4 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2023–2024 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) meinte ikkje var følgde opp ferdig. I tabellen nedanfor blir det òg opplyst om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket òg i budsjettproposisjonen for neste år.
Tabell 4.1 Oversikt over oppmodingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapporteringa blir avslutta (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2023–2024 | 501 | Forbod mot åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn og unge | Nei |
2023–2024 | 625 | Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten | Nei |
2023–2024 | 718 | Forbod mot utvinning av kryptovaluta | Nei |
2022–2023 | 196 | Konsekvensar ved eit norsk forbod mot atferdsbasert reklame | Nei |
2022–2023 | 197 | Lagring av biometriske data frå sosiale medieplattformer | Nei |
2022–2023 | 583 | Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar | Nei |
2022–2023 | 922 | Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye statlege byggeprosjekt | Ja |
2021–2022 | 35 nr. 42 | Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester | Nei |
2021–2022 | 35 nr. 43 | Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester | Nei |
2021–2022 | 413 | Leiarløningar i staten | Ja |
2020–2021 | 1066 | Mobil- og internettdekning langs eksisterande riksvegar | Ja |
4.1 Stortingssesjon 2023–2024
Forbod mot åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn og unge
Vedtak nr. 501, 5. mars 2024
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester om å sikre et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en verifiserbar aldersgrense for sosiale medium og regulering av innhald og reklame retta mot barn, jf. Dokument 8:247 S (2022–2023) og Innst. 191 S (2023–2024).
Då Digital Services ACT (DSA) var under utarbeiding i EU, fremja regjeringa ein posisjon frå Noreg der regjeringa mellom anna foreslo eit forbod mot åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn og unge. I forordninga som er vedtatt i EU ligg det inne eit forbod mot åtferdsbasert reklame til mindreårige basert på profilering ved bruk av personopplysningane deira, når plattforma med rimeleg sikkerheit kan fastslå at mottakaren av tenesta er mindreårig.
DSA er ei indre marknadsregulering, og er EØS-relevant og aktuell for innlemming i EØS-avtala. Ei eventuell nasjonal gjennomføring av forordninga vil krevje lovendring.
Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget om saka på eigna måte.
Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten
Vedtak nr. 625, 7. mai 2024
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere mennesker med funksjonshindre og flere mennesker med hull i CV-en i arbeidslivet i staten, inkludert tiltak i statens arbeidsgiverpolitikk samt tiltak for å bygge ned samfunnskapte funksjonshindre og diskriminering, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av vårsesjonen 2025.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Henrik Asheim, Anna Molberg, Aleksander Stokkebø, Mudassar Kapur, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein om å innføre inkluderingsmål i statleg og kommunalt arbeidsliv, jf. Dokument 8:105 S (2023–2024) og Innst. 289 S (2023–2024).
Regjeringa har stor merksemd på inkludering og mangfald i staten. Vi treng tilgjengeleg kompetanse, og staten treng den kompetansen som mange av dei med funksjonsnedsetjing og hol i CV-en har. Det er sett i gang mange tiltak, og regjeringa ser no på ytterlegare tiltak for å få fleire som står utanfor arbeidslivet inn i staten.
Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte i vårsesjonen 2025.
Forbod mot utvinning av kryptovaluta
Vedtak nr. 718, 6. juni 2024
«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2025.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Birgit Oline Kjerstad og Lars Haltbrekken om konsesjon på datasentre, jf. Dokument 8:106 S (2023–2024) og Innst. 383 S (2023–2024).
Regjeringa har ein klar intensjon om å avgrense utvinning av kryptovaluta mest mogleg og har sett i gang eit arbeid for å vurdere handlingsrommet for korleis vi kan gjere det. Forbod mot utvinning er eit av tiltaka som blir vurdert. Ei førebels vurdering syner at ei rekke EØS-rettslege forhold må greiast ut nærare før vi kan gå vidare med ei eventuell regulering av utvinning av kryptovaluta, mellom anna eit eventuelt forbod. Kva som vil vere mogleg innanfor dei EØS-rettslege rammene avheng av korleis ei ordning blir utforma, mellom anna kva for konkrete omsyn myndigheitene vil bygge reguleringa på. Ordninga må kunne avgrensast til utvinning av kryptovaluta. Mindre inngripande ordningar enn forbod vil vere lettare foreinleg med Noreg sine EØS-rettslege forpliktingar enn eit totalforbod.
Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte når forbod er greidd ut nærare.
4.2 Stortingssesjon 2022–2023
Konsekvensar ved eit norsk forbod mot atferdsbasert reklame
Vedtak nr. 196, 12. desember 2022
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer. Vurderingen skal omfatte både innhentingen, bruken og eventuelt salg/utlevering av personopplysningene.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om betre personvern på sosiale media, jf. Dokument 8:167 S (2021–2022) og Innst. 100 S (2022–2023).
Departementet er opptatt av ein god digitaliseringspolitikk som tar vare på både personvernet og næringsinteresser. Departementet vurderer derfor, i dialog med andre departement som saka rører ved, korleis oppmodingsvedtaket best kan følgjast opp. Det blir arbeidd med eit mandat for utgreiing av dei ulike sidene ved oppmodingsvedtaket. I dette arbeidet ser departementet hen til arbeidet med å gjennomføre Digital Services Act og Digital Markets Act, jf. vedtak nr. 501, 5. mars 2024, og arbeidet med å trygge barn på nett. Regjeringa prioriterer disse arbeida høgt.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Lagring av biometriske data frå sosiale medieplattformer
Vedtak nr. 197, 12. desember 2022
«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av og utfordringene rundt lagring av biometriske data fra norske forbrukere på sosiale medieplattformer.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om betre personvern på sosiale media, jf. Dokument 8:167 S (2021–2022) og Innst. 100 S (2022–2023).
Departementet tar sikte på å følgje opp oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av personvernkommisjonens rapport NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar
Vedtak nr. 583, 13. april 2023
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at data gjøres tilgjengelig ved inngåelse av offentlige kontrakter, der det vurderes hensiktsmessig.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad og Heidi Nordby Lunde om datadreven industri, jf. Dokument 8:73 S (2022–2023) og Innst. 238 S (2022–2023).
Statens standardavtaler (SSA) er dei kontraktane som er mest brukt når det offentlege inngår avtaler om kjøp av IT og konsulenttenester. Som eit ledd i oppfølginga av Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon, fekk Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i 2022 i oppdrag å vurdere om det var bruk for endringar i SSA for å legge betre til rette for deling og gjenbruk av data. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utarbeidd ein rapport med forslag til tiltak, som mellom anna foreslår endringar i nokre av kontraktsmalane, kombinert med betre rettleiing i bruken av desse. Det er komplekse problemstillingar knytte til gjennomføring av dei faktiske endringane det er behov for i kontraktsmalane. Arbeidet tar derfor lengre tid enn først planlagt. Departementet vil i samarbeid med Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet følgje opp overfor Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for gjennomføring av ei tilleggsutgreiing av ovannemnde rapport. Det blir tatt sikte på gjennomføring i løpet av første halvår i 2025.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye statlege byggeprosjekt
Vedtak nr. 922, 16. juni 2023
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye statlige byggeprosjekter med oppstart av et forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 og Innst. 490 S (2022–2023).
Oppdragsdepartementet er ansvarleg for innhaldet i byggeprosjekta i sin sektor. Departementet orienterte Statsbygg og utvalde departement i desember 2023 om at oppdragsdepartementet skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskotsvarme, i framtidige byggeprosjekt i statleg sivil sektor når det er lønsamt over levetida til investeringa. Byggeprosjekta skal i tillegg bli planlagde og gjennomførte med ein energistandard som minimum oppfyller passivhusstandard, med mindre særskilte omsyn tilseier noko anna.
Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.
4.3 Stortingssesjon 2021–2022
Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester
Vedtak nr. 35 nr. 42, 2. desember 2021
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).
Problemstillingane har blitt utgreia som ein del av Støstad-utvalet sitt arbeid. Utvalet la fram delrapporten NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører 31. januar 2024. Sluttrapporten, NOU 2024: 17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester, vart levert 29. august 2024, og er no til behandling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester
Vedtak nr. 35 nr. 43, 2. desember 2021
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om å stille krav til at selskaper som leverer offentlig finansierte velferdstjenester, organiseres i egne rettssubjekter hvor det ikke er tillatt å drive annen virksomhet enn offentlig finansierte velferdstjenester.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).
Støstad-utvalet har hatt som ein del av mandatet sitt å vurdere korleis kommersielle aktørar kan regulerast sterkare. Eit krav om organisering av slik verksemd som sjølvstendig rettssubjekt, er eitt av fleire døme på tiltak som utvalet har vurdert.
Utvalet la fram delrapporten NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører 31. januar 2024. Sluttrapporten, NOU 2024: 17 Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester, vart levert 29. august 2024, og er no til behandling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Leiarløningar i staten
Vedtak nr. 413, 3. mars 2022
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utvalget som skal gjennomgå lederlønnssystemet i staten, har lagt frem sin rapport.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken, Grete Wold og Freddy André Øvstegård om lønsmoderasjon for høgtlønte i staten, jf. Dokument 8:22 S (2021–2022) og Innst. 156 S (2021–2022).
Leiarlønsutvalet overleverte sin rapport i 2022. Regjeringa er opptatt av å bidra til å rekruttere og behalde dyktige leiarar i staten, samstundes som det skal sikrast at leiarlønsutviklinga ikkje overskrid det som er gjennomsnittleg lønsutvikling i samfunnet. I Hurdalsplattforma går det fram at regjeringa vil lage nye retningslinjer for leiarløningar og andre type godtgjersler for leiarar i staten, som bidrar til reduserte lønsforskjellar. Rapporten frå utvalet er eit viktig bidrag i dette arbeidet.
Regjeringa må halde seg til inngåtte tariffavtaler med hovudsamanslutningane, og kan ikkje einsidig endre systema for korleis ein løner leiarar i staten. Regjeringa ønskte å forhandle om systemet for leiarløningar ved hovudtariffoppgjeret i staten i 2024, men denne tidsplanen måtte utsetjast fordi andre saker i forhandlingane vart prioriterte. Det vil vere tett dialog med hovudsamanslutningane i det vidare arbeidet.
Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.
4.4 Stortingssesjon 2020–2021
Mobil- og internettdekning langs eksisterande riksvegar
Vedtak nr. 1066, 1. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utbygging av mobil- og internettdekning langs eksisterende riksveier, som spesifiserer dekningshull og kostnadene for utbedring av disse, og innarbeide dette i revidert nasjonalbudsjett for 2022.»
Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 28 (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur - Mobil-, bredbånds- og internettjenester, Dokument 8:151 S (2020-2021) og Innst. 511 S (2020-2021).
I Prop. 1 S (2023-2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet vart det opplyst at departementet arbeidde med ei ny utgreiing, som inneber å komplettere eksisterande utgreiingsresultat med fleire målingar langs enda fleire riksvegar. Målet var eit meir presist situasjonsbilete og eit betre grunnlag for å estimere kostnadane knytte til å utbetre dekningshol langs riksvegnettet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fekk denne nye utgreiinga, der dekningshol langs alle riksvegar i landet er målt, i august 2024. Rapporten er no til vurdering i departementet. Vidare oppfølging vil bli vurdert i dei årlege budsjetta.
Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.