4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Konsumprisindeksen økte med 3,0 prosent fra 2000 til 2001. Det var særlig elektrisitetsprisene som bidro til å trekke opp prisstigningen, mens lavere priser på klær og teletjenester og avgiftsendringer bidro til å dempe prisveksten. Endringer i energipriser og halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 preget forløpet gjennom året sterkt. Økningen i den generelle momssatsen fra 23 prosent til 24 prosent fra 1. januar 2001 og økte elektrisitetspriser bidro til at prisstigningen på tolvmåneders basis kom opp i 4,3 prosent i mai 2001. Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli reduserte konsumprisveksten i annet halvår og bidro til at tolvmånedersveksten kom ned i 2,1 prosent i desember 2001.

• I de første månedene av 2002 er prisstigningstakten redusert ytterligere, fra 1,3 prosent i januar til 0,4 prosent i mai. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte avgifter og lavere markedspriser på elektrisitet og bensin i forhold til året før. Konsumprisindeksen justert for endringer i avgifter og uten energivarer økte med 2,6 prosent fra mai 2001 til mai 2002.

• Også i 2001 ble prisveksten i Norge høyere enn i EU - landene og i forhold til et gjennomsnitt av Norges handelspartnere. I 2001 var prisstigningen i Norge gjennomsnittlig på 3,0 prosent, mens prisveksten i EU-landene var 2,5 prosent. Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001, kom imidlertid tolvmånedersveksten i Norge på linje med prisveksten i EU-landene og hos handelspartnerne. I begynnelsen av 2002 har prisveksten i Norge vært lavere enn i disse landene.

4.1 Konsumprisindeksen

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene i perioden fra 1995 og fram til henholdsvis februar og april 2002. I perioden fra 1989 til 1997 lå prisstigningstakten i Norge under eller på linje med stigningstakten hos våre handelspartnere og i EU-landene. Etter en sterk økning i den norske tolvmånedersveksten ved årsskiftet 1996/97, har den norske prisstigningstakten ligget over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere. Forskjellen i prisstigningstakt mellom Norge, EU-landene og gjennomsnittet av våre handelspartnere avtok noe mot slutten av 2000, men økte igjen i begynnelsen av 2001. For Norge var konsumprisveksten fra 2000 til 2001 på 3,0 prosent. Til sammenlikning var veksten i denne perioden i EU-landene på 2,5 prosent og 2,4 prosent hos handelspartnerne Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001 ble imidlertid konsumprisveksten i Norge i annen halvdel av 2001 om lag som i EU og hos handelspartnerne. I de første månedene av 2002 har prisveksten i Norge vært lavere enn i disse landene, men korrigert for avgiftsendringene ble imidlertid prisstigningstakten i Norge om lag den samme.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i konsumprisindeksen for en del OECD-land fremgår av tabell 4.1.

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 1999 til mai 2002. Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 3,0 prosent fra 2000 til 2001. Årsveksten ble 3,1 prosent for 2000 og 2,3 prosent for 1999. Økningen i prisstigningstakten for 2000 og 2001 kan i stor grad knyttes til høy vekst på energivarene. Holdes energivarene utenfor, ble økningen i konsumprisindeksen 2,3 prosent fra 1999 til 2000 og 2,4 prosent fra 2000 til 2001.

Prisstigningstakten økte i 2001 fram til og med mai som ble på 4,3 prosent. Deretter har prisstigningstakten avtatt, og ble 2,1 prosent fra desember 2000 til desember 2001. Prisøkningen i første del av 2001 har i første rekke sammenheng med avgiftsøkninger og høye elektrisitetspriser. Med fullt gjennomslag i prisene bidro økningen i merverdiavgiften fra årsskiftet fra 23 prosent til 24 prosent til å trekke opp konsumprisindeksen med 0,6 prosent fra desember 2000 til januar 2001. Reduksjonen i prisstigningstakten fra og med juli 2001 har særlig sammenheng med reduksjonen i merverdiavgift på matvarer fra 24 prosent til 12 prosent fra 1. juli. Prisene på post- og teletjenester og på klær og skotøy har gjennomgående vært lavere i 2001 enn i året før. Elektrisitetsprisene trakk konsumprisindeksen markert opp, særlig i sommerhalvåret 2001. Konsumprisindeksen eksklusive elektrisitet økte med 1,3 prosent fra desember 2000 til desember 2001.

I de første månedene av 2002 er prisstigningstakten redusert ytterligere, fra 1,3 prosent i januar til 0,4 prosent i mai. Reduksjonen skyldes i hovedsak reduserte avgifter og lavere markedspriser på elektrisitet og bensin i forhold til året før. Konsumprisindeksen justert for både avgiftsendringer og energivarer økte med 2,6 prosent fra mai 2001 til mai 2002.

I tabell 4.3 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2000 til mai 2001 og fra mai 2001 til mai 2002, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 bidro til at prisene på konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” gikk ned med 8,9 prosent fra juni til juli og med 6,8 prosent fra mai 2001 til mai 2002. Denne prisreduksjonen bidro til å trekke ned konsumprisindeksen med 0,81 prosentpoeng fra mai 2001 til mai 2002. Konsumgruppene ”bolig, lys og brensel” bidro mest til oppgangen i totalindeksen fra mai 2001 til mai 2002. Av samlet konsumprisvekst på 0,4 prosent bidro denne gruppen med 0,63 prosentpoeng til prisveksten. Av dette trakk ”betalt” og ”beregnet husleie” til sammen opp prisveksten med 0,78 prosentpoeng, mens ”elektrisitet og brensel reduserte prisveksten med 0,39 prosentpoeng. Innenfor ”transport” trakk ”drift/vedlikehold” ned prisveksten, mens kjøp av egne transportmidler og transporttjenester bidro til prisstigning. Konsumgruppene ”klær og skotøy” og ”post og teletjenester” bidro til å redusere veksten i totalindeksen på henholdsvis 0,12 og 0,07 prosentpoeng. Gruppen "andre varer og tjenester" bidro med 0,19 prosentpoeng av samlet prisvekst fra mai 2001 til mai 2002. Denne prisoppgangen kom særlig av økte priser på ”personlig pleie ” og ”forsikring”.

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra mai 2000 til mai 2001 og fra mai 2001 til mai 2002, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. "Andre tjenester” og “husleie” bidro til prisveksten fra mai 2001 til mai 2002 med hhv 0,96 og 0,89 prosentpoeng. “Andre norskproduserte konsumvarer” trakk prisveksten ned med 0,73 prosentpoeng. Det var særlig konsumvarer ”påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold” som bidro til prisnedgangen. Også ”importerte konsumvarer” gikk ned i pris og trakk prisveksten ned med 0,24 prosentpoeng. Redusert merverdiavgift på matvarer i 2001 gjorde at jordbruksvarene gikk ned i pris med 9,1 prosent fra juni til juli og bidro til å redusere samlet konsumprisvekst med 0,41 prosentpoeng fra mai 2001 til mai 2002.

4.2 Offentlige tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester. Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at. kommunale tjenester i større grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.2.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Den nye klassifiseringen innebærer at husleiekomponenten splittes i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie bygger på husleier for ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Beregnet husleie måler selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. 12

Det vil være en viss usikkerhet i hvilken grad endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges opp av konsumprisindeksen. Fram til august 1999 var ikke kommunale gebyr knyttet til bolig representert med egne representantvarer i konsumprisindeksen. Endring i gebyrene var derfor representert ved endring i betalt husleie, inkludert fritidsbolig. Fra august 1999 er kommunale gebyr skilt ut med egne representantvarer i konsumgruppe 044 "Andre tjenester knyttet til bolig". 3 Denne gruppen har en vektandel i konsumprisindeksen på om lag 1,35 prosent. For andelshavere i borettslag betales kommunale gebyrer gjennom husleien. Kommunale gebyrer påvirker dermed konsumprisindeksen på to måter. For det første gjennom den innvirkning som de har på husleiene i borettslag mv. og gjennom bokostnadene for selveiere, og for det andre gjennom endringer i budsjett-/vektandelen. Utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing, dekkes av en årlig undersøkelse, se tabell 4.5.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp har siden 1997 steget sterkere enn konsumprisindeksen. Årsakene til denne utviklingen er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer. Fra januar 2001 til januar 2002 har samtlige gebyrer for ovennevnte tjenester økt sterkere enn konsumprisindeksen, fra 3,8 prosent økning for renovasjon til 4,6 prosent for vannavgiften. Veksten er imidlertid lavere enn for de tre foregående år. Når det gjelder utviklingen i kommunale gebyrer er det også betydelige geografiske forskjeller, jf. tabell 4.6. Utviklingen fra 2001 til 2002 er ikke sammenliknbar med utviklingene for tidligere år på grunn av metodiske endringer. Undersøkelsen er fra 2002 basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneSTat-Rapportering) Fra 2002 skal rapporteringen inneholde alle kommuner og fylkeskommuner. Endringstallene fra 2001 til 2002 er basert på 319 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene.

Generelt kan man si at bakgrunnen for de geografiske forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene. Gebyrene har hatt en klart sterkere stigning enn KPI i 2001 og 2002. Som nevnt inngår kommunale gebyrer fra 2000 i KPI med egne representantvarer.

4.2.2 Andre kommunale og offentlige tjenester

Konsumgruppen ”Sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagetakster”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”Sosiale omsorgstjenester” i 2001 en vekt på omlag 1,3 prosent i konsumprisindeksen.

I representantvaren “barnehagesatser” inngår både kommunale og private barnehager. Tabell 4.7 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden 1996 til 2002.

Tabell 4.7 viser at både kommunale og private barnehagesatser har økt prosentvis mer enn konsumprisindeksen fra 1996 til 2001. Fra 1. juli 2001 ble statstilskuddet til drift av barnehagene økt. Dette førte til at foreldrebetalingene i kommunale barnehager ble redusert. I de private barnehagene ble imidlertid betalingen høyere i januar 2002 enn i januar 2001.

Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommunene yter ellers driftstilskudd til private leger etter bestemte regler og etter avtale med den enkelte lege. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Betaling for opphold på kommunale sykehjem mv. kommer ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster. Tabell 4.8 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen.

Prisene på de utvalgte offentlige tjenestene i tabell 4.8, steg i perioden 1999 til 2001 prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Men også i deler av transportsektoren har prisene steget klart relativt mer enn konsumprisindeksen.