3 Havbeiteprogrammet PUSH – behovet for rettslig regulering
Program for Utvikling og Stimulering av Havbeite, PUSH-programmet ble startet i 1990. Programmet ble blant annet iverksatt for å søke etter mulig avbøtende tiltak i forbindelse med drivgarnsforbudet av laks og en ville klarlegge betingelsene for næringsmessig utvikling av havbeite som kystnæring.
I St.prp. nr. 95 (1989-1990), s. 21 annen spalte heter det bl.a:
«Plan for utvikling og stimulering av havbeite/havbruk
1. Innledning:
Havbeite, eller kulturbetinget fiske, er i en rekke land en utviklet kystnæring. I Norge har dette lenge vært omtalt som en perspektivrik videreføring av fiske og havbruk, senest i juni 1989, da som et mulig avbøtende tiltak i forbindelse med drivgarnsforbudet (St.prp. nr. 135, 1988-89).
Fiskeridepartementet, i samarbeid med andre departement, tar sikte på å gjennomføre et flerårig utviklingsprogram som har til formål og klarlegge betingelsene for næringsformål å klarlegge betingelsene for næringsmessig utvikling av havbeite som kystnæring.
Programmet har en total kostnadsramme på 300 mill. kr. (1989-kroner), med utgangspunkt i en tidsramme på 7 år. Behovet for ekstra-bevilgning for 1990 er på kr. 20 mill.»
Videre heter det på s. 23 første spalte:
«Plan for utvikling og stimulering av havbeite/havbruk (PUSH-programmet).
PUSH-programmet er bygget opp rundt hovedelementene fullskala produksjonsforsøk, juridiske/forvaltningsmessige utredninger og økonomiske analyser. Alle aktiviteter vil løpe parallelt, og samlet avklare betingelsene for næringsmessig utvikling.»
og
«...De erfaringer som høstes gjennom fullskalaforsøk vil således være av grunnleggende betydning for videre næringsutvikling. Utsettingen omfatter artene laks, torsk, hummer og røye.»
Hvorfor det er nødvendig med rettslig regulering av havbeite begrunnes slik i St.prp. 95 (1989-1990) på s. 23 første spalte under pkt. 4.5:
«Utvikling av havbeite som kystnæring forutsetter gjennomgang av dagens lovverk. Det må i den forbindelse vurderes utarbeidelse av ny lovgivning. Dette kan vise seg nødvendig for å etablere rammebetingelser som gjør det økonomisk forsvarlig å drive med havbeitenæring i privat regi. Videre må forholdet mellom havbeite og annen fiskerinæring avklares, og en framtidig næring må forvaltes på en miljømessig forsvarlig måte.
Det vil bli oppnevnt et eget utvalg til å utrede disse spørsmål.»
Det har vært foretatt forsøk på artene torsk, hummer, laks og røye i regi av PUSH-programmet.
For torsk i perioden 1990-1993 ble det totalt for prosjektene bevilget kr. 44 mill. De viktigste prosjektene har vært ved:
Havforskningsintituttet: Yngelproduksjon i Parisvatnet og utsetting i Masfjorden og Øygarden.
Norges Fiskerihøyskole (Tromsø): Yngelproduksjon i Makkjosen og utsettinger i Sørfjorden, Ullsfjorden og Stålevikbotn.
Lofilab (Leknes): Oppbygging og drift av anlegg for pollproduksjon av torskeyngel.
Fiskerisjefen i Trøndelag: Yngelproduksjon i landbasert anlegg ved Nærøysund Yngelfarm, Rørvik, og utsettinger i Nærøy og Vikna.
Finnmarksforskning: Yngelproduksjon ved posemetoden og ved innfanging av villyngel.
I St.prp. nr. 95 (1989-1990) heter det vedrørende torsk: I løpet av 2-4 år regner en med at torskeyngel kan produseres i stort omfang til lav stk. pris. Denne oppgaven har vist seg langt vanskeligere å løse enn det som var antatt ved starten av PUSH-programmet. Pr. i dag behersker en ikke en intensivproduksjon av torskeyngel og forskningsutviklingen på dette fagfeltet de siste 10 år viser at produksjonsprosessen er vanskelig. Gjenfangstprosenten på torsk ligger i dag på opptil 20 % mens lønnsomhetsgrensen er på ca 40% med dagens yngelpris.
En har hittil ikke kunnet registrere noen uønskede effekter på det naturlige økosystem. Et unntak er tetthetsavhengig dødelighet.
For hummer i perioden 1990-1993 ble det totalt for prosjektene bevilget kr. 10,7 mill. Prosjektene har vært ved:
Havforskningsinstituttet: Produksjon av hummerunger på Kyrksæterøra og fangst/ overvåking ved Kvitsøy (Rogaland) og Øygarden (Hordaland)
Professor Balchen ved NTH: Utredning av et oppskalert havbeiteprosjekt Norge Hummer AS.
I St.prp. nr. 95 (1989-1990) fremgår det at hummerbestanden har hatt dramatisk tilbakegang, og at den vurderes som truet. Det heter videre i nevnte proposisjon: Hummer er et meget godt betalt produkt, og videre fangst avhenger av et utsettingsprogram. En regner ikke med at dette vil gi stor uttelling i antall arbeidsplasser, men samlet verdiskapning vil bli høy. PUSH-programmet har fått kunnskap og oppnådd delresultater som er viktige for Stortingets mål og verdiskapning. Det kritiske, uavklarte punkt er overlevelse fram til reproduserbar størrelse på 24-25 cm. Dette tilsvarer også minimum markedsstørrelse.
Gjenfangstprosenten for hummer er ikke vitenskapelig påvist ennå, men det antas at den vil være ca 20%. Lønnsomhetsgrensen er beregnet til 27% avhengig av markedspris.
Det er foreløpig ikke påvist negative miljømessige konsekvenser ved havbeite med hummer.
For laks i perioden 1990 -1993 ble det totalt for prosjektene bevilget kr. 44 mill. De viktigste prosjektene har vært:
Havforskningsinstituttet: Forskningsprosjekt basert på begrenset utsetting av 3 ulike laksestammer i et lite kystvassdrag på Sotra (Hordaland).
Norsk Institutt for Naturforskning: Utsetting i et kystvassdrag på Opløy (Nord-Trøndelag), i første rekke et næringsprosjekt med forskningsstøtte.
Norsk Institutt for Naturforskning og Sør-Helgeland Havbeite A/S: Utsetting i et lite kystvassdrag Vega/Vefsna (Helgeland) sammenlignet med tilsvarende utsettinger i et stort fjordvassdrag.
Fiskeriforskning: Utsetting i Skogsfjordvassdraget i Troms.
Det foreligger resultater fra utsettingsforsøk med laks i Opløy. En foreløpig konklusjon er at for lokal næringsutvikling basert på en kombinasjon av fritidsfiske/rekreasjon og fiskeproduksjon kan utsettingstallet reduseres.
Resultatene viser at gjenfangster av utsatt smolt er så lave at privatøkonomisk basert havbeite med høsting av tilbakevendt biomasse som slaktefisk på utsettingsstedet ikke er realistisk med dagens priser. Lønnsomhetsgrensen og gjenfangstprosenten er 8% for laks. Beregninger indikerer at en kombinasjonsmodell basert på tradisjonell fangst/høsting og utvikling av sportsfiske/reiseliv kan bedre lønnsomheten for utsettingslokaliteten. Denne modellen kan gjennomføres både for elveutsettinger og utsettinger tilknyttet små kystvassdrag nær kyststrømmen.
For røye i perioden 1990-1993 ble det totalt bevilget for prosjektene kr. 18 mill. Det er gitt støtte til følgende prosjekter:
Talvik (Alta): Utsetting og gjenfangst av anleggsprodusert røye samt registrering av sjøvandring hos villfisk.
Møkkelandsvassdraget (Harstad): Registrering av villfisk, utsetting av anleggsprodusert fisk og oppforet teinefanget villfisk.
Sila- og Flostrandvassdraget (Rana): Registrering av utvandring og tilbakevandring av all røye i to nærliggende vassdrag.
Gryttingsvasdraget (Hadsel): Forprosjekt på utredning av havbeite med røye til sportsfiskeformål (avsluttet).
Ved etablering av PUSH-programmet ble det presisert at havbeite med røye er kommet noe kortere enn de øvrige artene i programmet, og at innsatsen på røye derfor i større grad vil være preget av forskningsinnsats.
Forutsetningen for et forsvarlig havbeite med røye vil være knyttet til de samme faktorer som for laks. Lønnsomhetsgrensen for røye er en gjenfangstprosent på 67% mens oppnådd gjenfangstprosent er ca 40%.
Det rettslige rammeverk er en vesentlig faktor når lønnsomheten skal vurderes. En grunn til at det i dag er liten interesse for å investere i havbeitevirksomhet er at en rekke grunnleggende rettslige spørsmål er uavklarte. Det gjelder særlig spørsmål knyttet til retten til å fange inn igjen den utsatte fisk og retten til å hindre andre i å beskatte den. I tillegg er de offentligrettslige betingelser usikre – det er tvilsomt i hvilken utstrekning myndighetene har hjemmel til å regulere havbeite, hvilke vilkår som kan stilles og om tillatelsen som måtte bli gitt har en slik grad av forutberegnlighet at det er forsvarlig å bruke store investeringer på grunnlag av den. Selv om juridiske virkemidler på langt nær er tilstrekkelig til å skape lønnsomme rammebetingelser vil fravær av en hensiktsmessig regulering alene kunne hindre at havbeite blir økonomisk attraktivt. Utvalget har sett det som en hovedoppgave å foreslå rettsregler som best mulig kan legge de juridiske forhold til rette for havbeitevirksomhet, samtidig som nødvendige miljøhensyn blir ivaretatt.