12 Kultur- og likestillingsdepartementet
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger om rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 12.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2023–2024 | 440 | Lovgjennomgang for å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD | Nei |
2023–2024 | 532 | Kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend | Ja |
2023–2024 | 534 | DNS-blokkering og personvern | Ja |
2022–2023 | 558 | Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret | Nei |
2022–2023 | 559 | Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner | Nei |
2022–2023 | 560 | Harmonisere og forenkle søkbare ordninger | Ja |
2022–2023 | 607 | Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne | Nei |
2022–2023 | 638 | Legge fram plan for å inkludere alle barn som ønsker det i idrettslagene og friluftsliv lokalt | Ja |
2022–2023 | 796 | Universell utforming av lydbøker | Nei |
2022–2023 | 797 | Regulering av strømmemarkedet i bokloven | Nei |
2022–2023 | 798 | Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet | Nei |
2022–2023 | 799 | Vurdere virkningen av bokloven i markedet | Ja |
2022–2023 | 800 | Utrede muligheten for bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk | Ja |
2022–2023 | 801 | Ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet | Ja |
2021–2022 | 403 | Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» | Ja |
2021–2022 | 503 | Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten | Ja |
2020–2021 | 232 | Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto | Ja |
2020–2021 | 755 | Stortingsmelding om seksuell trakassering | Nei |
2020–2021 | 788 | Innlemme symbolspråk i språkloven | Nei |
2018–2019 | 706 | Endre forskrift om kringkasting | Nei |
2017–2018 | 695 | Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper. | Ja |
2017–2018 | 729 | Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag | Nei |
2017–2018 | 730 | Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag | Nei |
2017–2018 | 731 | Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig | Nei |
2014–2015 | 60 | Nasjonalgalleriet | Nei |
12.1 Stortingssesjon 2023–2024
Lovgjennomgang for å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD
Vedtak nr. 440, 4. januar 2024
«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 120 S (2023–2024) og Dokument 8:17 S (2023–2024) Representantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å gi en vurdering av hvilke begreper som er å anse som klart utdaterte, stigmatiserende og diskriminerende og som derfor bør omfattes av en lovgjennomgang. Bufdir skal samarbeide med Språkrådet og involvere sivilt samfunn i vurderingen.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend
Vedtak nr. 532, 19. mars 2024
«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning der endelig beslutning om kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend, tas av Kultur- og likestillingsdepartementet.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 217 S (2023–2024) og Meld. St. 22 (2022–2023) Kunstnarkår.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at dagens ordning, der endelig beslutning om kvotefordeling av stipendhjelmene tas av Kultur- og likestillingsdepartementet, videreføres. Rapportering på vedtaket avsluttes.
DNS-blokkering og personvern
Vedtak nr. 534, 19. mars 2024
«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 212 L (2023–2024) og Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv.
Kultur- og likestillingsdepartementet har fulgt opp anmodningen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering på den måten at vi har bedt om oppklaring og vurdering fra dem om behovet for forskriftsbestemmelser knyttet til personvern. Departementet har fått slik oppklaring fra Datatilsynet og en tilbakemelding fra Lotteritilsynet på Datatilsynets vurdering. Lotteritilsynet er tilsynsmyndighet for pengespill og herunder ansvarlig for tilsyn knyttet til lovbestemmelsen om DNS-blokkering.
Datatilsynets gjenværende bekymring om personvern går på eventuell lenke til Lotteritilsynets nettside fra internettleverandørenes landingssider for blokkering.
Lotteritilsynet har informert om at dersom en lenke fra landingssiden til Lotteritilsynet medfører at tilsynet får tilgang til personopplysninger om internettbrukernes forsøk på å oppsøke nettsidene til utenlandske pengespilltilbydere, så kommer de ikke til å utforme landingssiden med slik lenke. Ut fra tilbakemeldingen fra Lotteritilsynet er vår vurdering at det ikke er behov for å regulere i forskrift innholdet på landingssiden til internettleverandørene. Hensynet til personvern er tilstrekkelig ivaretatt ved lovbestemmelsen, lovproposisjonen og hvordan Lotteritilsynets oppfølging og tilsyn med reglene er planlagt og skal utføres. Departementet ser etter dette ikke behov for å forskriftsfeste regler for å ivareta personvern og kommunikasjonsvern eksplisitt før lovbestemmelsen trer i kraft. Dersom det likevel skulle vise seg etter at regelen er tatt i bruk at det er slikt behov for forskriftsregulering, så vil departementet da ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
12.2 Stortingssesjon 2022–2023
Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret
Vedtak nr. 558, 28. mars 2023
«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.
Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret, i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Anbefalingene i rapporten peker i samme retning som anmodningsvedtaket – opplysninger i Frivillighetsregisteret skal benyttes i statlige tilskuddsordninger beregnet på frivillig sektor. Hovedgrepet er å gjennomgå frivillighetsregisterloven. Kultur- og likestillingsdepartementet satte høsten 2023 ned en referansegruppe som skal gi innspill til ny frivillighetsregisterlov. Lovarbeidet skal etter planen ferdigstilles innen utgangen av 2025. Lovgjennomgangen tar blant annet sikte på å legge til rette for økt deling av data med utgangspunkt i Frivillighetsregisteret. I tillegg har Brønnøysundregistrene igangsatt et prosjekt, med støtte fra Medfinansieringsordningen, som tar sikte på at flere, og mer oppdaterte, opplysninger legges til Frivillighetsregisteret. Prosjektet sikter også mot å integrere Frivillighetsregisteret tettere med relevante statlige forvaltningssystemer. Brønnøysundregistrenes prosjekt samkjøres tett med lovgjennomgangen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner
Vedtak nr. 559, 28. mars 2023
«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.
Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvaret for gjennomgangen av frivillighetsregisterloven. Registreringsrett i Frivillighetsregisteret er et viktig tema i lovgjennomgangen. Som en oppfølging av lovarbeidet vil Kultur- og likestillingsdepartementet også vurdere hvordan registreringsrett i Frivillighetsregisteret kan gjøres til felles inngangskriterium i ordninger som berører frivillig sektor. Departementet tar sikte på at lovarbeidet ferdigstilles innen utgangen av 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Harmonisere og forenkle søkbare ordninger
Vedtak nr. 560, 28. mars 2023
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.
Oppfølging av anmodningsvedtaket krever koordinert innsats fra flere statlige etater. Revidering av frivillighetsregisterloven, som ble igangsatt høsten 2023, vil berede grunnen for at registrering i Frivillighetsregisteret kan være inngangskriterium i statlige ordninger beregnet for frivillig sektor. I tillegg leder Brønnøysundregistrene et prosjekt som har som målsetning at Frivillighetsregisteret skal inneholde flere og mer oppdaterte opplysninger, og at registeret skal bli tettere integrert med andre statlige forvaltningssystemer. Disse to prosjektene vil danne utgangspunkt for en mer enhetlig statlig forvaltning av tilskudd til frivillig sektor. Hele 14 departementer forvalter tilskudd til frivillig sektor, og det er derfor avgjørende at felles grep blir implementert i hele departementsfellesskapet. Kultur- og likestillingsdepartementet har opprettet et tverrdepartementalt forum for den statlige frivillighetspolitikken. Felles retningslinjer for statlige tilskudd til frivillig sektor og forenkling av statlige tilskuddsordninger drøftes i forumet, blant annet med utgangspunkt i oppdatering av veilederen «Forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner».
Regjeringen anser derfor at arbeidet med å harmonisere statlige tilskuddsordninger er igangsatt, og at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Rapportering på vedtaket avsluttes.
Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne
Vedtak nr. 607, 18. april 2023
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.
Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen har vært på høring frem til 20. januar 2024, og departementet arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. For å følge utviklingen over tid, er det ønskelig at undersøkelsen gjennomføres jevnlig.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Legge fram plan for å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt
Vedtak nr. 638, 9. mai 2023
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan staten skal bidra til å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene og friluftsliv lokalt, slik at store kostnader ikke er til hinder for deltakelsen for den enkelte.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 291 S (2022–2023) og Dokument 8:121 S (2022–2023) Representantforslag om inkludering av barn og unge i idretten.
Regjeringen lanserte i april 2024 en handlingsplan for deltakelse, Alle inkludert!. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for å øke deltakelsen i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Universell utforming av lydbøker
Vedtak nr. 796, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Regulering av strømmemarkedet i bokloven
Vedtak nr. 797, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet
Vedtak nr. 798, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Regjeringen vil utrede spørsmålene i løpet av 2024 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vurdere virkningen av bokloven i markedet
Vedtak nr. 799, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere virkningen av bokloven i markedet, herunder hvordan bokdefinisjonen fungerer og grenseoppgangen mellom bøker, læringsressurser og andre typer digitale produkter.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Loven trådte i kraft 1. januar 2024. Kultur- og likestillingsdepartementet vil ha jevnlig kontakt med bl.a. Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen for å få innsikt i deres vurdering av hvordan bokloven virker i markedet i lys av lovens formål om bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen og god tilgang til litteratur over hele landet. Hvordan bokdefinisjonen fungerer og grenseoppgangen mellom bøker, læringsressurser og andre digitale produkter vil være del av dialogen med aktørene.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Utrede muligheten for bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk
Vedtak nr. 800, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Kultur- og likestillingsdepartementet inngikk våren 2024 en utredningsavtale med professor ph.d. Torger Kielland. Utredningen er ferdigstilt og overlevert til departementet. Konklusjonen i utredningen er at EU/EØS-retten ikke åpner for en lovbestemmelse om leveringsplikt av digitale eksemplarer av bøker for digitalt utlån i folkebibliotek. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet
Vedtak nr. 801, 8. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen om slik regulering settes i kraft.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).
Kultur- og likestillingsdepartementet inngikk i mars 2024 en utredningsavtale med Vista Analyse AS. Utredningen er ferdigstilt og overlevert til departementet. I utredningen foreslås det en hensiktsmessig implementering av avansereguleringen i § 12 i den nye bokloven. Reguleringen skal innbefatte et rabattak og et rabattgulv. Målet er å oppnå boklovens formål, samt å forebygge misbruk av forhandlingsmakt og vertikale eierposisjoner. I reguleringens forskrift foreslår flertallet i utredningsgruppen å overlate mye av det konkrete innholdet til partene, men med vern for uavhengige aktører og adgang til at en instans utpekt av departementet kan gripe inn ved mangel på enighet eller i spesielle tilfeller. Utredningen vil benyttes som grunnlagsmateriale i Kultur- og likestillingsdepartementets videre arbeid med avansereguleringen.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
12.3 Stortingssesjon 2021–2022
Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur»
Vedtak nr. 403, 1. mars 2022
«Stortinget ber regjeringen følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere for kommuner og andre som ønsker å utvikle attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser der barn og ungdom som er interesserte i datakultur, opplever å bli sett og kan føle seg trygge.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 155 S (2021–2022) og Dokument 8:24 S (2021–2022) Representantforslag om et løft for den digitale spillkulturen.
Regjeringen la frem Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026 i desember 2023. Strategien presenterer mål og tiltak for en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur. Strategiens tiltak på dette området kan deles inn i følgende tre delområder: 1) Kunnskap og kompetanse, 2) Infrastruktur og 3) Aktivitet og innhold. Tiltakene innen infrastruktur skal tilrettelegge for fysiske og digitale møteplasser, samt nødvendig utstyr for dataspillkulturen. Tiltakene innen kunnskap og kompetanse, samt aktivitet og innhold vil også bidra til at møteplassene blir attraktive, tilgjengelige og inkluderende.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapportering avsluttes.
Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten
Vedtak 503, 28. april 2022
«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 246 S (2021–2022) og Dokument 8:71 S (2021–2022) Representantforslag om en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten.
Norges idrettsforbund opprettet en arbeidsgruppe. Departementet mottok arbeidsgruppens utkast i desember 2023 og har i løpet av 2024 hatt møter med både arbeidsgruppen og NIF. Arbeidsgruppens utkast har vært til uttalelse hos Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
På grunnlag av arbeidsgruppens rapport tar regjeringen initiativ til et treårig krafttak mot spiseforstyrrelser og kroppsmisnøye i idretten. Målet er å gi idrettens arbeid på dette området et ekstraordinært løft.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
12.4 Stortingssesjon 2020–2021
Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto
Vedtak nr. 232, 11. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av om det innenfor rammene av sosialt ansvarlige spill er mulig å innføre en ytterligere individuell tilpasning av tapsgrensene etter en vurdering av den enkelte spiller etter nærmere kriterier, og på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av gjennomgangen.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 86 S (2020–2021) og Dok 8:126 S (2019–2020) Representantforslag om sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Norge.
Anmodningsvedtaket ble overført fra Landbruks- og matdepartementet til Kultur- og likestillingsdepartementet 23. mars 2023. Stiftelsen Norsk Rikstoto har i perioden frem til februar 2022 hatt dialog med Lotteritilsynet om individuell tilpasning av tapsgrenser. Stiftelsen fremmet et forslag til individuell tilpasning av tapsgrenser i juni 2021 som Lotteritilsynet ikke kunne anbefale, da det innebar utvidet tapsgrense for spillere som viste tegn til problemspill. Stiftelsen informerte i brev av 31. januar 2022 om behov for innsikt og analyse av spilleatferd og spillemønster over tid før nytt innspill til individuell tapsgrense eventuelt ble fremmet. Stiftelsen ba samtidig om utsatt svarfrist med ett år, til 31. januar 2023, noe Lotteritilsynet i brev av 1. februar 2022 viste forståelse for. Lotteritilsynet gjorde samtidig stiftelsen oppmerksom på at eventuelle forslag til individuelle tapsgrenser i 2023 ville måtte følge ordinær prosess for endring av forskriftsbestemmelse. Stiftelsen Norsk Rikstoto har per dags dato ikke fremmet forslag til individuell tilpasning av tapsgrenser da de fortsatt er i prosess med å analysere spillemønstre og erfaringer fra ansvarlighetsrammeverket. Svarfristen til Lotteritilsynet er da oversittet uten at Stiftelsen Norsk Rikstoto har fremmet noe forslag. På bakgrunn av dette har vi konkludert med at det per i dag ikke er grunnlag for å innføre individuell tilpasning av tapsgrenser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Stortingsmelding om seksuell trakassering
Vedtak nr. 755, 11. mars 2021
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.
Regjeringen har igangsatt arbeid med en melding til Stortinget om seksuell trakassering. Den skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, innenfor skole og utdanning og på barn og voksnes fritidsarenaer. Meldingen vil gjøre rede for utfordringer og foreslå forebyggende tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Innlemme symbolspråk i språkloven
Vedtak nr. 788, 25. mars 2021
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»
Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.
I utredningen NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som er overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver utvalget: «ASK er ikke innlemmet i språkloven da det forstås som et verktøy for å uttrykke språk, og ikke regnes som et ordinært lingvistisk språk. Interesseorganisasjonene vil ha en anerkjennelse av ASK som språk og at det inkluderes i språkloven». NOU-en foreslår på bakgrunn av dette at ASK «må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk». NOU-en har ikke grunngitt forslaget nærmere. Det er delte meninger i høringen om saken.
Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å sikre norsk som samfunnsbærende språk og status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.
Gjennom dialogmøter i departementet er det avklart at interesseorganisasjonene ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som offisielt språk på linje med norsk, samisk, kvensk, romani, romanes og tegnspråk.
Departementet anerkjenner det viktige likestillingsperspektivet som ligger til grunn for standpunktet. Muligheten til å kommunisere er en grunnleggende rettighet. Tilgang på språk og kommunikasjon er avgjørende i ethvert menneskes liv.
Samtidig viser relevante fagmiljøer til at ASK ikke er et språk i lingvistisk forstand på linje med de andre språkene i språkloven. ASK er en individuelt tilpasset og faglig utviklet verktøykasse for å kommunisere for eksempel på norsk. Brukeren er ofte ikke i stand til å utvikle et fullverdig tegnspråk eller talespråk, eller brukeren har mistet for eksempel taleevnen. Bruk av ASK kan innebære at samtalepartneren fortolker kroppslige uttrykk, eller at brukeren av ASK selv peker, bruker tegn og/eller enkeltord, eller også tekniske løsninger som talesyntese eller øyestyring. Barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven gir individuelle rettigheter til ASK i ulike deler av livet.
Saken utredes videre i departementet, både på bakgrunn av anmodningsvedtaket og på bakgrunn av den offentlige høringen av forslaget i NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
12.5 Stortingssesjon 2018–2019
Endre forskrift om kringkasting
Vedtak nr. 706, 21. juni 2019
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»
Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.
Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner, samt håndball-VM og håndball-EM for menn i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på at endringene vil tre i kraft i 2025, forutsatt at endringene godkjennes av ESA. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
12.6 Stortingssesjon 2017–2018
Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper
Vedtak nr. 695, 7. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen stanse pengespill hos uregulerte pengespillselskaper ved å innføre DNS-blokkering av nettsidene deres. Regjeringen bes i budsjett for 2019 omtale fremdriftsplanen for dette arbeidet.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2017–2018). jf. Dokument 8:110 S (2017–2018) Representantforslag om en mer ansvarlig spillpolitikk.
Regjeringen la frem Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge) for Stortinget 20. oktober 2023. Stortinget behandlet og vedtok lovendringene om DNS-blokkering 19. mars 2024, Lovvedtak 48 (2023–2024). Lovendringene ble sanksjonert av Kongen i statsråd 14. mai 2024 og ikrafttredelsesdato ble satt til 1. januar 2025.
Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.
Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag
Vedtak nr. 729, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). En tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.
Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag
Vedtak nr. 730, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Tapet rettighetshaverne påføres når store plattformtilbydere gjør innholdet deres tilgjengelig uten å ha klarert rettighetene på forhånd, omtales gjerne som verdigapet. Verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. Verdigap-problematikken er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.
Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig
Vedtak nr. 731, 15. mai 2018
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).
Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). Åndsverklovens undervisningsbestemmelser er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.
12.7 Stortingssesjon 2014–2015
Nasjonalgalleriet
Vedtak nr. 60, 1. desember 2014
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»
Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.
Statsbygg er gitt i oppdrag å se nærmere på muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka. I den forbindelse vurderes det om en del av arealbehovet kan dekkes ved å plassere publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er naturlig å avvente utfallet av denne prosessen før det eventuelt arbeides videre med andre alternativer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.