9 Kompetansesentra

9.1 Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra

Parallelt med HVPU-reformen har det foregått en omfattende omstrukturering av de tidligere statlige spesialskolene. I juni 1991 fattet Stortinget vedtak om omstrukturering av spesialundervisningen på bakgrunn av følgende to Stortingsmeldinger:

• St. meld. nr. 54 (1989-90) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov.

• St. meld. nr. 35 (1990-91) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov.

Dette innebar en omlegging av de fleste statlige spesialskolene til 20 kompetansesentre, hvorav 13 er landsdekkende kompetansesentre innenfor områdene: Syn, hørsel, språk/kommunikasjon, sosiale og emosjonelle vansker, og 7 regionale sentre innenfor området: Sammensatte lærevansker.

Kompetansesentrenes hovedoppgaver er bl.a.:

• Å utvikle spesialpedagogisk kompetanse for elever med særskilte behov gjennom kartlegging, rådgivning, opplæring og utviklingsarbeid.

• Spre informasjon og spesialpedagogisk kunnskap gjennom veiledning og rådgivning.

• Tilby etterutdanning og kursvirksomhet.

• Drive forsknings- og utviklingsarbeid. (FoU-program).

Det er lagt opp til et omfattende samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige organ. Det skal etableres samordningsnettverk for styring og samarbeid, og kompetansenettverk for utvikling og kanalisering av kompetanse til dem som har bruk for den. Alle instanser som har spesialpedagogiske oppgaver inngår i nettverket, også syns- og audiopedagogtjenesten i fylkene.

For å styrke kompetanseoppbyggingen lokalt, blir det satset på en styrking av PP-tjenesten. Det faglige ansvaret for dette har staten tillagt Utdanningskontoret i Hedmark, delegert for en treårsperiode. Videre er det opprettet et sentralt brukerforum, som skal sikre at synspunkter fra flere brukergrupper skal komme fram. Det skal foregå en informasjonsutveksling og drøfting av aktuelle problemstillinger mellom brukerne og de faglig administrative aktørene.

9.2 Andre statlige kompetanse­sentra

Det finnes pr. dags dato ikke noen samlet oversikt over kompetansesentre som har funksjoner som bl.a. er relatert til personer med psykisk utviklingshemming. Gjennom bl.a. Helsedirektoratet har arbeidsgruppa fått opplysninger om følgende instanser som har status som kompetansesenter:

Trenings og Rådgivnings Senteret ved Sunnaas Sykehus (TRSS)

Senteret er opprettet som en del av Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede, og er et prøveprosjekt over 3 1/2 år. Prosjektets hovedmål er:

• Øke mestringsmuligheten hos brukerne.

• Fremme selvstendig (selvbestemt) livsførsel blant brukerne

• Øke viten om gruppene: Etiologi, epidemilogi, symptomer, forløp og behandlingsmuligheter.

• Bedre beslutningsgrunnlaget hos administratorer og politikere når det gjelder tilbudet til smågrupper.

Senteret skal drive informasjon, rådgivning, veiledning, kurs, oppsøkende virksomhet og behandling. Tilbudet skal være livsløpsorientert og rettet inn mot alle livsaspekter i brukerens hjemmemiljø.

Nasjonalt program for utvikling av autismekompetanse – Autismeprogrammet

Enheten ble etablert høsten 1993, og er knyttet opp mot Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Leder for autismeprogrammet er psykolog Harald Martinsen. Autismeprogrammets overordnede resultatmål er:

• gjennom en økning av kompetanse og samarbeid medvirke til å heve kvaliteten på tilbudet til autister i ulike aldersgrupper

• bygge opp et nasjonalt nettverk for autismekompetanse

• gjennom prosjektperioden finne fram til arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som bevarer, vedlikeholder og fornyer nettverket

Prosjektet vil i en oppstartingsperiode være nødt til å prøve ut ulike modeller for hvordan det skal arbeide. Utgangspunktet vil være avhengig av den problematikk prosjektet står overfor, tilgjengelig kompetanse både på problemområde og lokalt samarbeidsklima etc. Prosjektet vil bestå av flere/mange delprosjekter som er knyttet til enkeltbrukere eller grupper av autister. Prosjektets hovedmål skal være å:

• kartlegge den spesifikke autismekompetanse som finnes i hvert fylke og beskrive hvordan kompetanse kan vedlike holdes på fylkeskommunalt nivå

• gi bistand slik at det på fylkeskommunalt plan skjer en koordinering av kompetansen, hvor flerfaglig og tverrfaglig samarbeid står sentralt

• knytte til seg særlig kompetente fagpersoner, styrke den eksisterende spisskompetanse om autisme og knytte det norske miljøet til det internasjonale

• samle materiell rundt delprosjektene slik at det kan inngå i en større evaluering

• initiere sentrale (og evt. lokale) forsknings- eller utviklingsoppgaver

Berg gård, Sentralinstitutt for habilitering

Berg Gård, Sentralinstitutt for habilitering er en institusjon for barn, unge og voksne med nevrologiske skader og sykdommer.

Instituttet har et delvis landsdekkende ansvar for helsevesenets 2. og 3. linjetjeneste. Sentralinstituttets hovedmål er:

• Bidra til økt kunnskap og ny viten om nevrologisk betingede funksjonshemninger.

• Bidra til å utvikle et selvstendig og meningsfylt liv for barn, unge og voksne med nevrologisk betingede funksjonshemninger.

• Bidra til at kommunene får lagt forholdene til rette, slik at funksjonshemmede får utvikle seg i sitt lokal miljø.

Senter for mental retardasjon, Rikshospitalet (SMR)

Senter for mental retardasjon er et kompetansesenter for diagnostikk av årsaker til mental retardasjon (psykisk utviklingshemming). Senterets oppgaver omfatter klinisk utredning, undervisning og forskning.

9.3 Fylkeskommunens Habiliteringstjeneste

Habiliteringstjenesten er en del av den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten og retter seg mot mennesker med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemninger. Tjenesten er tverrfaglig med medisinsk-, psykologisk- og pedagogisk kompetanse. I noen fylker er det felles barne- og voksenhabiliteringstjeneste, mens de fleste fylker har egne tjenester for barn, og egne tjenester for voksne.

En viktig del av Habiliteringstjenestenes virksomhet er å drive kompetansefremmende arbeid rettet mot tjenesteapparatet i kommunene. Dette kan skje gjennom:

1. kurs- og seminarvirksomhet

2. veiledning/rådgivning

3. bibliotek- og videotekservice

I noen habiliteringsteam er det opprettet egen stilling som undervisningskonsulent, som har ansvaret for å tilrettelegge kurs- og seminarvirksomheten. Men også gjennom det individrettede arbeidet vil en som oftest oppnå kompetanseheving i tjenesteapparatet rundt den enkelte tjenestebruker. Det er derfor ikke noe skarpt skille mellom det individrettede arbeidet og de tiltak som primært tar sikte på å heve kompetansenivået. Habiliteringsteamene har stor etterspørsel etter konsulentbistand i forhold til personer med atferdsavvik, og i slike sammenhenger er det naturlig å kombinere den kliniske innsatsen med opplæring av personellet i det miljøet tjenestemottakeren befinner seg.