6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Utsiktene for internasjonal økonomi er fortsatt meget usikre. I særlig grad gjelder dette i den amerikanske økonomien, hvor det er bygget opp flere store ubalanser de siste årene. Stadig stigende aksjekurser har de siste 10 årene bidratt til å finansiere det stadig voksende underskuddet på driftsbalansen overfor utlandet, som særlig skyldes negative finansinvesteringer i privat sektor. Underskuddet på driftsbalansen har de tre siste årene tilsvart om lag 3 prosent av BNP. Den store usikkerheten omkring amerikansk økonomi har bidratt til en betydelig svekkelse av amerikanske dollar.

• Korttidsstatistikk antyder imidlertid at tilbakeslaget som rammet både USA, Japan og Europa i fjor nå er over. Konjunkturomslaget i USA er kommet tidligere enn ventet, mens utviklingen i Europa peker i retning av et oppsving i andre halvår 2002, som tidligere lagt til grunn.

• Arbeidsledigheten i den industrialiserte verden har steget siden sommeren 2001. Veksten i arbeidsledighet har vært sterkest i USA, Tyskland og Frankrike, men også i Storbritannia har ledigheten økt. I Norden har ledigheten falt noe. Inflasjonen, målt ved tolvmånedersveksten i konsumprisene, steg hos Norges handelspartnere inn i 2001, hovedsakelig som følge av sterk økning i energiprisene. Utover høsten 2001 falt prisveksten igjen, før den flatet ut i løpet av våren 2002.

I USA ser fjorårets økonomiske tilbakeslag ut til å bli kort og mildt. BNP falt kun i 3. kvartal. Etter en moderat aktivitetsøkning i 4. kvartal 2001 indikerer foreløpige nasjonalregnskapstall en vekst i 1. kvartal i år på om lag 6 prosent i årlig rate. Oppsvinget forklares i første rekke av at nedgangen i lagerinvesteringer har stoppet opp, i tillegg til en solid utvikling i privat og offentlig konsum. Lagertilpasningen som ser ut til å være fullført, har bidratt til et omslag i industriproduksjonen etter en nedgangsperiode på halvannet år. De betydelige lettelsene i pengepolitikken i 2001 har antagelig bidratt betydelig til å holde det private forbruket og boliginvesteringene oppe gjennom det økonomiske tilbakeslaget. Totalt har den amerikanske sentralbanken redusert signalrentene med 4,75 prosentpoeng fra januar 2001. Også finanspolitikken har bidratt til å stimulere økonomien, først og fremst gjennom betydelige skattelettelser. Flere forhold trekker imidlertid i retning av at oppgangen kan bli svakere enn ved tidligere konjunkturomslag. Øvrige investeringer i næringslivet har falt siden 1. kvartal 2001, men ligger stadig på et relativt høyt nivå. Den sterke konsumveksten i USA i nedgangsperioden har redusert de økonomiske virkningene av nedgangen i investeringene. Dermed skaper den sterke utviklingen i forbruket usikkerhet om styrken i oppgangen fordi forbrukernes ønsker om utskifting av varige forbruksgoder, som normalt er den viktigste drivkraften for vekst i begynnelsen av en oppgang, nå er mindre. Tilsvarende gjelder for den sterke utviklingen i boligmarkedet gjennom tilbakeslaget.

Arbeidsledigheten har steget markert fra et meget lavt nivå i 2001, men er fortsatt relativt lav. Ledigheten ventes å falle noe gjennom andre halvår 2002. Lav kapasitetsutnyttelse og fortsatt svake prisimpulser fra utlandet ventes å bidra til en klar nedgang i konsumprisveksten i 2002. En svekket dollarkurs kan bidra til en viss økning i prisveksten, trass i en relativt lav import.

Også i euroområdet var det en svak økonomisk utvikling i 2001. Det var imidlertid store forskjeller i styrken i tilbakeslaget mellom landene, først og fremst knyttet til utviklingen i privat konsum. Avmatningen har vært særlig markert i Tyskland, samt i enkelte mindre land som ble hardt rammet av tilbakeslaget i IKT-sektoren, bl.a. Irland og Finland. I Frankrike, Italia og Spania har tilbakeslaget vært mindre markert. Flere indikatorer trekker nå i retning av økt aktivitet i industrisektoren i euroområdet.

BNP-veksten i Norden var 1,1 prosent i 2001, etter en vekst på 3,6 prosent i 2000. Avmatningen har vært markert i alle landene i området. I Finland og Sverige var fjoråret preget av det sterke tilbakeslaget i IKT-sektoren og den internasjonale avmatningen. I Danmark, som i Norge, skyldtes den lavere aktivitetsveksten i større grad kapasitetsbegrensninger. Til tross for svakere vekst fortsatte de siste årenes positive utvikling i arbeidsmarkedet også i 2001, og ledigheten falt ytterligere. Mens prisstigningen har avtatt i Danmark og Finland, har inflasjonen økt i Sverige.

Høy økonomisk vekst de siste årene bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert til 5,8 prosent i 2001. Utover 2001 økte imidlertid ledigheten i flere land, spesielt i USA hvor den steg fra 4,0 prosent i desember 2000 til 6,0 prosent i april 2002. Det har også vært en svak økning i ledigheten i euroområdet siden i fjor sommer.

Fra 1996 til 1999 var konsumprisveksten hos Norges viktigste handelspartnere svært lav. I 2000 og første halvår 2001 økte imidlertid prisstigningen, blant annet som følge av økte energipriser. Gjennom andre halvår 2001 har prisveksten internasjonalt falt noe igjen. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere var veksten i konsumprisene i fjor 2,5 prosent. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 6.

Situasjonen på valutamarkedene var relativt stabil gjennom 2001, iallfall mellom de viktigste valutaene. Det samme var tilfelle for de første månedene av 2002. Dollar har vist en generell svekkelse siden årsskiftet 2001/2002, og kursen mellom dollar og euro er tilbake på nivået ved inngangen til 2001. Mot slutten av juni falt dollaren til paritet mot euroen. En større mistillit til regnskapene til amerikanske selskaper, bl.a. i lys av Enron-konkursen, kan bidra til å forklare dollarsvekkelsen. Videre har den amerikanske driftsbalansen vist store underskudd i flere år. En vedvarende mistillit til det amerikanske aksjemarkedet kan bidra til fallende dollarkurs, som i sin tur kan medvirke til at utenriksøkonomien kommer i balanse igjen. Svenske kroner svekket seg kraftig gjennom 2001, men har styrket seg noe i 2002. Et forhold som brukes for å forklare den sterkere svenske kronen er at et eventuelt svensk ØMU-medlemskap vil antagelig skje til et sterkere vekslingsforhold enn de 10,50 svenske kroner per euro som var kursen ved årsskiftet. Britiske pund har svekket seg om lag i takt med dollar, men noe svakere.

Bristen i aksjeboblen for internettselskaper, den svake økonomiske utviklingen og terrorangrepene 11. september bidro i 2001 til den negative utviklingen i de viktigste aksjemarkedene. Etter å ha falt fra januar til slutten av september tok aksjemarkedene seg likevel opp fram til årsskiftet. Siden slutten av 2001 har det kommet en rekke negative nyheter for enkeltselskaper, hvor konkursen i Enron og rettssaken mot konsulent- og revisjonsselskapet Andersen har vært de mest omtalte. I slutten av juni ble det kjent av teleselskapet WorldCom også gjennomførte en tvilsom regnskapspraksis. Flere av hendelsene oppfattes av mange investorer og analytikere som utslag av strukturelle problemer ved det amerikanske aksjemarkedet og regnskaps- og børslovgivningen, og de viktigste aksjeindeksene i USA har falt gjennom hele første halvår i år. I tillegg har amerikanske medier den siste tiden rettet stor og kritisk oppmerksomhet mot avlønningene til toppsjefene i flere av disse selskapene. Disse forholdene har antagelig bidratt til å redusere tilliten til det amerikanske aksjemarkedet. De viktigste aksjeindeksene i USA falt fra sommeren 2000 til høsten 2001. Oppgangen fra oktober til desember i fjor er blitt etterfulgt av et om lag tilsvarende fall i år, blant annet har Wilshire 5000 falt med 10 prosent siden årsskiftet. Den teknologidominerte Nasdaq-indeksen har i samme periode falt med 35 prosent. Aksjemarkedene i USA og Europa har utviklet seg nokså parallelt det siste året, men de europeiske børsene har generelt vært mer preget av utviklingen i telekomsektoren.

Den amerikanske sentralbanken senket renten elleve ganger, med til sammen 4,75 prosentpoeng, gjennom 2001. Den viktigste amerikanske styringsrenten har ligget på 1,75 prosent siden årsskiftet, og realrenten i USA er for tiden negativ. Den amerikanske sentralbanken har gitt uttrykk for at renten vil bli liggende lavt inntil den ser tydelige beviser på at veksten i amerikansk økonomi er tilbake på trendnivået, rundt 3 prosent årlig.

Den kortsiktige renten i Japan har med et lite avbrekk vært svært nær null siden sommeren 2000. På grunn av nedgang i konsumprisene er imidlertid realrenten i Japan fortsatt positiv.

Den europeiske sentralbanken (ESB) strammet til pengepolitikken i 1999 og 2000, før den i mai 2001 senket signalrenten med 0,25 prosentpoeng. I fjor høst senket ESB styringsrenten ytterligere tre ganger, slik at renten ved utgangen av året var 3,25 prosent. Der har den ligget siden.

Som følge av tiltakende inflasjon strammet den svenske Riksbanken til pengepolitikken i 2000. Stadig økende prisvekst medvirket til at Riksbanken økte styringsrenten ytterligere med 0,25 prosentpoeng i juli i fjor, før renten ble senket med 0,5 prosentpoeng etter terroraksjonene i USA. Våren 2002 hevet så Riksbanken reporenten til 4,25 prosent, begrunnet med bedre utsikter internasjonalt samt en høy ressursutnyttelse i Sverige. Tolvmånedersveksten i svenske konsumpriser har steget i to år, og ligget over inflasjonsmålet på 2,0 prosent siden i fjor høst.

I løpet av 2001 senket Bank of England (BoE) styringsrentene med 2 prosentpoeng, som følge av utsikter til at prisveksten vil holde seg i underkant av inflasjonsmålet på 2,5 prosent. Innenlandske forhold og utsiktene internasjonalt trakk også i retning av en viss avdemping av den økonomiske veksten i Storbritannia. I løpet av 2002 har BoE har styringsrenten uendret på 4,0 prosent.

Lange renter internasjonalt falt gjennom mye av 2001. Fra november til mars har lange renter steget noe. Rentene på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid er ved utgangen av mai 5,1 prosent, det samme som ved årsskiftet. Renten på tyske statsobligasjoner med 10 års løpetid har fulgt sin amerikanske motpart svært godt siden september 2001, og differansen mellom amerikanske og tyske papirer er nær null.

6.2 Norsk økonomi

• Den relativt lave veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien etter konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet fortsatte i 2001. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge økte med 1,2 prosent fra 2000 til 2001. Husholdningenes konsum økte med 2,5 prosent i 2001, en noe lavere vekst enn året før. Etter en moderat økning i Fastlands-Norges investeringer i 2000, falt de litt i 2001. Svak utvikling i norske eksportmarkeder bidro til at eksporten av tradisjonelle varer økte forholdsvis beskjedent i fjor. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp, men ikke nok til å forhindre en liten økning i arbeidsledigheten. Antall utførte timeverk gikk noe ned, noe som blant annet har sammenheng med økt ferie. Høy oljepris bidro til et rekordhøyt overskudd på driftsbalansen overfor utlandet.

• For 2002 er finanspolitikken lagt om i en noe mer ekspansiv retning, i hovedsak i form av reduksjoner i skatter og avgifter. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av at veksten i fastlandsøkonomien også i 2002 kommer til å holde seg moderat. Hvis valutakursene holder seg på nivået fra midten av juni, vil en sterkt svekket kostnadsmessige konkurranseevne bidra til en svak utviklingen i tradisjonell vareeksport - selv om etterspørselen i de norske eksportmarkeder tar seg opp. Fastlandsbedriftene ventes å investere noe mindre enn i fjor, mens boliginvesteringene kan komme til å øke noe. Høy vekst i disponibel realinntekt som følge av skattelette og lav prisvekst er noe av bakgrunnen for at veksten i husholdningenes forbruk ventes å ta seg opp i 2002 - til tross for utsikter til fortsatt høye renter. Det er utsikter til konstant eller svakt økende arbeidsledighet, ifølge prognosene.

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært forholdsvis beskjeden ved starten av det nye årtusen. Nye reviderte nasjonalregnskapstall viser en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 1,9 prosent i 2000 og 1,2 prosent i 2001. Dette er klart lavere enn i konjunkturoppgangen i de foregående syv årene. I gjennomsnitt har den årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge i den siste konjunktursykelen vært om lag 2 ½ prosent.

Spesielt høyt nivå på kraftproduksjonen i 2000 påvirket BNP-veksten i betydelig grad i begge de foregående årene. BNP i fastlandsøkonomien utenom kraftsektoren, økte således med 1,6 prosent i 2000 og 1,7 prosent i 2001. Økt petroleumsproduksjon i 2001 bidro til at veksten i BNP i alt var 0,2 prosentpoeng høyere enn i Fastlands-Norge.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forbruket i husholdningene vokste litt mindre i 2001 enn i 2000, mens konsum i offentlig forvaltning økte noe mer. Investeringenei fast kapital har falt i hvert år etter 1998. Investeringsnedgangen i 2001 var ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene 4,6 prosent. Denne nedgangen kan i stor grad føres tilbake til et markert fall i investeringene i utenriks sjøfart og i tjenester tilknytet utvinning, men også i fastlandsøkonomien var investeringene noe lavere enn året før. Boliginvesteringene økte fra 2000 til 2001, mens fastlandsbedriftenes og offentlig sektors investeringer falt. Investeringene i utvinning og rørtransport økte med 7,2 prosent i 2001.

Eksporten av tradisjonelle varer har vokst forholdsvis beskjedent i de fire siste årene. I 1998-2000 skjedde dette til tross for sterk vekst i verdensøkonomien slik at det var et betydelig tap av markedsandeler. I 2001 økte eksporten av tradisjonelle varer med 4,0 prosent, men da var den økonomiske utviklingen internasjonalt meget svak. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel og spesielt investeringsnedgangen bidro til at importvolumet i 2001 ikke økte fra året før.

Antall sysselsatte økte i 2001 med anslagsvis 0,5 prosent eller rundt 10 000 personer. Antall utførte timeverk gikk likevel ned med 1,0 prosent, noe som blant annet henger sammen med ferieutvidelsen. Sysselsettingen steg i perioden 1993 til 1999 i gjennomsnitt med 1,8 prosent eller nær 38 000 personer årlig, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,4 prosent. Ifølge AKU ble arbeidsledighetsraten halvert 1 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent som tilsvarte 74 000 personer. Som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten uforandret i 1999, men har deretter økt noe og var i 2001 3,6 prosent. Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige og personer på tiltak en bunn i første halvår 1999 med om lag 66 000 personer. Deretter har det vært en tendens til økt ledighet, særlig gjennom høstmånedene i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner var summen av registrert ledige og personer på tiltak i mai 2002 kommet opp i om lag 83 000 personer.

En del av utviklingstrekkene i arbeidsmarkedet de senere årene innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder ble reversert i fjor. I fylkene med arbeidsledighetsrater over landsgjennomsnittet, hvor ledigheten stort sett økte fra 1999 til 2000 - gikk ledigheten gjennomgående ned fra 2000 til 2001. Størst var nedgangen i antall arbeidsledige i Rogaland, mens Oslo og Akershus hadde den største økningen. I årets 4 første måneder ser det ut til at arbeidsledigheten øker forholdsvis jevnt i alle fylker. Den største økningen er i Oslo, hvor arbeidsledighetsraten i disse månedene lå 0,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet etter å ha ligget bare 0,1 prosentpoeng over i fjor. Antall arbeidsledige industriarbeidere og tekniske funksjonærer gikk ned fra 2000 til 2001, etter markert økning i de to foregående årene. I de fleste andre yrker økte arbeidsledigheten fra 2000 til 2001. I årets fire første måneder var ledigheten blant industriarbeidere klart lavere enn i samme periode i fjor, men stort sett økning for alle andre grupper. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1999 til 2000, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning økte. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2001. Tall for 1. kvartal i år kan imidlertid peke i retning av mindre forskjeller i sysselsettingsutvikling mellom vareproduserende næringer og privat tjenesteyting.

Driftsbalansen overfor utlandethar bedret seg kraftig i de senere årene. Fra en knapp milliard kroner i overskudd i 1998 - har oljeprisøkningen bidratt til et overskudd på henholdsvis 220 milliarder kroner i 2000 og på 233 milliarder kroner i fjor. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor ble gjennomsnittsprisen 220 kroner per fat etter å ha gått betydelig ned etter terrorangrepet på USA i september. Underskuddet på rente og stønadsbalansen økte noe i 2000, men ble litt redusert i fjor.

Ved utformingen av finanspolitikken har det blant annet vært lagt vekt på at den skal virke stabiliserende på økonomien. Finansdepartementets anslag på det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet økte fra 15,7 milliarder kroner i 2000 til 17,8 milliarder kroner i 2001. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, ble underskuddet økt med 0,1 prosentpoeng. For 2002 er Finansdepartementets siste anslag på det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet 24,8 milliarder kroner, en økning som tilsvarer 0,5 prosentpoeng av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ekspansiviteten i budsjettet følger av den nye budsjettpolitiske handlingsregelen som regulerer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, og som har fått tilslutning fra et klart flertall i Stortinget. Ifølge regelen skal det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i utgangspunktet tilsvare den forventede realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret.

I den nye forskriften om pengepolitikken heter det at Norges Bank skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, og samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Etter å ha vært holdt uforandret siden 21. september 2000, satte Norges Bank styringsrentene ned med 0,5 prosentpoeng 13. desember 2001. I begynnelsen av 2001 var det en svakt stigende tendens i pengemarkedsrenten. Fra slutten av april i fjor begynte den å falle og i januar i år - var det kommet ned på et bunnivå med 6,2 prosent. Deretter har pengemarkedsrenten steget en del. I forbindelse med rentemøtet i Norges Banks hovedstyre 22. mai i år uttalte sentralbankledelsen at Norges Bank nå så det som mer sannsynlig at inflasjonen på 2 års sikt blir høyere enn 2,5 prosent enn at den blir lavere, forutsatt uendrede renter fremover. I etterkant av denne uttalelsen økte pengemarkedsrenten ytterligere og var i midten av juni kommet opp i 7,2 prosent.

Norske kroner styrket seg gjennomgående gjennom fjoråret, en utvikling som har fortsatt i år. I mai var styrkingen spesielt sterk - og den importveide kronekursen var midt i juni 8,8 prosent sterkere enn ved inngangen til året. På årsbasis vil kronestyrkingen bli 8,3 prosent i år og 3,3 prosent neste år, hvis kursene midt i juni skulle bli gjeldende ut 2003. Anslaget på valutakursutviklingen - er meget avgjørende for utsiktene fremover.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) tegner et forholdsvis likt bilde av den økonomiske utviklingen i 2002, men SSB ligger lavest når det gjelder utviklingen i fastlandsøkonomien. Finansdepartementet og Norges Bank anslår veksten i BNP for Fastlands-Norge til rundt 1 ¾ prosent, mens SSBs anslag er 1,2 prosent. Prognosene fra Finansdepartementet er basert på at pengemarkedsrentene i 2002 blir på 6,8 prosent som årsgjennomsnitt, mens Norges Banks prognoser er gjort med utgangspunkt i uendret styringsrente etter rentenedsettelsen i desember i fjor. I SSBs prognoser er årsgjennomsnittet for pengemarkedsrenta 7,0 - noe som er konsistent med en økning i styringsrentene på 0,5 prosentpoeng.

De tre institusjonene venter alle at økningen i husholdningenes forbruk blir over 3 prosent, klart høyere enn i 2001. Finansdepartementet anslår at konsum i offentlig forvaltning vil øke med rundt 1,5 prosent i 2002, mens Norges Bank har antatt at økningen blir på 2 prosent og SSB ligger midt i mellom. Investeringene i utvinning og rørtransport har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå. Vekstanslagene for i år er meget like - med uforandret nivå eller en svak økning fra i fjor. SSB venter at investeringene i Fastlands-Norge kommer til å falle 1,3 prosent i år, Norges Bank tror nedgangen bare blir ¼ prosent, mens Finansdepartementet tror på en 0-vekst. Det er spesielt næringslivsinvesteringene som ventes å trekke utviklingen ned, mens investeringene i offentlig forvaltning ventes å trekke klart opp. For boliginvesteringene ligger Norges Banks anslag høyest med en vekst på 4 prosent og SSB anslag er noe lavere. Finansdepartementet venter en svak nedgang i boliginvesteringene fra året før.

Alle anslagene er basert på et internasjonalt oppsving i annet halvår 2002. Svak utvikling gjennom 2001 og svekket kostnadsmessig konkurranseevne bidrar imidlertid til at tradisjonell vareeksport ventes å vokse lite på årsbasis. Alle de tre institusjonene venter at importen kommer til å øke klart mer enn eksporten.

Alle de tre institusjonene venter en svak økning i sysselsettingeni år. Vekst i arbeidsstyrken kan imidlertid bidra til at arbeidsledigheten likevel øker. SSB antar at arbeidsledigheten i 2002 kommer til å øke til 3,9 prosent, mens Norges Bank har anslått ledigheten i år til 3 ¾ prosent. Finansdepartementet venter ingen endring fra fjorårets 3,6 prosent.

Til tross for kutt i norsk oljeproduksjon i første halvår i år - i forsøk på å stabilisere oljeprisen - ventes petroleumsproduksjonen å øke en del slik at BNP i alt trolig kommer å vokse noe mer enn BNP i Fastlands-Norge. I prognosene er det lagt til grunn en nedgang i oljeprisene fra 2001 til 2002. Finansdepartementet og SSB har anslått en nedgang på 9 prosent, mens Norges Bank har tatt utgangspunkt i en dobbelt så stor nedgang. Lavere oljepris bidrar til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet av Norges Bank anslås til å bli nær 100 milliarder lavere i 2002 enn i 2001. Finansdepartementet og SSB venter en nedgang på om lag det halve eller noe mindre. Selv med en slike nedgang vil imidlertid driftsbalanseoverskuddet fortsatt være stort - minst 10 prosent av BNP.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2002

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av avgiftsopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at det gjennomsnittlige nivået for den importveide kronekursen ut året om lag tilsvarer det gjennomsnittlige nivået fra 2. kvartal 2002, noe som innebærer en appresiering på nær 6,5 prosent på årsbasis. Kronekursen er forutsatt å depresiere gradvis gjennom andre halvår.

Når det gjelder avgiftene er Stortingets budsjettvedtak lagt til grunn. Halveringen av matmomsen og reduksjonen av bensinavgiftene som ble gjennomført fra 1. juli i fjor, har bidratt til å trekke ned prisveksten i første halvår 2002. Det vedtatte budsjettopplegget innebærer videre bl.a. en reduksjon i alkoholavgiften og elektrisitetsavgiften fra årsskiftet og fjerning av flypassasjeravgiften fra 1. april. Samlet er avgiftsendringene i 2001 og 2002 beregnet å trekke ned konsumprisveksten fra 2001 til 2002 med om lag 0,9 prosentpoeng.

Ifølge konsumprisindeksen økte konsumprisene i gjennomsnitt med 3,0 prosent fra 2000 til 2001. På 12-månedersbasis var prisveksten høyest i første halvår. I andre halvår falt elektrisitetsprisene litt, noe som sammen med lavere bensinpriser og halveringen av matmomsen dro ned prisveksten. I desember var tolvmånedersveksten i konsumindeksen 2,1 prosent. Uten energivarer og justert for avgiftsendringer, var den gjennomsnittlige prisveksten 2,6 prosent i fjor. Avgiftsendringer bidro isolert sett til å trekke ned prisveksten med 0,2 prosentpoeng, mens energiprisene bidro til å trekke opp prisveksten med 0,6 prosentpoeng. Tolvmånedersveksten i de korrigerte konsumprisene var 2,7 prosent i desember. I de første fem månedene av 2002 steg konsumprisene i gjennomsnitt med 0,8 prosent i forhold til samme periode i fjor. Avgiftsreduksjoner bidro i denne perioden til å senke prisveksten med 1,4 prosentpoeng, mens unormalt høye energipriser i fjor har bidratt til å senke prisveksten med 0,3 prosentpoeng i år.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Målt som vekst over tolv måneder har bensinprisene hovedsakelig vært fallende det siste halvannet året, noe som må ses i sammenheng med oljeprisutviklingen og avgiftslettelsene som har vært gjennomført. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen i gjennomsnitt faller fra 2001 til 2002. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og avtar om sommeren. Elektrisitetsprisene økte imidlertid kraftig gjennom store deler av 2001, før de falt noe mot slutten. De høye elektrisitetsprisene i fjor har bl.a. sammenheng med lave nedbørsmengder og høy etterspørsel, samt at forbruksavgiften på elektrisitet økte fra årsskiftet. Så langt i år har elektrisitetsprisene vist et mer normalt sesongmønster, med et fall gjennom våren. Kontraktene som for tiden inngås i terminmarkedet for kraft, viser at det er forventninger om at sesongmønsteret vil være normalt også for resten av inneværende år. Utvalget har lagt til grunn at dette vil skje. Avgiftslettelsen på elektrisitet til husholdningene fra nyttår bidrar isolert sett til å redusere elektrisitetsprisene for husholdningene med om lag 4,0 prosent. Økningen i nettleien trekker imidlertid i motsatt retning. Utvalget har lagt til grunn for prisprognosene at den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen inkludert avgifter reduseres med 5,0 prosent fra 2001 til 2002.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2001 til 2002 på 1,0 prosent. Dersom kronekursen blir 1 prosent høyere eller lavere enn forutsatt i andre halvår, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,1 prosentpoeng i forhold til referansebanen. En oljepris som er 40 kroner per fat lavere enn forutsatt i siste halvdel av 2002, vil kunne redusere prisstigningen med 0,1 prosentpoeng fra 2001 til 2002. En høyere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til høyere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen med 0,2 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2001 til 2002 ganske robust overfor realistiske variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt. I beregningen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,5 prosent i år.

I første halvår anslås prisveksten å bli 0,6 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens anslaget for 3. kvartal er 1,1 prosent, økende til 1,5 prosent i 4. kvartal. Forløpet gjennom året må i stor grad ses i sammenheng med utviklingen i avgifter og energipriser. Kronekursen anslås som nevnt å depresiere noe gjennom høsten. Vi har imidlertid lagt bak oss en periode på to år med vedvarende appresiering, og det antas at denne appresieringen etter hvert vil føre til lavere importpriser og dermed lavere importert konsumprisvekst. Det er vanskelig å anslå hvor mye og hvor raskt endringer i valutakursen slår ut i importprisene, og sammenhengen mellom importpriser og konsumpriser er også usikker. Sommeren 2000 startet den importveide valutakursen å appresiere, etter tre års depresiering. Importprisveksten var lav gjennom hele perioden med depresiering. Noe av appresieringen som har kommet de to siste årene kan derfor bli sett på som en gjeninnhenting av tidligere kursfall. Dersom importører og eksportører antar at kronekursen varierer innen et mindre intervall, kan de se på kursbevegelser som kortsiktige og dermed ta risikoen på egen avanse. Dersom kursbevegelsen anses som mer varig, vil kursutviklingen tenkes å slå gjennom til konsumprisene raskere.

Ulike makroøkonomiske modeller som Modag, KVARTS og Rimini behandler sammenhengen mellom kronekursen og konsumprisene noe ulikt. Felles er at alle har et element av etterslep i virkningen; det tar noe tid før en kursbevegelse får fullt gjennomslag i konsumprisene. Da vi nå har bak oss en relativt lang periode med kronestyrking, indikerer dette at bidraget fra importprisene i andre halvår 2002 blir negativt med en hver realistisk etterslepsmodell en måtte velge.

I tillegg til modellberegningene har utvalget hentet informasjon fra et materiale som er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, om forventede prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til november 2002. Dette materialet indikerer noe høyere prisvekst enn i modellberegningene på KVARTS. Differansen skyldes i hovedsak høyere prisvekst på husleie. Utvalget gjør oppmerksom på at bakgrunnsmaterialet til denne spørreundersøkelsen ble innhentet i første del av mai. Etter den tid har kronen styrket seg ytterligere.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisene på om lag 1 prosent fra 2001 til 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget