17 Utenriksdepartementet
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 17.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2023–2024 | 29 | Anerkjennelse av Palestina som egen stat | Ja |
2022–2023 | 539 | Eksportkontroll og kunnskapsoverføring | Nei |
17.1 Stortingssesjon 2023–2024
Anerkjennelse av Palestina som egen stat
Vedtak nr. 29, 16. november 2023
«Stortinget ber regjeringen være forberedt på å anerkjenne Palestina som en egen stat på et tidspunkt der en anerkjennelse kan ha positiv innvirkning på en fredsprosess og uten forbehold om en endelig fredsavtale.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om anerkjennelse av Palestina som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon, Innst. 26 S (2023–2024) jf. Dokument 8:237 S (2022–2023). Forslaget til anmodningsvedtak ble fremmet av Åsmund Aukrust på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
22. mai offentliggjorde regjeringen at Norge vil anerkjenne Palestina som stat. Anerkjennelsen trådte i kraft 28. mai 2024. Regjeringen har med dette fulgt opp Stortingets vedtak av 16. november 2023.
Det er flere grunner til at regjeringen mener at tidspunktet var riktig for å anerkjenne Palestina. I fraværet av en fredsprosess og politisk løsning på konflikten har utviklingen i altfor lang tid gått i feil retning. Verken palestinerne eller israelerne kan leve sine liv i sikkerhet. Krigen i Gaza har vist enda klarere at fred og stabilitet forutsetter en løsning på det palestinske spørsmålet. Krigen er et bunnpunkt i en langvarig, negativ utvikling i den israelsk-palestinske konflikten. Det er bred og forsterket internasjonal enighet om at den eneste, varige løsningen på konflikten er en tostatsløsning.
Ved å anerkjenne Palestina som stat, ønsker Norge å støtte moderate krefter - på begge sider - som ønsker politiske løsninger og som er på vikende front i en langvarig og grusom konflikt. Norge ønsker å bidra konstruktivt til pågående prosesser for å oppnå en tostatsløsning, herunder den arabiske fredsvisjonen som sentrale aktører i regionen utarbeidet etter 7. oktober 2023. Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten en tostatsløsning. Det kan ikke bli en tostatsløsning uten en palestinsk stat. Med andre ord: Fred i Midtøsten forutsetter en palestinsk stat.
17.2 Stortingssesjon 2022–2023
Eksportkontroll og kunnskapsoverføring
Vedtak nr. 539, 23. mars 2023
«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023).
Regjeringen besluttet 5. juni 2023 å opprette en ny etat for arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) skal underlegges Utenriksdepartementet, og vil være operativt fra 1. januar 2025. Departementet mottar flere tusen saker per år. Antall saker og kompleksiteten i sakene øker. Næringslivets og akademias behov for veiledning i regelverket har økt. Forvaltningsoppgavene har blitt flere og mer arbeidskrevende. Den sikkerhetspolitiske situasjonen, utviklingen i trusselbildet rundt spredning av masseødeleggelsesvåpen, og økt bruk av sanksjoner i utenrikspolitikken, er viktige drivkrefter som ligger til grunn for den store saksmengden og den økte kompleksiteten. I tillegg har norsk støtte til Ukraina etter den russiske invasjonen ført til at flere oppgaver er blitt lagt til eksportkontrollarbeidet.
Etableringen av direktoratet vil skape et spesialisert fagmiljø og sikre en to-trinns klagesaksbehandling. Målet er å styrke kapasiteten til kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi fra Norge, og et styrket apparat for veiledning av næringsliv og kunnskapssektoren, kapasitet til gjennomføring av etterkontroller av levert forsvarsmateriell og annen avansert teknologi, slik Riksrevisjonen har påpekt behov for i Dokument 3:4 2020–2021.
Etableringen av nytt direktorat er et ledd i regjeringens oppfølging av Stortingets anmodning om fortgang i kontrollen med sensitiv kunnskap.
Utenriksdepartementet arbeider med å klargjøre, styrke og tydeliggjøre den eksisterende kontrollen med teknologi i eksportkontrollforskriften knyttet til kontroll med kunnskap som kan benyttes i masseødeleggelsesvåpen, deres leveringsmidler og konvensjonelle våpen. Regjeringen har besluttet å styrke kontrollen, tydeliggjøre hvilke fagområder som omfattes av kontrollen, og når man må søke om en lisens eller ikke. Departementet tar sikte på å gjennomføre endringer i eksportkontrollforskriften i løpet av tidlig 2025, parallelt med opprettelsen av DEKSA.