11 Kommunal- og distriktsdepartementet

Nedanfor er ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Kommunal- og distriktsdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2023–2024 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) meinte ikkje var følgde opp ferdig. I tabellen nedanfor blir det òg opplyst om departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta eller om departementet òg vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.

11.1 Stortingssesjon 2023–2024

Endringar i partilova

Vedtak 1, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til endring av partiloven som sikrer at reelle bidragsytere av bidrag over de beløpsgrenser som loven fastsetter, innberettes og offentliggjøres. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at utredningen er gjennomført.»

Vedtaket vart fatta i samband med trontaledebatten 5. oktober 2023 og er framleis til vurdering. Regjeringa vil greie ut om partifinansieringa kan bli meir transparent. Ei eventuell endring av lova krev godt forarbeid og god dialog med dei politiske partia og brei høyring undervegs. Departementet meiner òg at det vil vere ein fordel å sjå denne problemstillinga i samanheng med dei ulike forslaga som den førre partilovnemnda har spelt inn til departementet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Klimagassrekneskap

Vedtak 74, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sikre at data fra klimagassregnskap, som det stilles krav om i TEK 17, samles inn slik at det kan bidra til en faglig utvikling av klimagassregnskapene og kravene som stilles i TEK 17.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024).

Kravet i byggteknisk forskrift om at det skal utarbeidast klimagassrekneskap for bygging av bustadblokker og yrkesbygg har verknad frå 1. juli 2023, og gjeld for byggeprosjekt som søkjer om byggeløyve etter dette. Klimagassrekneskap kan ikkje ferdigstillast før eit byggeprosjekt er gjennomført, og det vil derfor ta tid før det finst data som kan bidra til fagleg utvikling som følgje av dette kravet.

Regjeringa vil vurdere korleis krav i byggteknisk forskrift kan bidra til at klimaavtrykket frå bygging blir redusert, og har i 2024 gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppdrag å greie dette ut. Direktoratet skal òg greie ut og foreslå relevante tiltak knytt til standardisering, rapportering og deling av informasjon frå byggeprosjekt. Innsamling av data og vidareutvikling av klimagassrekneskap vil bli vurdert som ein del av desse arbeida.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav til bustader i kommunale planar

Vedtak 92, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen om å utvide den varslede høringen til plan- og bygningsloven til å også omfatte endring av plan- og bygningsloven for å åpne for at kommuner kan stille krav om en viss andel kommunale boliger i reguleringsplaner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024).

Departementet har sendt på høyring forslag til endringar i plan- og bygningslova og kart- og planforskrifta, med frist 5. august 2024. Forslaget inneber at kommunane i arealplan kan gi planføresegner i utbyggingsområde om bruk av burettslag som organisasjonsform, om at ein del av bustadene skal vere utleigebustader eller bustadkjøpsmodellar, og eit nytt arealføremål for studentbustader. Forslaget inneber òg at utleigebustadene kan vere spesifisert som kommunalt disponerte eller eigde bustader.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Ikkje-kommersielle bustader

Vedtak 93, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024).

Ikkje-kommersielle bustader er omtala i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga, som vart behandla av Stortinget 29. mai. I meldinga blir det definert kva for modeller som kan falle inn under omgrepet ikkje-kommersielle bustader. Det blir òg vist til nokre døme frå Noreg og andre land. Det er naudsynt med meir kunnskap om slike løysingar. I tildelingsbrevet til Husbanken for 2024 står det at: «Husbanken skal vurdere hvordan de kan støtte opp om alternative boligmodeller som kommuner og andre aktører etablerer, blant annet gjennom tilskudd til boligtiltak.»

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Forsøksordning for startlån frå Husbanken

Vedtak 94, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i forskrift om lån fra Husbanken om å inkludere startlån i forsøkshjemmelen i en tidsbegrenset periode, herunder også forsøk for unge og førstegangsetablerere. Regjeringen skal ta sikte på at hjemmelen skal tre i kraft fra 1. juli 2024, og forsøkningsordningen skal evalueres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 og Innst. 2 S (2023–2024).

Forskrift om lån frå Husbanken vart endra frå 1. juli 2024, og startlån er no inkludert i forsøksheimelen. Departementet vil evaluere forsøksordninga.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Regjeringsmedlemmar sine verv og økonomiske interesser

Vedtak 155, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kravene til registreringen av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser til enhver tid er minimum like strenge som kravene for stortingsrepresentanter.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 12 L (2023–2024) Endringer i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser (hjemmel for registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere), Innst. 121 L (2023–2024) og Lovvedtak 22 (2023–2024).

Regjeringa arbeider med å utrede oppmodingsvedtaket. Utredninga er ein del av eit større arbeid knytt til å vurdere korleis anbefalingane som Europarådet sitt antikorrupsjonsorgan, Group of States against Corruption (GRECO), gav Noreg i den femte evalueringsrapporten, FIFTH EVALUATION ROUND – Preventing corruption and promoting integrity in central governments (top executive functions) and law enforcement agencies, 29. oktober 2020 skal følgast opp.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Verv og økonomiske interesser i regjeringsmedlemmar sin hushaldning

Vedtak 156, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til registrering av verv og økonomiske interesser for regjeringspolitikeres medlemmer av husholdningen, inkludert ektefeller og samboere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 12 L (2023–2024) Endringer i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser (hjemmel for registreringsplikt for statssekretærer og politiske rådgivere), Innst. 121 L (2023–2024) og Lovvedtak 22 (2023–2024).

Departementet arbeider med å vurdere oppmodingsvedtaket i samband med oppfølging av Europarådet sitt antikorrupsjonsorgan Group of States against Corruption (GRECO) sin femte evalueringsrapport til Noreg, FIFTH EVALUATION ROUND – Preventing corruption and promoting integrity in central governments (top executive functions) and law enforcement agencies, 29. oktober 2020.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Lokalisering av statlege arbeidsplassar

Vedtak 162, 14. desember 2023

«Stortinget viser til vedtak nr. 667 (2022–2023) «Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres», og ber regjeringen endre retningslinjene i tråd med Stortinget sitt ønske.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida og Innst. 110 S (2023–2024).

Departementet har endra retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon i tråd med oppmodingsvedtaket.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Organisatoriske tiltak mot flaum

Vedtak 456, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen tillate at kommuner kan bruke organisatoriske tiltak fremfor permanent sikring for å sikre ny bebyggelse mot flom, i tråd med anbefalingene fra NVE.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og Innst. 161 S (2023–2024).

I 2023 fekk Direktoratet for byggkvalitet, saman med Noregs vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, i oppdrag å gjere ein heilskapleg gjennomgang av krava til sikkerheit mot naturfarar i byggteknisk forskrift (TEK17). Ei av problemstillingane som skal vurderast, er om det kan opnast for organisatoriske sikringstiltak, og korleis dette eventuelt skal regulerast. Direktoratet skal levere sine tilrådingar i 2024, og vedtaket vil bli følgt opp i samband med dette arbeidet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom

Vedtak 756, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og Innst. 412 S (2023–2024).

Regjeringa ser dette i samanheng med «Vedtak 35 nr. 35, 2. desember 2021», der «Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.», då vedtak 756 og 757 dekker mykje at den same problemstillinga. Ein eventuell innføring av pliktig eigedomsregistrering og eit forbod mot blankoskøyter må òg sjåast i samanheng med utforminga av dokumentavgifta. For at ei slik regelendring skal virke, må den òg koordinerast med anna arbeid knytt til kven som eig eigedom og selskap.

Departementet har bedt Kartverket utarbeide utkast til mandat og oppdragbeskriving for ei større utgreiing knytt til obligatorisk registrering av eigedom. Kartverket skal levere sitt forslag i oktober 2024.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forbod mot blankoskøyter

Vedtak 757, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre et forbud mot blankoskjøter, hvor det vurderes et unntak for utbyggingsprosjekt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og Innst. 412 S (2023–2024).

Regjeringa ser dette i samanheng med «Vedtak 35 nr. 35, 2. desember 2021», der «Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.», då vedtak 756 og 757 dekker mykje at den same problemstillinga. Ein eventuell innføring av pliktig eigedomsregistrering og eit forbod mot blankoskøyter må òg sjåast i samanheng med dokumentavgifta. For at ei slik regelendring skal virke, må den òg koordinerast med anna arbeid knytt til kven som eiger eigedom og selskap.

Departementet har bedt Kartverket utarbeide utkast til mandat og oppdragbeskriving for ei større utgreiing knytt til obligatorisk registrering av eigedom. Kartverket skal levere sitt forslag i oktober 2024.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Styringsverktøy for områder med villrein

Vedtak 784, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa på eigna måte sørgje for at alle villreinområda får styringsverktøy tilsvarande dei regionale planane, enten gjennom kommunale arealplanar, regionale planar eller på annan eigna måte inkludere eigna føresegner for villreinfjellet i eksisterande plansystem som kommunane rår over.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein og Innst. 374 S (2023–2024).

Oppfølging av vedtaket vil sjåast i samanheng med dei andre oppmodingsvedtaka (783, 785, 786) knytt til stortingsmeldinga om villrein, og som Klima- og miljødepartementet har ansvar for. Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet startar dialogen om dette hausten 2024.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Gjeninnføre tilskot til utleigebustader

Vedtak 797, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.»

Dokumenta som ligg til grunn er representantforslag frå stortingsrepresentantane Abid Raja, André N. Skjelstad, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Ola Elvestuen om ein tiltakspakke for å ruste norske kommunar i integreringsarbeidet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 382 S (2023–2024).

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Evaluering av nytt inntektssystem for kommunane

Vedtak 813, 19. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere det nye inntektssystemet for kommunene i løpet av 2029.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 og Innst. 440 S (2023–2024).

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

PU-kriteriet i utgiftsutjamninga i inntektssystemet

Vedtak 814, 19. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen endre navn på PU-kriteriet i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene ved å fjerne begrepet «psykisk». Hvilke diagnoser som faller inn under kriteriet, ligger fast.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 og Innst. 440 S (2023–2024).

Departementet vil frå og med statsbudsjettet 2025 for PU-kriteriet bruke omgrepet «personar med utviklingshemming».

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Evaluere omlegginga av toppfinansieringsordninga

Vedtak 815, 19. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere omleggingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og vurdere innslagspunktet for ressurskrevende tjenester i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 og Innst. 440 S (2023–2024).

Under budsjettkapittel 575 er omlegging av toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester omtalt. Omlegginga skjer med verknad frå 2025.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget med ei evaluering av omlegginga på eigna tidspunkt.

Innslagspunktet blir vurdert i samband med dei årlege budsjettprosessane. For 2025 er innslagspunktet foreslått sett til 1 692 000 kroner. Dette er ein auke som svarer til den berekna lønsauken for 2024 på 5,2 pst., og er i samsvar med vanleg praksis.

Kompensasjon for kommunar med størst negativ verknad første år

Vedtak 816, 19. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en kompensasjon for de kommunene som utmerker seg med størst negativ førsteårsvirkning per innbygger som følge av endringene i inntektssystemet for kommunene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 og Innst. 440 S (2023–2024).

I kommuneproposisjonen for 2025 vart det lagt fram eit nytt inntektssystem med ein fagleg oppdatert kostnadsnøkkel, ei jamnare fordeling av skatteinntektene mellom kommunane og endringar i dei regionalpolitiske tilskota. Endringane blir fasa gradvis inn gjennom overgangsordningar. Inntektsgarantiordninga gir kommunane ei heilskapleg skjerming mot brå nedgang i rammetilskotet frå eit år til eit anna. Når det gjeld skatteelementa blir opptrappinga av den symmetriske delen av inntektsutjamninga og halveringa av kommunane sin andel av formuesskatten fasa inn over to år.

I tillegg er om lag 1,7 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2025 grunngjeve med omlegginga av inntektssystemet. 1,5 mrd. kroner blir gjeve med ei særskild fordeling som gjev mest til kommunane med låge skatteinntekter. Det blir òg innført ei eiga kompensasjonsordning på om lag 151 mill. kroner for kommunar med skatteinntekter, inkl. naturressursinntekter, under 105 prosent av landsgjennomsnittet per innbyggar som taper på dei samla endringane.

Etter overgangsordningane, vekst i frie inntekter og tapskompensasjon er det tre kommunar som er berekna å kome ut med negativ førsteårsverknad i 2025 på meir enn 3 000 kroner per innbyggjar. Dette er kommunar med eit høgt inntektsnivå som mellom anna får reduserte inntekter som følgje av målet om ei jamnare inntektsfordeling mellom kommunane.

Departementet viser til at eit av hovudmåla med det nye inntektssystemet er å sikre ei jamnare fordeling av skatteinntektene mellom kommunane. Kommunar med særleg høge skatteinntekter vil derfor nødvendigvis få reduserte inntekter, men dei vil framleis ha eit inntektsnivå godt over landsgjennomsnittet. Dei fleste høginntektskommunar har òg store disposisjonsfond som gjer det mogleg å tilpasse drifta til det nye inntektsnivået over fleire år.

Etter departementet si vurdering vil kommunane som får negativ førsteårsverknad med nytt inntektssystem vere i stand til å handtere inntektsreduksjonen utan at det går ut over dei sentrale kommunale tenestene. Omsynet til stabile og føreseielege inntekter kan likevel tale for ein særskild kompensasjon til kommunane med størst inntektsreduksjon det første året. Sidan kompensasjonen må finansierast av alle kommunar innanfor veksten i dei frie inntektene, bør den vere svært avgrensa både i tid og omfang, slik at finansieringsbyrden for andre, meir skattesvake kommunar ikkje blir for stor.

Departementet foreslår derfor ein avgrensa, eittårig kompensasjon til kommunane som har ein anslått negativ førsteårsverknad med nytt inntektssystem på 3 000 kroner per innbyggar eller meir. Kommunane vil få kompensert heile førsteårstapet ut over 3 000 kroner per innbyggar. Kompensasjonen er avgrensa til 2025, og vil bli gitt med ei særskild fordeling innanfor innbyggartilskotet (kap. 571, post 60). Kompensasjonen utgjer om lag 14 mill. kroner fordelt mellom tre kommunar. Kompensasjonen er finansiert innanfor kommunane sine frie inntekter.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Husbanklån til ideelle stiftingar til bygging av studentbustader

Vedtak 909, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring endrede retningslinjer for tildeling av husbanklån til studentboliger, slik at også ideelle stiftelser er berettiget husbanklån til bygging av studentboliger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 og Innst. 447 S (2023–2024).

Departementet tek sikte på å sende forslag til forskriftsendringar for tildeling av husbanklån til studentbustadar på høyring i løpet av 2024.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

11.2 Stortingssesjon 2022–2023

Unntak frå søknadsplikta etter plan- og bygningslova for mindre solenergianlegg

Vedtak 24, 18. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere å midlertidig eller tidsbegrenset unnta mindre solenergianlegg fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, med unntak for fredede og verneverdige bygg, og fjerne kravet om nettinnmelding på anlegg under 7 kW.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Guri Melby og Ola Elvestuen om ekstraordinære tiltak som følgje av straumkrisa, jf. Dokument 8:289 S (2021–2022) og Innst. 25 S (2022–2023).

Forskrift om elektriske lågspenningsanlegg blir forvalta av Justis- og beredskapsdepartementet. Kravet om førehandsmelding til sentral tilsynsmyndigheit for mellom anna solenergianlegg, blir nærare regulert i § 14 i forskrifta. Av tredje ledd i føresegna går det fram at denne meldeplikta i hovudregelen ikkje gjeld for anlegg med ytingar på 10 kW eller lågare. Anlegg med ytingar under 7 kW er allereie unntatt frå kravet om førehandsmelding til sentral tilsynsmyndigheit. Justis- og beredskapsdepartementet meiner med dette at denne delen av oppmodningsvedtaket er følgt opp.

Direktoratet for byggkvalitet har i 2024 i oppdrag å greie ut moglege endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta for å legge til rette for auka energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Den delen av oppmodningsvedtaket som gjeld søknadsplikt etter plan- og bygningslova vil bli følgt opp som ein del av dette arbeidet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Husleigelovutval

Vedtak 88, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023 og Innst. 2 S (2022–2023).

Husleigelovutvalet vart sett ned i juni 2023. Utvalet skal levere arbeidet sitt i to leveransar. Fyrste leveranse, om kontraktslengde og oppseiingsvern, vart levert 31. januar 2024, og har vore på høyring. Den andre leveransen skal utvalet levere 18. oktober 2024.

Departementet ser behov for å sjå alle lovforslaga til utvalet i samanheng. Dette er viktig for å forstå verknadane dei har på marknaden og for butryggleika til leigarane. Ein samla lovproposisjon vil derfor bli lagd fram i neste stortingsperiode.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Strategi for massehandtering

Vedtak 454, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og utarbeide en tverrsektoriell strategi for massehåndtering i samarbeid med bygge- og anleggsnæringen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup om ein meir sirkulær økonomi, jf. Dokument 8:254 S (2021–2022) og Innst. 124 S (2022–2023).

Departementet jobbar med å lage ein rettleiar for massehandtering. Arbeidet har kome langt, men det er noko arbeid som står att før rettleiaren kan publiserast. Departementet har lagt vekt på å få innspel til innhaldet frå både bransjen og ulike styresmakter.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Digital marknadsplass for overskotsmassar

Vedtak 455, 12. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etableringen av en digital markedsplass for overskuddsmasser, etter modell fra Bærum ressursbank.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Mathilde Tybring-Gjedde og Nikolai Astrup om ein meir sirkulær økonomi, jf. Dokument 8:254 S (2021–2022) og Innst. 124 S (2022–2023).

Departementet arbeider med å førebu ei utgreiing av korleis staten best kan legge til rette for auka gjenvinning av reine overskotsmasser gjennom etablering av digitale marknadsplassar, som kan fungere både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar

Vedtak 667, 15. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ane Breivik om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg, jf. Dokument 8:162 S (2022–2023) og Innst. 326 S (2022–2023).

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida og Innst. 110 S (2023–2024).

Departementet har endra retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon i tråd med oppmodingsvedtaket.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Fordeling av førehandsstemmer og stemmer på valkrins

Vedtak 780, 7. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven), Innst. 431 L (2022–2023) og Lovvedtak 96 (2022–2023).

Forslaget vil krevje endring i den nye vallova, og det må gjerast ei større utgreiing for å sjå på korleis oppmodningsvedtaket kan følgjast opp. Departementet har merka seg at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 347 L (2023-2024) understrekar at det er viktig at Stortinget får ei sak om korleis dette kan gjerast i god tid før kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2027.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Eit meir utjamnande inntektssystem for kommunane

Vedtak 820, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennom behandlingen av endringer i kommunenes inntektssystem sikre intensjonen om et inntektssystem for kommunene som er mer utjevnende enn dagens.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 og Innst. 488 S (2022–2023).

Regjeringa la i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 fram forslag om eit nytt inntektssystem for kommunane, jf. Innst. 440 S (2023–2024). Forslaget er mellom anna basert på NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene som vart levert i august 2022, innspel frå høyringa av NOU-en og måla i Hurdalsplattformen. Stortinget slutta seg til forslaget til regjeringa, og det nye inntektssystemet trer i kraft frå og med 2025.

Inntektssystemet skal jamne ut dei økonomiske skilnadene mellom kommunar, og medverke til at kommunane kan gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggarane. Eit av hovudmåla med endringane i inntektssystemet har vore å sikre ei jamnare fordeling av skatteinntektene mellom kommunane, både gjennom endringar i skattegrunnlaga til kommunane og ved å auke utjamningsgraden i inntektsutjamninga.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunar

Vedtak 821, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en evaluering av inntektssystemet for fylkeskommuner i forbindelse med fremleggelsen av kommuneproposisjonen våren 2027.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 og Innst. 488 S (2022–2023).

Departementet tar sikte på å kome tilbake til saka i samband med kommuneproposisjonen 2028, som blir lagt fram våren 2027.

Namdalen og distriktstilskot Nord-Noreg

Vedtak 823, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kommunene i Namdalen fortsatt skal sortere under distriktstilskudd Nord-Norge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 og Innst. 488 S (2022–2023).

Regjeringa la i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025 fram forslag om eit nytt inntektssystem for kommunane, jf. Innst. 440 S (2023–2024). Forslaget er mellom anna basert på NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene som vart levert i august 2022, innspel frå høyringa av NOU-en og måla i Hurdalsplattformen. Stortinget slutta seg til forslaget til regjeringa, og det nye inntektssystemet trer i kraft frå og med 2025.

Inntektssystemet skal jamne ut dei økonomiske skilnadene mellom kommunar, og medverke til at kommunane kan gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggarane. I det nye inntektssystemet er det mellom anna gjort endringar i dei regionalpolitiske tilskota for å sikre ei meir treffsikker fordeling av desse tilskota. Inntektssystemutvalet foreslo at kommunar i Namdalen ikkje lenger skal inngå i distriktstilskot Nord-Noreg, men kan få distriktstilskot Sør-Noreg om dei fyller krava for det. Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at ein ikkje bør gjere noka endring i kva for tilskot kommunane frå Namdalen inngår i. Stortinget slutta seg til dette i handsaminga av kommuneproposisjonen, og kommunane i Namdalen vil framleis inngå i distriktstilskot Nord-Noreg.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Evaluering av frikommuneforsøk

Vedtak 824, 13. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en evaluering av frikommuneforsøk på egnet tidspunkt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024 og Innst. 488 S (2022–2023).

I mai 2023 inviterte kommunal- og distriktsministeren, på vegne av regjeringa, kommunar og fylkeskommunar til å søke om forsøk (frikommuneforsøk) – og dermed bli forsøkskommunar. 12 søknadar er valt ut til å gå vidare i forsøksordninga. Kommunal- og distriktsdepartementet og involverte fagdepartement vil følgje opp dei kommunane og fylkeskommunane som er med vidare i forsøksordninga, fram mot innsending av endeleg søknad. Forsøka som blir godkjende vil bli evaluert.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustøtte og trygdeoppgjer

Vedtak 930, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 og Innst. 490 S (2022–2023).

I budsjettet for 2024 vart det løyva midlar til bustøtta til varig skjerming av etterbetalingar frå trygdeoppgjera. Alle etterbetalingar frå NAV eller kommunar som kjem i juni og gjeld frå mai, blir no skjerma automatisk. Etterbetalingar frå trygdeoppgjeret som kjem frå andre kjelder eller i seinare månader, kan òg bli skjerma etter klage frå søkjaren.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Meir treffsikker bustøtteordning

Vedtak 931, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 og Innst. 490 S (2022–2023).

Regjeringa la våren 2024 fram Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga. Der vart utfordringane ved dagens bustøtteordning drøfta. Regjeringa meiner det er viktig med ei god bustøtteordning som gjer det enklare for husstandar med låge inntekter å skaffe seg og behalde ein eigna bustad. Departementet vil arbeide vidare med å forenkle og forbetre ordninga.

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2024, vart regjeringa og SV samde om å styrkje bustøtta gjennom følgjande tiltak:

• Forenkle eigendelskurven

• Auke dei årlege buutgiftstaka med 4 000 kroner

• Skjerming av inntekta til heimebuande 18- og 19-åringar i bustøtta

• Kompensere for utgifter til oppvarming ved å legge inn ein sjablong for oppvarmingsutgifter i berekninga av bustøtte til alle mottakarar som ikkje har oppvarming inkludert i husleige eller fellesutgifter.

Tiltaka vil gjere bustøtteordninga meir treffsikker for hushaldningar med låge inntekter og høge buutgifter. Tiltaka blir foreslått vidareført i budsjettet for 2025.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg

Vedtak 934, 16. juni 2023:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m2 utenfor LNF-områder.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 og Innst. 490 S (2022–2023).

I samband med handlingsplanen om energieffektivisering har regjeringa sett i gang eit arbeid med å gå gjennom energikrava i byggteknisk forskrift og relevante krav i byggesaksforskrifta. Det er lagt opp til ei brei utgreiing av moglege endringar som kan bidra til auka energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Då er det tenleg med ei heilskapleg tilnærming, irekna moglege krav om etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg. Fleire oppmodingsvedtak blir følgt opp gjennom dette arbeidet, òg vedtak nr. 726, 10. juni 2022 og vedtak nr. 24, 18. oktober 2022. Dette er eit stort og omfattande arbeid, som tar tid. Direktoratet for byggkvalitet har i 2024 fått i oppdrag å greie ut moglege endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Departementet tar sikte på å sende forslag til endringar på høyring våren 2025.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

11.3 Stortingssesjon 2021–2022

Blankoskøyter og plikt til tinglysing

Vedtak 35 nr. 35, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022 ).

Kommunal- og distriktsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har teke ei første vurdering av eventuell bruk av blankoskøyter og plikt til tinglysing ved eigedomskjøp. Departementa fann at det er behov for ei grundigare kartlegging av utfordringane knytte til skjult eigeskap til fast eigedom før det tas stilling til kva regelendringar eller andre verkemiddel som kan vere føremålstenlege. Departementa oppfattar det slik at det først og fremst er behovet for å motverke kriminalitet som kvitvasking og skatteunndraging gjennom skjult eigeskap til fast eigedom som gir grunn til å vurdere tiltak. Slike omsyn blir ivaretatt mellom anna med kvitvaskingslova, straffelova, skatteforvaltningslova og politilova, medan føremålet med tinglysingsreglane primært siktar seg inn mot å beskytte rettane til eigarar, panthavarar og andre som har rettar i fast eigedom.

Med denne bakgrunnen har Finansdepartementet gitt Skattedirektoratet i oppdrag å kartleggje og greia ut om problema ved skjult eigeskap til fast eigedom innanfor Skatteetatens ansvarsområde. Skattedirektoratets rapport, som vart levert i desember 2023, viser at det er eit stort behov for sikre opplysningar om eigarskap både til fast eigendom og aksjar. For fast eigendom sin del viser undersøkinga at grunnboka ikkje alltid er egna til å gi slike opplysningar. Grunnboka viser kunn kven som har heimel og det behøver ikkje å vere eigar av eigedomen. Vidare manglar grunnboka opplysningar som følge av at det er ein frivillig ordning for de som ønsker rettsvern.

Regjeringa ser oppmodingsvedtaket i samanheng med Vedtak 757, 12. juni 2024 om å vurdere «et forslag om å innføre et forbud mot blankoskjøter, hvor det vurderes et unntak for utbyggingsprosjekt».

Departementet viser til Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig og til Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og til justiskomiteens Innst. 412 S (2023–2024). Departementet har bedt Kartverket utarbeide eit utkast til mandat og ei forklaring av oppdraget for gjennomføring av utredningar og tiltak innan 15. oktober 2024, irekna korleis man kan innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom, og kva konsekvens dette vil få for tilstøytane regelverk og for omsetning og utvikling av fast eigendom.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Bustader for studentar i kommunale arealplanar

Vedtak 35 nr. 54, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 og Innst. 2 S (2021–2022).

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte forslag om at studentbustader skal vere eit eige arealføremål i kommunale arealplanar på høyring 15. april 2024, med frist for innspel 5. august 2024.

Med grunnlag i høyringsinnspel vil departementet vurdere endringar i plan- og bygningsloven.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte

Energifleksibel oppvarming

Vedtak 726, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere hvor mye kravet kan strammes inn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 446 S (2021–2022) Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), representantforslag om å forlenge strømkompensasjonen, representantforslag om å bygge opp ei kraftfull norsk havvindsatsing, representantforslag om energipolitikk for framtida, representantforslag om hurtigspor for flytande havvind, representantforslag om uavhengige konsekvensutgreiinger i vindkraftsakar og representantforslag om energi for framtida.

Direktoratet for byggkvalitet har i 2023 fått utført ei utgreiing om konsekvensane av moglege endringar i krava til energifleksibel oppvarming. I 2024 vil dei greie ut moglege endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Vedtaket vil bli følgt opp i samband med dette arbeidet.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

11.4 Stortingssesjon 2020–2021

Helsetenester nytta utanfor bustadkommunen

Vedtak 1252, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).

Vedtaket viser til lovverk om helsetenester. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert denne delen av oppmodingsvedtaket. Helse- og omsorgstenestelova § 3-1 første ledd slår fast at kommunen skal sørge for at alle som oppheld seg i kommunen får tilbod om nødvendige helse- og omsorgstenester. Opphaldsprinsippet inneber at kommunen har eit ansvar for alle som oppheld seg i kommunen, uavhengig av om dei bur der eller er der i samband med arbeid, studiar eller feriereiser. Det følger av same lov at kostnadene for tenestene skal dekkast av den kommunen som er ansvarleg for å yte tenesta. Det er ikkje etablert nokon gjestepasientordning for kommunale- helse og omsorgstenester.

Opphaldsprinsippet har vore drøfta fleire gonger, sist i samband med utarbeidinga av lov om kommunale helse- og omsorgstenester, jf. Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Omsynet til ei lett tilgjengeleg og fleksibel helse- og omsorgsteneste tilsa at lovverket framleis skulle legge opphaldsprinsippet til grunn.

Kommunal- og distriktsdepartementet støttar Inntektssystemutvalet si vurdering om at rammetilskotet må fordelast til den kommunen der innbyggaren er folkeregistrert. Det tydeleggjer ansvaret som bustadkommunen har for heile tenestetilbodet, og sikrar samsvar mellom finansieringa og kor ein har stemmerett. Departementet meiner derfor at kommunar bør få rammetilskot for personar som er folkeregistrert som busett i kommunen, som i dag.

På bakgrunn av desse vurderingane, foreslo regjeringa i kommuneproposisjonen for 2025 ingen endringar i helselovgivinga eller inntektssystemet knytt til utgifter kommunane har til innbyggarar frå andre kommunar. Stortinget slutta seg til dette i handsaminga av kommuneproposisjonen.

Departementet meiner med dette at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

11.5 Stortingssesjon 2018–2019

Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar

Vedtak 55, 27. november 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar, jf. Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Departementet sette hausten 2019 ned ei arbeidsgruppe for å utgreie forslaget. Arbeidsgruppa vart leia av Regjeringsadvokaten og hadde medlemmar frå Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Arbeidsgruppa leverte si utgreiing i juni 2022.

Departementet arbeider med å vurdere oppmodingsvedtaket i samband med oppfølging av Europarådet sitt antikorrupsjonsorgan Group of States against Corruption (GRECO) sin femte evalueringsrapport til Noreg, FIFTH EVALUATION ROUND – Preventing corruption and promoting integrity in central governments (top executive functions) and law enforcement agencies, 29. oktober 2020.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

11.6 Stortingssesjon 2015–2016

Unntak frå plan- og bygningslova og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

Vedtak 646, 10. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og Innst. 229 L (2015–2016).

Stortinget har i 2022 og 2023 vedteke mellombelse lovendringar i plan- og bygningslova for å handtera auka innkomstar av flyktningar som følgje av krigen i Ukraina. Lovendringane varer til 1. juli 2026. I 2023/2024 vart dei mellombelse beredskapsreglane evaluerte. Evalueringa gir eit viktig grunnlag for arbeidet med å følgje opp oppmodningsvedtaket om permanent beredskapsheimel for flyktningkriser.

Departementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.