1 Den samlede inntektsutviklingen 1

• 2001 var det fjerde året på rad hvor utviklingen i bytteforholdet ga sterkere impulser til endringen i disponibel realinntekt for Norge enn produksjonsutviklingen. Fall i oljeprisen balanserte en moderat produksjonsvekst og et positivt bidrag fra endringen i rente- og stønadsbalansen med utlandet slik at disponibel realinntekt for Norge ble uforandret fra 2000 til 2001. Utflatingen kommer etter to år med sterk vekst - i 2000 på hele 16,2 prosent. Produksjonsutviklingen ga positive vekstbidrag i 2001, men en må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne lavere bidrag. Lønnskostnadene som andel av faktorinntekten i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte gjennom siste halvdel av 1990-tallet. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte andelen fra 2000 til 2001 med 0,8 prosentpoeng og var da på 70,4 prosent.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Et markert fall i oljeprisen etter terrorhandlingene i USA 11. september i fjor bidro til en meget beskjeden vekst i disponibel inntekt for Norgei 2001. Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall var økningen fra 2000 til 2001 på bare 37 milliarder kroner mot hele 213 milliarder kroner fra 1999 til 2000. Disponibel inntekt for Norge var i 2001 1268 milliarder kroner eller om lag 281 000 kroner per person.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall holdt disponibel realinntekt for Norge seg uendret fra 2000 til 2001, mot en vekst på 16,2 prosent året før. I gjennomsnitt har veksten i de siste 10 årene vært 5,1 prosent. Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ("terms of trade"). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomhetentil veksten i disponibel realinntekt for Norge var 0,5 prosentpoeng i 2001, litt mindre enn i 2000. Vekstbidraget fra produksjonsveksten i øvrige næringer var i fjor 0,7 prosentpoeng, som er om lag halvparten av bidraget i 2000. En må tilbake til konjunkturnedgangen på slutten av 1980-tallet for å finne et lavere vekstbidrag fra de øvrige næringene enn i 2001.

Oljeprisutviklingen er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. I fjor førte fall i oljeprisen til en klar svekkelse av bytteforholdet, etter at økte oljepriser i de to foregående årene resulterte i en kraftig bedring. Bidraget til veksten i disponibel realinntekt for Norge fra bytteforholdsutviklingen var -1,5 prosentpoeng i 2001, mot 14,0 og 5,3 prosentpoeng i henholdsvis 2000 og 1999. Prisutviklingen på andre varer enn råolje og naturgass har bidratt til å bedre bytteforholdet i de tre siste årene, men klart minst i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Oljeinntektene har bidratt til at Norge i 1996 kom over i en netto fordringsposisjon, og fordringene vokser. Vekstbidraget fra endringen i rente- og stønadsbalansen var 0,3 prosentpoeng i 2001, etter å ha vært 0 året før og negative i 1999. De forholdsvis svake vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen kan blant annet forklares av at utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet plasseringen av midlene til Statens petroleumsfond. Aksjeutbytte og kursgevinster blir dermed viktig for de samlede formuesinntekter for Norge. Løpende renteutbetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursendringer inngår i posten omvurderinger i kapitalregnskapet. Det at norske renter ligger høyere enn rentene i utlandet bidrar også til en relativt svak utvikling i rente- og stønadsbalansen.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Ifølge foreløpige tall økte faktorinntekten for økonomien som helhet med 2,3 prosent i 2001, etter en vekst på hele 22,8 prosent i 2000. Forløpet domineres av utviklingen i petroleumssektoren. I økonomien utenom petroleumsvirksomheten økte faktorinntekten med om lag 6,5 prosent i begge de to siste årene.

Veksten i de samlede lønnskostnadene i Norge gikk ned fra 9,9 prosent i 1998 og 6,7 prosent i 1999 til 5,2 prosent i 2000 og 6,3 prosent i 2001. Nedgangen er en følge av at både lønns- og sysselsettingsveksten er blitt redusert. Driftsresultatet for økonomien som helhet falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 3,8 prosent i 2001, etter en markert økning i 1999 og en meget kraftig økning i 2000. Denne utviklingen er igjen sterkt påvirket av utviklingen i petroleumssektoren. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport er anslått å ha falt med 6,9 prosent i 2001 etter å ha økte med 67,9 prosent i 1999 og med 155,7 prosent i 2000. Driftsresultatet i de øvrige sektorene samlet er anslått å ha økt med 1,7 prosent i fjor og 6,1 prosent i 2000 etter å ha falt med 1,4 prosent i 1999.

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3-1.5 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2001 ifølge forløpige nasjonalregnskapstall var 677,8 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 462,2 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, i ideelle organisasjoner og i produksjonen av boligtjenester.

Ved konjunkturtoppen i 1998/1999 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 2 28,6 prosent av de totale lønnskostnadene. Gjennom de to påfølgende årene har lønnskostnadene i offentlig forvaltning utgjort en stadig større del av de totale lønnskostnadene. Dette reflekterer at sysselsettingen i markedsrettet virksomhet har utviklet seg svakere enn i offentlig sektor. Føringen av de påløpte lønnskostnadene i knyttet til ferieutvidelsen, har imidlertid også bidratt til den registrerte økningen. Dette fordi disse kostnadene i kommunene - som eneste sektor - blir registrert i det de påløper og ikke når de feriepengene blir utbetalt. Med Nasjonalregnskapets definisjoner er det anslått at offentlig sektor stod for 29,4 prosent av de samlede lønnskostnadene i 2001.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg fra 1990 til 1997 stabilt rundt 17 prosent. I de fire siste årene har industriens andel sunket, og var i 2001 kommet ned i 14,7 prosent.

Driftsresultat(jf. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

I første halvdel av 1990-tallet utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren rundt 24 prosent av næringenes samlete driftsresultat. Markerte bevegelser i oljepris har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de seks siste årene. Etter å ha vært oppe i 36,6 prosent i 1997, falt petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat til 22,8 prosent i 1998, for deretter å øke. Andelen kan anslås til 53,9 prosent i 2000 og til 50,6 prosent i 2001.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,2 milliarder kroner i 2001 etter en økning på 17,1 milliarder kroner året før. I industrien har driftsresultatet falt i de to siste årene og var kommet ned i 15,5 milliarder kroner i 2001 som er 10 milliarder lavere enn toppnivået i 1995.

Etter at industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var oppe i nær 18 prosent i 1995, har andelen gjennomgående blitt redusert. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var andelen 8,5 prosent i 2001. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene. Etter 1995 har det imidlertid vært en markert nedadgående trend i driftsresultatet for industrisektorer som i stor grad leverer konsumvarer til hjemmemarkedet, og dette har dominert utviklingen for industrien samlet sett. Det må understrekes at det er knyttet spesielt stor usikkerhet til nasjonalregnskapets tall for driftsresultat etter sektor, og at revisjonene her kan bli forholdsvis store.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figurene 1.3 til 1.5 viser hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del næringsgrupper. I markedsrettet virksomhet lå lønnskostnadsandelen i første halvdel av 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jf. figur 1.3). Andelen kom i 1998 opp i 63,6 prosent, men har deretter falt og var i 2000 nede i under 50,0 prosent. For 2001 er andelen 51,5 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten forklarer mye av endringene i denne andelen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1995 nede i 66,0 prosent og økte deretter i fire år. Andelen falt litt fra 1999 til 2000, men økte igjen i 2001 og kom da opp i 70,4 prosent.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i den øvrige markedsrettede virksomheten i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en bunn i 1995 med 74,8 prosent. Deretter har lønnskostnadsandelen stort sett økt og var 86,5 prosent i 2001. I øvrig markedsrett virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1993 nede i 62,3 prosent. Deretter økte lønnskostnadsandelen helt til 1999, med en andel på 68,2 prosent. I de siste to årene har denne andelen vært 66,6 prosent.

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Etter 1994 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedindustrien, men ifølge reviderte nasjonalregnskapstall har andelen økt i de tre siste årene. I råvarebasert industri er det store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekten og driftsresultatet. Fra et toppnivå i 1992 på 94,8 prosent, bidro høy prisvekst i 1994 og 1995 til at lønnskostnadsandelen ble kraftig redusert, og den kom ned i 60,8 prosent i 1995. Deretter har det vært en tendens til økning og lønnskostnadsandelen var i 1998 kommet opp i 70,0 prosent. I 2000 ser det ut til at høy prisvekst har bidratt til at lønnskostnadene som andel av faktorinntekten gikk ned med 5,6 prosentpoeng, men i 2001 kan andelen igjen ha kommet opp i over 75 prosent. Lønnskostnadsandelen i øvrig industri nådde et bunnpunkt i 1992 med på 72,7 prosent og har deretter stort sett steget. For 2001 er det anslått at lønnskostnadsandelen for denne gruppa har kommet opp i 90,8 prosent.

1.4 Den institusjonelle inntektsfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektor. Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis imidlertid en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 546,6 milliarder kroner i 2001. Dette er i prinsippet det beløpet som i 2001 var disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre sektorer (netto finansinvestering).

I de første årene på 1990-tallet vokste disponibel inntekt for offentlig forvaltning mindre enn inntektene for landet som helhet. Økte stønadsutbetalinger til husholdninger og en generelt sett svak utvikling i aktivitetsnivået som bremset skatteinngangen, bidrar til å forklare utviklingen. Svekkelsen av statens budsjettbalanse i disse årene førte også til en reduksjon i offentlig forvaltnings netto renteinntekter. Denne utviklingen snudde imidlertid i 1994 og i 1997 var offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge økt med over 7 prosentpoeng fra bunnåret 1993. Økningen hadde blant annet sammenheng med det generelle konjunkturoppsvinget samt økte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Offentlig forvaltning får normalt en stor del av sine inntekter fra oljevirksomheten. Reduserte oljepriser bidro til å redusere offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge i 1998. Økte oljepriser har deretter ført til en kraftig økning i andelen. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall kom offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge i 2001 opp i hele 43,1 prosent.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har gjennomgående vært meget stabil de 10 siste årene. I 1995 falt andelen imidlertid klart og delvis også i 2000, noe som kan føres tilbake til store overføringer fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Ikke-finansielle foretaks andel av disponibel inntekt for Norge nådde en topp i 1997 med 4,4 prosent. Deretter falt andelen til 2,7 prosent i 1999. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte andelen i 2000 til 3,1 prosent før den falt til 1,4 prosent i fjor. Redusert oljepris og økte rentekostnader var en viktig faktor bak den markerte nedgangen i 1998. Den svake utviklingen fra 1998 til 1999, til tross for kraftig vekst i oljeprisen, har blant annet sammenheng med redusert driftsresultat i øvrig virksomhet og en ytterligere økning i rentekostnadene. I 2000 har andelen økt igjen, blant annet på grunn av oljeprisutviklingen. Den lave andelen i 2001 henger blant annet sammen med redusert driftsresultat i petroleumssektoren, samtidig med økte oljeskatter.

Husholdningssektoren(inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. I andre halvdel av 1990-tallet har husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge svingt rundt 62 prosent, men falt i 2000 ned på 52,7 prosent og 53,2 prosent i 2001. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har husholdningenes disponible inntekt utgjort rundt 66 prosent de siste fem årene - etter å ha vært noe høyere før det.