10 Økonomiske og administrative konsekvenser
10.1 Innledning
Utvalget er i sitt mandat pålagt å vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag.
10.2 Økonomiske konsekvenser
Flertallet foreslår at jordskifterettene videreføres som særdomstol.
Utvalget antar at dette ikke får nevneverdige økonomiske konsekvenser.
Mindretallets forslag om et frittstående forvaltningsorgan forutsettes utredet, jf. 10.4
10.3 Administrative konsekvenser
Flertallets forslag forutsetter at jordskifterettene administrativt legges til Domstoladministrasjonen. Forslaget er sammenfallende med tilrådingen fra Domstolkommisjonen. Utvalget forutsetter at jordskifterettenes spesielle behov ivaretas ved denne ordningen.
Utvalget mener at Landbruksdepartementet fortsatt bør være fagansvarlig departement med ansvar for lovarbeidet. Dette ettersom jordskifterettenes oppgaver også framover i stor grad vil være knyttet opp mot landbrukseiendommer.
De administrative konsekvenser av dette vil være at oppgavene som i dag ligger til Landbruksdepartementet ved seksjon jordskifte, i hovedsak overføres til Domstoladministrasjonen. Seksjon jordskifte har i dag 12 ansatte. I tillegg kommer JIFT (jordskifterettenes it- og fagtjeneste) som er etablert som en prøveordning fram til 1. januar 2004 med 15 stillinger. Ved at jordskifterettene opprettholdes som domstoler vil 12–14 stillinger, herunder deler av JIFT, overføres til Domstoladministrasjonen. Hva som skal skje med de øvrige stillinger som ligger desentralisert til ulike jordskifteretter, og er tilknyttet JIFT (10–12), må vurderes ved utgangen av prøveperioden. Justisdepartementet vil ha behov for ca. 1 stilling for budsjett og dommerutnevnelser. 1–2 stillinger blir værende igjen i Landbruksdepartementet med ansvar for lovarbeidene.
Dette vil medføre flytte- og transaksjonskostnader, kostnader med overgangsordninger for de ansatte som blir berørt, og husleiekostnader på det nye kontorsted. Samtidig frigjøres kontorlokaler i Landbruksdepartementet. Samlet sett bør det derfor ikke gi økte husleieutgifter for staten. Kostnader med overgangsordninger er det vanskelig å stipulere i dag. For øvrig vil forslaget ikke ha økonomiske konsekvenser i form av oppretting av nye stillinger.
Samlet sett antar utvalget at de foreslåtte endringer vedrørende sentraladministrasjonen vil medføre engangskostnader på ca. 2 mill. kr., men ingen vesentlige varige økonomiske konsekvenser. Dette er flytte- og transaksjonskostnader og kostnader med overgangsordninger for personalet.
Domstoladministrasjonen er i en etableringsfase. Styret er oppnevnt, lokaler er valgt og enheten skal være i funksjon 1. november 2002. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til en integrering av jordskifterettene i enheten.
Etter utvalgets syn bør integreringen av jordskifterettene skje så snart som mulig. Utvalget mener videre at jordskiftefaglig kompetanse bør være representert i styret for Domstoladministrasjonen.
Mindretallets forslag til organisasjonsmodell innebærer at jordskifteoppgavene skal utføres av et frittstående forvaltningsorgan under Justisdepartementet, mens lovgivningsoppgavene fortsatt skal ligge under Landbruksdepartementet.
Mindretallets alternativ vil i likhet med flertallets medføre flytte- og transaksjonskostnader m.v. på ca. 2 mill. kr.
10.4 Forslag til utredninger
Et samlet utvalg peker i 9.2 på at det bør settes ned et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå jordskifteloven i sin helhet. Videre foreslår utvalget flere større utredningsoppgaver. Utvalget antar skjønnsmessig at dette vil medføre kostnader på ca. 4 mill. kr.
Mindretallets forslag om å utrede at jordskifterettene omdannes til et frittstående forvaltningsorgan antas også å koste ca. 4 mill. kr.
Utvalget har i 9.3.6.3 pekt på behovet for etablering av kompetansesenter for jordskifte. Dette bør utredes nærmere som egen sak. Kostnadene anslås til 1 mill. kr.
10.5 Konsekvenser for likestilling
Forslagene i utredningen har ikke likestillingsmessige konsekvenser.