11 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

Det er vanskelig å gi noen utfyllende redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser av en havbeitelov så lenge det ikke er besluttet hvordan forvaltningen av den skal skje. Utvalget vil her likevel peke på de momenter ved lovforslaget som vil ha økonomisk og administrativ betydning.

Lovutkastet forutsetter at det kreves tillatelse for å drive havbeitevirksomhet. Dette innebærer at forvaltningen får nye oppgaver i tilknytning til vurdering av søknader om havbeite. I tillegg innebærer forslaget at det skal føres tilsyn og kontroll med dem som driver havbeite. Også dette pålegger forvaltningen nye oppgaver. Endelig kan det gis regler om fiske i nærmere avgrensede områder for å beskytte den eneretten til fiske som havbeitetillatelsen gir for å sikre gjenfangsten av de utsatte organismer.

Det er vanskelig å forutsi hvilken belastning disse nye oppgaver vil innebære for det offentlige, og hvor mange nye stillinger dette eventuelt vil kreve. Slik situasjonen nå er, virker det som om det er usikkert i hvilken grad havbeite vil være lønnsomt. Det er derfor vanskelig å si noe om hvor mange som vil være interessert i å drive havbeite. Antakelig vil det i en startfase ikke komme mange søknader, og det vil neppe være mange prosjekter som settes i gang. Hovedformålet med å gi en lov på det nåværende tidspunkt må være å bidra med den rettslige avklaring som er nødvendig for at havbeite på sikte kan bli kommersielt interessant.

Hvilken administrativ belastning som havbeite vil innebære for det offentlige vil være avhengig av den forvaltningsstruktur som velges. Utvalget har ikke ansett det som sin oppgave å utrede eller komme med forslag om dette. Utvalget anser det imidlertid som lite sannsynlig at det vil bli opprettet noe nytt forvaltningsorgan til å ta seg av havbeite. Forvaltningen må derfor forutsettes lagt til eksisterende organer. Under slike forutsetninger, og med de forventninger utvalget har til antallet prosjekter som det vil bli aktuelt å administrere i den første tiden, antar utvalget at innføring av en havbeitelov neppe vil ha særlig store økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Utvalgets forslag innebærer også at den som får havbeitetillatelse i visse tilfelle må ekspropriere rettigheter som berøres, og betale erstatning for disse. Dette vil innebære oppgaver for forvaltningen i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om ekspropriasjonstillatelse skal gis, og domstolene i forbindelse med avholdelse av skjønn. Når det gjelder spørsmålet om det skal gis ekspropriasjonstillatelse, vil denne behandlingen langt på vei kunne skje parallelt med behandlingen av søknaden om havbeitetillatelse og av de samme myndigheter. Dette spørsmålet vil derfor ikke i særlig grad innebære noen merbelastning for administrasjonen. Avholdelse av rettslig skjønn vil selvsagt ha konsekvenser for rettsapparatet. Konsekvensene vil i første rekke være av administrativ og personellmessig art, da ekspropriaten etter gjeldende rett skal dekke alle kostnadene ved skjønnet. Dette gjelder også det offentliges kostnader til skjønnsmenn.

Havbeitevirksomhet vil også kunne ha betydning for andre myndigheter enn dem som direkte administrerer havbeiteloven. Virksomheten vil kunne kreve tillatelse fra forurensningsmyndighetene, den må kontrolleres av veterinærmyndighetene, den må tas med i den kommunale planlegging etc. Heller ikke i forhold til slike myndigheter er det grunn til å anta at en havbeitelov i første omgang vil innebære nevneverdige konsekvenser.