5 Organisering av helserelaterte registre i de nordiske land

I arbeidsgruppens mandat heter det at gruppen skal: «...som en del av sin utredning studere, og gi en kort oversikt over lignende konstruksjoner i Sverige, Danmark og Finland. Arbeidsgruppen har derfor vært i kontakt med danske, finske og svenske registermyndigheter for å få informasjon om helseregistrene i disse landene. Arbeidsgruppen har også hentet inn informasjon fra Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO).

Nedenfor presenteres hovedtrekk ved registervirksomheten i hvert av de tre landene, med utganspunkt i bl.a.

• helseregistrenes organisering

• hjemmelsgrunnlag

• tiltak for å gjøre data tilgjengelige.

5.1 DANMARK

5.1.1 Sundhedsstyrelsen

I Danmark er det Sundhedsstyrelsen som er ansvarlig for individbaserte og aggregerte helseregistre. De individbaserte registre anses å være en grunnleggende forutsetning for både den generelle epidemiologiske statistikk og det analyse- og forskningsarbeid som bl.a. utføres i Sundhedsstyrelsen og i Sundhedsministeriet.

Registrene bygger på Sundhedsstyrelsens hjemmel til innsamling av opplysninger fra leger, sykehus og andre datakilder, samt på avtaler og samarbeidsforhold til dataeierne. Alle individbaserte registre drives i tråd med en egen registerlov, og hvert register har egne forskrifter som er godkjent av det danske Registertilsynet. De fleste individbaserte registre drives av Sundhedsstyrelsen og finnes fysisk på Sundhedsstyrelsens eget data-anlegg. Enkelte registre drives i samarbeid med andre utenfor Sundhedsstyrelsen. Andre er plassert hos private dataforetak. Blant de viktigste registrene plassert i Sundhedsstyrelsen finner vi Dødsårsagsregisteret, Cancerkartoteket for døde, Det medisinske fødelsesregister, Landspatientregisteret og Cancerregisteret.

I tillegg til å gi grunnlag for analyser i sentraladministrasjonen utnyttes de individbaserte registre i stor utstrekning til eksterne forsknings- og utredningsprosjekter. Sundhedsstyrelsen anser service til eksterne brukere som en viktig del av registerfunksjonen. Det anslås at årlige datauttak fra Landspatientregisteret er ca. 100, mens uttakene fra Dødsårsagsregisteret og Det medisinske fødelsesregister er på henholdsvis 60 og 40 på årsbasis. Dette er de mest «populære», men det leveres også ut data jevnlig fra de øvrige registrene.

I Danmark er det også en innarbeidet og legal praksis at det finnes kopier av helseregistrene i ulike institusjoner som driver forskning eller statistikkutvikling. Den danske Cancerforeningen har således en komplett utgave av Sundhedsstyrelsens Cancerregister til bruk for egne forskningsformål, og Sundhedsstyrelsen og Danmarks Statistik har kopier av hverandres helseregistre. Dette gjør selvsagt registerdata mer tilgjengelig for forskning og planlegging, men dette er en praksis som ikke kan overføres til Norge fordi våre taushetsplikt- og personvernbestemmelser ikke tillater at andre enn Statistisk sentralbyrå oppbevarer kopier av helseregistre.

Det danske sykehusregistereringssystemet heter Landspatientregisteret. Det bygger på personidentifiserbare data som samles inn ved de lokale pasientregistreringssystemene. Det er fastsatt et felles innhold for disse som man kan bygge et landsdekkende register på grunnlag av.

Omkring 60% av alle opplysninger om sykehuskontakter i det lokale pasientregistreringssystemet innsamles på et ON-line system, hvorfra de daglig overføres til Landspatientregisteret. Resten overføres en gang i måneden på tape.

5.1.2 Center for Registerforskning

Center for Registerforskning er opprettet som en filial av Danmarks Grundforskningsfond for en femårig forsøksperiode fra oktober 1995. Det har som formål å bidra til en større og bedre utnyttelse av registerdata i dansk forskning, først og fremst i samfunnsforskning, helseforskning og humanistisk forskning. Arbeidsoppgavene kan samles i tre hovedgrupper:

• praktisk hjelp til konkrete registerforskningsprosjekter

• generell informasjons- og rådgivningsvirksomhet

• senterets egen forskning

Senteret bygger opp kunnskap om registre i Danmark og om mulighetene for å benytte data fra disse registre i forskning. Denne kunnskapen stilles til gratis rådighet for forskningsmiljøene og for offentligheten generelt gjennom kurs og annen undervisning. Senteret har begrensede ressurser til egentlig å kunne hjelpe eksterne forskningsprosjekter. Man er derfor, når senteret påtar seg oppdrag med databehandling og statistiske analyser, avhengig av at prosjektene selv har mulighet til å dekke disse utgiftene.

Senteret skal selv gjennomføre registerforskning både innen samfunnsvitenskap og helseforskning og epidemiologi, gjerne med tverrfaglige problemstillinger.

5.1.3 Danmarks statistik

Det store fremstøtet i Danmark for utnyttelse av registerdata er Danmarks statistiks arbeid med å etablere den såkalte «Forebygelsesdatabasen». Her har man koblet alle registre som inneholder opplysninger om helse sammen med opplysninger om innbyggernes utdannelse, inntektsnivå og forbruk av sosiale stønadsordninger.

Personvernet i forbindelse med databasen, og de registerdata som Danmarks Statistik forvalter generelt, ivaretas først og fremst ved at data aldri sendes ut av Danmarks statstik. Dvs. at forskere og andre som ønsker å benytte data må arbeide ved egne PC’er som er avsatt til dette formålet i Danmark statistiks lokaler i København.

5.2 FINLAND

I Finland er nasjonale helseregistre i hovedsak lagt til statlige myndigheter og forskningsinstitutter. Hjemmelen for disse registrene ligger i lovverket. Registrenes fremste målsetning er statistikkpublikasjoner, forskning, overvåkning og informasjonstjeneste.

De viktigste helseregistre eies og drives av STAKES (Forsknings- och utvecklingscentralen för social- och hälsovården). Dette gjelder følgende registre:

• Misdannelsesregisteret

• Synshemmederegisteret

• Abort og steriliseringsregisteret

• Kreftregisteret

• Pasientregisteret (Vårdanmällningsregisteret - innlagte pasienter)

• Pasientkontakregisteret (for primærhelsetjenesten, ikke-innlagte pasienter)

• Flere registre om selve helsetjenestene (helsepersonell, private helsetjenestetilbydere m.v.)

• Flere registre med informasjon om sosiale forhold

STAKES’ hjemmel til å samle inn, oppbevare og utlevere personregisterdata ligger i en egen lov om landsomfattende personregistre for helsetjenesten og en egen lov om STAKES. Lovene forutsetter at nye registre bare kan opprettes gjennom endringer i dette lovverket.

Det finske kreftregisteret drives av «Cancerföreningen», men er lokalisert til STAKES. Finlands Statistikcentral eier og driver dødsårsaksregisteret, mens Folkhälsoinstitutet har registeret over smittsomme sykdommer. Folkpensionsanstalten har også registre om helseforhold. I tillegg finnes det også en rekke regionale registre for blant annet kvalitetsformål.

STAKES må anses som den mest sentrale registeroperatøren i Finland, og har en egen enhet for statistikk, registre og informasjonssystemer. STAKES har også etablert et enhetlig rapporteringssystem for helsetjenestene (Hilmo). Dette innebærer at det hvert år i forbindelse med den årlige statistikkrapporteringen sendes ut en egen veiledning. Veiledningen inneholder informasjon om hva som skal rapporteres, med henvisning til bl.a. klassifikasjons- og kodeverk, elektroniske formater og veiledning for kvalitetstester før data oversendes til STAKES. I tillegg til å være et system for kommunal rapportering er Hilmo også et system for elektronisk overføring og kvalitetstesting av data til STAKES. Systemet har dermed en del likhetstrekk med KOmmune STat RApporteringssystemet (KOSTRA) som er under utvikling i Norge, og som bl.a. skal sørge for ON-line statistikkutveksling mellom kommunene og Statistisk sentralbyrå.

STAKES har bl.a. som oppgave å gi registerbasert informasjon til forvaltning, media, forskning og sykehus. I 1995 anslo informasjonsenheten ved STAKES at ca. 10.000 henvendelser om registerinformasjon ble besvart pr. år.

I registreringsprosessen i Hilmo ligger det også inne en form for sorteringsprosess, der data både lagres i personidentifiserbar, avidentifisert og anonymisert form. Anonymiserte data legges ut på Internet, og er dermed fritt tilgjengelige. Forskere og andre som vil ha tilgang til personidentifiserbare og avidentifiserte data må skaffe seg konsesjoner både i forhold til personregisterlovgivningen og taushetspliktbestemmelsene. Regelverket er med andre ord i hovedsak som det norske.

Et viktig satningsområde for STAKES for å gjøre data tilgjengelig er SOTKA-databasen. SOTKA er først og fremst et verktøy for lokalforvaltningen, og inneholder ca. 3.000 informasjoner om samtlige finske kommuner, bl.a. vedrørende økonomi, befolkning, sosiale boligtilbud, ansatte i helse- og sosialtjenesten og befolkningens forbruk av disse tjenestene. I tillegg til STAKES’ egne data, er det også hentet data fra Finlands Statistikcentral, det finske Landstingsförbundet og Folkpensionsanstalten. Databasen er tilgjengelig på Internet.

STAKES kan også samle inn persondata til enkelte forskningsprosjekter. Som et ledd i den sistnevnte virksomheten har STAKES drevet en omfattende kobling av egne og andres registre for forskningsformål.

STAKES’ enhet for statistikk og registre har til sammen 48 ansatte som er finansiert over det finske statsbudsjettet, og statens andel av finansieringen av register- og statstikkenheten er ca. 11 millioner finske mark (ca. 15 mill. norske kroner).

5.3 SVERIGE

5.3.1 Epidemiologisk Centrum (EpC)

I Sverige ble det i 1992 opprettet et eget organ; Epidemiologisk Centrum (EpC) ved Socialstyrelsen. EpC er en del av Socialstyrelsen med et egen styre. Styret består av representanter for Socialstyrelsen, Landstingsförbundet, Folkhälsoinstitutet og forskningsmiljøene. EpCs virksomhet baseres på en overenskomst mellom de tre organisasjonene. EpCs overordnede mål kan forenklet inndeles i tre delmål:

• å analysere og rapportere om helse og sosiale forhold

• å utvikle statistikk og registre med høy relevans, kvalitet og aktualitet

• å støtte og stimulere til bruk av epidemiologiske registre for planlegging, oppfølging, vurdering og forskning.

EpCs målgruppe er Riksdagen, regjeringen, landsting, kommuner og andre sentrale myndigheter og organisasjoner, forskere og samfunnet for øvrig.

Følgende registre er lagt til EpC:

• Abortregisteret

• Ammestatistikk

• Kreftregisteret

• Kreft-Miljøregisteret

• Dødsårsaksregisteret

• Hjerteinfarktregisteret

• Medisinsk fødselsregister

• Misdannelsesregisteret

• Pasientregisteret

• Skaderegisteret

• Steriliseringsregisteret

• Statistikk over assistert befruktning

• Register over sosialhjelp

• Register over tvangstiltak for voksne misbrukere

• Register over tiltak for barn og unge

I Sverige har man altså valgt en sentral løsning, der det finnes en sentral registerenhet.

I budsjettåret 1995/96 hadde EpC et samlet budsjett på 23,3 millioner svenske kroner, og antall ansatte var 41.

I 1995 stilte EpC data til rådighet for 448 større prosjekter. EpC anser det som en sentral oppgave å stimulere til at eksterne miljøer øker bruken av EpCs registerdata. Virkemidlene på dette feltet er bl.a. bedret dokumentasjon og kvalitetssikring av data, samt generell informasjonsvirksomhet.

Videre utvikler EpC egne statistikkprogrammer til PC-bruk for å gjøre det enklere for eksterne aktører å benytte data til egne analyseformål. Bl.a. har EpC utviklet dataprogrammet «Hur mår Sverige» som inneholder nærmere 500 ulike indikatorer om befolkning, sosiale forhold, sykelighet, dødelighet og forbruk av helsetjenester i alle kommuner og landsting (fylker). I løpet av det første året ble det solgt 700 eksemplarer av dette programmet.

5.3.2 Patientregisteret

Dette er det svenske sykehusregisteret. Som i Danmark bygger det svenske registeret på personidentifiserbare data som samles inn i de lokale pasientregistreringssystemene. Det er også for disse fastsatt et felles innhold som det er mulig å bygge et landsdekkende register på grunnlag av.

Landstingene er registreringsmyndighet og skal hvert år og senest 31. mai sende inn individbaserte opplysninger om det foregående årets innlagte pasienter til Socialstyrelsens pasientregister. I tillegg skal innlagte geriatriske og psykiatriske pasienter registreres.

5.4 SAMMENFATNING OG KONKLUSJON VEDRØRENDE ORGANISERINGEN AV HELSEREGISTRENE I DANMARK, FINLAND OG SVERIGE

Til en viss grad er det sammenfall mellom hva som registreres i alle land. Som i Norge finnes det egne registre for bl.a. sykehuspasienter, fødsler, misdannelser, død og kreft. I de andre nordiske landene er imidlertid driften av de fleste registre lagt til en sentral enhet. Disse enhetene er for Danmarks vedkommende Sundhedsstyrelsen, for Finland Forsknings- och utvecklingscentralen för social och hälsovården (STAKES), og for Sverige Epidemiologiskt Centrum (EpC). Disse enhetene er ikke de eneste aktørene, men som de klart største fungerer de i mange sammenhenger som et knutepunkt for den samlede epidemiologiske virksomheten. I Norge finnes det ikke noen registerenhet som har en tilsvarende dominerende posisjon.

For de såkalte kvalitetsregistre er situasjonen i Norge mer lik den i de øvrige nordiske land. I Danmark og Finland finnes det en rekke slike registre opprettet og forankret i kliniske miljøer, med varierende dekningsgrad, innhold og kvalitet. I Sverige er imidlertid kvalitetsregistrene knyttet til Socialstyrelsen, men ikke til den øvrige epidemiologiske virksomheten ved EpC. Begrunnelsen for dette er at kvalitetsregistrenes interesse fra helsemyndighetenes side går på tilsyn og kvalitetssikring. Videre har man valgt å gi spesialistforeningene i den svenske legeforeningen eiendomsretten til dataene og ansvaret for å føre tilsyn med kvaliteten ved disse registrene. Dette for å sikre den nødvendige faglige vurdering og for å bevare tillitsforholdet mellom de utøvende legene og kvalitetsregistrene.

Formidling av data til ulike formål har man prioritert høyt i Sverige og Finland. På formidlingssiden ser det ut til å være en fordel at det finnes en registerenhet som har formidling av data til utenforstående aktører som en høyt prioritert oppgave. Særlig må det finske STAKES fremheves som en organisasjon som har kommet langt i gjøre data tilgjengelig for lokalforvaltningen og ved bruk av Internet, men også EpCs utvikling av programvare for PC-bruk er interessant i denne sammenheng.

Det understrekes imidlertid at forutsetningene for å bedre tilgangen til data, f.eks. ved hjelp av de ovennevnte virkemidler, ikke ligger i en sentralisering av selve registervirksomheten – men i etableringen av et system for tilgang som gjør tilrettelegging av registerdata for eventuell direkte tilgang til en overkommelig oppgave.

Etter en vurdering av hvordan helseregistrene er organisert i de andre nordiske land, er arbeidsgruppen kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å bygge på en modell hentet fra noen av de andre landene. Bakgrunnen for dette er den desentraliserte registerstrukturen i Norge og de betydelige ressursene som vil medgå for å få til en endring som samsvarer med en av de andre nordiske modellene. Det er imidlertid viktig å understreke at man ved å løse primæroppgaven – bedre tilgang til data fra de nasjonale helseregistre – på lengre sikt også vil kunne legge til rette for en mer direkte tilgang til anonymiserte epidemiologiske data, f.eks. via Internet.