vil også gi bedre beredskap for vaksinasjon av store befolkningsgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp forslaget med endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Automatisk informasjonsordning

Vedtak nr. 646, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no og også innebære mulighet for å avregistrere seg fra en slik ordning.»

Vedtak 645 og 646 ble truffet under behandlingen av Dokument 146 S (2019–2020), jf. Innst. 211 S (2020–2021).

Regjeringen har vurdert muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Regjeringen foreslår å etablere en påminnelsesordning for vaksinasjoner i voksenvaksinasjonsprogrammet som i første omgang vil omfatte sesongvaksinasjon mot influensa og covid-19, og med mulighet til å utvide til flere vaksinasjoner, herunder pneumokokkvaksine og påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Det foreslås en modell der det sendes påminnelser som viser videre til informasjon på HelseNorge. Der kan det gis informasjon om vaksinasjonsstatus og hvilke vaksiner som er aktuelle for den enkelte, og generell informasjon om vaksinasjon og om hva innbyggere kan gjøre for å få informasjon om vaksinasjonstilbudet i egen kommune. Det foreslås også en ordning for å reservere seg mot varsler. Anmodningsvedtaket ansees som fulgt opp.

Botilbud for personer som har kommet ut av aktiv rus

Vedtak nr. 692, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Regjeringen la i 2024 fram en ny boligmelding, Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, som bla. legger opp til en forsterket innsats for de som selv ikke klarer å skaffe seg og beholde en egen bolig (innsatsområde 4). Det vises til mål og tiltak i boligmeldingen, herunder oppfølging av Kobo, et nytt digitalt fagsystem som er utviklet av Husbanken, KS og en rekke kommuner. Kobo blir nå rullet ut til alle kommuner som ønsker å ta det i bruk. Systemet gjør det lettere å søke om, tildele og administrere kommunale utleieboliger samt følge opp beboere. Regjeringen vil også invitere kommunesektoren til et samarbeid om hvordan den kommunale boligsektoren kan videreutvikles. Det vises også til ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet med ikrafttredelse 7. juni 2023. Regjeringen styrket i 2024 kommunenes psykisk helse- og rusarbeid med 150 mill. kroner gjennom veksten i rammetilskuddet. Sentrale tilskuddsordninger på rusmiddelfeltet understøtter veksten i rammetilskuddet og bidrar til at kommunene, sammen med frivillig og ideell sektor, kan gi bedre oppfølgingstilbud, herunder tjenester i bolig. Samlet gir dette kommunene forutsetninger for å sikre at tildeling av bolig er tilpasset den enkeltes behov, herunder behov for et trygt bomiljø. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Finansieringsordning innen rusfeltet

Vedtak nr. 693, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom avvikling av øremerkede tilskudd over kap. 765, post 72, til ideelle og frivillige organisasjoner som tilbyr institusjonsbaserte tjenester på rusmiddelfeltet, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Tildelinger kan nå gjøres etter mer objektive kriterier som sikrer en mer rettferdig behandling av søknader og utmåling av tilskudd. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud

Vedtak nr. 702, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familiens ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18–49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller vergens ønske.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:16 S (2020–2021), jf. Innst. 242 S (2020–2021).

Regjeringen anerkjenner fullt ut den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både unge brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Regjeringen forstår belastningen som oppstår når barn og unge voksne blir plassert på sykehjem mot eget ønske, og regjeringen er engasjert i å finne løsninger som setter brukernes behov og ønsker i sentrum.

Ingen skal oppleve å bli plassert på sykehjem uten sitt eget eller pårørendes samtykke, med mindre det foreligger et tvangsgrunnlag hjemlet i lov. Dette er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte, samtidig som vi sikrer at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og forsvarlig. Regjeringen er enige i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og tar konkrete grep for å nå dette målet.

I enkelte tilfeller kan det være slik at det å motta tjenester i form av en sykehjemsplass er det eneste faglig forsvarlige tilbudet på kort sikt. Likevel vil også et kortvarig tilbud om tjenester i sykehjem kunne ha store konsekvenser for den enkeltes livssituasjon og medføre en stor belastning for både brukeren og dennes pårørende. I slike situasjoner må kommunen derfor jobbe aktivt for å etablere et alternativt tilbud som oppfyller den enkeltes behov og ønsker så raskt som mulig.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er helt nødvendig. Regjeringen vil be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge voksne bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte kommunene i å finne alternative og mer egnede løsninger. Dette sikrer at vi ikke bare setter mål, men også gir kommunene den støtten de trenger for å realisere dem.

Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet sende et brev til alle landets kommuner, hvor vi klargjør gjeldende rett og understreker forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Dette er et klart signal om at regjeringen mener alvor og forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt. Brevet vil også inneholde veiledning om hvordan kommunene kan arbeide for å utvikle alternative tilbud som både er verdige og tilpasset den enkeltes behov.

Regjeringen vil også nøye overvåke utviklingen i antallet barn og unge voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Dette gir oss en løpende vurdering av om tiltakene har ønsket effekt, og regjeringen vil sette inn ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig.

På bakgrunn av de tiltakene som nå er igangsatt og de klare forventningene som vil bli kommunisert til kommunene, mener regjeringen at det ikke er behov for lovendringer på nåværende tidspunkt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve anmodningsvedtaket, med tillit til at de iverksatte tiltakene vil sikre at alle brukere får et verdig og individuelt tilpasset tjenestetilbud, i tråd med deres ønsker og behov. Anmodningsvedtak nr. 702, 25. februar 2021, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres, slik at departementet får et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtak 876 ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport.

Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Regjeringen vil vurdere hvordan kommunenes samfunnsmedisinske ansvar kan ivaretas ved interkommunale løsninger og tiltak for å styrke samfunnsmedisinsk kompetanse, endre benevnelsen kommunelege til kommuneoverlege, og utarbeide en nasjonal veileder for de samfunnsmedisinske oppgavene til kommunene og for oppgavene og funksjonene til kommuneoverlegen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eldrevoldssaker – nasjonale retningslinjer

Vedtak nr. 986, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8: 218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Vedtaket har blitt fulgt opp gjennom videreutvikling og styrking av TryggEst, jf. omtale på kap. 765, post 21. Gjennom TryggEst er det utviklet en egen veileder som gir ansatte i helse- og omsorgstjenestene veiledning i hvordan fange opp og håndtere saker som gjelder vold mot eldre og andre risikoutsatte voksne. Veilederen er åpent tilgjengelig for alle kommuner, også kommuner som ikke har implementert resten av TryggEst-modellen. Det vises også til tiltak for å styrke lederes kompetanse gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og til regjeringens videreføring av midler til etikksatsningen i KS. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Eldrevoldssaker – meldeplikt

Vedtak nr. 987, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2020–2021), jf. Innst. 485 S (2020–2021).

Det er viktig med gode tiltak for å forhindre vold og overgrep mot eldre. Anmodningsvedtaket følges likevel ikke opp da, regjeringen anser disse tilfellene for å være tilstrekkelig ivaretatt av gjeldende lovgivning. Helsepersonell er etter helsepersonelloven § 17 allerede pålagt å, av eget tiltak, gi informasjon til tilsynsmyndigheten om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Videre har virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a.

Både sykehusene og kommunene skal sørge for forsvarlige tjenester. Dette innebærer bl.a. at det skal sørges for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Helsepersonell skal melde avvik og forbedringer i internkontrollsystemet. Videre har både de regionale helseforetakene og kommunene etter spesialisthelsetjenesteloven en lovfestet plikt til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep, og til å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge dette.

Videre vil regjeringen påpeke at straffbare forhold i utgangspunktet er en sak for politi og påtalemyndighet, og at der den antatte gjerningspersonen ikke er helsepersonell, og den eldre heller ikke bor på helseinstitusjon, vil ikke tilsynsmyndighetene være rette instans å henvende seg til. Regjeringen viser også til avvergeplikten i straffeloven § 196 som pålegger alle plikt til å anmelde eller på annen måte forsøke å avverge alvorlige lovbrudd som f.eks. voldtekt, grov kroppsskade og mishandling i nære relasjoner.

Regjeringen anser på denne bakgrunn anmodningsvedtaket som ivaretatt i gjeldende lovgivning. Regjeringen foreslår at vedtak nr. 987 oppheves, jf. forslag til romertallsvedtak.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021)

Anmodningsvedtaket er en del av mandatet for Rushåndteringsutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 2023 for å utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål på narkotikaområdet. Utvalget avga sin rapport (NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser) til Justis- og beredskapsdepartementet 18. juni 2024. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Departementet følger opp vedtaket ifm. forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Evalueringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene er utført av PwC på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet mottok sluttrapport oktober 2023. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget fikk rapporten oversendt som ledd i deres arbeid.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.5 Stortingssesjon 2019–2020

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i vedtak 611. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten: Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4.

Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologiloven med et forslag til forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020).

På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning, sendte departementet 28. februar 2023 på høring forslag til endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.6 Stortingssesjon 2018–2019

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

• a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

• b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

• c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

• d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019).

Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne skal sendes på offentlig høring.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Regjeringen uttalte i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar at den vil vurdere å inkludere ensomhet som en folkehelseutfordring i folkehelseloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag om innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil settes i gang en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Tidligere utsendt oppdrag til Mattilsynet, om å vurdere et nasjonalt regelverk om obligatorisk innholdsmerking, både næringsdeklarasjon og ingrediensliste, ble utsatt inntil videre, i påvente av forslag om felles europeiske regler. EU har vedtatt et regelverk for innholdsmerking av vin og aromatiserte drikker, dette regelverket er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og ev. gjennomføring i norsk rett. Departementet vil følge opp dette videre og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019).

I Nasjonal alkoholstrategi framgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har levert en utredning om advarselsmerking som alkoholpolitisk virkemiddel, inkludert kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger. Helsedirektoratet har blitt bedt om å gjøre ytterligere undersøkelser og vurdere praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk. Slike regler må også sees i sammenheng med matinformasjonsforordningen og matinformasjonsforskriften. Mattilsynet involveres i arbeidet der det er hensiktsmessig. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Anmodningsvedtaket forutsetter et omfattende kartleggingsarbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021).

Anbefalingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om ECT hører inn under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde og lyder slik:

«Omfanget av og behovet for ECT uten samtykke på nødrettslig grunnlag må utredes snarest. Dersom ECT uten samtykke skal brukes i nødrettstilfeller, må denne tvangsbehandlingsformen hjemles eksplisitt og ha klare rettssikkerhetsgarantier knyttet til seg. Det må videre settes inn konkrete og effektive tiltak for å sikre at praktiseringen av ECT i slike tilfeller er ensartet.»

Som redegjort i svarbrevet til justiskomiteen 25. juni 2018 nedsatte regjeringen i 2016 et lovutvalg, Tvangslovutvalget, som fikk i mandat å foreta en revisjon av tvangshjemler i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget leverte sin innstilling (NOU 2019: 14) 18. juni 2019. Utvalget har levert et omfattende lovutkast med bl.a. forslag til bestemmelser om elektrokonvulsiv behandling (ECT).

Departementet oppnevnte i mai 2022 et ekspertutvalg som skulle evaluere lovendringene som innførte manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Utvalgets utredning ble sendt på alminnelig høring med frist 1. november 2023. Det går frem av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 – Vår felles helsetjeneste at regjeringen vil fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.7 Stortingssesjon 2017–2018

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert.

Regjeringen har i Prop. 1 S (2022–2023) varslet en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Meldingen vil omfatte legevakt og vil legges fram etter Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Arbeidet sees i også sammenheng med oppfølgingen av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten og den kommende meldingen om allmennlegetjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. På bakgrunn av rapporten sendte departementet et forslag om forskriftsendringer på høring, med høringsfrist 11. april 2024. Høringsinnspillene er oppsummert og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). Regjeringen fremla en ny tobakksstrategi i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. I strategien varsles en rekke innstramninger i tobakksskadeloven, herunder tiltak for å hindre tobakksbruk blant unge og utvidelser av røykeforbudene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.8 Stortingssesjon 2015–2016

Prevensjon til rusavhengige

Vedtak nr. 627, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi alle kvinner med alvorlig rusmiddelavhengighet tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Fra 2025 vil det eksisterende tilbudet om gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner i LAR-behandling utvides til å gjelde alle kvinner i fertil alder som er pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Å avgrense målgruppen for tiltaket til pasienter i TSB er valgt av hensyn til identifikasjon og operasjonalisering. Det vil også etableres et tilbud om gratis korttidsvirkende prevensjon. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.