5 Status for Kompetansereformen

5.1 Innledning

Kompetansereformen bygger på NOU 1997:25 Ny Kompetanse og Stortingsmelding nr 42. (1997-98) Kompetansereformen. Stortinget behandlet og ga sin tilslutning til meldingen i januar 1999. Den enighet som ble oppnådd mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet i forbindelse med inntektsoppgjørene i 1999 og 2000, er et viktig grunnlag for reformen. Arbeidet med Kompetansereformen er en prosess i et samspill mellom mange og ulike aktører og miljøer. Hovedansvaret ligger hos Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. En rekke andre departementer er imidlertid også med, i tillegg til partene i arbeidslivet og institusjoner og organisasjoner som tilbyr utdanning for voksne.

Viktige prinsipper og utfordringer

Kompetanseutvikling er nødvendig for å styrke konkurranseevnen og øke fleksibiliteten i et arbeidsliv i omstilling, og for å gi den enkelte større valgfrihet og muligheter til å realisere ønsker og behov.

Kompetansereformen omfatter alle voksne, både de som er i arbeidsstyrken, og de som av forskjellige grunner er utenfor.

Kompetansereformen bygger på en bred kunnskapsforståelse der teoretiske og praktiske kunnskaper, kreativitet, initiativ og evne til nyskaping, utvikling av selvtillit og sosiale ferdigheter virker sammen.

Opplæring for voksne bør i størst mulig grad være etterspørselsstyrt, fleksibel, tilgjengelig og tilpasset individets og virksomhetens behov. Opplæringen må legges til rette og bygge på den enkeltes realkompetanse.

Det må bli et bedre samspill mellom utdanningstilbyderne og arbeidslivet slik at arbeidstakerne i størst mulig grad kan ta del i kompetanseutviklingen uten å bli trukket unødig vekk fra arbeidsplassen.

Kompetansereformen bygger på samhandling mellom mange aktører, blant annet offentlige myndigheter, organisasjoner, private og offentlige institusjoner og arbeidslivet.

Reformen har et langsiktig perspektiv, og gjennomføringen skjer skrittvis med basis i økonomiske og organisatoriske rammebetingelser. Både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra når det gjelder finansiering, organisering, tilrettelegging, utvikling og gjennomføring.

5.2 Status for tiltak i reformen

Gjennomgangen av tiltakene i reformen er først og fremst knyttet til de delene av reformen som staten har det overordnede ansvaret for. I tillegg til dette er det også en betydelig innsats fra partene i arbeidslivet, på ulike nivåer.

5.2.1 Grunnskoleopplæring for voksne

Stortinget har vedtatt at voksne som trenger grunnskoleopplæring, skal ha en individuell rett til slik opplæring. Retten trer i kraft fra skoleåret 2002/03. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte voksnes behov. Grunnskoleopplæring for voksne er kommunenes ansvar, men de kan også bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å gi opplæring.

37 kommuner fra hele landet har deltatt i et prosjekt for å kartlegge behovet for grunnskoleopplæring og utvikle undervisningsmodeller tilpasset voksne. Kartleggingen ble avsluttet høsten 2000. På grunnlag av resultatene har kommunene utviklet undervisningsmodeller som utprøves og videreutvikles. Statens utdanningskontor i Møre og Romsdal har ansvar for å administrere og organisere prosjektet. Det ble bevilget 10 mill. kroner til prosjektet i 2000 og dette beløpet ble videreført i 2001.

5.2.2 Videregående opplæring for voksne

Voksne har fått lovfestet rett til videregående opplæring fra august 2000. Retten gjelder for personer født før 1978 som ikke har vært omfattet av Reform 94. Endringer i forskriften til opplæringsloven gjelder fra 1. februar 2001. Opplæringen skal bygge på realkompetanse og være tilpasset den enkelte voksnes behov. Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring for voksne, men de kan også bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre til å gi opplæring.

I 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner over statsbudsjettet til utvikling av undervisningsmodeller i videregående opplæring som er fleksible og tilpasset voksne. Arbeidet videreføres i 2001 med 18 mill. kroner. Prosjekter som retter seg mot voksne med lese- og skrivevansker, vil bli prioritert. Det vil også bli lagt vekt på prosjekter som bidrar til å motivere til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

5.2.3 Dokumentasjon av realkompetanse

Det er et mål å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse som har legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Realkompetanse kan være ervervet gjennom arbeid i inn- og utland, i opplæring og i aktiv deltakelse i samfunnsliv, organisasjoner og annet frivillig arbeid. Slik kompetanse skal kunne godkjennes som likeverdig med formell kompetanse selv om den ikke er identisk med det som er fastsatt i læreplaner og ved offentlige eksamener.

Et prosjektarbeid er i gang for å etablere et system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse inn mot videregående opplæring. Partene i arbeidslivet, fylkeskommuner og offentlige og private utdanningstilbydere deltar i prosjektet. For årene 1999-2001 er det til sammen bevilget 50 mill. kroner til utprøving av modeller for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. 25 prosjekter er satt i gang, og over 3500 voksne har hittil fått vurdert sin realkompetanse som en del av videregående opplæring. Om lag 75 pst. av disse er kvinner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har det overordnede ansvaret for prosjektet. Det operative og faglige ansvaret er lagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX) med et eget prosjektstyre.

Stortinget har vedtatt en lovendring som åpner for at søkere over 25 år uten videregående opplæring skal kunne komme inn på et studium ved universitet eller høgskole dersom deres realkompetanse blir godkjent. Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som vurderer om søkeren har gode nok kvalifikasjoner for det aktuelle studiet. Dersom søkeren tas opp og består eksamen i et studium av minst ett års varighet, vil dette gi generell studiekompetanse. Realkompetanse skal også kunne gi avkorting av et studium eller fritak for eksamen eller prøve.

Fra høsten 2001 er alle offentlige høyere utdanningsinstitusjoner pålagt å vurdere søknader om opptak på grunnlag av realkompetanse. Omkring 5000 voksne har søkt om opptak til studier på slike grunnlag fra høsten 2001.

5.2.4 Rett til utdanningspermisjon

Stortinget har vedtatt en endring i arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere individuell rett til utdanningspermisjon. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2001. Loven slår fast at arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren i de siste to årene, har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.

5.2.5 Finansiering av livsopphold og skatteforhold

Når det gjelder kompensasjon for utgifter til livsopphold under permisjon, er dette i utgangspunktet en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Offentlig finansiering av livsopphold for voksne under utdanning baseres på etablerte finansieringsordninger i Statens lånekasse for utdanning. Lånekassens ordninger gir støtte til de fleste utdanningsformål.

Fra høsten 2000 er det er gjort endringer i Lånekassens regler for å tilpasse disse bedre til voksnes behov for kompetanseoppbygging:

Den månedlige inntekten studenter kan ha uten at stipendet fra Lånekassen blir redusert, er 5000 kroner mot tidligere 3550 kroner. Grensen for behovsprøving av forsørgertillegg for barn mot ektefelles/samboers inntekt er hevet. Med virkning fra og med inntektsåret 1999 er det gjort en endring i skatteloven som innebærer at det er skattefritak for utdanning finansiert av arbeidsgiver.

5.2.6 Kompetanseutviklingsprogrammet

Et viktig element i Kompetansereformen er å utvikle opplæringstilbud som utnytter de store mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena, og stimulere til samarbeidsprosjekter mellom arbeidsliv og utdanningstilbydere for å legge til rette for systematisk kompetanseutvikling.

I forbindelse med lønnsoppgjøret i 1999 ble det signalisert at regjeringen ville foreslå å bevilge 400 mill. kroner over 2-3 år til et kompetanseutviklingsprogram. Målet er å bidra til nyskaping i og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning gjennom utviklingskontrakter og nye opplæringstilbud. Enkeltvirksomheter, kommuner, nettverk av virksomheter, bransjeorganisasjoner, tariffparter mv. kan søke om prosjektmidler. Arbeidet med kompetanseutviklingsprogrammet skjer i et nært samspill med partene i arbeidslivet.

Det ble bevilget 50 mill. kroner til kompetanseutviklingsprogrammet i 2000. I alt kom det inn 655 søknader, og 177 av disse fikk støtte.

Bevilgningen til kompetanseutviklingsprogrammet er økt til 100 mill. kroner i 2001. Det er kommet inn vel 550 søknader.

VOX - Voksenopplæringsinstituttet har operatøransvaret for prosjektet. Det er utarbeidet et programdokument og oppnevnt et programstyre som bestemmer fordelingen av prosjektmidlene.

5.2.7 Omstilling av det offentlige utdanningssystemet

Det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i å tilby opplæring som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet. Det vil bli gjennomført en omfattende utviklingsprosess i hele det offentlige utdanningssystemet for å tilpasse opplæringen til Kompetansereformen.

De statlige høyere utdanningsinstitusjonene har fått større frihet til å opprette og nedlegge studietilbud på inntil 30 vekttall. Institusjonene har også fått mulighet til å ta egenbetaling for mer omfattende studietilbud enn tidligere.

VOX er opprettet fra 1. januar 2001. Institusjonen bygger på en sammenslåing av Norsk Fjernundervisning (NFU), Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt (NVI) og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV). VOX skal initiere og drive forsknings- og utviklingsarbeid, drive kunnskapsformidling og nettverksbygging og være en kunnskapsbase for alle som driver med voksenopplæring.

5.2.8 Motivasjons- og informasjonstiltak

Informasjon er nødvendig for å spre kunnskap om Kompetansereformen og skape interesse, forståelse og motivasjon i arbeidslivet, i utdanningsinstitusjonene og hos enkeltpersoner. Lett tilgang på informasjon om utdanningsmuligheter og god veiledning er viktig for alle som ønsker kompetanseutvikling.

Det arbeides med en informasjonsplan for Kompetansereformen, og det er utviklet et grafisk design som skal prege alle informasjonstiltak.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har tatt initiativ til et treårige prosjekt «Motivasjon, veiledning og informasjon» for å finne fram til nye og utradisjonelle metoder for å nå de gruppene som er minst motivert for utdanning. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2001 og vil bli evaluert av VOX - Voksenopplæringsinstituttet. Som en del av grunnskoleprosjektet vil det bli utarbeidet et idéhefte om motivering rettet mot personer som ikke selv tar initiativ til å søke opplæring.

«Norgesuniversitetet» (Universitets- og høgskolerådet og partene i arbeidslivet) har utviklet en database for etter- og videreutdanningstilbud på universitets- og høgskolenivå. Databasen ble åpnet i juni 2000.

5.2.9 Handlingsplan for Kompetansereformen

En handlingsplan for Kompetansereformen 2000-2003 er utformet i samarbeid med partene i arbeidslivet og ulike utdanningstilbydere. Planen skal rulleres hvert år.