1 Forklaringer av en del begreper benyttet i utredningen

Aktuarisk

En ordning med fleksibel pensjonsalder som er aktuarisk utformet innebærer at nåverdien av samlede forventede pensjonsutbetalinger vil være uavhengig av når en starter å ta ut pensjon. Konsekvensen av et aktuarisk utformet pensjonssystem vil være at de som tar ut pensjon før ordinær pensjonsalder får lavere årlige ytelser, og de som venter med å ta ut pensjon til etter ordinær pensjonsalder får høyere årlige ytelser.

Aldersgrense

Tidspunkt da ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelsesvern, vanligvis kombinert med pensjonsrett. For at arbeidstakeren skal fort­sette i stillingen må arbeidsgiveren ta initiativ til ny ansettelse. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven er 70 år – mens folketrygdens pensjonsalder er 67 år. Dette har betydning blant annet ved at det etter oppnådd aldersgrense ytes alderspensjon uten avkorting mot arbeidsinntekt. I intervallet 67-70 år skjer det en avkorting etter bestemte regler. I offentlige tjenestepensjonsordninger er aldersgrensen og pensjonsalderen i utgangspunktet som i folketrygden. I private tjenestepensjonsordninger er både aldersgrensen og pensjonsalderen 67 år. Tjenestepensjonsordningene har dessuten ulike særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper.

Annen førtidspensjon

Se førtidspensjon

Ansettelseskostnader

Arbeidsgivers kostnader knyttet direkte til ansettelse av en ny person. Samlede ansettelseskostnader vil dels avhenge av rekrutteringskostnadene og dels av kostnadene knyttet til opplæring av den nyansatte. Eksempler på henholdsvis rekrutteringskostnader og opplæringskostnader er gitt i boks 13.2.2a og boks 13.2.2b.

Arbeidsledighet

Arbeidsledighetstall kan variere noe avhengig av hvilken kilde som benyttes. De vanligste kildene er Arbeidsdirektoratets registerstatistikk og Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU).

Ledighetsstatistikken fra Arbeidsdirektoratet bygger på totaltellinger av alle personer som er registert som arbeidssøkende ved arbeids­kontorene.

AKU-tallene bygger på utvalgsundersøkelser med et utvalg på om lag 24 000 personer i året. Som sysselsatte regnes i AKU personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i undersøkelsesuken, eller var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie eller liknende.

Ledighetstallene fra AKU har normalt vært noe høyere enn de registrerte ledighetstallene fra Arbeidsdirektoratet. Årsaken til dette er at mange personer som ønsker arbeid ikke melder seg som ledige ved arbeidskontorene.

Arbeidsstyrken

Antall yrkesaktive personer; det vil si antall sysselsatte og antall ledige.

Attføringspenger

Betegnelsen ble før 1994 benyttet som et samlebegrep for kontantstønader for personer i ­alderen 16-66 år med formål å dekke utgifter til livsopphold i en overgangsperiode for personer som er langtidssyke, som gjennomgår yrkesrettet attføring, eller som venter på attføring, ­arbeid eller uførepensjon. Fra 1.1.1994 benyttes betegnelsene rehabiliteringspenger eller forlengede sykepenger (tidligere attføringspenger under medisinsk behandling), attføringspenger (tidligere attføringspenger under yrkesrettet attføring) og foreløpig uførestønad (tidligere attføringspenger i ventetid på uførepensjon). Ytelsen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelle forsørgertillegg. Ordningene er nærmere forklart i avsnitt 7.3.3.

Attraksjonsmodellen

Attraksjonsmodellen er en modell som, i tillegg til utstøtingsmodellen (se utstøting), historisk har stått sentralt i litteraturen om tidligpensjonering. Attraksjonsmodellen ser pensjoneringsmønsteret som individuelle valg, hvor den enkelte arbeidstaker avveier fordeler og ulemper knyttet til arbeid og fritid. Her vil tilgjengelighet og ytelsesnivå for de ulike ordningene være avgjørende faktorer.

Avgangsalder

Alder ved opphør av yrkesaktivitet grunnet pensjonering eller andre årsaker.

Avgangsrate fra uførhet

Andelen av de uføre som går ut av uførepensjon i løpet av et år

Avtalefestet pensjon (AFP)

Ordningen med AFP ble innført etter avtale mellom LO og NHO (dengang NAF) ved lønnsoppgjøret i 1988. YS og partene i offentlig sektor har også avtale om AFP, slik at ordningen omfatter alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, og alle arbeidstakere i bedrifter i LO/NHO-området, i bedrifter utenfor NHO hvor LO er arbeidstakerpart, og i NHO-bedrifter som har AFP-ordningen i sitt avtaleverk med andre organisasjoner, slik som YS. Ordningen trådte i kraft fra 1.1.1989. Ordningen tillater arbeidstakere som har nådd gjeldende pensjonsalder i ordningen å gå av med pensjon før ordinær pensjonsalder på 67 år. Pensjonsalder i ordningen var 66 år fra 1.1.1989, 65 år fra 1.1.1990 og er nå 64 år fra 1.10.1993. AFP-ordningen i privat sektor ­finansieres delvis av staten. For en nærmere beskrivelse av ordningen vises blant annet til avsnitt 6.2, og 9.3.

Avkorting

Begrepet brukes ofte ved beregning av pensjonsytelser, når ulike inntekter/ytelser veies opp mot hverandre. For eksempel avkortes alderspensjon fra folketrygden mot arbeidsinntekt for pensjonister mellom 67 og 70 år.

Besteårsregelen

Tilleggspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av et sluttpoengtall basert på de 20 beste årene for opptjening av poeng, eller et gjennomsnitt av alle år dersom det er færre enn 20 poengår. Se avsnitt 7.2.2 for en omtale opptjening av tilleggspensjon i folketrygden.

Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES)

EPES kan omfatte egen alderspensjon, egen uførepensjon og etterlattepensjon til ektefelle/samboer og barn eller andre livsarvinger. Det kan også avtales premiefritak ved uførhet. Pensjonsforsikringen må være tegnet i samsvar med regler gitt i kongelig resolusjon av 4.12.1992. Ytelsene beregnes aktuarisk etter en fast plan i forhold til de beløpene som er innbetalt.

Folketrygdens pensjoner

Omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon.

Forsørgelsesandelen

Antall yrkesaktive personer i forhold til antall yrkespassive personer.

Forsørgingstillegg

En person som mottar pensjon fra folketrygden og forsørger ektefelle under 67 år eller barn under 18 år, kan ytes forsørgingstillegg under bestemte forutsetninger, se avsnitt 7.2.2.

Førtids alderspensjon

Se førtidspensjon

Førtidspensjon

Ordninger hvor pensjonering (med opphør av tidligere yrkesaktivitet) finner sted før ordinær pensjonsalder. Førtidspensjonering kalles også tidligpensjonering.

Førtids alderspensjon

Ordninger som utløser rett til førtidspensjon på et alderskriterium alene. Ulike ordninger ­eksisterer for sjøfolk, skogsarbeidere og fiskere. I tillegg omfattes tjenestepensjonsordninger med særaldersgrenser og AFP i offentlig og privat sektor. Her kommer også førtidspensjon over driften, herunder gavepensjon i forbindelse med AFP, og livrenter betalt av bedriften.

Annen førtidspensjon

Ordninger som gir rett til pensjon på andre kriterier enn et alderskriterium, i praksis folketrygdens uførepensjon (eventuelt med ­ gavepensjon) og invalideordningene under tjenestepensjon.

Gavepensjon

Løpende utbetaling over driften fra arbeidsgivere til arbeidstakere som slutter før ordinær pensjonsalder ved å bli sykmeldt (for siden å gå over på uførepensjon), blir arbeidsledige eller går av på AFP-ordning. Gavepensjonen er en ekstra ytelse som kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden med videre.

Gjennomsnittlig avgangsalder

Gjennomsnittsalder for alle pensjonsordninger samt dagpenger, sykepenger og attføringspenger brukt som overgang til pensjon.

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder

Gjennomsnittsalder ved pensjonering for alle pensjonsordninger, det vil si folketrygdens ­uføre- og alderspensjonsordninger, de ulike private og offentlige pensjonsordninger, og alle ordninger for førtids alderspensjon. Målet for gjennomsnittlig pensjoneringsalder kan utformes på ulike måter. Det kan for eksempel tas utgangspunkt i den pensjonering som skjer et bestemt år og deretter følge utviklingen år etter år. Alternativt kan en ta utgangspunkt i et bestemt årskull og sammenligne årskullene. Et godt mål bør imidlertid sammenfalle med forventet pensjoneringsalder for yrkesaktive, og dette krever en spesielt utviklet indikator. Se for øvrig en diskusjon av problemer knyttet til dette i avsnitt III.2.

Indirekte personalkostnader

Arbeidsgivers kostnader, med unntak av direkte lønnskostnader, ved å ha en person ansatt. Eksempler på indirekte personalkostnader er gitt i boks 13.2.5.3a.

Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger

En innskuddsbasert tjenestepensjonsordning er karakterisert ved at det er gitt eksplisitte bestemmelser om at det skal foretas pensjonsinnskudd for hver enkelt arbeidstaker og om fastsettelse av størrelsen på disse innskuddene. Pensjonsretten blir da bestemt på en implisitt måte, ut fra innskuddenes størrelse, den avkastning som tjenes opp og eventuelle belastninger som er foretatt for administrasjon og dekning av risiko i forbindelse med uførhet og død. I praksis vil innskuddene for den enkelte arbeidstaker typisk fastsettes i forhold til arbeids­takerens lønn.

Inntekts- og formuesundersøkelsene

Inntekts- og formuesundersøkelsene fra ­Statistisk sentralbyrå er en utvalgsundersøkelse som foretas årlig. Det viktigste datagrunnlaget for inntekts- og formuesundersøkelsene er selvangivelsen for personlige skatteytere, en del intervjuopplysninger og data fra en rekke registre. Inntekts- og formuesundersøkelsen er nærmere omtalt i boks 3.6.1a. Inntektsbegrepene som benyttes i denne undersøkelsen er:

• Bruttoinntekt er summen av ytelser fra folketrygden, kapitalinntekt, lønnsinntekt og andre inntekter.

• Lønnsinntekt omfatter lønn, honorarer, dagpenger og sykepenger, og verdi av fri bil.

• Kapitalinntekter er summen av renteinntekter, aksjeutbytte, inntekt av egen bolig og inntekt av andre eiendommer.

• Tjenestepensjon er tjenestepensjon i arbeids­forhold, ytelser fra egen pensjonsforsikring og føderåd i jord- og skogbruk.

• Ytelser fra folketrygden omfatter alders-, uføre, og etterlattepensjoner, overgangsstønad, barnepensjon og attføringspenger.

• Andre inntekter er differansen mellom bruttoinntekt og de spesifiserte inntektene. (De største postene vil være næringsinntekt og en del skattefrie overføringer, som for eksempel bostøtte.)

• Formue er nettoformue ved statsskattelikningen samt skattefri finanskapital.

Invalidepensjon

Uførepensjon for offentlig ansatte fra tjenestepensjonsordninger. Begrepet invalidepensjon brukes for å unngå forveksling med folketrygdens uførepensjon. Invalidepensjon gis til den som helt eller delvis må slutte i arbeid på grunn av sykdom og kan tilstås både ved midlertidig og varig uførhet. Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor har noe mer liberale inngangsvilkår for invalidepensjon enn folketrygdens uførepensjon.

Kompensasjonsgrad

Størrelse på pensjon/trygd sammenlignet i prosent med lønnsinntekt som yrkesaktiv.

Livrenter

Arbeidsgivere kan tegne en kollektiv livrenteforsikring for å sikre pensjon for arbeidstakere eller arbeidstakernes etterlatte. En kollektiv livrenteforsikring vil i praksis benyttes for å gi ytelser utover det som kan omfattes av en kollektiv tjenestepensjon etter skatteloven siden kollektive livrenter ikke er bundet opp av særlige aldersgrenser, ytelsesnivå med mer, som tjenestepensjoner etter skatteloven er. Ved en individuell livrenteforsikring utbetaler forsikringsselskapet terminbeløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Det er ingen begrensninger med hensyn til hvilke pensjonsytelser som kan dekkes og fra hvilken alder ytelsene kan gis.

MOSART

Mikrosimuleringsmodell som kan benyttes til framskrivinger av antall pensjonister og personer i arbeidsstyrken, utbetalinger av alders- og uførepensjon fra folketrygden med videre. En nærmere omtale av modellen er gitt i boks 11.2.2a.

MSG

En flersektors vekstmodell som benyttes av Finans­departementet til å foreta analyser av viktige langsiktige utviklingstrekk ved norsk økonomi. Modellen er nærmere beskrevet i boks 11.4.1a.

Ordinær pensjonsalder

Se pensjonsalder

Overkompensasjon

Siden folketrygden ble innført i 1967, vil bare personer født i 1940 eller senere kunne oppnå 40 poengår innen fylte 67 år. (Det kreves 40 poengår for å få full tilleggspensjon.) Derfor er det gitt regler om overkompensasjon som begrenser opptjeningstiden for personer som var over 30 år i 1967. Reglene for overkompensasjon er nærmere omtalt i avsnitt 7.2.2.

Pensjonist

Mottaker av pensjon fra folketrygden eller andre pensjonsordninger i offentlig eller privat sektor. I kapittel 11 omfatter pensjonister personer som mottar alders-, uføre- eller etterlattepensjon fra folketrygden.

Pensjonsalder

I ordinære alderspensjonsordninger er dette den alderen som gir rett til uttak av alderspensjon. Pensjonsalderen i folketrygden er 67 år. Pensjonsalderen i ordninger for førtids alderspensjon gir rett til pensjon ved lavere alder, for eksempel 64 år i AFP.

Pensjoneringsbeslutning

Beslutning om overgang fra yrkesaktivitet til pensjon

Pensjonsformue

En persons pensjonsformue er i denne utredningen definert som nåverdien av det en arbeids­taker samlet kan forvente å få utbetalt som pensjonist, gitt pensjonsopptjening og gitt forventet levealder.

Samordning

Lov om samordning trådte i kraft 1.1.1959. Et gjennomgående prinsipp i samordningsloven er at pensjonene sammenlagt ikke i særlig grad skal overstige den høyeste av pensjonene, når hver av pensjonene er utformet for å fylle et pensjonsbehov i sin helhet (bruttopensjoner). Offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes mot utbetalinger fra folketrygden.

Sluttvederlag ved oppsigelse eller sykdom

Avtale om sluttvederlag ble inngått mellom LO og NAF i 1966. Ordningen innebærer at arbeids­takere fra fylte 50 år (og som ikke har fylt 67 år) skal få utbetalt et tariffestet, skattefritt engangsbeløp ved oppsigelse som ikke skyldes eget forhold eller når arbeidsforholdet opphører grunnet sykdom.

Sluttvederlag i AFP-ordningen

En arbeidstaker som går av med AFP-pensjon vil hvert år fram til ordinær pensjonsalder få utbetalt et skattefritt sluttvederlag på 11 400 kroner i privat sektor og et skattepliktig sluttvederlag på 20 400 kroner i offentlig sektor. Denne ordningen trådte i kraft fra 1.10.1992.

Sysselsetting

Tall for antall sysselsatte/utførte timeverk kan variere noe avhengig av hvilken kilde som benyttes. De vanligste kildene er Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) og nasjonalregnskapet (NR).

AKU-tallene bygger på utvalgsundersøkelser med et utvalg på om lag 24 000 personer i året. Som sysselsatte regnes i AKU personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i undersøkelsesuken, eller var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie eller lignende.

Nasjonalregnskapstallene er basert på AKU-tall og annen tilgjengelig primærstatistikk om arbeidsmarkedet, som lønnsutbetalinger og arbeidstakerregisteret. Antall sysselsatte personer i NR er gjennomsnittlig antall heltids- og deltidsansatte over året.

Tall for antall sysselsatte i nasjonalregnskapet ligger stort sett nær opp til sysselsetningstallet fra AKU. (En systematisk forskjell skyldes at personer i utenriks sjøfart er utelatt i AKU). Men det kan til dels være store forskjeller mellom anslaget på utførte timeverk/ukeverk mellom AKU og NR, fordi ukeverkstallene i AKU er påvirket av tilfeldige svingninger i aktivitetsnivå og arbeidstid i undersøkelsesuken.

For analyser av produksjonsutvikling på lang sikt er det mer relevant å se på samlet arbeidstilbud målt i timeverk (eventuelt omregnet til ukeverk eller normalårsverk) enn samlet arbeidstilbud målt i antall personer. Utviklingen i arbeidstilbudet målt i timeverk, avhenger av utviklingen i yrkesfrekvenser for ulike alders-/yrkesgrupper og av gjennomsnittlig arbeidstid for ulike aldersgrupper.

Særaldersgrenser

For en del yrker der tjenesten medfører usedvanlige fysiske eller psykiske belastninger er det fastsatt særaldersgrenser lavere enn 70 år. I offentlige sektor gjelder dette for eksempel for yrkesgruppene politi og militært yrkesbefal (med en aldersgrense på 60 år), fengsels- og lennsmannsetaten (med aldersgrense 63 år) og hjelpepleiere, sjåfører med videre (med aldersgrense 65 år). I privat sektor har flypiloter og dykkere lavest aldersgrense med 55 år. Særaldersgrenser for andre yrkesgrupper i det private er nevnt i avsnitt 8.5.2. Se også 85-årsregelen.

Særtillegg

Ved utbetaling av pensjon fra folketrygden gis et særtillegg til den som ikke har opptjening av tilleggspensjon i folketrygden, eller har så lav tillleggspensjon at særtillegget er større. For særtilleggssatser, se avsnitt 7.2.2.

Tidligavgangsordninger

Førtidspensjoner og i tillegg andre ordninger for inntektssikring som benyttes uavbrutt fra yrkesaktiviteten opphører til ordinær alderspensjon eller førtidspensjon mottas er tidligavgangsordninger. Typiske eksempler er sykepenger og dagpenger (eventuelt med gavepensjon) som benyttes fram til alderspensjon eller uførepensjon begynner å løpe. Tidligavgangsordninger som har annet hovedformål enn førtidspensjon kalles uformelle avgangsordninger. Også uførepensjon kan være en uformell avgangsordning når den benyttes på annen måte enn regelverket strengt tatt tilsier, for eksempel ved omfattende tidligpensjonering i forbindelse med bedriftsnedleggelser.

Tidligpensjon

Se førtidspensjon

Tilgangsrate til uførhet

Andelen av den ikke-uføre delen av befolkningen ved inngangen av et år som blir uførepensjonert i løpet av året. Begrepet kan også brukes for deler av befolkningen, for eksempel definert etter kjønn og alder.

Tilleggspensjon i folketrygden

Pensjon utover grunnpensjon i folketrygden beregnet ut fra poengopptjening. For opptjening av poeng i folketrygden, se avsnitt 7.2.2.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjoner er pensjonsordninger med alders- og særaldersgrenser, som tilbys av arbeidsgiveren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i henholdsvis offentlig og privat sektor bygger på helt separate regelverk.

Tjenestepensjon i offentlig sektor

Omfatter alders-, invalide- og etterlattepensjon fra Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse og andre kommunale pensjonsordninger.

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor etter skatteloven er ordninger med alders- og etterlattepensjon og vanligvis invalidepensjon for ansatte i privat sektor. Ordningene kan være etablert i forsikringsselskap eller i egen pensjonskasse i bedrift­ene.

Trygdet

Medlem av folketrygden, det vil si alle som er bosatt her i landet samt nordmenn som er bosatt i utlandet og er medlem av folketrygden.

Utstøtingsmodellen

Utstøtingsmodellen er en teori som bygger på at den sosiale organiseringen på arbeidsplassen og forhold ved arbeidsmarkedet er en ­vesentlig forklaring på tilbaketrekking fra arbeids­livet. I utstøtingsmodellen forstås avgang fra yrkeslivet som en ufrivillig og tvungen situasjon for den enkelte arbeidstaker.

Ventetillegg

Norge hadde tidligere en ordning med ventetillegg for de som fortsatte i arbeid mellom 67 og 70 år. Adgangen til å opptjene ventetillegg ble opphevet 1.4.1985. Et aktuarisk bestemt ventetillegg innebærer at det pensjonsbeløp en i første omgang går glipp av med å vente med å ta ut alderspensjon, kan vinnes tilbake ved at den årlige pensjonen senere økes med et ventetillegg.

Yrkesaktiv person

Person som har inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkende.

Yrkesfrekvens

Andelen av befolkningen som er yrkesaktiv. Begrepet kan også brukes for deler av befolkningen, for eksempel definert etter kjønn og alder.

Yrkespassiv person

Ikke yrkesaktiv person

Ytelsesbasert tjenestepensjonsordning

En ytelsesbasert tjenestepensjonsordning er karakterisert ved at pensjonsretten er definert på en eksplisitt måte. I praksis vil dette typisk innebære at pensjonen fastsettes i forhold til arbeidstakerens lønn når (eller like før) pensjonsutbetalingen skal starte og i forhold til tjenestetid i bedriften.

Ytelser fra folketrygden

Omfatter alders-, uføre-, og etterlattepensjoner, sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet, overgangsstønad, barnepensjon, rehabiliterings- og attføringspenger, samt en del andre ordninger.

85-årsregelen

Regel som tillater ansatte i staten og i kommunene å gå av opptil 3 år før aldersgrensen hvis summen av alder og tjenestetid er minst 85 år. 85-årsregelen er først og fremst aktuell i forbindelse med særaldersgrensene i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Forkortelser