7 Statens lånekasse for aviser

7.1 Opprettelse, formål og rammebetingelser

Statens Lånekasse for aviser (Lånekassen) ble opprettet i 1972. Vedtektene for Lånekassens virksomhet er fastsatt ved Kgl.res. av 16. juni 1977, og senere endret ved Kgl.res. av 7. juni 1991. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i Lånekassens virksomhet siden opprettelsen.

Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kulturdepartementet. Lånekassens utlånsrammer og utlånsrente fastsettes av Stortinget i forbindelse med behandlingen av nasjonalbudsjettet hvert år. Lånekassens innlån finansieres ved innlån fra staten.

Lånekassen har til formål å yte risikolån og stille garantier til økonomisk vanskeligstilte aviser i Norge.

7.2 Organisasjon, saksbehandlingsprosedyrer

Lånekassen ledes av et sakkyndig styre på fem medlemmer. Styret fatter alle vedtak i kredittsaker. Styret har delegert myndighet til administrasjonen i saker som gjelder prioritetsvikelse, pantefrafall, debitorskifte, avdragsfrihet mv.

Lånekassen administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Det løpende arbeid med kredittsaker og administrative saker blir utført i en av utlånsavdelingene i SNDs industridivisjon ved hovedkontoret i Oslo. Administrasjonens arbeid har de siste årene vært beregnet til ett årsverk pr år.

7.3 Virksomhetsområde

Lånekassen yter lån og stiller garantier for økonomisk vanskeligstilte aviser. Lånekassen har for tiden ingen andre oppgaver enn det som følger av forvaltning og administrasjon av låne- og garantiordningen.

For å oppnå lån eller garanti må avisen komme ut minst en gang pr uke og ha et opplag på over 1000 eksemplarer, og forøvrig tilfredsstille kravene som Kulturdepartementet setter til listeføring. Lånekassen medvirker primært til finansiering av investeringer i maskiner og annet teknisk utstyr. Investeringsprosjekter som bidrar til samarbeid aviser imellom blir høyt prioritert.

For 1995 har Lånekassen en utlånsramme på 20 millioner kroner. Garantirammen som disponeres er på 50 millioner kroner, og denne har stått uendret siden Lånekassen ble etablert.

Utlånsrenten er fastsatt til 8 prosent fra 1. januar 1995. For garantier blir det beregnet en provisjon på 1 prosent pr år av garantiansvaret.

Avdragstiden på lån til maskiner og utstyr er inntil 10 år. I de tilfeller det ytes lån til bygningsmessige investeringer, gis en avdragstid på inntil 20 år. Lånekassen har anledning til å innvilge avdragsfrie perioder.

Lånene sikres vanligvis med pant i anleggsmidler med prioritet etter investeringslån gitt av andre finansinstitusjoner.

Ved utgangen av 1994 var utlånsmassen på 20 millioner kroner fordelt på i overkant av 20 låntakere. Som det fremgår av tabell 1 er utlånsmassen redusert med om lag to tredjedeler de siste to årene. Dette skyldes et stort antall ekstraordinære innfrielser og lav etterspørsel etter nye lån.

Reduksjonen i utlånsmassen de senere år har blitt benyttet til å innfri innlån fra statskassen. Restinnlån ble innfridd i 1994, slik at Lånekassen nå i sin helhet er egenkapitalfinansiert. Lånekassens kapitalgrunnlag er et statlig grunnfond på 20 millioner kroner.

Lånekassen mottar ikke bevilgninger over statsbudsjettet til rentestøtte, administrasjon eller tapsfond. Lånekassens rentemargin og garantiprovisjon har over tiden vært tilstrekkelig til å dekke administrasjonskostnader og tap på utlån og garantier.

Lånekassen avlegger både kontant- og tidsavgrenset regnskap. Fordringer avskrives først når det er konstatert tap i forbindelse med konkurs, gjeldsforhandlinger eller tvangsrealisasjon av sikkerheter. Tap på utlån og garantier har de siste årene ligget på et lavt nivå. Av dagens lånemasse regner Lånekassen med at tre til fire låntakere er i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon. I disse sakene vurderes tapspotensialet til om lag 2 millioner kroner.