NOU 2002: 16

Etter inntektsoppgjørene 2002

Til innholdsfortegnelse

2 Lønnsoppgjørene 2002

I 2002 var det etter vanlig mønster igjen hovedrevisjon for de fleste tariffområder. Både i LO/NHO-området og i LO/HSH-området ble oppgjøret gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I NAVO-området foregår forhandlingene på to nivåer. Først sentralt mellom NAVO og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner. For NAVO-helse er det i tillegg et nivå der NAVO forhandler med de enkelte forbundene.

Lønnsoppgjørene i privat sektor

LO/NHO-oppgjøret

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 5. februar. Følgende retningslinjer for tariffoppgjøret i 2002 ble vedtatt lagt til grunn i forbundsvise forhandlinger:

  • generell forbedring av kjøpekraften

  • garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte

  • likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg

  • målrettet innsats for langtidsutdannete LO-medlemmer som ikke har fått en rimelig kompensasjon for kostnaden ved utdanning

  • pensjonsordning i tillegg til folketrygden i de enkelte områder

Hovedstyret i NHO vedtok 27. februar følgende prinsipper for tariffoppgjøret 2002 og ga Arbeidsutvalget fullmakt til å gjennomføre oppgjøret i samsvar med disse:

  • Lønnsoppgjøret 2002 gjennomføres slik at den samlede lønnskostnadsveksten bringes på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. De lokale forhandlinger skal gjennomføres etter overenskomstenes bestemmelser – de fire kriterier, dvs. økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter.

  • Pensjons- og forsikringsordninger egner seg ikke for bransjevise løsninger, og må derfor være et anliggende for den enkelte bedrift og må ses i sammenheng med bedriftens lønns- og personalpolitiske prinsipper og vurderinger.

  • Lønnsutviklingen til ledere må tilpasses de øvrige arbeidstakere i bedriften. Det er selskapets eiere gjennom styret som har ansvar for å fastsette toppledernes godtgjørelser. Det vises i denne forbindelse bl.a. til NHOs dokument om ”Godtgjørelse til toppledere”.

Lønnsoppgjøret i 2002 startet 11. mars med forhandlinger om Verkstedoverenskomsten mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Den 19. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 9. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som partene anbefalte. Dette forslaget er vedtatt i uravstemning. Avtalen har følgende hovedpunkter:

  • et generelt tillegg på kr 2,75 per time fra 1. april og økning av satsene for skifttillegg. For Offshore ble offshoretillegget økt med kr 6,- per time (det økes ytterligere med kr 1,- per time fra 1. april 2003) og nattillegget med kr 1,17 per time.

  • For tjenestepensjonsordninger ble partene enige om viktigheten og oppfordrer til at slike etableres på den enkelte bedrift. Erfaringene skal drøftes ved mellomoppgjøret 2003.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultater i industrien har fulgt hovedmønsteret fra Verkstedoverenskomsten, men i typiske lavlønnsområder er det gitt høyere tillegg.

For industriarbeidere er tarifftilleggene beregnet til å slå ut med gjennomsnittlig kr 3,80 per time eller om lag 2 prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten. Overhenget til 2002 er beregnet til 1,3 prosent for industriarbeidere.

Mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og Reiselivsbedriftenes Landsforening endte meklingen uten at partene ble enige og det ble konflikt. Etter en streik som varte i 33 dager og som gradvis ble opptrappet, ble partene den 17. mai enige om et forslag til avtale som ble vedtatt. Den har følgende hovedpunkter:

  • et generelt tillegg på kr 2,75 per time til alle og et lavlønnstillegg på kr 2,- per time

  • alle med minst fire års praksis får ytterligere kr 2,- per time på minstelønnssatsene. Alle med fagbrev får kr 2,- per time på minstelønnssatsene. Dessuten ble tilleggene for ubekvem tid økt og gitt for lengre tidsperioder.

  • tilleggene ble gitt senest fra 19. mai.

Videre blir det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 2002 på kr 1,30 per time.

Mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Transportbedriftenes Landsforening foreligger det et vedtatt meklingsforslag som bl.a. gir følgende tillegg for rutebiler og langtransport:

  • et generelt tillegg på kr 2,75 fra 1. april.

  • et lavlønnstillegg på kr 2,- fra 1. april.

  • et etterslepstillegg på kr 1,25 fra 1. april.

  • Fra 1. januar 2003 skal alle satser utenfor Oslo løftes opp til Oslo-avtalens satser. Betyr et tillegg på rundt kr 12 000 per år for rutebilsjåfører utenom Oslo.

  • Pensjonsbestemmelser

    Det ble etablert en ordning som er en videreutvikling av en ordning som ble etablert i 1986 og vil kun gjelde for bussjåfører omfattet av Overenskomsten for Transportselskaper i Norge. Bedriftene har frist til 1. januar 2003 for å opprette en tjenestepensjonsordning.

Det er inngått en tilsvarende avtale mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening

Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Hovedstyret i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 6. februar 2000 bl.a. følgende retningslinjer/krav for hovedoppgjøret 2002:

  • YS forutsetter at tariffrevisjonen i 2002 gjennomføres som forbundsvise forhandlinger i privat sektor og i henhold til gjeldende lov- og avtalereguleringer i offentlig sektor.

  • Forhandlingene skal skje på et grunnlag som forener balansegangen mellom en rimelig økning i reallønnen før skatt for de ulike yrkesgrupper og kravet til fortsatt verdiskapning og målet om full sysselsetting.

  • YS går inn for en toårig hovedtariffperiode, med mulighet for å føre forhandlinger våren 2003 for 2. avtaleår i perioden.

  • Grupper som åpenbart er blitt lønnsmessig hengende etter i siste avtaleperiode, som f. eks kommunetilsatte og rutebilarbeidere, må spesielt tilgodeses ved dette oppgjøret. Dette gjelder også grupper av arbeidstakere med et lønnsnivå som ikke som står i forhold til arbeidets ansvarsområde

  • YS vil prioritere krav om innføring av pensjonsordninger for de grupper som ikke har tilfredsstillende ordninger i dag, og vil derfor kreve slike ordninger tariffestet ved årets oppgjør i privat sektor.

  • YS forutsetter at staten vil bidra med finansiering av livsopphold for arbeidstakere som tar nødvendig etter- og videreutdanning.

I privat sektor forhandler de enkelte forbund i YS avtalene innen sine områder forbundsvist.

Mellom Privatansattes Fellesorganisasjon (YS/PRIFO) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL/NHO) foreligger det et meklingsresultat for Landsoverenskomsten del II (selgere og andre merkantile ansatte i avis- og ukepresse) som har følgende hovedelementer:

  • Et generelt tilegg på kr 2,75 per time fra 1. april

  • Alle ansatte får to ekstra fridager i 2002 (som kan tas ut som lønn) og alle ansatte over 50 år får en ekstra fridag i 2003 (kan tas ut i lønn).

  • Formulering om tjenestepensjon som i Verkstedoverenskomsten.

Det foreligger et tilsvarende meklingsresultat mellom HK og MBL om medieoverenskomsten.

I varehandelen foreligger det en vedtatt avtale mellom Handel og Kontor (HK) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Mellom HK og Samfo (kooperasjonen) foreligger det en avtale som gir samme tillegg. Avtalen mellom HK og HSH gir følgende tillegg fra 1. april 2002:

  • generelt tillegg på kr 3,- per time og de laveste minstelønnssatsene heves ytterligere med kr 2,- per time

  • fagarbeidertillegget økes med på kr 1,- per time og ytterligere med kr 1,- per 1. april 2003.

  • Det er inngått en erklæring i spørsmålet om tjenestepensjon. Erklæringen går ut på at partene oppfordrer til at det på den enkelte bedrift etableres lokale ordninger knyttet til tjenestepensjon og forsikringsordninger. Dette spørsmålet skal også partene lokalt drøfte alle sider av i løpet av første avtaleår. Erfaringene med de drøftelser som skal gjøres lokalt, trekkes inn i forhandlingene for 2. avtaleår.

Dessuten er partene enige om at garantitillegget i HK/HSH-avtalene per 1. februar 2003 gjennomføres med at alle ansatte får et tillegg på kr 3,- per time.

For grossistoverenskomsten foreligger det også en vedtatt avtale mellom HSH og Norsk Transportarbeiderforbund der hovedelementene for inneværende år er et generelt lønnstillegg på kr 3,- per time og et etterslepstillegg på kr 1,50 per time fra 1. april.

I HSH-området foreligger det vedtatte avtaler mellom YS/PRIFO og HSH om Reiselivsavtalen og Begravelsesbyråavtalen og mellom YS/PRIFO og Norges Funksjonærforbund (YS/NOFU) og HSH om Funksjonæravtalen. De økonomiske hovedelementene i disse tre avtalene er:

  • et generelt tillegg på kr 3,- per time og de laveste minstelønnssatsene heves ytterligere med kr 2,- per time.

  • I Begravelsesbyråavtalen ble det foretatt endringer i minstelønnssystemet og i alle avtalene ble avtalt endringer i forhandlingsbestemmelsene.

  • Spørsmålet om tjenestepensjon ble løst tilsvarende som i avtalene på varehandelsområdet.

Partene er enige om at garantitillegget i Reiselivsavtalen og Funksjonæravtalen per 1. februar 2003 gjennomføres med at alle ansatte får et tillegg på kr 3,- per time.

Ansatte i forretnings- og sparebanker og i forsikringsvirksomhethar fra 2001 inngått felles tariffavtale med Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Partene er blitt enige om et generelt tillegg på alle trinn på lønnsregulativet fra 1. mai 2002 på 3,45 prosent, dog slik at det gis minimum 10 000 kroner og maksimalt 17 593 kroner på lønnstabellen.

Oppgjørene i offentlig sektor

Styret i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) vedtok den 5. april bl.a. følgende krav for tariffoppgjøret 2002:

  • Tariffoppgjøret 2002 får en profil som innebærer en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene.

  • De økonomiske rammer for tariffoppgjøret i offentlig sektor må ta hensyn til den mindrelønnsutvikling som over tid er konstatert.

  • Det føres frie forhandlinger sentralt og lokalt hvor den lokale lønnsdanning kommer i tillegg til sentrale lønnstillegg.

  • Generelle sentrale tillegg gis som prosentvise tillegg.

  • Sentrale og lokale lønnsmidler innrettes slik at det bidrar til lønnsløft for utdanningsgruppene.

I det statlige tariffområdet ble Arbeids- og administrasjonsdepartementet, LO Stat, Yrkesorganisasjonene Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon den 1. mai enige om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2002 – 30. april 2004. Avtalen har følgende hovedpunkter:

  • Det gis et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2002. Tilleggene er i størrelsesorden fra kr 7 500 til kr13 200. Tillegget er på kr 7 500 opp til og med lønnstrinn (ltr) 30, og et prosentvis tillegg på 3,1 prosent fra og med ltr 31 til og med ltr 70, og et fallende kronetillegg fra ltr 71 på kr 14 800 til ltr79 på kr 13 200.

  • Det skal føres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,5 prosent per dato med virkning fra 1. august 2002.

  • Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,9 prosent per dato med virkning fra 1. september 2002. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det i tillegg innenfor 0,1 prosent per dato av lønnsmassen.

I tillegg er det foretatt endringer som angår forhandlingsbestemmelsene, fellesbestemmelsene, kompetanseutvikling, seniorpolitiske tiltak og boliglån mv.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også ført forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene ble enige om de samme tilleggene.

I det kommunale tariffområdet endte hovedoppgjøret med brudd 1. mai med LO’s forhandlingssammenslutning, herunder også Norsk Helse- og Sosialforbund, og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Den 2. mai meddelte også Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, herunder også Norges Ingeniørorganisasjon, at KS’ siste tilbud ikke kunne aksepteres. Det ble imidlertid oppnådd enighet med Akademikerne.

For organisasjonene utenom Akademikerne gikk oppgjøret til mekling. Den 24. mai ble det satt fram et meklingsforslag med følgende hovedpunkter:

  • et generelt tillegg på kr 6 000,- fra 1. mai

  • stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning, får begynnerlønnen hevet med kr 14 900, fra 175 100 til 190 000. Etter 10 års ansiennitet får de minimum 220 000, og fra 1. juli 2003 minimum 224 000, mot dagens 191 200, en økning på kr 32 800.

  • faglærte får begynnerlønnen hevet med kr 23 800, fra 191 200 til 215 000. Etter 10 års ansiennitet oppnår de minimum 235 000, og fra 1. juli 2003 minimum 239 000, mot dagens 212 200, en økning på kr 26 800.

  • høgskoleutdannede får begynnerlønnen hevet fra 215 900 til 250 000, økning på kr 34 100. Etter 10 års ansiennitet oppnår de minimum 271 000, og fra 1. juli 2003 minimum 277 000, mot dagens 245 300, en økning på kr 31 700.

  • stillinger hvor det kreves høgskoleutdanning med ytterligere spesialistutdanning får begynnerlønnen hevet med kr 42 700, fra 227 300 til minimum 270 000. Etter 10 års ansiennitet minimum 290 000 og fra 1. juli 2003 minimum 300 000, mot i dag 256 200, en økning på kr 43 800.

  • en pott på 0,5 prosent til lokale forhandlinger per 1. mai

  • en pott på 1,5 prosent til lokale forhandlinger per 1. januar 2003

Forslaget skal til uravstemning og svarfristen er 28. juni.

Akademikerne var ikke i mekling, men har i ettertid sluttet seg til meklingsforslaget. Under meklingen ble en også enige om et forslag til nytt lønnssystem som Akademikerne godtok allerede under forhandlingene. Her fristilles rundt 15 prosent av stillingene. Disse stillingene er ikke omfattet av det generelle tillegget, de nye minstelønnssatsene eller de avsatte pottene til lokale forhandlinger. De skal få all lønn fastsatt lokalt, uten konfliktrett.

Elektrisitetsverkene er et eget forhandlingsområde. Forhandlingene om revisjon av Hovedtariffavtalen for energiverk og datterselskap med eget medlemskap i KS ble avsluttet 30. mai etter at det var oppnådd enighet mellom alle partene i avtalen. Svarfrist for godkjenning av forhandlingsresultatet er 20. juni. Avtalen har følgende hovedpunkter:

  • generelt lønnstillegg til alle på kr 7 100 per år med virkning fra 1. juni 2002.

  • Nye minstelønnssatser er økt med ca. 11 prosent og gjøres gjeldende fra 1. juni 2002.Videre er vakttillegget økt.

Flere av stillingskodene er nå gjort unormerte, noe som innebærer at all lønnsdannelse for disse - utenom det generelle tillegget - skal skje lokalt på den enkelte bedrift.

Det er ellers gjort enkelte endringer i generelle bestemmelser i avtalen.

Det opplyses at den økonomiske rammen for oppgjøret er beregnet til 5¼ prosent. I dette tallet inngår bl.a. overheng til 2002 på 1,4 prosent

I Oslo kommuneble partene etter forhandlinger og mekling bl.a. enige om å anbefale følgende tillegg:

  • et generelt tillegg på kr 7 000 til alle som ligger mellom ltr 8 (nytt ltr 1) og ltr 22 (nytt ltr 15) og kr 7 000 + 0,05 prosent f.o.m. ltr 23 (nytt ltr 16).

  • en pott til lokale forhandlinger på 2,1 prosent per 1. juni.

  • Det er gjennomført sentrale justeringer per 1. juni med til dels betydelige lønnstillegg for bl.a. lavlønte og visse stillingsgrupper.

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere anbefaler sine medlemmer å si nei til tariffoppgjøret i Oslo.

NAVO-området

Fire likelydende hovedavtaler regulerer forhandlinger om tvisteløsninger, former for samarbeid, og tillitsvalgtes rettigheter. De fire hovedavtalene er inngått mellom NAVO og hovedorganisasjonene LO, YS, UHO og SAN (sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO).

NAVO har fra 1. januar i år overtatt forhandlingsansvaret for de ansatte i sykehusene fra KS, Oslo kommune og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. NAVO har fra 1.11.2001 også overtatt forhandlingsansvaret for ansatte i Posten Norge og NSB som tidligere var en del av det statlige tariffområdet.

I NAVO-området forhandles det først på nasjonalt nivå (A1) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og hovedorganisasjonene og er felles for alle virksomheter innenfor overenskomstområdet. Deretter forhandles (B- delen) overenskomstens spesielle del, med mindre annet avtales, mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden lokale arbeidstakerorganisasjoner. Videre er det for NAVO-helse et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom NAVO-helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I NAVO-området avtales tilleggene både på A og B-nivå fra 1. april. På A-nivå er det gitt kr 2,75 per time eller kr 5 363 per år. På B-nivå er det gitt noe varierende tilegg. Basert på opplysninger fra partene er det i NAVO utenom helse gitt tillegg som sammen med overhenget gir en årslønnsvekst på om lag 5 prosent. For sykehusene opplyses det at rammen er om lag 6 prosent.

For sykehusene har NAVO, LO, YS og UHO etter mekling kommet til enighet om:

  • Ansatte som er organisert i LO, YS og UHO får et generelt tillegg på kr 6 000 fra 1. mai

  • Det avsettes en pott på 0,5 prosent med virkning fra 1. mai 2002 og 1,5 prosent med virkning fra 1. januar 2003 til lokal fordeling.

  • Det innføres minstelønnsstiger for de forskjellige yrkesgruppene i helseforetakene med garantibestemmelser som sikrer ytterligere økning 1. juli 2003. Endringene er tilsvarende de som ble avtalt i KS-området.

  • Norsk Sykepleierforbund har inngått en produktivitetsavtale som åpner for å inngå lokale avtaler om utvidet arbeidstid og/eller avtale om ekstraordinært arbeid for å redusere ventelister og bruk av overtid. Ordningen skal være frivillig og gir lønnsmessig uttelling.

For akademikergruppene i NAVO gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

Avtalte tillegg for 2003

I flere tariffområder er det allerede avtalt tillegg for 2003. Dette gjelder både i LO/NHO-området, varehandel, i kommunene og for sykehusansatte i NAVO-området. Størst omfang synes det å ha fått i kommunene og i sykehusene i NAVO-området. I disse to områdene bidrar avtalte tillegg i 2003 til årslønnsveksten fra 2002 til 2003 i størrelsesorden 2 prosentpoeng.

Konflikter i 2002-oppgjørene

I hotell- og restaurantvirksomhet var det en streik som ble avsluttet 17. mai etter 33 dager med konflikt.

Etter forhandlinger og megling ble det ikke enighet i tariffoppgjøret for aviser, ukepresse, lokal-tv og nettaviser mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening. Journalistene gikk ut i streik som ble avsluttet 7. juni etter 7 dager med konflikt.

Til forsiden