2 Tabellvedlegg

Vedleggstabeller til kapittel 3 og 10

2.1 Vedleggstabeller til ­ kapittel 3

2.2 Vedleggstabeller til ­ kapittel 10

Avsnitt II.2 inneholder kompensasjonsgradene i figurene i kapittel 10 og noen andre kompensasjonsgrader, se nedenfor. Figurene i kapittel 10 viste kompensasjonsgrader bare etter skatt. Tabellene her gir kompensasjonsgrader både før og etter skatt. Det gis også en nærmere forklaring av forutsetningene bak kompensasjonsgradene.

For en enslig person angir kompensasjonsgraden ved en pensjon det følgende: Hvor mye utgjør pensjonen i prosent av den lønnsinntekt den enslige ville ha hatt, hvis han/hun ikke hadde blitt pensjonert? For ektepar er det her skilt mellom to typer kompensasjonsgrader: I det ene tilfellet forutsetter en at begge ektefeller i utgangspunktet er lønnstakere, og at den ene så blir pensjonert. Kompensasjonsgraden blir i så fall en lønnsinntekt pluss en pensjon i prosent av summen av to lønnsinntekter. I det andre tilfellet forutsetter en at i utgangspunktet er den ene ektefellen lønnstaker og den ­andre pensjonist, og at lønnstakeren så blir pensjonert. Kompensasjonsgraden blir nå summen av to pensjoner i prosent av en lønnsinntekt pluss en pensjon.

Pensjonene og lønnsinntektene kan være beregnet før eller etter skatt. Ved før skatt kalles kompensasjonsgraden brutto pensjonsdekning, ved etter skatt netto pensjonsdekning.

Både lønnsinntekt og pensjon omfatter her en nærmere bestemt tidshorisont som varer i ett eller tre år, jamfør punkt 7 nedenfor. Uansett lengden på tidshorisonten, er den forutsatt å starte 1.1.1993, det vil si at pensjonisten fratrer sin stilling 1.1.1993.

Brutto og netto pensjonsdekning er beregnet gitt ulike kombinasjoner av de følgende forutsetninger:

1. Som nevnt gjelder kompensasjonsgraden en enslig person eller et ektepar. Den enslige har vært enslig hele livet. Med hensyn til ektepar forutsetter en at ektefelle A er lønnstaker, og så blir pensjonert. For ektefelle B gjelder to alternative forutsetninger L og P. Den valgte av disse to forutsetningene gjelder både før og etter at ektefelle A pensjonerer seg:

   • Ektefelle B har lønnsinntekt på 150 000 kroner før skatt.

   • Ektefelle B har uførepensjon tilsvarende en lønnsinntekt på 150 000 kroner før skatt. Uførepensjonen utgjør 82 614 kroner så lenge ektefelle A er lønnstaker, men reduseres til 73 356 kroner når ektefelle A pensjoneres. En forutsetter at ektefelle B har arbeidet i 100 prosent stilling i privat sektor uten tjenestepensjonsordning i minst 30 år, og fyller 65 år i 1993.

   Resten av forutsetningene gjelder hva som er forutsatt for den enslige eller ektefelle A.

2. Pensjonen er uførepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP). En har også beregnet kompensasjonsgrader for dagpenger.

3. Personen er født 1.1.1928 (og påbegynner pensjonen når personen fyller 65 år 1.1.1993) eller 1.1.1929 (og påbegynner pensjonen når personen fyller 64 år 1.1.1993).

4. Lønnsinntekten før skatt ved fratreden i 1993 er 75 000, 100 000, ... , eller 400 000 kroner. En antar at i alle de år personen har arbeidet, har lønnsinntekten vært den samme – målt i antall grunnbeløp. Personen har ingen andre inntekter, og ingen fradrag utover minstefradrag.

5. Personen har ved fratreden i 1993 enten halv eller hel opptjening. Dette forklares nedenfor.

6. Personen har arbeidet i 50 eller 100 prosent stilling. Uførepensjon i privat sektor, AFP og dagpenger er uavhengig av om en gitt inntekt er opptjent i hel- eller deltidsstilling. Det gjelder ikke for uførepensjon i offentlig sektor. Her gjelder kompensasjonsgradene bare for heltidsstillinger, hvis ikke annet er nevnt.

7. Tidshorisonten for beregningen er ett eller tre år. Ved ett års tidshorisont er alternativene ett år uførepensjon kontra ett år AFP-pensjon. Ved tre års tidshorisont er alternativene ett år sykepenger og to år uførepensjon kontra tre år AFP-pensjon. Hvis tidshorisonten er tre år, forutsetter en at personen fyller 64 år i 1993. Kompensasjonsgradene gjelder gitt regelverket i 1993 (med gjennomsnittlig grunnbeløp lik 37 033 kroner), og gitt at en fortsettelse som lønnstaker etter 1.1.1993 ville ha gitt personen konstant lønnsinntekt målt i 1993-kroner (ikke nødvendigvis målt i antall grunnbeløp).

8. Personen arbeider i offentlig eller privat sektor. Dagpengene er de samme i offentlig og privat sektor, men det gjelder ikke nødvendigvis AFP- og uførepensjonen: Hvis personen arbeider i offentlig sektor, er personen medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Hvis personen arbeider i privat sektor, skilles det mellom fire ulike tilfeller:

   1. Personen får bare pensjon/dagpenger fra folketrygden. Dette gjelder i privat sektor hvis ikke annet er sagt.

   2. Personen får i tillegg tjenestepensjon.

   3. Personen får i tillegg gavepensjon.

   4. Personen får i tillegg et sluttvederlag.

   Ytelsene i tilfellene b)-d) er nærmere beskrevet i tabellene.

9. I tillegg til kompensasjonsgradene gitt reglene i 1993, er det også beregnet kompensasjonsgrader gitt en hypotetisk regel om at AFP-pensjonen ikke skal gi større brutto pensjonsdekning enn 70 prosent.

Som lønnstaker opptjener personen poengår i folketrygden, og, hvis personen har en tjenestepensjonsordning, medlemsår i tjenestepensjonsordningen. Tabellene i dette vedlegget forutsetter enten halv opptjening av både poeng- og medlemsår eller hel opptjening av både poeng- og medlemsår, jamfør punkt 5 ovenfor. Halv opptjening er definert som det antall poeng- og medlemsår som følger av å ha 15 arbeidsår bak seg ved fratreden. Hel opptjening er definert som maksimal opptjening av antall tellende poeng- og medlemsår. Den følgende oppsummeringen viser sammenhengen mellom antall arbeidsår og antall poeng- og medlemsår for en person som enten fyller 64 eller 65 år ved fratreden i 1993. Antall medlems­år gjelder tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor:

Med hensyn til antall poengår gjelder det følgende både for AFP- og uførepensjon: 15 arbeidsår gir 17 (18) poengår for en 65-åring (64-åring). Maksimal poengår-opptjening, som gir 28 (29) poengår for en 65-åring (64-åring), krever minst 26 arbeidsår for både en 65- og en 64-åring.

Ved AFP-pensjon gir 15 arbeidsår 15 medlemsår for både 64- og 65-åringer. Maksimal medlemsår-opptjening, 30 medlemsår for både 64- og 65-åringer, krever 30 arbeidsår for både 64- og 65-åringer. Ved uførepensjon gir 15 arbeids­år en 65-åring (64-åring) 20 (21) medlems­år. Maksimal medlemsår-opptjening for en 65-åring (64-åring), 30 medlemsår, krever 25 (24) arbeidsår.

Det følgende er en oversikt over kompensasjonsgradene i dette vedlegget. Oversikten er delt i fire kolonner. Første kolonne fra venstre viser tabellnummeret. Andre kolonne viser nummeret på typen kompensasjonsgrad i hver enkelt tabell. Den typen kompensasjonsgrad som står lengst til venstre i tabellen har nummer 1, den neste fra venstre har nummer 2, og så videre. Tredje kolonne i oversikten gir noen stikkord for hvilken type kompensasjongrad som har vedkommende nummer. Fjerde kolonne angir hvilke(n) figur(er) som viser vedkommende kompensasjonsgrad. Ingen innebærer at vedkommende type kompensasjonsgrad ikke er vist i noen figur.

Kompensasjonsgradene i tabell II.2c har tidshorisont tre år, og forutsetter at pensjonisten fyller 64 år i 1993. De tilsvarende kompensasjonsgradene ved tidshorisont ett år er i tabell II.2d for uførepensjonister og i tabell II.2g (kompensasjonsgrad nummer 4) for AFP-pensjonister i offentlig sektor. For AFP-pensjonister i privat sektor er kompensasjonsgraden den samme ved ett års som ved tre års tidshorisont.

Forspaltevariabel i tabellene er nevneren i brutto pensjonsdekning (det vil si lønn før skatt for enslige og samlet inntekt før pensjoneringstidspunktet før skatt for ektepar).