12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Utvalgets forslag om å samordne store deler av de offentlige nærings- og distriktsfinansieringsordninger i èn institusjon, vil få administrative konsekvenser for de berørte statsbanker. For SND vil forslagene innebære et større virkeområde og således behov for noe større ressursinnsats. Utvalget antar at det vil være hensiktsmessig at deler av kompetansen i Fiskarbanken og Landbruksbanken overføres til SND. Statens lånekasse for aviser er allerede administrert av SND, slik at de administrative konsekvenser av samordningen på dette området blir små. Utvalget har i rapporten angitt enkelte administrative konsekvenser som følge av samordningen av de statlige nærings- og distriktsfinansieringsordningene. Utvalget har imidlertid ikke gått detaljert inn på disse spørsmål, og det er således behov for en nærmere avklaring på enkelte områder.

Utvalgets forslag om å omdanne Kommunalbanken til et gjensidig selskap med sikte på en gradvis økt kommunal innflytelse over driften, krever en nærmere vurdering av hvilke rammebetingelser institusjonen skal underlegges i overgangsperioden fram til statens engasjement i Kommunalbanken er avviklet eller betydelig redusert.

Flertallets forslag når det gjelder Husbanken vil kunne innebære en forenkling av Husbankens administrative oppgaver.

Utvalget har på flere steder i rapporten pekt på nødvendigheten av at virkningene av statsbankenes virksomhet synliggjøres for de politiske beslutningstakere. Dette krever et fortsatt arbeid med å utvikle hensiktsmessige målstyringsprogrammer for statsbankenes virksomhet, og det er påkrevet med jevnlige evalueringer av virkemiddelbruken.

12.2 ØKONOMISKE KONSEKVENSER

Utvalget har ikke gjennomført beregninger av de statsfinansielle konsekvenser av utvalgets forslag. Utvalget har heller ikke forsøkt å kvantifisere de effektivitetsmessige eller fordelingsmessige virkningene av forslagene.

Utvalgets tilrådinger om omlegginger av statsbanksystemet er rettet inn mot å legge grunnlag for en mer rasjonell og hensiktsmessig utforming av offentlige finansieringsordninger og av statsbankene som offentlige styringsinstrumenter. Utvalget har ikke hatt som premiss for arbeidet at de samlede statsfinansielle kostnader ved statsbanksystemet skal endres. Utvalgets tilrådinger for å bedre effektiviteten i statsbanksystemet vil likevel gi de politiske myndigheter rom for enten å redusere den samlede offentlige ressursanvendelsen på dette området eller å opprettholde ressursanvendelsen, men samtidig få større resultater av de offentlige midler.

Utvalgets tilrådinger vil på enkelte områder isolert sett innebære reduserte statsfinansielle kostnader:

• Forslaget om å samordne de offentlige nærings- og distriktsutviklingsbankene SND, Landbruksbanken, Fiskarbanken og Statens lånekasse for aviser vil redusere de administrative kostnader forbundet med forvaltningen av offentlige finansieringsordninger for næringslivet. Dette skyldes både at det totale antall ordninger vil reduseres og at ordningene i stor grad blir samlet innenfor én institusjon.

• Forslaget om å overflytte Landbruksbankens boliglånsordninger til Husbanken samt å samordne ordningene på noe sikt, vil effektivisere administreringen av de statlige boligfinansieringsordningene.

• Utvalget har på enkelte punkter foreslått tiltak som vil bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene med hensyn til anvendelse av statsbankene som styringsinstrument. Dette gjelder blant annet med hensyn til systemet for fastsettelse av renten på statsbankenes innlån fra staten, og med hensyn til statsbankenes regnskapsføring av tap på utlån.

• Utvalget anbefaler at enkelte av statsbankenes låneordninger reduseres i omfang. Utvalgets forslag vil medføre at statsbankenes og dermed statens innlånsbehov reduseres, og dette vil isolert sett bedre statens kredittverdighet. I den grad lavere utlånsrammer medfører lavere rentestøttebevilgninger vil statens kostnader på dette punkt reduseres.

• Forslaget om omdannelse av Kommunalbanken, og et gradvis redusert statlig engasjement i banken, vil på noe sikt redusere omfanget av statlige midler i form av egenkapital i banken. Forslaget vil således frigjøre kapital for staten.

• Flertallets forslag om at Husbanken ikke lenger skal yte ikke-behovsprøvde generelle lån vil innebære besparelser for staten.

Drøftingen ovenfor er begrenset til statsfinansielle vurderinger. Når det gjelder effektivitets- og fordelingsmessige vurderinger er disse omtalt i forbindelse med de enkelte forslag. Utvalget vil likevel peke på at flere av forslagene i stor grad er begrunnet i å bedre effektiviteten i samfunnsøkonomien blant annet ved å sikre et fornuftig samspill mellom statsbankene og private markedsaktører. Utvalgets forslag er også rettet inn mot å bedre de fordelingsmessige virkninger av virkemiddelbruken. Utvalget vil spesielt fremheve forslagene om å legge mer vekt på selektive tilskudds- og låneordninger som alternativ til dagens generelle ordninger med subsidiert kredittgivning i boligpolitikken.

Samordningen av en stor del av låne- og støtteordningene for næringslivet i én institusjon vil bety at det for næringslivet blir enklere å orientere seg i de offentlige ordningene. Dette vil spesielt for mindre bedrifter innebære redusert ressursbruk til innhenting av informasjon om slike ordninger.

Utvalgets forslag vil gjøre det lettere for myndighetene å målrette innsatsen gjennom statsbankene, samt å vurdere konsekvensene av beslutningene. Forslagene vil således bidra til å effektivisere myndighetenes beslutningsprosess.

Utvalgets tilrådinger innebærer at statsbankenes kredittgivning på enkelte områder vil reduseres. Spesielt gjelder dette for områder der statsbankene i dag yter kreditt i nær konkurranse med private finansinstitusjoner. Utvalgets forslag innebærer således at en større andel av kredittgivning vil kanaliseres gjennom det private finansmarkedet. Dette vil isolert sett bedre effektiviteten i det private finansmarkedet.

Utvalgets forslag om at statsbankene på enkelte områder bør tilby større frihet med hensyn til utforming av rentebindingstider på utlån, vil innebære større fleksibilitet i låneordningene, og større valgfrihet for låntakerne.

Utvalgets forslag om omdannelse av Kommunalbanken vil på noe sikt innebære økt kommunal innflytelse over institusjonens virksomhet. Dette vil bidra til at Kommunalbanken vil kunne øke sitt engasjement i kommunefinansieringen, og bidra til å effektivisere innlånene særlig for mindre kommuner.