Deltid 1. Bakgrunn og problemstilling

AAD har bedt SSB om en kartlegging av bruken av deltid i arbeidslivet. Dette er gjort med bakgrunn i at Regjeringens Kontaktutvalg med hovedorganisasjonene i arbeidslivet har bedt Det tekniske beregningsutvalget om å kartlegge bruken av deltid i arbeidslivet.

Ut fra bestillingen gir foreliggende rapport primært en beskrivelse av utbredelsen av deltidsarbeid med fokus på tilbudssiden. Vi går ikke inn på å beskrive innholdet i deltidsjobbene i form av ulike arbeidsmiljøvariable. Blant annet vil SSBs Levekårsundersøkelser gi en del slike data. Videre ser vi ikke på de deltidssysselsattes lønninger. I rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget finnes noe data om dette.

Rapporten er heller ikke et forsøk på analysere årsakene til deltidsarbeid. Gjennom de valg som gjøres ved en beskrivelse av deltidsarbeidet, vil det imidlertid trekkes fram variable som også vil være relevante i en analyse av årsaker. Vi starter derfor rapporten med noen korte teoretiske betraktninger om deltid som tilpasning i arbeidsmarkedet (kapittel 2).

Notatet er ellers disponert slik at vi gjennomgår problemstillinger knyttet til definisjon av deltid (kapittel 3). Så følger et oppsummeringskapittel av kartleggingen av deltid (kapittel 4). I kapittel 5, 6, 7 og 8 er det en mer detaljert kartlegging av deltidssysselsetting i form av hvem som arbeider deltid, hvor de arbeider, hvor mye de arbeider og hvor mye de ønsker å arbeide.

2. Deltid som tilpasning i arbeidsmarkedet

Generelt kan en si at de som tilbyr arbeid setter nytten av å arbeide opp mot alternativ bruk av tiden.

Den mest opplagte nytte av å arbeide er at dette gir inntekt som kan brukes til kjøp av varer og tjenester i dag og i framtiden (rettigheter til trygd ol). Nytten kan også være ønske om å delta i et sosialt fellesskap, interesse for faget/arbeidet og kanskje en opplevelse av at å arbeide er noe man bør gjøre.

Disse fordelene veies opp mot det man får igjen ved å være utenfor arbeidsmarkedet. Dette kan være rene inntektsmessige forhold som at man har alternative inntekter hvis man ikke arbeider (f.eks. pensjoner) eller man kan direkte redusere utgifter ved f.eks. selv å bruke tid på omsorg for egne barn i stedet for å betale barnehageplass, skolefritidsordning o.l. Nytte ved ikke å bruke tid på arbeid vil også ligge i det å kunne delta mer i andre aktiviteter. Fordi folks forutsetninger er forskjellige og preferansene er ulike, kunne man tenke seg at tilbudet av arbeid varierte nærmest kontinuerlig fra 0 timer i uka (ønsker ikke å arbeide) til timetall langt over normal heltid. At mange tilbyr deltidsarbeid er således ikke noe overraskende.

For at tilbyderne av arbeid skal få realisert sine ønsker er de imidlertid avhengig av at det også er noen som etterspør deres arbeidskraft. Det statistikken viser av deltidssysselsetting er den som realiseres i markedet. For mange av de som tilbyr arbeidskraft vil dette være deltid de selv ønsker, mens det for en del vil være noe de har fordi de ikke fikk et heltidsarbeid. Videre vil det være noen som ønsket deltidsarbeid som ikke fikk arbeid i det hele tatt (helt arbeidsledige) og noen som ønsket deltidsarbeid kan ha tatt heltidsarbeid fordi de av ulike grunner ikke fikk det deltidsarbeidet de ønsket.

I denne rapporten beskriver vi primært det deltidsarbeidet som faktisk er realisert i markedet, men vi omtaler også den gruppen av deltidsarbeidende som ønsker en lenger arbeidstid.

Etterspørselssiden har sine egne preferanser til hva de ønsker å etterspørre av arbeidskraft. De er ikke bare opptatt av totaltilgangen av arbeidskraft, men vil også kunne ha ønske om å bruke deltidssysselsetting som sådan i sin tilpasning. Dette kan blant annet skyldes produksjonstekniske forhold, det markedet de står overfor ved salg av sine produkter og de rammebetingelser som myndighetene fastlegger. Eksempler på slike forhold kan være at særlig små bedrifter, men også større bedrifter til spesielle arbeidsoppgaver, kan ønske å tilpasse bruken av arbeidskraft til mer enn et valg mellom å ha 0 eller 1 årsverk. Dette gjelder ikke bare for finjustering av totalt volum, men også for å tilpasse bruken av arbeidskraft til når på døgnet/i uka produksjonen skal skje, f.eks. ut fra åpningstider og kundetilstrømming i varehandelen. Som alternativ til deltid vil det for arbeidsgiverne også være flere andre måter arbeidskraftbruken kan tilpasses, f.eks. overtid, innleie av arbeidskraft, outsourcing.

3. Definisjon av deltid og valg av datakilde

Internasjonale statistiske anbefalinger har ingen klar definisjon av deltid. I dette notatet anvender vi den definisjonen som er brukt i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Et viktig argument for dette er at AKU brukes som hovedkilde for data om arbeidstid (både i Norge og internasjonalt).

AKU gjennomføres hver måned ved at et utvalg på om lag 8 000 personer intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en referanseuke denne måneden. Alle årets uker blir kartlagt, men for de enkelte intervjuobjektene er det situasjonen i én bestemt uke opplysningene refererer seg til. Hver enkelt deltar i AKU i alt åtte ganger i løpet av åtte påfølgende kvartaler. Siden AKU er en utvalgsundersøkelse, er det en viss usikkerhet knyttet til tallene.

Den registerbaserte arbeidsmarkedsstatistikken gir også tall for avtalt arbeidstid, men har en mindre presis avgrensing av heltid enn AKU og har færre bakgrunnsvariable. Registerstatistikken gir heller ikke anledning til å se på arbeidstidsordninger som skift/turnus eller hvorvidt en arbeidstaker har ønske om å jobbe mer (undersysselsetting). For jobber med lav timebrøk er dessuten kvaliteten på arbeidstidsdataene spesielt usikker. Den registerbaserte statistikken er imidlertid en totaltelling og kan dermed gi tall for små grupper, f.eks. sykepleiere i næringen sykehustjenester.

AKU er likevel mest hensiktsmessig å bruke som datakilde fordi den dekker alle sysselsatte, har et svært stort utvalg til å være utvalgsundersøkelse, definerer deltid presist, gir en bred beskrivelse av arbeidstid og inneholder mange bakgrunnsvariable.

3.1 Definisjon av deltid i AKU

Vi skal først kort beskrive definisjonen av deltid i AKU og deretter drøfte sider ved denne.

"Deltidsarbeidende er en person som har en avtalt arbeidstid i uka som er under 32 timer, eller der hvor den avtale arbeidstiden er mellom 32 og 37 timer og personen svarer at dette er et deltidsarbeid. For personer som ikke har noen avtalt arbeidstid, f.eks. selvstendig næringsdrivende, brukes den vanlige ukentlige arbeidstiden i stedet for avtalt tid."

I AKUs definisjon vil personer som har arbeid hvor heltid er avtalt å være under 32 timer i uka automatisk bli definert som deltidssysselsatte. I visse jobber vil dette kunne forekomme, f.eks. i deler av oljebransjen. Tallet på deltidssysselsatte blir derfor noe for høyt i denne næringen.

Person/jobb

I AKU defineres deltid med utgangspunkt i en person. Personer med flere deltidsjobber som samlet gir heltid vil derfor i AKU bli definert som en heltidsarbeidende.

I AKU spør man om arbeidstid med utgangspunkt i en jobb. I en jobb skal det finnes en arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer en rekke forhold, herunder arbeidstid. Heltid/deltid kan derfor også defineres i forhold til begrepet jobb (heltids- og deltidsjobber).

I følge AKU var det 600 000 deltidssysselsatte i 4. kvartal 2002. Antall deltidsjobber vil imidlertid være vesentlig høyere enn dette fordi en del deltidssysselsatte har mer enn en jobb. Videre vil en del personer ha blitt definert som heltidsarbeidende fordi de har flere deltidsjobber som samlet gir en arbeidstid som svarer til heltid. Endelig vil det være en del personer med heltidsjobb som hovedarbeidsforhold som har en bijobb i form av en deltidsjobb. Nedenfor følger tall for dette i 4. kvartal 2002.

I AKU registreres bare inntil en bijobb per person i referanseuken for statistikken, de eventuelle øvrige bijobber personen har, kommer derfor ikke med.

I dette notatet har vi valgt å konsentrere oss om deltidssysselsatte definert som i AKU, dvs. med utgangspunkt i person.

Avtalt/faktisk arbeidstid

Definisjonen av deltid i AKU baserer seg på avtalte timer slik dette er nedfelt i arbeidsavtalen. Mange vil i en gitt uke, som er referanseperioden i AKU, ha en faktisk arbeidstid som avviker fra denne på grunn av sykdom, ferie, permisjoner, overtid, mertid ol. I AKU spørres det også om den faktiske arbeidstiden slik at man kan se hvor store avvikene er i forhold til avtalt arbeidstid for ulike grupper. Faktisk arbeidstid er den tiden arbeidstakeren har vært på jobb, dvs. minus feriedager, sykdom o.l. og pluss eventuell overtid. Ved at man bruker avtalte timer i definisjonen, får man et bilde på normalsituasjonen for den enkelte. En del arbeider imidlertid mer enn avtalt uten at dette ligger i selve arbeidsavtalen. Det kan f.eks. gjelde innen helsevesenet hvor folk på deltid ofte tar ekstravakter. Dels kan dette være etter press/ønske fra arbeidsgiver (for å bøte på manglende bemanning ved sykdom, ferie vakanser o.l.) og dels kan det være at den enkelte selv ønsker større fleksibilitet ved å kunne variere sin arbeidstid på kort varsel. Totalt sett vil likevel avtalt arbeidstid trolig gi et mer korrekt bilde av folks normalsituasjon enn faktisk arbeidet tid.

I noen jobber som lønnstaker er ikke arbeidstiden fastlagt som en del av arbeidsavtalen. For disse spør man i AKU etter hva som er den gjennomsnittlige arbeidstiden og definerer deltid med basis i denne. I 4. kvartal 2002 var det 117 000 deltids lønnstakerjobber som var uten avtale om arbeidstid For lønnstakere med en avtalt arbeidstid som varierer fra uke til uke, f.eks. knyttet til skift- eller turnusarbeid, bruker man den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden.

I jobber som selvstendig næringsdrivende foreligger ingen arbeidsavtale og følgelig heller ingen avtale om arbeidstid. Man behandler de likevel i statistikken som om de har inngått en avtale med seg selv og bruker den gjennomsnittlig/vanlige arbeidstiden ved klassifikasjon i heltid/deltid. I 4. kvartal 2002 var det 76 000 deltidsjobber som selvstendig næringsdrivende (mens det er 33 000 personer som oppgir at de arbeider deltid blant selvstendig næringsdrivende).

Referanseperiode og tidsserie

I AKU måles arbeidsmarkedstilknytning i forhold til en bestemt uke. Dette kalles referanseuken, og intervjuobjektene blir kontaktet like etter utgangen av denne. Utvalget er imidlertid spredt utover alle årets uker slik at man får gjennomsnittstall for kvartal/år som er representative.

Vi har valgt å lage tabeller for 4. kvartal hvert år. Årsaken til at vi gjør dette og ikke velger årsgjennomsnitt er at tall for 4. kvartal gir et bedre uttrykk for normalsituasjonen folk er i, og vi får mindre brudd i tidsserien. Noen grunner til dette er:

• Tall for 3. kvartal og delvis 2. kvartal er preget av ferietid hvor en del personer, særlig ungdom, har et annen tilknytning til arbeidsmarkedet enn vanlig. Vi har imidlertid også noe av dette i 4. kvartal i forbindelse med julejobbber i bl.a. varehandel.

• I 1996 ble referanseukene i AKU endret slik at vi etter 1996 fikk med oss flere typiske ferieuker. 4. kvartal er mindre påvirket av dette enn særlig 2. og 3. kvartal.

Man kunne også tenke seg å utvide deltidsbegrepet gjennom å se på en mye lenger referanseperiode, f.eks. ett år. Da kunne også personer som i en referanseuke arbeider heltid, bli deltidssysselsatte fordi de bare har arbeidet en del av året. Det vil si at man også ser på kortvarige jobber, f.eks. sesongarbeid som en form for deltid. Vi går imidlertid ikke videre på dette i foreliggende rapport.

3.2 Definisjon av undersysselsatt

I AKU anvender man begrepet undersysselsatte om deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid, og som kan begynne med dette i løpet av en måned. Kravet om aktiv søking og rask tilgjengelighet er de samme type kriterier som anvendes ved måling av arbeidsledighet. Undersysselsatte kan derfor sies å være personer som er delvis arbeidsledige.

I AKU spørres de deltidssysselsatte om de ønsker lenger arbeidstid gitt at inntekten øker tilsvarende.

I 4. kvartal 2002 var det 138 000 som svarte at de ønsket lenger arbeidstid. På spørsmål om de har gjort noe for å få mer arbeid reduseres tallet til 86 000. På spørsmål om de kan begynne med mer arbeid i løpet av en måned reduseres tallet ytterligere til 80 000, og det er denne gruppen som omtales som undersysselsatte i AKU.

4. Bruken av deltidssysselsetting - sammendrag

Vi kartlegger bruken av deltid ved å gi en beskrivelse av hvem som arbeider deltid, hvor mye de arbeider og hvor de arbeider. Til slutt et punkt om ønsker om lenger arbeidstid. Alle tall som gjengis i dette kapittelet refererer seg til 4. kvartal 2002.

600 000 personer arbeidet deltid i følge AKU. Dette utgjorde 26,5 prosent av alle sysselsatte.

I AKU blir de deltidssysselsatte spurt om hva de anser som sin hovedsakelige virksomhet (Se gruppering av hovedsaklig virksomhet i undervedlegg 1). De fleste som arbeidet deltid karakteriserte seg selv som yrkesaktive, 68 prosent. Dernest kommer gruppen som arbeidet deltid mens de er under utdanning, 21 prosent. De resterende gruppene av deltidssysselsatte som består av eldre, arbeidstakere med svekket helse og hjemmearbeidende, var mer marginale, og kan dermed se ut til å ha en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Kvinner bruker deltid som tilpasning til arbeidsmarkedet i langt større utstrekning enn menn. Det er 43 prosent av sysselsatte kvinner som arbeider deltid mot 11 prosent av menn. Det er videre langt mer vanlig at deltidssysselsatte kvinner oppgir yrkesaktiv som sin hovedaktivitet (74 prosent), enn menn (47 prosent).

For menn er deltid konsentrert om de yngste og eldste aldersgruppene. I aldersgruppen 30-49 år var det bare 5 prosent som arbeidet deltid. For kvinner er det en mye jevnere fordeling i bruken av deltid i ulike aldersgrupper. I gruppen 30-49 år arbeidet rundt 40 prosent deltid.

Andelen av de sysselsatte som arbeider deltid synker med utdanningsnivå. For sysselsatte med utdanning på grunnskolenivå var andelen på deltid, 41 prosent, mens den blant de med utdanning, på universitets/høgskolenivå var 21 prosent. Forskjellen mellom kvinner og menn i bruken av deltid synker med utdanningsnivå. Men selv blant de med utdanning på universitet/høgkolenivå var deltidsandelen for kvinner på 32 prosent mens den for menn var 9 prosent.

Det er en høyere andel av kvinner med barn som arbeider deltid enn kvinner uten barn, særlig i gruppen kvinner med barn mellom 3-6 år går andel deltidssysselsatte opp (52 prosent).

Den vanligste avtalte ukentlige arbeidstiden blant deltidssysselsatte er 10-19 timer og 20-29 timer med ca 30 prosent av de deltidssysselsatte i hvert av intervallene. Deltidsarbeidende menn har lavere avtalt arbeidstid enn kvinner. For gruppen som oppfatter seg som yrkesaktive er arbeidstiden lenger enn for de andre gruppene av deltidsarbeidende.

Ser vi på arbeidstidsordning, viser tallene at deltidssysselsatte i større utstrekning arbeider utenom vanlig dagtid enn sysselsatte generelt. Spesielt er deltid utbredt blant de som arbeider turnus, og da særlig blant kvinner.

Sykefraværet slik dette måles i AKU lå om lag på samme nivå for deltidssysselsatte som for sysselsatte i alt.

Deltid er svært ulikt fordelt på forskjellige yrkesgrupper. Typiske yrker med høyt innslag av deltid er salgs- og serviceyrker, rengjøring o.l. I disse gruppene oppgir over 50 prosent av de sysselsatte at de arbeider deltid, noe som er langt mer enn gjennomsnittet på 26,5 prosent. Fordelt på næring finner vi dette mønsteret igjen ved at over 34 prosent av de deltidssysselsatte totalt, arbeider innen helse og sosiale tjenester. Det er videre høy andel deltidssysselsatte innen næringer som hotell/restaurantvirksomhet og vare- og detaljhandel. Det er særlig gruppen under utdanning som arbeider deltid innen varehandel, hotell og restaurant.

Om lag 13 prosent av de deltidssysselsatte var undersysselsatt. Det vil si at de hadde forsøkt å få og kunne starte med lenger arbeidstid. Gruppen av deltidssysselsatte som oppgir yrkesaktiv som hovedaktivitet, har en høyere andel undersysselsatte (15 prosent) enn blant de andre hovedgruppene av deltidssysselsatte. Deltidssysselsatte menn har en høyere andel undersysselsatte enn kvinner. Fordi det er langt flere kvinner enn menn som arbeider deltid, blir det i absolutte tall likevel 58 000 kvinner mot 23 000 menn som var undersysselsatt 4. kvartal 2002. Andel undersysselsatte varierer lite med utdanningsnivå, det ligger på om lag 13 prosent for alle gruppene.

De med lavest avtalt arbeidstid har høyest andel undersysselsatte. For deltidssysselsatte med avtalt arbeidstid over 30 timer i uka var andelen undersysselsatte 9 prosent. For næringer med mye deltid finner vi at andelen undersysselsatte var over gjennomsnittet innen helse- og sosialtjenester, mens den var under snittet for varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. En tidligere analyse viser at 12 prosent av de undersysselsatte (1997) hadde en faktisk arbeidstid som var på linje med eller høyere enn ønsket arbeidstid. Det betyr at en del av de som søker lenger avtalt tid noe på vei imøtekommes gjennom mertid.

5. Hvem arbeider deltid? (Tabell 8.1, 8.2 og 8.3)

600 000 personer arbeidet deltid i følge AKU i 4 kvartal 2002. Dette utgjorde 26,5 prosent av alle sysselsatte.

Personer som arbeider deltid er en svært sammensatt gruppe. De kan deles opp etter en rekke dimensjoner som dessuten kan krysses med hverandre. Vi starter med å dele de deltidsarbeidende inn i noen hovedgrupper som for mange sier noe om bakgrunnen for at de arbeider deltid.

5.1 Hovedsaklig virksomhet

I AKU spørres alle deltidssysselsatte om hva de mener er sin "hovedsaklige virksomhet".

I intervjuet gis det ingen definisjon av hva man mener med hovedsaklig virksomhet, men intervjueren leser opp 8 svaralternativ. De fleste personer vil være i en situasjon hvor mer enn ett alternativ kan være aktuelt. Fordelingen man får fram vil derfor ha preg av å være subjektivt bestemt. Ved en viss regruppering av alternativene, mener vi likevel å kunne få fram en brukbar hovedinndeling av de deltidssysselsatte.

Ut fra svaralternativene, har vi valgt å dele de inn i følgende fem hovedgrupper:

1. Yrkesaktive (sysselsatte og arbeidsledige)

2. Personer under utdanning

3. Personer på alderspensjon, førtidspensjon (over 60 år) og hjemmearbeidende over 65 år.

4. Personer med svekket helse (under 65 år) og på førtidspensjon (under 60 år)

5. Hjemmearbeidende

I undervedlegg 1 er de fem hovedgruppene etter aktivitet nærmere beskrevet.

De deltidssysselsatte består i hovedsak av to grupper med hensyn til aktivitet. Den største gruppen (68 prosent) er de som ser deltakelse i arbeidslivet som sin hovedaktivitet - de yrkesaktive. Den andre store gruppen av deltidssysselsatte er de som oppgir primært å være under utdanning (21 prosent). De med hovedaktivitet som alderspensjonist, ufør eller hjemmearbeidende utgjør alle under 5 prosent av de deltidssysselsatte.

5.2 Fordeling på alder og kjønn

Av sysselsatte i alt arbeidet 26,5 prosent deltid ifølge AKU 4. kvartal 2002. For kvinner er deltid klart vanligere enn for menn. 43,3 prosent av alle sysselsatte kvinner arbeidet deltid mot bare 11,4 prosent av alle sysselsatte menn. Deltidsandelen generelt har gått noe ned, fra 27,2 prosent i 1993 til 26,5 prosent i 2002. For menn er det imidlertid blitt noe mer utbredt med deltidsarbeid, fra 10 til 12 prosent. Denne utviklingen gjelder for alle aldersgrupper av menn. Deltidsandelen blant kvinner har sunket, fra 48 til 43 prosent. Denne tendensen gjelder særlig i aldersgruppene fra 30 år og oppover.

Det at deltid er en mer utbredt tilpasning til arbeidsmarkedet for kvinner enn menn, gjenspeiler seg i at deltidssysselsatte kvinner i mye større grad enn menn, oppfatter seg som yrkesaktive. Det er 74 prosent av deltidssysselsatte kvinner som kategoriserer seg som yrkesaktive, mot 47 prosent av tilsvarende gruppe menn. For menn er altså deltidsarbeid en mye mindre vanlig tilpasning enn for kvinner og i tillegg er det færre av mennene som arbeider deltid som ser dette som sin hovedaktivitet.

Inndelingen vi har laget etter hovedsakelig virksomhet, er delvis knyttet sammen med faser i livsløpet. Ikke overraskende er de fleste deltidssysselsatte som oppgir utdanning som viktigste aktivitet, i aldersgruppen 16-29 år (46 prosent). For deltidssysselsatte med svekket helse er drøyt 60 prosent over 50 år. Det er en større andel kvinner enn menn under 50 år i denne gruppen. Det gjenspeiler trolig større kjønnsforskjeller i helsetilstand enn at deltidsarbeid er ulikt brukt. Hjemmearbeidene deltidssysselsatte har en topp i aldersgruppen 30-39 år men er ellers relativt jevnt fordelt etter alder.

Den største gruppen av deltidssysselsatte, de som anser seg selv som yrkesaktive, fordeler seg med rundt 25 prosent på hver av de tre aldersgruppene 30-39 år, 40-49 år og 50-59 år. Det er særlig kvinner hvor konsentrasjonen på disse aldersgruppene er klar. For mennene fordeler de seg noe mer jevnt utover alle aldersgrupper men med en topp i aldersgruppen 50-59 år.

5.3 Fordeling på utdanning

Andelen av de sysselsatte som arbeider deltid synker med utdanningsnivå. For sysselsatte med utdanning på grunnskolenivå var andelen på deltid, 41 prosent, mens den blant de med universitets/høgskolenivå var 21 prosent. Forskjellen mellom kvinner og menn i bruken av deltid synker med utdanningsnivå. For sysselsatte med lavest utdanning var det 63 prosent kvinner som arbeidet deltid mot 22 prosent menn, dvs. en forskjell på 41 prosentpoeng. Blant de med utdanning på universitet/høgkolenivå var deltidsandelen for kvinner på 32 prosent mens den for menn var 9 prosent, dvs. en forskjell på 23 prosentpoeng.

5.4 Fordeling på barn

AKU gir tall med fordeling på barn for kvinner, men ikke for menn. Omsorg for barn kan være en av årsakene til at kvinner velger deltid. Særlig for de kvinner som oppgir yrkesaktivitet som viktigste gjøremål kan dette være nyttig informasjon om bakgrunnen for at de har valgt deltid framfor heltid.

Det er høyest andel deltidssysselsatte i gruppen kvinner med barn i alderen 3-6 år, 52 prosent, deretter kommer gruppen med barn i alderen 7-10 år, 47 prosent. Blant de deltidssysselsatte som oppgir å være yrkesaktive, er det ca. 10 prosent høyere andel som har barn under 16 år enn blant sysselsatte kvinner i alt. Blant sysselsatte som hovedsakelig er hjemmearbeidende er andelen som har barn under 16 år høy, 62 prosent.

6. Hvor mye arbeider de deltidsansatte? (Tabell 8.4, 8.5 og 8.6)

6.1 Avtalt arbeidstid

10-19 timer og 20-29 timer er den vanligste avtalte ukentlige arbeidstiden for deltidssysselsatte med om lag 30 prosent i hver gruppe. Drøyt 20 prosent arbeider over 30 timer mens 17 prosent har en avtalt/gjennomsnittlig arbeidstid på under 10 timer. Som deltidsarbeidende har menn gjennomgående lavere avtalt arbeidstid enn kvinner. Dette er med på å forklare tidligere tall hvor vi så at langt flere deltidsarbeidende kvinner enn menn oppfatter seg som yrkesaktive.

Ser man på de som oppfatter seg som yrkesaktive, er arbeidstiden relativ lik for kvinner og menn, og arbeidstiden er vesentlig lenger enn for andre grupper av deltidssysselsatte. De andre gruppene er tydeligvis mer marginale i forhold til arbeidsmarkedet med en stor andel personer med arbeidstid under 10 timer i uka. Dette er også hovedbildet når vi ser kvinner og menn hver for seg. Menn har imidlertid noe lenger arbeidstid enn kvinner i gruppene eldre og uføre.

6.2 Arbeidstidsordninger

Blant deltidssysselsatte er det mer vanlig enn blant andre å ha arbeidstidsordninger som innebærer arbeid utenom bare vanlig dagtid. For deltidssysselsatte var det i 2.kvartal 2002 38 prosent som hadde en arbeidstidsordning som regelmessig innebar arbeid i helger eller på kveld/natt mens tilsvarende tall for sysselsatte i alt var 30 prosent. Det er særlig turnusarbeid som bidrar til disse forskjellene, og det er særlig blant deltidssysselsatte kvinner at innslaget av turnusarbeid er stort.

Blant de deltidssysselsatte som primært er under utdanning er det ikke overraskende at nesten halvparten regelmessig arbeider utenom vanlig dagtid. Det spørres bare om arbeidstidsordninger i 2.kvartal i AKU og vi har følgelig tall bare for dette kvartalet.

6.3 Fravær fra arbeid

AKU måler direkte kun fravær av minst en ukes varighet. Tallene for 4. kvartal 2002 viser at de deltidssysselsatte hadde en noe høyere andel fraværende (16 prosent) enn blant sysselsatte i alt (14 prosent). Noe av dette ligger i forskjeller i selve arbeidstidsordningen. Relativt flere deltidssysselsatte har en arbeidstidsavtale som tilsier at de i enkelte uker ikke skal arbeide. Ser man mer på de fraværsårsaker som ikke er knyttet til arbeidsavtalen, kan mye tyde på at deltidssysselsatte har noe høyere fravær enn sysselsatte generelt, på grunn av "andre årsaker" som i praksis er ulike permisjonsordninger knyttet til barn.

Sykefraværet for deltidssysselsatte lå i 4. kvartal 2002 på samme nivå som for sysselsatte generelt, ca. 4 prosent. Det er imidlertid en viss kjønnsforskjell. Deltidssysselsatte menn hadde 0,9 prosentpoeng lavere sykefravær enn heltidsansatte menn (3,3 prosent), for kvinnene var sykefraværet 4,7 prosent både for heltids- og deltidsansatte. Sammenlignet med tall fra den nye sentrale sykefraværstatistikken ligger sykefraværsprosenten i AKU vesentlig lavere. Det kan være flere grunner til dette. En viktig grunn er at i AKU må fraværet vare en hel uke for at det skal bli registrert som sykefravær. En annen grunn er at i AKU ser man på antall sysselsatte med sykefravær i prosent av alle sysselsatte, mens man i den sentrale sykefraværstatistikken ser på tapte dagsverk med sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk

7. Hvor arbeider de deltidssysselsatte? (Tabell 8.7, 8.8 og 8.9)

7.1 Fordeling på yrke

Det er store variasjoner i hvor stor andel som arbeider deltid mellom ulike yrkesgrupper. Det er en langt høyere andel som arbeider deltid innen salgs- og serviceyrker, 52 prosent, enn gjennomsnittet for alle sysselsatte som er 26,5 prosent. Salgs- og serviceyrker er videre delt inn i yrker innen personlig tjenesteyting som blant annet består av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, og salgs- og modellyrker som blant annet innholder butikkmedarbeidere. Dette er generelt to store yrkesgrupper og når de samtidig har en høy andel deltidssysselsatte, finner vi totalt sett mange av de deltidssysselsatte (44 prosent) i disse yrkesgruppene.

Det er svært høy andel som arbeider deltid innen ulike grupper av hjelpearbeidere, disse er imidlertid relativt små, med unntak av hjelpearbeidere innen tjenesteyting (rengjøringsbetjenter o.l.) hvor over 60 prosent av 99 000 er deltidssysselsatte. Yrker innen biologi og helsevesen som blant annet innholder sykepleiere, har 43 prosent som er deltidssysselsatte. Undervisningsyrker har derimot lik andel deltidssysselsatte som gjennomsnittet.

De som oppgir å være yrkesaktive har gjennomgående en noe større spredning på ulike yrker, men samtidig er det en større andel i yrker som krever høyere kompetanse. Sammenlignet med andre deltidssysselsatte arbeider skoleelever og studenter særlig innen salgsyrker og som hjelpearbeidere innen tjenesteyting. Eldre utpeker seg i forhold til de andre gruppene med en høyere andel knyttet til yrker innen primærnæringene. Uføre utpeker seg sammen med hjemmearbeidende med en relativt høyere andel i hovedgruppen hjelpearbeidere. Hjemmearbeidende har ellers en relativt høy andel i yrkesgruppen personlig tjenesteyting.

7.2 Fordeling på næring

34 prosent av alle deltidssysselsatte arbeider innen helse og sosialtjenester, mens 24 prosent arbeider innen varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Tilsvarende tall for sysselsatte i alt er 19 og 18 prosent. Jamført med sysselsatte i alt er innslaget av deltid særlig lavt innen hovednæringene industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Dette mønsteret finner vi både for kvinner og menn som arbeider deltid.

Sammenligner vi de ulike hovedgruppene av deltidssysselsatte, ser vi at personer under utdanning med deltidsjobb særlig arbeider innen varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet. Blant alders- og førtidspensjonister er innslaget av deltidssysselsatte særlig høyt innen primærnæringene.

7.3 Fordeling på kommunetype

Innslaget av deltid blant alle sysselsatte er noe lavere i sentrale kommuner dominert av tjenesteytende næringer. Dette motsvares av en noe høyere andel deltidssysselsatte i alle øvrige kommunetyper.

8. Hvor mye ønsker de deltidssysselsatte å arbeide?

8.1 Ønsket arbeidstid

I 4. kvartal 2002 var tallet på undersysselsatte 80 000 personer. Hvis ønskene om økt arbeidstid skulle innfris ville det tilsvare en økning på til sammen 29 000 årsverk (ssb.no/0601 AKU tabell nr.16) Til sammenligning var de helt arbeidsledige 87 000 personer og tilbød 74 000 årsverk.

Gruppen av deltidssysselsatte som oppgir yrkesaktiv som hovedaktivitet, har en høyere andel undersysselsatte enn blant de andre hovedgruppene av deltidssysselsatte, 15,4 prosent mot gjennomsnittet som er 13,4 (se tabell 8.1). Blant deltidssysselsatte som er under utdanning eller har dårlig helse er det lavest andel som er undersysselsatte ca. 8 prosent.

Av deltidssysselsatte menn er det over fire prosentpoeng høyere andel undersysselsatte enn blant tilsvarende gruppe kvinner (menn 16,7 mot kvinner 12,4). Denne forskjellen øker markert for gruppen som oppgir yrkesaktiv som hovedaktivitet, her er andel undersysselsatte menn 24,1 prosent mot 13,7 for tilsvarende gruppe kvinner. Siden det er så mange flere kvinner enn menn som er deltidssysselsatte, er det likevel i absolutte tall flere kvinner enn menn som er undersysselsatt, henholdsvis 58 000 og 23 000.

Andelen undersysselsatte faller noe med lengden på arbeidstid. For deltidssysselsatte med avtalt arbeidstid over 29 timer i uka var andelen undersysselsatte 9 prosent i 2002, mens for gruppen med arbeidstid fra 10 - 29 timer var andelen undersysselsatte ca. 15 prosent. Det er noe lavere andel undersysselsatte for de som arbeider vanlig dagtid.

For næringer med mye deltid finner vi at andelen undersysselsatte var over gjennomsnittet innen helse- og sosialtjenester, mens den var under snittet for varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet.

Det kan synes noe rart at andelen undersysselsatte er høy i en næring hvor det har vært sterk vekst i sysselsettingen og det også omtales å være mangel på en del utdanningsgrupper. En analyse SSB har gjort tidligere 1 viste at undersysselsettingen ble redusert med ca. 12 prosent hvis man definerer undersysselsetting i relasjon til faktisk arbeidstid i stedet for avtalt tid. Det betyr at en del av de som søker lenger avtalt tid noe på vei imøtekommes gjennom mertid.