7 Økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av utvalgets forslag

7.1 Innledning

Et flertall i utvalget foreslår et statlig ansvar for luftambulansetjenesten i framtiden. Mindretallet går inn for et fylkeskommunalt ansvar.

Utvalget foreslår ingen nyetableringer av baser i luftambulansetjenesten, men en noe endret basestruktur. Helikopterbasene i Brønnøysund og på Dombås foreslås flyttet til henholdsvis Sandnessjøen og til Lillehammer. Videre foreslås det at bruken av redningstjenestens helikoptre skal reduseres ved at Redningstjenestenes baser på Sola og på Ørland ikke lenger skal inngå i statens luftambulansetjeneste. Oppdragene overføres til de sivile helikoptrene i luftambulansetjenesten. Flybasene i henholdsvis Brønnøysund og Ålesund foreslås flyttet til Værnes og Bergen.

Redningstjenestens helikopterressurser finansieres av Forsvaret. Når redningstjenestens helikoptre benyttes til sjøs eller redningsteknisk utstyr benyttes skal oppdragene klassifiseres som redningsoppdrag. Dette er i tråd med innstillingen fra Redningshelikopterutvalget.

Det foreslås at ambulansehelikoptertjenesten i størst mulig grad integreres i den øvrige spesialiserte akuttmedisinske helsetjeneste. Det tilsier at basene bør være lokalisert ved sykehus med akuttmedisinsk beredskap.

Utvalget foreslår videre at helikoptrene bemannes med akuttmedisinsk kompetanse (anestesilege), flyoperativ kompetanse og redningsteknisk kompetanse. De nye luftfartsreglene kan innebære krav om to piloter på en del baser. Dette kan igjen innebære merutgifter for oppdragsgiveren.

Det foreslås opprettet et Statens luftambulansekontor.

7.2 Økonomiske konsekvenser

Følgende forslag vil få økonomiske konsekvenser:

• flytting av to helikopterbaser,

• visse justeringer i forbindelse med evt nytt besetningskonsept,

• fylkeskommunal betaling for tilbakeføringsoppdrag,

• mindre bruk av redningstjenestens helikoptre,

• etableringen av et nytt Statens luftambulansekontor i departementet,

• enkelte ambulansefly skal ha mulighet til å ha med anestesilege.

Baseflyttinger

Flytting av helikopterbasene på Dombås og i Brønnøysund til henholdsvis Lillehammer og Sandnessjøen innebærer noe merutgifter. Det må etableres nybygg som ved andre baser, noe som innebærer merutgifter pr år for begge basene på tilsammen ca 900 000 kr. Summen må inngå i kontraktene med operatørene for bruk av basene. Operatørene betaler fylkeskommunene som eier av basene. Pr i dag betales det nesten ikke leiekostnader for bruken av Dombåsbasen og Brønnøysundbasen.

Flytting av flybasene fra henholdsvis Brønnøysund og Ålesund til henholdsvis Værnes og Bergen antas ikke å innebære vesentlige merutgifter for staten.

Endret besetningskonsept

Luftfartsmyndighetene definerer gjennom sine krav til flyoperasjoner en minstestandard til sikkerheten. Det er varslet endringer i dette regelverket ved innføring av nytt felleseuropeisk regelverk, det såkalte JAR-OPS 3. De mest sentrale nye krav i dette regelverket i forhold til flyving med ambulansehelikopter er påbud om to piloter ved nattflyging med mindre visse vilkår er oppfylt.

Dette kravet vil trolig innebære at det på fem eller seks av basene vil bli stilt krav om to piloter. Kravet vil kunne innebære en overgang fra tre-personkonsept til fire-personkonsept på disse basene. Merutgiftene ved økt bemanning kan anslås til 1 mill kr pr base. Merutgiftene vil imidlertid være en følge av andre myndigheters regelendringer og kan ikke sees som en merutgift som følge av utvalgets forslag.

Fylkeskommunal betaling for tilbakeføringsoppdrag

Etter forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport § 8 dekker ikke folketrygden utgifter ved overføring av pasienter mellom helseinstitusjoner med mindre overføringen skjer av akuttmedisinske grunner. Denne bestemmelsen er ikke blitt fulgt opp i praksis. Utvalget foreslår at bestemmelsen innskjerpes ovenfor fylkeskommunene, og at fylkeskommuner som ønsker å benytte flyene til tilbakeføringer, selv dekker kostnadene. Det var ca 1350 tilbakeføringstransporter med ambulansefly i 1995. Det er grunn til å anta at tallene vil bli høyere i 1998. Under forutsetning av at disse transportene ikke lenger skal finansieres av staten innebærer det en innsparing for staten på ca 4,5 mill kr pr år.

I og med at trygdeetaten fram til i dag ikke har praktisert regelen i forskriftens § 8 om dekning av utgifter til luftambulansetransport vil en innskjerping av regelverket på dette punkt innebære ekstra kostnader for fylkeskommunene i framtiden.

Dette vil føre til en utgiftsøkning for fylkeskommunene som er avhengig av den faktiske bruken av luftambulansetjenesten til tilbakeføringsoppdrag.

Redusert bruk av redningstjenestens helikoptre

Utvalget foreslår at redningstjenestens helikoptre på Ørland og Sola for framtiden ikke skal inngå i Statens luftambulansetjeneste. Utvalget har anslått mindrebruken til ca 450 timer (Ørland ca 250 timer og Sola ca 200 timer). Dette vil igjen innebære innsparinger på ca 9,5 mill kr for Sosial- og helsedepartementet (Ørland 5, 3 mill kr og Sola 4,2 mill kr). På den annen side må disse flygingene overføres til de sivile ambulansehelikoptrene. Merutgiftene ved en slik overføring er beregnet til 1,5 mill kr. Totalt vil omleggingen innebære 8 mill kr i innsparinger på Sosial- og helsedepartementets budsjett. De innsparinger folketrygden oppnår vil på tilsvarende måte bety mindreinntekter for forsvaret.

Et statlig luftambulansekontor

Rikstrygdeverket kjøper i dag konsulenttjenester i forbindelse med luftambulansetjenesten. Utgiftene dekkes innenfor rammen av posten for medisinsk teknisk utstyr (ca 2 mill kr). Denne posten vil ved etableringen av et Statens luftambulansekontor fortsatt bestå og vil kunne benyttes på tilsvarende måte.

Etableringen av et statens luftambulansekontor vil kreve 4-5 stillinger. Eksisterende stillinger kan overføres til Statens luftambulansekontor. Det innebærer at merutgifter til nye stillinger vil utgjøre 1/2-1 mill kr.

Anestesilegeberedskap på noen ambulansefly

Ambulanseflyene i Tromsø, Trondheim (Værnes) og Bergen skal ha mulighet til å ha med anestesilege. Det må etableres beredskapsordninger som sikrer dette. Merutgiftene anslås til ca 4 mill kr.

Samlet innebærer utvalgets forslag merutgifter på ca 7,5 mill kr. Innsparingene er beregnet til 14 mill kr. Innsparingen for Sosial- og helsedepartementet og Rikstrygdeverket vil etter utvalgets forslag bli på 6,5 mill kr. Forsvarets mindreinntekter vil imidlertid bli på 9,5 mill kr.

7.3 Administrative konsekvenser

Utvalget foreslår opprettet et statlig luftambulansekontor. Kontoret skal ha drifts- og koordineringsansvaret for luftambulansetjenesten. Det innebærer at kontoret også må ha medisinsk- og flyoperativ kompetanse. Kontoret antas å kreve en bemanning tilsvarende 3-5 årsverk. Det forutsettes at kontoret i sitt arbeide vil være avhengig av bistand fra ulike kompetansemiljøer som f eks Medisinsk teknisk materiellutvalg, Flyoperativt forum, Regionsykehuset i Trondheim (medisinsk teknisk utstyr). Luftforsvaret, Flymedisinsk institutt, Den norske lægeforening, Norsk Sykepleierforbund m fl.

Ved en fylkeskommunal modell vil de aktuelle fylkeskommuner få merarbeid i forhold til den flyoperative delen. Utgiftene forbundet med dette forutsettes dekket ved at dagens statlige utgifter til tjenesten overføres fylkeskommunene.

Utgiftene forbundet med dette er usikre, og det er ikke uten videre gitt at dagens midler til dette er tilstrekkelige.

7.4 Juridiske konsekvenser

Utvalgets mindretalls forslag om framtidig fylkeskommunalt ansvar for luftambulansetjenesten innebærer at sykehusloven (evt ny lov om spesialisthelsetjenester) og folketrygdloven må endres.

Ansvaret for luftambulansetjenesten er i dag forankret i folketrygdloven og i sykehusloven. Etter folketrygdloven § 5-16 femte ledd gir trygden stønad ved bruk av luftambulanse dersom fly- eller helikopterselskapet har avtale med trygden. Utgifter til ambulansebil- eller ambulansebåt dekkes etter sykehusloven.

Etter bestemmelsens sjette ledd kan departementet gi forskrift om stønad etter denne paragrafen og om stønad til luftambulansetransport når selskapet ikke har avtale med folketrygden. Slike forskrifter er gitt 11. mars 1997.

Etter sykehusloven § 2 skal enhver fylkeskommune sørge for planlegging, utbygging og drift av de institusjoner og tjenester som er nevnt under § 1 første ledd - herunder ambulansetjeneste - slik at behovet for nødvendig ambulansetransport blir dekket for befolkningen innen området. For luftambulansetjenesten skal staten ha planleggings-, utbyggings og driftsansvaret. Planleggingsansvaret for luftambulansetjenesten skal utøves i samarbeid med fylkene og tjenesten innlemmes i det respektive fylkes helseplan.

Etter sykehusloven § 12 fjerde ledd dekker folketrygden utgiftene til drift av luftambulansetjenesten etter forskrifter fastsatt av departementet i medhold av folketrygdloven § 5-16.

Ved et fortsatt statlig driftsansvar behøver man ikke foreta noen endringer i folketrygdloven eller i sykehusloven.

Under forutsetning av fylkeskommunalt ansvar må folketrygdloven og sykehusloven endres. Aktuelle bestemmelser i folketrygdloven må oppheves. Videre må forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport oppheves.

I sykehusloven må § 2 annet og tredje punktum endres. Det må fremkomme at det er fylkeskommunen som skal ha ansvaret for luftambulansetjenesten - alternativt kan annet og tredje punktum oppheves. Ansvaret vil da følge av § 2, jf § 1.

Videre må § 12 fjerde ledd endres. Bestemmelsen om at Folketrygden dekker utgiftene til drift av luftambulansetjenesten må oppheves.