11 Administrative og økonomiske konsekvenser

11.1 Administrative konsekvenser

Arbeidsgruppens anbefalinger i kapittel 10 innebærer at det stilles økte krav til helseforvaltningen. Godkjenningen av bruk av fostervev vil føre til en økning i saksmengden, samtidig som det må stilles krav om kompetanse innen området. Det må i tillegg utarbeides aktuelle forskrifter om mottak, oppbevaring og utlevering av celler og vev fra en fostervevsbank. Arbeidsgruppen antar at det er nødvendig å styrke forvaltningsorganet som skal ha ansvaret for dette området, med en stilling. Arbeidsgruppen antar videre at det rådgivende utvalget som skal uttale seg til søknadene, vil ha kapasitet og mulighet til dette. Enkelte av disse sakene krever spesiell kompetanse. I de tilfellene vil det være mer hensiktsmessig å innhente sakkyndig uttalelse fra det aktuelle spisskompetansemiljøet enten i inn- eller utland, framfor å utvide antallet medlemmer i det aktuelle rådgivende utvalget.

11.2 Økonomiske konsekvenser

Styrking av helseforvaltningen med en stilling, økt aktivitet i et rådgivende utvalg og økonomiske midler til kjøp av nødvendig kompetanse fra spisskompetansemiljøene medfører en årlig økning i offentlig utgifter med ca. kr. 450.000. Dette er dessuten et område i utvikling og hvor det er stor interesse i andre land og i internasjonale fora. Det vil derfor være nødvendig å stille midler til rådighet for deltagelse i internasjonal virksomhet. Størrelsen på denne summen vil variere, men anslås til mellom kr. 50. – 100.000 pr. år. De foreslåtte tiltak anslås å medføre en økning i offentlige utgifter med tilsammen kr. 500.000 pr. år.

Kostnader til opprettelse av en eller flere fostervevsbanker må finansieres på samme måte som andre nye funksjoner i helsevesenet. Hvor store disse kostnadene blir, avhenger av lokalisering og antallet banker. En person bør ha ansvaret for driften av en bank og kostnadene vil først og fremst være knyttet til utgiftene til denne personen. Dette ansvar vil sannsynligvis kunne knyttes til en allerede eksisterende stilling.

Kostnader ved en eventuell oppstart av behandlingsforsøk med transplantasjon av celler og vev fra aborterte fostre vil på samme måte finansieres over de ordinære budsjettene i helsevesenet. Finansiering av eventuell behandling i utlandet bør skje etter samme prinsipper som for annen behandling i utlandet. I St. meld. nr. 50 (1993-94) Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste er det foreslått at dette bør betales av regionsykehusene og ikke av Rikstrygdeverket slik ordningen er i dag. Det vil da også være regionsykehuset som vurdere om pasienten skal sendes til utlandet.