6 Årskostnadsmerking av varige forbruksgoder

6.1 Hva er årskostnadsmerking

I de siste årene er det for dagligvarer innført påbud om også å oppgi produktets pris per kilo eller liter. Tanken er at det skal være lettere for forbrukeren å sammenlikne priser.

For «alle» andre produkter, hvor kilo og literpris blir meningsløst, ligger fokuset i stor grad på utsalgspris, på produktets funksjoner, og til en viss grad gis det informasjon om energiforbruket.

Tanken med en årskostnadsmerking er at det, i tillegg til stykkpris, også oppgis årskostnad for produktet. Årskostnaden vil være den prisen det koster å bruke produktet per år, som en funksjon av bruksmønster, levetid ved dette bruksmønsteret, energiforbruk, pris på slitedeler, pris på reparasjoner og utrangeringskostnader. Dermed gjøres disse parametrene, som det i dag er vanskelig å konkurrere på, til objektive konkurranseparametere.

Hypotesen er at kvalitetsprodukter, som er dyrere i anskaffelse, men totalt sett har et lavere ressursforbruk og en lavere avfallsgenerering, vil fremstå med en lavere årskostnad enn mange rimeligere varianter.

Kompleks informasjon om produktet vil uttrykkes i ett tall (kroner), som gjør det enklere for forbrukeren å sammenlikne ulike produkter. Forbrukeren vil få nyttig informasjon i beslutningsprosessen, og påvirke valget i retning av en mer ressurseffektiv modell. Avhengig av hva som er praktisk for ulike produktgrupper, kan merkingen være i form av årskostnad, timeskostnad eller kostnad per gang i bruk.

Årskostnadsmerking er en folkeliggjøring av en tradisjonell nåverdianalyse. Nåverdianalyse er en anerkjent metode for å vurdere ulike investeringsalternativer opp mot hverandre.

6.2 Hvordan kan årskostnadsmerking utformes og iverksettes?

Årskostnadsmerking forutsetter at det utvikles standarder for ulike produktgrupper som produsenter og importører kan teste produktene sine etter.

Hvilke elementer som skal være med i standardene bør utvikles sentralt, for eksempel av Norges Standardiseringsforbund i samarbeid med bransjeorganisasjonene. Standardene for de ulike produktgruppene kan deretter utvikles i regi av bransjeorganisasjonene.

Elementer som kan være aktuelle å ha med i beregningen av årskostnaden er:

• Utsalgspris

• Bruksmønster (basert på gjennomsnittlig bruksfrekvens og type bruk)

• Forventet forbruk av slitedeler med dette bruksmønsteret

• Forventet energiforbruk med dette bruksmønsteret

• Levetiden på produktet med dette bruksmønsteret

• Forventede reparasjoner med dette bruksmønsteret (pris på reparasjonen og reservedeler)

• Egenskaper ved produktgarantien – gode garantier gir lavere driftskostnader for forbrukeren

• Avhendingskostnad

For produktgruppen vaskemaskin kan produktstandarden se slik ut:

I dagens kroneverdi vil dermed årskostnaden kunne utregnes etter følgende formel:

Noe som for eksempelet over gir en årskostnad på drøye NOK 3700,-

Økonomisk vil ikke dette være helt riktig, fordi prisendringer over tid og neddiskontering ikke er foretatt, men dette kan eventuelt legges inn (antakeligvis vil ikke resultatene påvirkes nevneverdig).

Som eksempelet viser, vil ikke en årskostnadsmerking treffe riktig for en tilfeldig forbruker, men likevel gi et bedre beslutningsgrunnlag enn bare utsalgsprisen.

6.3 Hvordan kan prisingen skje?

Her kan det tenkes flere modeller:

1. Importør/produsent kan merke varen basert på veiledende utsalgspris og gjennomsnittstall for såpe-, vann-, energi- og reparasjonskostnader, for eksempel pr en gitt dato.

2. Utsalgssted utstyres med et enkelt apparat, eventuelt softwareprogram, som skriver ut en årskostnadslapp basert på butikkens utsalgspris, lokale vannkostnader og lokale reparasjonskostnader (energiprisen bør antakelig være et landsgjennomsnitt)

3. En kombinasjon – for eksempel hvor det kun er utsalgspris som endres av butikken, mens resten er faste parametere som kun endres av importør/produsent en gang per år.

4. Tilleggsmulighet: På datamaskin i butikken eller på butikkens hjemmeside kan kunden legge inn sine egne forutsetninger (bruksmønster, og kostnader til såpe, vann og energi) og få opp årskostnaden for de modellene butikken fører.

6.4 Hvordan kan årskostnadsmerkingen utformes?

Har kan det tenkes flere modeller:

1. Årskostnaden oppgis sammen med utsalgsprisen slik som utsalgspris og kilo/literpris oppgis i dag. Dette vil være mest hensiktsmessig i reklamemateriell.

2. Årskostnaden oppgis sammen med de forutsetningene som ligger til grunn, jf.eksempelet over. Dette vil være hensiktsmessig i butikklokalet.

3. Årskostnaden uttrykkes også slik som energimerkingen uttrykkes, i relative termer i forhold til tilsvarende produkter

4. Årskostnadsmerkingen presenteres i kombinasjon med offisielle miljømerker, det vil si at standarden for utregning av årskostnaden også er en del av kriteriegrunnlaget for offisiell miljømerking. Et eventuelt miljømerke kan da inkluderes i resten av informasjonen om produktet.

6.5 Transparens, kontroll og sanksjoner

Erfaringsmessig er det en del juks og dårlig oppfølging av ulike merkeordninger fra næringslivets side (for eksempel CE-merke og energimerke). Standardene for de ulike produktgruppene og testresultat for enkeltprodukter må derfor være tilgjengelige for alle interesserte.

Det beste vil være at en sertifisert tredjepart utfører produkttestingen. Alternativt må både forbrukermyndigheter og media ha mulighet til å kontrollere både produktstandarder og testresultater. Forbrukermyndighetene må i tillegg ha gode sanksjonsmuligheter, som for eksempel offentliggjøring av kontrollresultater og politianmeldelse. Dagens internetteknologi gjør det enkelt å tilgjengeliggjøre testresultater.

6.6 Hvilke produktgrupper er aktuelle?

Man bør starte med et par piloter, for eksempel på volumprodukter innen varige forbruksgoder som hvitevarer og møbler. For møbler er allerede mye grunnarbeid gjort gjennom ordningen med Møbelfakta, jf. 9.7. Deretter kan ordningen gradvis utvides og forbedres etter hvert som erfaringer genereres.